Per Eivind Kvammen

Arven etter Hans Nielsen Hauge

2011-10-10T16:54:00.000+02:00

Få, om noen, enkeltpersoner har hatt en slik påvirkning på vårt samfunn som Hans Nielsen Hauge. Bevegelsen han satte i gang, var med å legge grunnen for den økonomiske ekspansjonen og demokratiske utviklingen vi fikk i Norge på 1800 tallet.

Samtidig har Norge aldri æret Hauge. Kanskje er rettssken mot ham norgeshistoriens største justismord? Han satt fengslet i 10 år uten dom. Da dommen til slutt falt, var det for brudd på konventikkelplakaten og fornærmende uttalelser mot statens øvrigheter. Straffen, en bot på 4000 riksdaler, tilsvarte en promille av det norske statsbudsjettet. Behandlingen lukter av forargelse og et ønske om å bli kvitt ham. Hauge ble etter fengselsoppholdet aldri helt den samme og døde bare 53 år gammel. Men hans etterfølgere forandret Norge.
Hva var det med Hans Nielsen Hauge som utfordret og provoserte sin samtid så heftig?

Norge på begynnelsen av 1800 tallet bestod av litt under en million innbyggere. Rundt 90% av dem var fattige selvbergingsbønder. Nasjonen kan beskrives som fattig, tilbakestående, uten politisk selvstendighet og styrt som koloni. Her fantes ingen universitet, ingen fungerende grunnskolesystem, mange analfabeter og nesten ingen pengeøkonomi. Hverken voldelige opprør eller sultedød var uvanlig.

Kirken var heller ikke så mye å skryte av. Etter reformasjonen hadde den kommet mer under kongens kontroll. Den pietistisk kongen Christian 6 prøvde på begynnelsen av 1700 tallet å reformere den dansk/norske kirken gjennom lovverket. Teater og forlystelser ble forbudt og man kunne bli straffet med gapestokk for å utebli fra gudstjeneste. Dette førte til en forståelig motstand og uvilje mot kirken. Samfunnskritikeren Christopher Bruun kaller denne epoken et av de sørgeligste århundrer i kirkens og menneskeslektens historie.

Dette var det Norge Hans Nielsen Hauge vokste opp i, og skulle være med å forandre. Sannsynligvis var han klar over at han hadde stor utrustning og evner. For han kjempet i sine unge år med motstridende følelser og lyster. En side av ham ønsket å bruke sine evner til å få ære, rikdom og berømmelse. En annen side ønsket først og fremst å behage Gud. Som ung mann ble han konstant dratt i begge disse retninger og hadde problemer med å velge kurs.

25 år gammel, fikk han et livsforvandlende møte med Gud mens han var ute og pløyde åkeren og nynnet på sangen Jesus din søte forening å smake. Han forteller selv : "5 april 1796 da Gud om formiddagen av sin store nåde skjenkte meg uforskyldig et glimt av sin himmelske herlighet som virket en kraftig kjærlighet til ham og til nesten." Hauge skriver at denne opplevelsen førte til at: "jeg fikk en inderlig brennende kjærlighet til Gud og min neste og et ganske forandret sinn. En sorg over alle synder, en begjærlighet at menneskene skulle bli delaktig i den samme nåde. Videre kjente jeg en Særdeles lyst til å lese i den Hellige Skrift. Samt nytt lys til å forstå det at Kristus kom for å frelse oss, at vi skulle ved hans Ånd fødes på ny."

Hauge var så full av energi at han nesten ikke sov eller spiste på to uker. Umiddelbart begynte han å fortelle sin familie og sine venner om hva Gud hadde vist ham. Mange tok imot budskapet. Hauges skarphet og sterke personlighet førte til sterke konfrontasjoner med de som ikke lot seg overvbevise. Han forble gjennom sitt liv en elsket og hatet mann. Budskap handlet om å først se sin egen elendighet. At vi som mennesker er fortapt og at det er fortjent. Hauge var ikke fornøyd med at det ble sagt, det skulle kjennes i hjertet. Derfor var det ofte i hans møter sterke følelser i sving. Den som ser sin egen elendighet må så fly til Den Hellige Ånd med bønn om at han viser at Jesus har fullkomment betalt alle våre synder. Dette var omvendelsen til Jesus. Fruktene av av denne omvendelsen skulle være synlig for omverdenen.

Synden som er forlatt av Gud skal også forlates av den troende. Hauge kalte til et liv i hellighet. En annen frukt av omvendelsen handlet om det som Hauge kalte "å ågre sitt pund". I dagens språkdrakt ville vi kanskje kalt det å bruke sine evner maksimalt. Hauge hadde også en klar formening om hvorfor. Han sa at mitt kallsbrev er å elske min neste.
Å elske sin neste var svært praktisk. Hauge sier: "Jeg ville ved å starte opp flere industri og fabrikkanlegg lyse for menneskene ved gode gjerninger. Derved hadde vi noe å gi istedet for å være nødt til å ta imot." "De enfoldige har foraktet og forlatt de nyttige ting. Derved har de verdslige blitt rike og fått makt i verden. Ved sin ondskap har de gjort de gode til sine treller, og selv levd i overflod luksus og vellyst."

Metodistkirkens grunnlegg, John Wesley, sa noe lignende : "Tjen alt du kan. Tjen alt du kan med ærlig flid. Bruk all flid i ditt kall. Det er en skam for den kristne å ikke forbedre det overtatte, hva enn han tar i sine hender. Tjen alt du kan, spar alt du kan, gi alt du kan." Både Wesley og Hauge oppmuntret den fattige majoriteten til å frigjøre seg fra undertrykkelse ved entreprenørskap, innovative ideer, dristige investeringer og hardt arbeid. å sette folk i arbeid og var en praktisk måte å vise kjærlighet på.

Hauge ble selv en del av handelsstanden i Bergen, ved å kjøpe en stor kjøpmannsgård og flere handelsskuter. I tillegg initierte han blant annet kornhandel, papirfabrikker, gruvedrift, møller, spinnerier, trykkerier og saltverk. Når disse foretak gav fortjeneste, ble de dristig investere i nye virksomheter. Han var sin tids blanding av Olav Thon, Jon Fredriksen, Kjell Inge Røkke, Rimi Hagen og Petter Stordalen. Hans arbeid og investering ble gjordt uten tanke på egen vinning, men for å hjelpe de svake i samfunnet. Over hele Norge ble mennesker grepet av Hauges forkynnelse og lot seg inspirere til "å ågre sitt pund." Disse menneskene kan med rette kalles hverdagshelter, preget av nøysomhet, gudsfrykt og hardt arbeid.

En av de mest kjente er John haugvaldstad, gårdbrukeren fra Mosterøy, som flyttet til Stavanger i 1810. Han startet blant annet notbruk, sildesalteri, fargeri, bakeri, to møller og klesfabrikk. Den etablerte handelsstanden gav ham masse motstand uten at det lot til å knekke John haugvaldstad. Han endte opp som en høyt aktet mann på grunn av sin ydmyke og hederlige framferd. Begravelsen hans ble bekostet av Stavanger by og mange kom for å vise John haugvaldstad en siste ære. Sannsynligvis er Stavanger og området rundt preget av hans arv helt fram til i dag.

Embetsmann Viggo ullmann beskriver forandringen som fulgte Hauge slik: En helt ny ånd, en før ukjent kraft og energi våknet i Norge. Bare i Bergen ble det startet 20 forretningsforetak av Hauges venner. Det ble en forløper til en stor klassereise der fattige bønder drog til byene og slo seg opp som kjøpmenn. Den norske landsbygda var tradisjonell og det hersket motstand mot alt nytt. Hauges forkynnelse gav sult på kunnskap og åpnet opp for utvikling. Haugianerne endte derfor opp med å lede an i utvikling av bedre redskap og bruk av nye redskaper. Det som skjedde kan godt beskrives som en jordbrusreform og var sannsynligvis hovedårsaken til 70% produktivitetsøkning på få år. Disse endringene var med på å legge grunnen for mer velstand og en økt selvfølelse i Norge.

Dagens Norge og dagens kirke er annerledes enn på Hauges tid. Vi kan si som fortelleren i ringenes herre triologien: Verden er en annen. Jeg merker det i vannet. Jeg kjenner det i jorden. Jeg lukter det i luften. Mye som engang var, er nå tapt. For ingen som lever nå har minne om det. Truls Åkerlund argumenterer i sin bok, Gud i kirkeasyl, for at vår tid har god grobunn for evangeliet dersom :
Vi går fra å tro alene til å tro i fellesskap. Kirken står med andre ord foran en rennesanse.
Vi går fra en ensidig fokus på sjelens frelse til frelse for hele mennesket. At troen blir gitt innflytelse på hverdagen, familien og arbeidet.
Vi går fra perfekte til ekte. Få ting, heller ikke omvendelsens frukter, skjer umiddelbart. Vår tid er klar å se prosessene, mer enn det "perfekte" produktet.
Vi går fra bud og lovbasert tro til livsforvandlende åndelige erfaringer.

Ja til Hauges budskap om en tro med innflytelse på liv, hverdag og arbeid. Ja til Hauges livsforvandlende Jesusopplevelse. Å se seg selv som en synder med behov for tilgivelse. Så å se at Jesus fullkoment har betalt for alle min synd. Der kan alle ta imot i tro at hans liv er perfekt, hans død tilstrekkelig, hans oppstandelse triumferende, hans nåde nok og hans kjærlighet uendelig. Et ja til å følge Jesus.

Hva er fruktene av denne omvendelse i vårt samfunn og arbeidsliv? Hva er den troendes motivasjon for å jobbe og utvikle sine gaver? Finnes en tanke om å la Jesus bli synlig gjennom arbeidet? "Ågrer vi pundet", ikke for å berike oss selv, men for å elske vår neste?

Hvordan kan evner innen utdanning, finans, eiendom, håndverk, kunst, omsorg, helse, etreprenørskap, musikk, media, it, teknologi og kommunikasjon brukes til det beste for andre mennesker? Når vi finner ut av hva det er, la historien om Hans Nielsen Hauge inspirere oss til å gjøre det med flittighet, ærlighet, dristighet og uten tanke for egen vinning. Maks ut av evnene for å ære Gud og elske nesten.

Balkan i våre hjerter

2011-03-30T14:38:00.001+02:00

Juni 1999 sitter jeg på en buss fra Thessaloniki til Skopje og ser ut av vinduet. Nei, jeg ser ikke ulv, men noe annet skjer. Et inception øyeblikk. En tanke blir plantet. Ikke noe dramatisk, bare en enkel tanke: Bli vant til dette landet, for her kommer du tilbake mange, mange ganger. Samme sommeren traff jeg Vesna. En lignende tanke slo meg da. Denne kvinnen vil jeg treffe igjen mange mange ganger.

Begge tankene har slått rot. Jeg er stolt av og takknemlig for min makedonske kone og hennes familie. Jeg er også stolt og takknemlig for Sentrumkirkens engasjement på Balkan. Vi investerer av våre ressurser for å bygge kirker i et hjørne av Europa med en sjokkerende lav prosent evangeliske kristne. Det meste av kirkebyggingen er på pioneerstadiet. Det gjør at vi må skru ned forventningene om kjappe resultater og store tall. Istedet er holdningen investering, tålmodighet og personlig involvering i nøkkelpersoner.

En av de tingene Sentrumkirken gjør er å bygge et ledernettverk på Balkan. Flere år med fokus på ledertrening og lederskapsundervisning er med på å forme en ny generasjon ledere. Nøkkelpersonen vi støtter i Serbia, Rodja Orescanin, er et eksempel, Zoran Spasovski, som vi støtter i Makedonia et annet. Sjekk denne linken for å se hva ledere på Balkan selv sier om hva seminarene har betydd så langt:

Ledertrening på Balkan from sentrumkirken on Vimeo.

Årets pastor og lederkonferanse i Skopje samlet tett oppunder 50 ledere fra Serbia, Montenegro, Kosovo, Makedonia og Hellas. Øystein Gjerme fra Bergenskirken var med som hovedtaler. Hans undervisning ble tatt veldig godt imot. Vi kommer til å jobbe for at denne konferansen skal bli et selvsagt stoppested for kirkeledere på Balkan og være med å forme tenkningen rundt lederskap og kirkebygging i hele regionen. I tillegg er vi med på å tilrettelegge for mindre lokale lederseminarer sammen med våre samarbeidsmenigheter.

Senturmkirken samler vi inn mer enn 100 000 kroner. Med disse pengene støtter vi menighetsplantere i tre store byer, gjør ledertrening/lederundervisning tilgjengelig for et større og større nettverk av ledere og gir støtte til førskolen Little friends. Sistnevnte er et herlig og hjertevarmt prosjekt for fattige barn i verdens største sigøynerghetto Shutka. Rodja Orescanin og Tommie Naumann har de siste årene pionert fram kirker i henholdvis Novi Sad og Thessaloniki. Video med Tommie kan du se her

Tommie Naumann: Misjonær på Balkan from sentrumkirken on Vimeo.
Video med Rodja kan du sjekke ut her Rodja Orescanin: Misjonær i Serbia from sentrumkirken on Vimeo.

Zoran Spasovski har de siste årene vært med på å etablert menigheter i 4 mindre byer og landsbyer. Pengene vi støtter dem med kommer inn på Sentrumkirkens månedlige misjonskollekter og gjennom faste misjonspartnere. Dersom du som leser denne bloggen har lyst å bli en av dem, kan du skrive til Anders Lunde, andlunde@gmail.com.

Jeg er glad for at vårt engasjement er mer enn penger. Vi er engasjert også gjennom mennesker. Framtidsdrømmen er at mange fra kirken skal få besøke kirkene vi investerer i. Ikke bare besøke, men også bidra. I sommer drar et a-lag med ungdommer til Skopje for å assistere kirken der med ungdomsarbeidet. Er ikke tvil om at det kommer til å få store ringvirkninger. Jeg er stolt av arbeidet vi er med på å bygge på Balkan. Alle som bidrar kan absolutt kjenne på det samme.

20 års krisa

2011-03-21T14:24:00.001+01:00

Solveig Selle Rundberg, ungdomsleder i Sentrumkirken, (kirken jeg er en del av) har skrevet en meeeget bra tekst om 20 års krisen.

Med tillatelse har jeg fått publisere den på bloggen min. Det som Solveig skriver er ganske sikkert noe mange kjenner seg igjen på et eller annet tidspunkt i livet. I hvert fall gjør jeg det.

Les og kommenter gjerne.

20 års krisa ingen fortalte oss om…

Jeg har tenkt på denne teksten i hele høst, og jeg håper du vil ta deg tid til å lese den. Det har blitt viktig for meg at dere alle får denne, fordi jeg har noen tanker som ligger på hjertet mitt og som jeg gjerne har lyst å dele med dere, og som kanskje vil treffe ulikt alt etter som.

Jeg er nå 27 år, og har vært så privilegert at jeg har fått jobbe i en kristen organisasjon og de siste årene vært ansatt i en menighet, Sentrumkirken Sandnes, helt siden jeg gikk ut av videregående. I løpet av disse årene har jeg sett masse, tenkt masse, erfart masse, gått gjennom forandringer, vært tett på andre mennesker og deres reise med Gud, og selv også havnet i den 20 års krisa jeg mener ingen fortalte oss om.

20 års krisa?

Gradvis forstår man at livet ikke er helt som det man så for seg som tenåring. Det er ikke så svart-hvitt. Det er ikke så enkelt å redde/frelse verden som først antatt. Alt går ikke på skinner heller. Folk man er glad i blir syke, relasjoner blir kompliserte, mennesker sårer, livet kommer med noen av sine skuffelser og timeplanen er ikke alltid like lett å få til å gå opp. Særlig ikke her i Norge, hvor vi stiller så høye forventninger til oss selv. Alt skal jo være perfekt.

Livssituasjonen forandrer seg. Plutselig er det en selv som skal forsørge seg, og gjerne også flere, i det familieliv blir et faktum for flere i løpet av 20 årene.

Livet med Gud er ikke som det var. Man kjenner kanskje ikke den samme følelsen lenger. Svarene på livets spørsmål virker ikke like tydelig. Og hvordan kommer Jesus inn i en hverdag full av så mye annet å tenke på?

Man føler man ikke helt får til å tro, men tørr aldri å si det – for det føles så drastisk, da er det enklere å bare fade ut.

Ofte skulle man ønske at ”ting var sånn som før”. At man elsket Jesus slik som før. Så prøver man på det, men får det liksom ikke til.

Man blir kanskje som de man sa man aldri skulle bli som. De som ikke lenger var så aktive. De man tenkte på som kjedelige voksne, som virkelig hadde glemt hva alt handlet om og som ikke helt så poenget.

Så finner man seg selv i samme situasjon og synes kanskje til og med det er helt greit, eller man har ikke noe valg?

Det er krise. Sånt rent personlig. For man er ikke den man en gang var, men hvem er jeg nå? Og kan jeg (og min familie) fortsatt leve for Gud?

Ingen snakker om det – det bare skjer. Eller kanskje bare skjer det uten at man tenker så mye på det?

Jeg tror ikke nødvendigvis krisa er karakteristisk kun for 20 årene, men gjør seg gjeldende de ganger man går inn i nye faser av livet. De gangene man litt må finne både Gud og seg selv på nytt.

Å finne seg selv og Gud på nytt

Jeg tror ikke ting kommer til å bli som før. Hvorfor? Fordi jeg ikke er som før. Livet har de siste årene hatt med seg mange forandringer, og flere blir det. Leilighet, flytting, arbeid, nye relasjoner, etablering og ting som hører 20 årene til. Nye elementer har dukket opp i livet, og nye ting fyller timeplanen. Mer enn én gang har jeg opplevd at nå ”må jeg bli kjent med Gud på nytt”.. Det kan ha mange årsaker. Kanskje har man flyttet fra sin ”faste plass” der man snakket med Gud om alt, kanskje har noe lagt beslag på det tidspunktet man alltid var sammen med Gud, kanskje er de relasjonene man hadde et Guds fellesskap med svekket eller borte… Og de gangene livet slår en litt i ansiktet, hvor finner jeg Gud da?

Jeg har måttet finne ut av hvordan dette skal funke NÅ!? Hvordan skal Jesus være en del av hverdagen min nå, for slik som det var før er ikke lenger mulig. Selv om det ikke lenger er mulig, betyr ikke at det da er stopp. Det er nye måter.

Det som var før var ikke nødvendigvis mer rett eller eventuelt galt. Det var sånn det var, i den fasen. Så tar man med seg verdifulle erfaringer, visdom og minner, og går videre. Lar troen på Jesus vokse med alderen og med livsfasene. Modnes. Jeg liker modne mennesker. Jeg tror troen kan være en del av det. En moden tro. Nå når jeg er 26 vil jeg at troen min skal ha vokst sammen med alderen, ikke stagnert på 18 år.

Jesuslivet er vel ikke noe som må stoppe opp, fordi vi ikke får det til, når vi er 25? Ja, det kommer til å se annerledes ut enn da vi var tenåringer. Det er helt greit. For å være 25 er ikke å være 15, eller å være 37 er ikke å være 24. Det ser annerledes ut, og det bør se annerledes ut – for som voksne er vi ikke lenger barn. Paulus sier at da han ble voksen la han det barnslige fra seg.

Idealismen møter realismen på et tidspunkt. Spørsmålet mitt er om de kan gå sammen videre!? Uten at den ene må drepe den andre. Kraftfull kombinasjon!

For meg var det mye følelser involvert da jeg var yngre. Man ”kjente ting så sterkt” eller ting var veldig levende. Jeg tror det er litt slik å være ung, det er noe av det som hører med! Noe av det kan man nok ta vare på, og følelser er en berikelse i livet, men det er ikke alt. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke føler like mye nå som da jeg var 16 eller 20. Selv om jeg ikke føler så mye lenger er jeg likevel mer trygg. Trygg på hva jeg tror på og hvem Gud er. Fordi jeg kjenner han bedre. Relasjonen stikker dypere. Mye dypere. Jeg tror relasjonen med Gud kan få vokse i de livsfasene og periodene man går gjennom, men det skjer ikke av seg selv - man må ta han med på reisen.

Jeg tror utgangspunkt for livet med Gud er ment til å være kirka. Kirke er det Gud bygger, og den lokale kirke er verdens håp. Men kanskje må man også her finne seg selv på nytt!? Finne sin plass. I Salmene står det at den som er plantet i Herrens hus skal blomstre. Ikke forbeholdt unge, men hele livet. Å være plantet er ikke definert etter hvor mye man gjør eller hva man gjør, men hvor man er. Hvor er jeg?

Hvor ser jeg meg selv om 30 år?

30 år er lenge. I min 20 års krise har det vært stor hjelp i å løfte blikket og se fram. Hvor ønsker jeg livet mitt (og min familie) skal være om 30 år? Og er det livet jeg lever nå på vei mot det jeg ser for meg om 30 år? Hvis ikke er det kanskje noen forandringer som må gjøres… Slik at det viktigste får være viktigst.

Hva er det jeg vil skal stå fast om 30 år. Er det i det hele tatt noe jeg vil slå fast varer livet ut? Etter grubling i en del måneder kom jeg fram til at det er tre forhold jeg ønsker skal vare livet ut for min del.

1. Forholdet til Jesus

2. Forholdet til kirka

3. Forholdet til bibelen

Hvor er du om 30 år? Hva er viktig? Hva skal vare?

La oss tørre å snakke om hvor vi er på vei. Ikke som perfekte, men ekte. Min bønn er at brannen i mitt liv må få holde seg varm. Jeg vil fullføre løpet. Jeg vil bevare troen! Ikke bare ha den nedpakket som en del av bagasjen, men som det jeg lever. Min bønn er også at vi løper sammen. At alle vi som startet ut også skal komme oss i mål. Er du med?

Solveig Selle Rundberg

En innholdsrik langhelg i India

2011-02-07T23:29:00.000+01:00

Som 19 åring oppdaget jeg Aril Edvardsen. Fram til da hadde Troens Bevis gått under min radar. På dette tidspunktet var jeg del av et UIO team som oppholdt seg i den indiske byen Nagpur. I en uformell prat med en indisk pastor, fortalte jeg at jeg var fra Norge. Hans umiddelbare respons var: Do you know Aril Edvardsen?

En tilfeldig indisk pastor, fra en middels stor kirke, i en ukjent by, i en lite besøkt del av India, kjente til Aril Edvardsen fra Kvinesdal. Det pirret min nysgjerrighet. Jeg begynte å lese Arils bøker, fikk tak på troens bevis bladet, ble grepet av visjonen, hektet på strategien og ble lett en av troens bevis mange støttepartnere. Siden har jeg fulgt Troens Bevis misjonsarbeid hjemme fra godstolen. Hode og hjerte har vært med på korstog og predikantseminarer i Kaukasus, India og andre steder.

Jeg har også fulgt Rune sine musikkfestivaler, særlig i India, med stor interesse de senere årene. Sentrumkirken, som jeg er en del av, ønsker å gi Jesus til en ny generasjon. Det Rune Edvardsen nå gjør i India er midt i gaten for vårt hjerte. At en misjonsleder snakker varmt om å nå den oppvoksende generasjon og selv gjør noe med det, er stort. Konseptet med å ta vestlige musikere med seg til den tredje verden for å gjøre musikkfestivaler er genialt. Det var lett å si ja til å bli med på tur til India!

En av de første ting som slår meg, er noe jeg allerede vet. Troens Bevis sitt nettverk rundt i verden er unikt. Den lokale samarbeidspartneren gir et solid inntrykk. Manna ministries er kirker, barnehjem, skoler, hjelp til fattige, bibelskoler og kirkeplanting under samme paraply. Hele denne bevegelsen er opptatt av å vinne den oppvoksende generasjonen for Jesus. Jeg får inntrykk av at musikkfestivalene har vært en veldig viktig del av dette. De har vært en plogspiss for oppstart av nye kirker og et frisk pust inn i det eksisterende kirkelivet.

Troens Bevis har rutine på store arrangementer. Folkemengder på 20 og 30 000 overrasker ingen. De lokale arrangørene vet også hva de driver på med. De er også involvert på scenen. Musikk de bidrar med har mer enn en touch av Bollywood. Fantastisk! Noen av de som opptrer er kjente og halvkjente indiske sangere. Det ser ut som de liker å synge om Jesus, og opptrer som de reneste lovsangsledere. Bandet og Rune skaper herlig stemning, noe som gir et godt utgangspunkt for å gi de tusenvis av unge indere evangeliet. Rune gjør det med engasjement, innlevelse og overbevisning.

Jeg, som de fleste predikanter, liker å se hender som løftes etter frelsesinnbydelse. Derfor er det overveldende å få være med på den massive responsen på Runes innbydelser. Med første øyekast ser det ut som hele forsamlingen løfter hendene med ønske om å ta imot frelsen. Sterk kontrast til vår virkelighet hjemme, hvor man opplever at ønsket om å ta imot frelsen og bestemmelsen om å følge Jesus, sitter langt inne. Kanskje er det dette tanken som burde prege oss i Norge også: At mennesker selvfølgelig vil ta imot de gode nyhetene om Jesus når de får høre. Det gjør tusenvis av unge indere på musikkfestival disse helgene.

Musikkfestivalene er ikke et slag i løse luften. I etterkant av musikkfestivalene planlegges oppstart av 20 kirker. Unge pastorer som er utdannet på Manna Ministries sin bibelskole er klar til å gå i gang. Ut fra hva som har skjedd etter tidligere musikkfestivaler, er det all grunn til å tro at de vil lykkes. Dette er det stort å være med på. Jeg har tro på denne måten å jobbe på!

Å sitte på traktoren og tenke på Gud

2011-01-11T20:52:00.000+01:00

Av og til skulle jeg ønske at jeg ikke var fulltidsarbeider i kirken. og hadde jobb innen næringsliv eller utdanning. Ikke fordi jeg mistrives med det jeg gjør. Absolutt ikke! Heller av motsatt grunn. Jeg tror på Jesus og tror på evangeliet. Jeg tror også på kirken som Jesu kropp og forvalter av evangeliet. Derfor har jeg gitt mitt liv til Jesus og gjort mine talenter og ressurser tilgjengelig for å bygge hans kirke. «Wow- interessant», tenker du, «selvfølgelig har du det, det er jo jobben din».

Og her er poenget mitt. Å blande sammen familie, jobb, venner, fritid, og kirke til en herlig mix med Jesus som «hode» er ikke eb arbeidsbeskrivelse, men en overbevisning. Det er mitt fokus uavhengig av levebrød. Både familie, jobb, venner, fritidsinteresser og kirke krever fokus og energi. Å bygge kirke blander dette sammen på en unik måte. En kirke med rett fokus er holistisk og inkluderer alle sider av livet. Den troende bærer kirke i seg, tar kirken med seg der man går og bygger kirke sammen med menneskene man har rundt seg.

Poenget mitt er at man ikke trenger å være fulltidsarbeider i kirken som meg selv, eller gå på bibelskole, eller være utsendt som misjonær, eller dra på team for å bygge kirke.Travle småbarnsforeldre, avslappa pensjonister, hypre tenåringer, opptatte tenåringsforeldre, stressa studenter, stormforelska nygifte og vellykkede karriereklatrere kan alle bygge kirke. Det som forener er en felles lidenskap for Jesus, en felles forpliktelse til fellesskap, et felles ønske om å bidra og en felles driv til å invitere nye. Alt dette kommer sammen til en attraktiv visjon av Jesus våre omgivelser kan forholde seg til.

En bekjent av meg sluttet i jobben som prest for å bli bonde. Han var en fremragende dyktig prest, så det var nok noen som lurte på hvorfor. Han begrunnet sitt valg blant annet med å si at det er bedre å sitte på traktoren å tenke på Jesus enn å sitte på kirkekontoret å tenke på traktoren. En bonde, lærer, ingeniør, kunstner, atlet, businessmann, sykepleier, økonom, tømmermann, plattformpendler, førskolelærer, advokat, hjemmeværende, pensjonist, uføretrygdet osv er alle fulltidsarbeider når liv og ressurser er gjort tilgjengelig for Jesus. Da bygger vi kirke i våre travle, opptatte, noen ganger stressede, men likevel så herlige liv.

Btw, jeg har ikke planer om å bytte jobb. På min måte vil jeg fortsette å gjøre talenter og ressurser tilgjengelig for å bygge kirken. Tenk om vi er mange som gjør det, hver på vår plass, i hver vår situasjon og med hver vår oppgave. Det har potensiale i seg til å ryste verden. Jeg tror det var det Jesus tenkte.

Er julen tiden når troende blir litt "mindre kristne" og de som ikke tror blir litt "mer kristne"?

2010-12-07T22:21:00.003+01:00

Jeg er en ivrig student av gudstjenestebesøket i Sentrumkirken og kunne sikkert skrevet en smal avhandling om det. Over flere år viser en morsom trend seg. Når julen (som er en kristen høytid) nærmer seg, er det færre folk som bruker søndagen til å gå på gudstjeneste for å gi Jesus oppmerksomhet. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men mistenker at det er en nasjonal trend. Hva er grunnen? Mitt svar er subjektivt og kan ikke underbygges av spørreundersøkelser: Forberedelsene og jaget etter julestemningen tar oppmerksomheten bort fra Jesus som julen strengt tatt har som utgangspunktet.

Det interessante er at alle nordmenn jager julestemningen. Jeg mistenker at for mange av dem som ikke er kirkegjengere og troende, så har julestemningen likevel et element av Jesus i seg. Gjerne knyttet til juleevangeliet, julesanger, betlehemsstjerner, tre vise menn Carola og gudstjenestebesøk. Man går på Carolas julekonsert og syns det er helt greit at hun er frampå og personlig når hun snakker om Jesus. Det gjør heller ingenting at sangvalget peker på Jesus. Det er jo tross alt jul.

Mitt håp er at disse to gruppene kan forenes i desember. At den som tror på Jesus blir ekstra klar over sin tro i julen og mindre opptatt av egen julestemning. Heller opptatt av å skape julestemning for venner, familie, naboer, kolleger og klassekammerater som ikke tror. En koselig oppmerksomhet, et omtenktsomt kort, et hyggelig besøk, en invitasjon til gudstjeneste, en enkel vennetjeneste eller en totalt uventet julepresang. (hvorfor gi bare til dem som forventer noe fra deg?) Det er med på å gi julestemningen en touch av Jesus.

Mitt ønske er at Sentrumkirken kan bidra til å gi julestemningen som folk ønsker seg, men aller mest at Jesus får fokuset også i julen. Det er han vi vil gi videre til by, venner, familie og bekjente.

Go go Serbia!!

2010-11-20T19:54:00.000+01:00

Min kjærlighet til Balkan forklares lett med kone fra Makedonia. Vesna; jeg elsker både deg, ditt folk, ditt land og din historie. Men det stikker også dypere! Tommie Naumann, vår misjonær i Hellas, sa for noen år siden mens vi spiste grillet kjøtt på en restaurant i Beograd : «Jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg er så glad i denne delen av Europa – Jeg tror det må være Gud!» Jeg kjenner meg igjen i det. Hver eneste gang jeg skal til Balkan gleder jeg meg, og jeg kommer sjelden skuffet hjem.

Nå har jeg vært noen dager i Novi Sad, Serbia. Novi Sad er en en nydelig by, som arkitektonisk bærer preg av tiden under Østerrike - Ungarn. Samtidig har byen denne fantastiske Balkan atmosfæren som på mystisk vis skapes når restauranter, kafeer og gatebenker overalt er full av folk som snakker sammen. Jeg fikk låne en kul liten leilighet midt i sentrum.

Zarko og Bojana Tomic som lånte ut sin leilighet, befinner seg på hver sin side av tretti. Begge har likevel en 15 årig historie med rusmisbruk. Bojana fortalte at hun tok sin første marihuana røyk i Moskva da hun var bare12 år gammel. Som 15 åringe begynte hun å sette heroin sprøyter. Begge to ble hjulpet ut av stoff for noen år siden og er full av takknemlighet til Jesus og kirken som har gitt dem et nytt liv. Slike historier hører jeg mange av i løpet av disse dagene. Jeg er utrolig takknemlig for at vi får være en partner i arbeidet som kirken her gjør.

Lørdag hadde jeg et lederseminar med nøkkellederne i kirken vi støtter. To unge pastorer som begge er ferske kirkeplantere i Novi Sad var også der. Nenad Radeka startet kirke for to år siden og samler allerede 50 unge mennesker til gudstjeneste lørdags kvelder. Zoran Zivancevic startet kirke for et år siden og samler 15 unge mennesker til gudstjeneste på fredagskveldene. Tilbakemeldingene etter seminaret var svært gode. I slike settinger er Sentrumkirken sin historie veldig relevant og jeg opplever å ha mye å komme med. Vi har tross alt vært gjennom 7 år med kirkeplanting og bygging. Å dele fra den prosessen, blir ganske enkelt til oppmuntring og inspirasjon for ledere som opplever både vekst og utfordringer.

For fire år siden startet Rodja Orescanin kirke med en gruppe på 10 mennesker. Vi har støttet Rodja økonomisk fra begynnelsen og jeg var også tilstede på en av de første gudstjenestene. Da var vi femten personer samlet i en stue. Nå er det 70 møtebesøkende samlet i et lokale som allerede er for lite. Byggeprosesen for å få eget lokale er i gang. Et flott multiformålslokale som skal bli brukt til møter, barnehage, engelskkurs, kontorer og utleie til seminarer. Om et år er første fase ferdig og de kan flytte inn. Alt dette er stort i et land hvor evangeliske kristne telles i promiller, en menighet med 100 mennesker er stor og hvor myndighetenes forfølgelsen av den evangeliske minoriteten er påtagelig.

Jeg fikk æren av å preke i denne kirken på søndagen. Budskapet mitt om å holde fast ble tatt veldig godt imot. På slutten av prekenen var det tre stykker som sa ja til innbydelsen om å gjøre Jesus til Herre i livet. En av dem var ei dame som jobber som profesjonell ballerina på det lokale operahuset. Hun og mannen hadde såvidt begynt å komme innom på gudstjenester. Jeg syns det var stort å få være med å lede en ballerina til Jesus :-)

Mitt fly fra Beograd mandagsmorgen/natt gikk så tidlig at Rodja og meg bestemte oss for å kutte soving helt. Vi endte derfor opp sammen med Vladimir, som er en av Serbias mest etterspurte trommiser, på en nattklubb i Novi Sad. Gøy å sitte klokken halv to natt til mandag i et halvfullt klubblokale i Serbia å høre på et svartkledd band fra Beograd (overraskende dyktige) som spiller brølhøy, tung rock. Ble igjen minnet om hvorfor jeg elsker Balkan. Mellom sangene fortalte Vladimir om hvilke artister han hadde spilt sammen med. En meget interessant samtale for dem som har et minimum av innsikt i Balkansk pop og rock. (det har jeg)

Jeg er glad for Sentrumkirkens engasjement i Serbia. Vi skal fortsette å støtte og jobbe sammen med Rodja! I framtiden er det også mulig for oss å gi ressurser, undervisning, inspirasjon og økonomisk støtte til flere Serbiske menighetsplantere. Jeg gleder meg.

Hvordan bli voksen?

2010-09-22T19:18:00.000+02:00

Vår vestlige kultur opphøyer det unge. Bare ta en tur på gudstjeneste i Sentrumkirken. Det er både ungdommelig og fresht. Reklamefinansierte TV kanaler er også full av det unge og freshe. I statskanalen NRK finner vi heldigvis fortsatt gamle og trauste bautaer som Einar Lunde, Karen Marie Ellefsen og Jahn Otto Johansen. Jeg liker bautaer.

Voksenvegring?

Kanskje skaper alt det unge og freshe vegring mot å bli voksen? Enkelte snakker om å bli voksen og tenker kjedelig. Man vil ha voksenverdens goder, uten forpliktelsene som burde følge. Det kalles for å realisere seg selv. Tiden man gjør det kalles ungdomstiden og noen vil at den skal vare til man er førti.

I korinterbrev 13:11

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Hva vil det si å tenke, forstå og tale som en voksen? Når er man voksen?

En enkel definisjon er å si at man er voksen når man klarer seg selv. Det gjør noe med et hvert menneske at pengene går til strøm, husleie, melk og brød istedetfor iphone, bigmac, snop og stereoanlegg. Jeg tar det et hakk videre med to ord som hjelper et menneske å bli voksen: Å plante og forplante - i den rekkefølgen. Det er nok av de som vil forplante, uten å plante. Litt sånn jeg vil ha sex, men ikke forpliktelser som ekteskap og barneoppdragelse. Men de to henger sammen

Hvordan planter man seg voksen?.

Dette handler om å slå rot. Å ta avgjørelser som gir retning og fører med seg forpliktelser. Voksne mennesker sier: Stol på meg. Kanskje er det derfor å gifte seg er bra for et menneskes modning. Rick Warren twitret nettopp: I can sum up twenty five years of marriage couseling in two words; grow up. Man lover et annet menneske noe, og bruker et liv på å innfri det. Man er plantet. Dette handler heldigvis ikke bare om ekteskap. Man kan plante seg voksen i kirken, på jobb og til en viss grad i hobbyer.

Hvordan forplanter man seg voksen?

Dette handler om å gi rom for flere. Et menneske som er plantet skaper trygghet, miljø, identitet, tilhørighet og dermed plass for andre. Derfor har ekteskapet i tusenvis av år vært rammen for å få barn i de fleste sivilisasjoner. Å kverke egoisme ved å ta ansvar for andre er voksent. Å bruker sin kunnskap, erfaring, visdom, økonomi og ferdigheter på andre enn seg selv, er å forplante seg voksen. For å være sikker på at ingen misforstår, så handler dette ikke bare om å få egne barn. Det er en innstilling til livet.

Å bli voksen er altså ikke et tall, men å klare seg selv, plante seg selv og så multiplisere seg selv. Jeg anbefaler både familien, kirken, jobben og hobbyen som områder å bli voksen på. Vær gjerne ung og fresh i tillegg :-)

bekymringsløs??

2010-09-19T21:10:00.001+02:00

Har du opplevd å tenke på et problem eller en utfordring og få litt vondt i magen?
Har du opplevd at et problem eller en utfordring dukker opp i hodet og det går utover humøret?
Har du opplevd at et problem eller en utfordring uten forvarsel blir slengt i trynet og setter deg midlertidig ut? Det skjer meg.

Bekymringer er en del av å være voksen. Lite ansvar, lite bekymringer. Mye ansvar, mye bekymringer. Stort ansvar, store bekymringer. Spørsmålet er hva du gjør med dem og om de får prege deg. Den får et godt liv som lærer seg å takle bekymringer.

Jesus sier en lignelse om mannen som sådde korn. Noe havnet på veien, noe på steingrunn, noe blant ugress og noe i god jord. Jesus forklarer at kornet er Guds Ord og den gode jorden et godt hjerte som tar i mot. Der vokser Gud Ord og gir gode resultater. Kornet som havnet i ugresset sliter. Ugresset, sier Jesus, er bilde på bekymringer og rikdommens bedrag. Bekymringen har potensiale til å ta knekken på Guds Ord. Den hindrer liv, kveler tro, motarbeider vekst og dreper glede.

Hva gjør man med ugress? Rykker det opp! Gjør det samme med bekymring. Få det vekk. Som godt ugress, kommer det tilbake, men gi ikke opp. Luk livet stadig for bekymringer. Det legger til rette for at Guds Ord slår rot, vokser og gir gode resultater.

Jeg har meditert litt på 1. Petersbrev 5:7 : Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Å la bekymring bli til enbønn er en god måte å gjøre det på. Den siste tiden har jeg igjen fått oppleve at det funker. Gud har omsorg, han hører bønn og han svarer bønn!

Per Eivind leser dikt

2010-09-17T20:37:00.000+02:00

Ikke ofte jeg leser dikt, men dette likte jeg. Skrevet av Jungelbokenhelten Rudyard Kipling: Digger diktets konklusjon:-)

If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, dont deal in lies,
Or being hated, dont give way to hating,
And yet dont look too good, nor talk too wise:

If yo can dream-and not make dreams your master;
If you can think-and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth youve spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build em up with worn-out tools:

If you can make on heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss:
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Wiill which says to them: "Hold on!"

If you can talk with crowds and keep your virtue,
Or walk with Kings-nor lose the common touch,
If neither foes nor loving freinds can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds worth of distance run
Yours is the Earth and everything thats in it
And-which is more-youll be a Man my son!

God is back

2010-09-12T15:01:00.003+02:00

Har akkurat lest ferdig en bok forfattet av the economist redaktøren John
Micklethwait og Adrian Wooldridge. Min leselyst trigges av at en ateist
og en sekulær/nominell katolikk tar på seg oppgaven å beskrive globale
trender om Gud, religion og tro. De begyner i sitt hjemland Amerika og
tar derfra en trosreise rundt verden. Beskrivelsen deres er ærlig,
respektfulle og nøyaktig. Påstandene er gjennomtenkte og overraskende
fordomsfrie. Konklusjonene er ytterst interssante.

Trist og typisk at dette er en bok som er på bestsellerlisten i Amerika, men
får liten eller ingen oppmerksomhet i sekulære Europa og enda mindre i
ultrasekulære Norge. Cred til Dagens Næringsliv hvor noen journalister
har lest God is back og etterpå gjordt en forholdsvis fordomsfri
reportasje om megamenighetsfenomenet i USA. Men den burde leses av mer
enn noen dagens næringslivsjournalister. Alle politikere, lærere,
journalister, næringslivsledere, studenter og andre med et minimum av
samfunns og samtidsinteresse burde skaffe seg et eksemplar. Siden den
selvfølgelig ikke finnes på norsk, må den leses på engelsk. Å kjøpe den
er enkelt. Søk etter God is back på amazon. Kos deg :-)

Flytte til Minas Tirith?

2010-09-06T20:05:00.001+02:00

Jesus sier: En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. På jæren snakkes det om lyebyen. Dersom den bygges, skal den plasseres på lyefjell og bli synlig over hele jæren. Der vil den ligge som en påminner om Jesus sine ord. Med fantastisk utsikt og nærhet til en framtidig motorvei(i følge ryktene). En pen plass å bo! Jeg digger slike byer. Fordi Jesus snakker om det, og fordi det ser utrolig bra ut. Tenk bare på Minas Tirith.

Hva er en by?
Å kalles by, krever en viss størrelse. Et hus mellom oltedal og dirdal er for eksempel ikke en by. Byer er befolket av et visst antall mennesker og har en plassering som gjør den til et senter for enda flere mennesker. Jørpeland og Sauda smyger seg innenfor definisjonen. Skal kirken bli en synlig by på fjellet, trengs det mennesker som vil "bygge og bo" der, helst mange mennesker.

Hvordan oppleves en bra by?
Jeg liker byer som har atmosfære og hvor mye folk klumper seg sammen på et lite område. Mye lyd, mye liv, mye å oppleve og mye å se. Byen Jesus bygger ligner dette. Atmosfære preget av kjærlighet til Gud. Mennesker som bryr seg om og er glad i andre mennesker. En by med kreativitet, humor og initativ som skaper gøye ting ingen vil gå glipp av. De som ser byen blir imponert, de som besøker byen blir berørt og de som flytter inn blir forvandlet.

Bli med på å bygge
Mange nordmenn er private og lite interessert i fellesskap utover nærmeste vennekrets og familie. Det blir ikke by av slikt. Byer bygges av mange. Og de synlige og imponerende byene bygges på fjell. Jeg drømmer om at Sentrumkirken skal bli en slik by. Fylt opp av mennesker med kjærlighet til Gud og mennesker. Den skapes når det er mennesker som plasserer «sitt hus og sin hage» som en del av noe større, og bygger noe som får betydning for andre. En herlig Minas Tirith synlig for Sandnes.

Slipp taket

2010-08-05T21:58:00.004+02:00

Det du holder fast i blir en del av deg. Derfor er det viktig å lære å slippe taket.
Å tilgi er å slippe taket. Tilgivelse er et fantastisk verktøy som finnes i alle menneskers verktøykasse. Dessverre har mange misforstått dens innhold og undervurdert dens kraft.

Tilgivelse - et paradoks.
Bibelen sier: det er bedre å gi enn å få. Det ser og høres kanksje feil ut. Likevel vil modne mennesker som har opplevd gleden å gi, gjenkjenne den kraftfulle sannheten bak disse ordene. Tilgivelse er et lignende paradoks som handler om å gi.

Tilgivelse definert.
Filosofen Joanna North definerer :
When unjustly hurt by another, we forgive when we overcome the resentment toward the offender, not by denying our right to the resentment, but instead by trying to offer the wrongdoer compassion benevolence, and love; as we give these, we as forgivers realize that the offender does not necessarily have a right to such gifts.
Tilgivelse i følge denne definisjonen handler om å overkomme ergrelse gjennom å gi noe som ikke er fortjent.

Her kommer visdom fra Dr Robert Enright som har studert tilgivelse og dens effekt i mer enn 20 år.
Tilgivelse er mer enn å :
- Akseptere hva som skjedde.
- Slutte å være sint.
- Være nøytral mot den andre parten.
- Gi seg selv gode følelser.

Tilgivelse er ikke å :
- Overse det som ble gjort galt.
- «Unnskylde» den andre parten.(det var ikke så gale, og jeg fortjente det sikkert)
- Glemme det som skjedde.
- Rettferdiggjøre det som skjedde og den som gjorde det.
- Roe seg ned.

Tilgivelse og gjenopprettelse
Tilgivelse er i slekt med, men ikke det samme som gjenopprettelse. Noen ting som blir gjort mot oss oppleves så stygge at det fører til brudd. Islike tilfeller er gjenopprettelse aktuelt. All gjenopprettelse inneholder tilgivelse, men tilgivelse leder ikke automatisk til gjenopprettelse. Da trengs et gjensidig ønske om kontakt, innsats fra begge parter og gjenvunnet tillit. Tilgivelse er kun første steget opp den trappa.

Tilgivelse, sinne og ergrelse.
Sinne er den normale reaksjonen på urettferdighet. Ergrelse handler om å oppsøke dette sinnet igjen og igjen i lang tid. Her er tilgivelse til hjelp.

Tilgivelse :
- reduserer de negative følelsene mot den andre part.
- reduserer de negative tankene om den andre part.
- reduserer de negative holdningene/handlngene mot den andre part.

Tilgivelse kan etter en stund føre til :
- positive følelser mot den andre part
- positive tanker om den andre part
- positive holdninger/handlinger mot den andre part.

Tilgivelse – 100% frivillig.
Ekte tilgivelse kan ikke avkreves. Den fungerer på samme måte som en gave og kan kun gis frivillig.

Tilgivelses prosessen.
Prosessen starter med å si: Urett ble begått. Den fortsetter med: Jeg vil tilgi. Der blir den ufortjente gave gitt. Da kan den gjerne etterfølges av mer; en bønn, et positivt ord eller en gave. Den videre prosessen som leder til at følelser, tanker og holdninger mot personen(e) det gjelder endres, kan ta lang tid.

Tilgivelse - å slippe taket.
Jesus sier Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.
Her ligger tilgivelsens kraft. Å tilgi er å la synder begått mot seg slippe taket. Tilgivelsens ultimate frukt handler faktisk om å sette seg selv fri. Fri fra ergrelse, fri fra bitterhet og fri fra den kynisme som dessverre tar tak i oss når vi blir skuffet av mennesker rundt oss.

Til slutt noen bevingede ord av teologen og forfatteren Lewis B. Smedes: Å tilgi er å sette en fange fri og så oppdage at fangen er deg.

Hold fast

2010-07-29T21:43:00.002+02:00

Du har sett scenen på film mange ganger. En overvakker kvinne henger over stupet, med et fast grep rundt heltens underarm. Gjerne en muskuløs en. Redningen hennes ligger i å holde fast. En litt mindre dramatisk scene er det lille barnet som holder fast i mammas eller pappas trygge hånd.

Den første kirke holdt fast.
Apg 2:42 «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.» De som holder fast, formes av det de holder fast til og slik skaper de også kirken. Jeg vil være en av dem!

Å holde fast i Apostlenes lære.
Hold fast i Guds Ord slik det leses i Bibelen. Hold fast på Guds Ord som hviskes inn i hjertet. Hold fast på Guds Ord som forkynnes i kirken. La det prege og definere livet.

Å holde fast ved fellesskapet.
Gode venner kommer ikke av seg selv. Alle relasjoner vokser ut av prioritering. Mange snakker om kvalitetstid. Jeg tror på kvantitetstid. Kvalitet får ikke utvikle seg om man ikke har kvantitet. Å holde fast ved fellesskapet handler mer om prioritering enn noe annet. De fantastiske vennskapene utvikler seg der mennesker prioriterer fellesskapet.

Å holde fast ved brødsbrytelsen.
Vår cellegruppen av mandige familiefedre med viktige jobber og mye ansvar ,møtes annenhver uke. Da er brødsbrytelsen høydepunkt. Brødsbrytelsen setter Jesus i sentrum. Å holde fast ved brødsbrytelsen er å holde fast ved Ham. Når Jesus får være i sentrum av fellesskapet, da er fellesskapet kirke.

Å holde fast ved bønnene.
Å be alene. Å be inni seg. Å hele tiden ha en åpen linje til Gud. Å gjøre sine bekymringer til bønner. Å be for de som man er glad i. Bønn er den troendes åndedrag. Bønn fungerer. Bønn fungerer særlig når man er sammen to eller flere. Hold fast ved bønnene, både fordi Gud svarer bønn og fordi det demonstrerer avhengighet av Gud.

Det du holder fast ved definerer ditt liv, fordi du drar det med deg overalt. Det den troende holder fast ved definerer kirken, fordi kirken er mennesker. Ikke la tilfeldighetene bestemme hva det er. Jeg vil holde fast ved....

Er noe evig?

2010-07-22T22:35:00.008+02:00

Jorden og universet har en begynnelse og slutt
Fysikere har slått fast at universet har en begynnelse. Alt som har en begynnelse, skal også ta slutt. Nedfelt i menneskeheten ligger derfor frykten for vår undergang. Framtidsfilmer har ofte katastrofescenarioer med utslettelse av enten verden eller menneskeheten. Framtidsutsiktene som forskere legger fram, er ikke lystigere. Overbefolkning, atomkrig, epidimier, klimakrise og forurensing har alle blitt lansert som menneskehetens bøddel.

Livet har en begynnelse og slutt
Vi feirer livets begynnelse, men hopper helst mentalt bukk over livets slutt. Klarer vi ikke det så skaper tanken på døden frykt. For 2000 år siden spurte Paulus: «Død, hvor er din brodd?Død, hvor er din seier?» Han svarte selv på spørsmålet: «Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» Det som gir døden brodd til å stikke er synden. Når synden er fjernet, forsvinner brodden. Men her ligger prøblemet - ingen mennesker jeg kjenner har klart å fjerne synden.

Jesus sin seier over døden
Da Jesus gav sitt liv på korset vant han en evig seier over synden. Han tok straffen for all synd som alle mennesker til alle tider har gjort. Fjernet synden og dermed dødens stikk. Når synden er gjort opp for, er det ingen dom å frykte. Da Jesus stod opp fra graven tre dager etter, knuste han også døden. For de som vet at livet tar slutt, er det gode nyheter. Jesus sier: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg skal leve selv om han dør.»

Evigheten skrevet inn i våre hjerter.
Livet har en begynnelse og livet har en slutt, det er logisk. Men vi godtar ikke at slutten på livet er en dør inn til ingenting.. Kong Salomo skrev et visdomsord: «Også evigheten har han(Gud) lagt i menneskenes hjerter.» Tror det stemmer godt med vår følelse som sier; jeg er skapt til å leve evig.

Invitasjonen
Alle mennesker har invitasjon til evigheten: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Å si ja takk til denne invitasjonen er å si ja til Jesus.

Svar på invitasjonen
Den som velger å si nei vil oppdage at dødens brodd, synden, stikker og sitter igjen med en evighet uten Gud. Mitt valg er å si: Jesus, jeg tror at du døde for mine synder. Jeg tror at du stod opp igjen og at du lever i dag. Jesus, jeg vil at mitt liv skal tilhøre deg, for evig.

Å leve sitt liv med evighetsbriller
Å ta på seg briller påvirker synet. Bildet som sendes til hodet blir formet av glasset i brillene. Rødt glass gir hele bildet rødt skjær. Alle ser livet gjennom briller. De med evighetsbriller spør seg selv:
Hva har evighetsverdi i livet mitt?
Hva gjør jeg, som lever evig?
Hva er arven jeg med hevet blikk etterlater meg?

Noe blir stående
Paulus avslutter sitt store kjærlighetsskrift slik: Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.Der har du tre ting som varer evig. Evighetsbriller farger livet med tro, håp, og ikke minst, kjærlighet.

Bibelen

2010-07-18T20:51:00.004+02:00

Jeg elsker bøker! Bøker er en viktig del av mitt liv. Jeg velger bok framfor TV og heller bok enn film. Ja takk søvnløse netter, lange flyturer og langsomme lørdager. Alt dette innbyr til bøker.
I Hellas så jeg en bokbutikk med et skilt som sa Biblios - bok. Det er Bibelens navn, Boken. Av alle bøker jeg leser, er det en jeg aldri blir lei. Ingen bok har formet mine tanker, verdier og prioriteringer så mye som Bibelen.

Hvorfor skal jeg lese i Bibelen?
For den som tror på Jesus er spørsmålet feil. Det er vanskelig å ha et forhold til Jesus uten å ha et forhold til Bibelen. Spørsmålet er hvordan du leser Bibelen.
Jeg leser Bibelen :

....som Guds Ord
Det er sterke argumenter for at Bibelen er Guds Ord.
Jesus behandlet den jødiske kanon (gamle testamentet) som Guds Ord. Han sier om Mosebøkene og indirekte om hele gamle testamentet : «Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»
Jesus sier om sine ord: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.»

Den nytestamentlige kanon er :
-bøker skrevet av Jesus sine disipler. (Matteus, Johannes evangeliet, 1-2 Peters brev, 1-2-3 Johannes brev, Johannes Åpenbaring)
-en bok skrevet med Peter som kilde. (Markus)
-bøker skrevet av Jesus sine brødre. (Jakobs brev og Judas brev)
-bøker skrevet av Paulus. (Paulus sine brever)
-bøker skrevet med Paulus som kilde. (Lukas evangeliet og Apostlenes gjerninger)
-en bok som har fått samme respekt av urkirken, men som vi ikke vet forfatteren av (hebreerbrevet)

Dette er bøker som referer til Jesu ord og som er grunnlaget den første kirke ble bygget på. Paulus opplevde et unikt kall og skrev sine brever med samme autoritet som Jesus sine disipler. De ble også oppfattet slik av den første kirke.

Hvordan du vil forholde deg til Bibelen er ditt valg. Jeg har gjort mitt! Å lese Bibelen som Guds Ord gjør meg ydmyk. Det jeg leser er sannhet som rager høyere enn mine følelser og meninger. På denne måten gir jeg hele tiden Gud mulighet til å si noe inn i livet mitt.

.... i sammenheng
Å si at noe er Bibelsk uten å få fram hva hele Bibelen sier om emnet er ikke korrekt. Da kan man få Bibelen til å si omtrent hva som helst. Det står blant annet i Bibelen : «Det finnes ingen Gud» Sammenhengen må fram for at det skal gi mening. «Dåren sier i sitt hjerte, det finnes ingen Gud» Dette er et banalt eksempel, men det hjelper oss å forstå at Bibellesning ikke er cut and paste.

....som et speil
Å speile seg i Bibelen er en fantastisk måte å lese på. Hvordan ser livet mitt ut i lys av det jeg leser. For eksempel Paulus sin store utleggelse om kjærlighet i første korinterbrev 13. Hva har det å si for mitt liv? Hvor kan jeg strekke meg?

....som et testament
Bibelen forteller meg hva jeg har. Det er et testament på arven Gud har gitt meg. Jeg elsker å finne løfter og gjør dem til mine. Å se hva man har er alltid bedre enn å bli gjort oppmerksom på det man ikke har. Bibelen er en gullgruve av ting Gud har gitt deg.

Jeg er ikke troende, hvorfor skal jeg lese Bibelen?
Bibelen er historiens mest trykte, mest oversatte, mest siterte, mest solgte og ganske sikkert mest leste boken i historien. Sannsynligvis er den også mest elsket og mest hatet. Den har vært forbudt i mange land og er det noen steder fortsatt. Vårt europeiske sivilisasjon er bygget på Bibelen. Jeg kommer ikke på andre noen annen bok som er like gammel og fortsatt leses.

Dens bøker er skrevet over et tidsrom på hundrevis av år, av mennesker fra 3 forskjellige kontinenter, i alle livets faser, i alt fra ekstrem rikdom til nesten ekstrem fattigdom. Likevel klarer Bibelen å uttale seg samstemt om Gud, mennesker og livet. En slik bok verdt et inngående studium. Mange har også lest Bibelen og kommet fram til samme konklusjon som meg – dette er sannhet! Kos deg med Bibelen i ferien :-)

Dejlig å være norsk - I Makedonia

2010-07-15T14:58:00.009+02:00

Kirken er global og har siden starten bredt seg utover hele verden. Sunnhet i kirken er avhengig av utveksling. Ingen er sin egen øy, heller ikke Sentrumkirken. Vi er koblet på pinsebevegelsen nasjonalt og har flere venner internasjonalt som jevnlig gir oss input. Sist besøk av misjonær Tommie Naumann var en slik opplevelse. Flere enn meg fikk en fornyet tro på Guds trofasthet. Jeg er takknemlig for å få gi noe tilbake til arbeidet han driver på Balkan.

Ocean 13 i Makedonia
13 unge mennesker fra Sentrumkirken brukte 7 dager på å : Skape et gjennombrudd for evangeliet i en større landsby (Vasilevo 5000 innb.), koble med en herlig vennegjeng i Skopje og oppmuntre en stor gruppe med landets kristne tenåringer på en nasjonal tenåringsleir. Jeg var imponert over å se teamet i aksjon. Flere har tatt bestemmelser for livet og mange har blitt nysgjerrige på Jesus. Siden vi har opprettet kontakt med de fleste på facebook er dette bare begynnelsen.

Mini ungdomsgruppe
Skopje Christian Center, menigheten vi samarbeider med i Skopje, har en liten ungdomsgruppe bestående av stykker. Målet vårt var å hjelpe dem å dobles. Det har vi bidratt til. Den yngste av disse ungdommene, David, tok med seg tre venner på alt skjedde dagene vi var i Skopje. De har lyst å være med på ungdomsmøter videre. Davids mor har både snakket med deres foreldre i etterkant og er mer enn villig til å være sjåfør for denne kompisgjengen.

Oppfølging
Vår misjonær i Makedonia Zoran, kommer til å dra tilbake til landsbyen Vasilevo. Vi håper at det kan bli en kirke ut av det som skjedde der. En godgjeng på sikkert 50 unge mennesker gav respons på frelsesinnbydelsen. Mange virket seriøse, noe som
lover godt for fortsettelsen. Solveig drar tilbake til Skopje i begynnelsen av September. Da har hun møte med ungdomsleder, ungdomsgruppen og lederskapet i menigheten. Forhåpentligvis også flere av de nye vi har fått kontakt med. Sentrumkirken ønsker å gi Jesus til en ny generasjon. I vårt misjonsarbeid på Balkan gir vi det vi har – Vi hjelper de kirkene vi samarbeider med å gi Jesus til en ny generasjon.

Hva er generøsitet?

2010-05-11T15:23:00.003+02:00

Dersom nordmenn skulle beskrives med 4-5 ord er jeg usikker på om ordet generøs ville dukket opp. Vi har overflod av penger og beholder mesteparten selv. Kanskje henger det sammen med skatt? Noen forvalter mine skattepenger til det beste for samfunnet og verden. Når jeg har betalt min skatt har jeg gjort jobben. Å tenke slik er ikke generøst.

Jeg tror på å gi. Jeg tror på å smelle til når man gir. Ikke gi restene, men gi slik at det svir litt. Å gi slik handler om prioritering og er en måte å leve på. Da handler det ikke lenger om å øke sitt gods, men å øke sin giverkapasitet. Bill Gates inspirerer meg. Formuen han har bygget opp er formidabel. Bills generøsitet er også formidabel. Hans veldedighetsstiftelse forvalter enorme summer.. Han er rik med et formål og bruker sine penger på å gjøre verden til et bedre sted. Kjekkere enn å betale skatt og håpe at politikere vil gjøre verden til et bedre sted.

Det er typisk norsk å tenke at det ville jeg også gjort om jeg hadde så mye penger. En tåpelig tanke, fordi sannsynligheten for å noengang forvalte slike summer er mikroskopisk. Det er også mange ultrarike mennesker som er svært egoistisk og beholder sin ultrarikdom selv. Tenk heller på dette: Sannsynligvis vil 80-90% av verdens befolkning misunne oss nordmenn vår velstand. I deres øyne er vi rike. Spørsmålet er derfor ikke hva de ultrarike gjør med sin ultrarikdom, men hva vi rike gjør med vår rikdom.

For den som vil gi generøst, er det godt å begynne et sted. Jeg er fan av det bibelske prinsippet å gi tiende. Jesus underviste sine disipler og sa der hvor din skatt (penger) er, der vil også ditt hjerte være. Tenk å gi minst ti prosent av det du tjener til en hjertesak. Min hjertesak er å bygge kirken. Jeg tror at kirken er Jesu hender, Jesu føtter og Jesu talerør på jorden. Jeg tror på det fantastiske potensialet i at mennesker som tror på Ham står sammen i fellesskap som uttrykker hans kjærlighet, kraft, nåde og tilgivelse. Fellesskap som demonstrerer hvem Jesus er. Det tror jeg er håpet for verden. Det er min hjertesak, der vil jeg være generøs og der gir jeg min tiende. For å få det til, må det prioriteres. Det svir i husholdningsbudsjettet og det er nydelig. Alle ting begynner der vi befinner oss. J.D. Rockefeller, den styrtrike amerikanske grunderen skal ha sagt: "I never would have been able to tithe the first million dollars I ever made if I had not tithed my first salary, which was $1.50 per week."

Jeg drister meg på tanken hva som kunne skje om alle troende gjorde det samme. Hvilke fantastiske ressurser som hadde blitt tilgjengelig for kirken. Hvor mye mer kirken kunne gjort. Hvor mye mer kirken kunne betydd både lokalt og globalt. En inspirerende tanke!

For den som ikke tror på Gud er kanskje dette absurd. Men selv om man ikke tror på Gud kan man frigjøre seg fra egoistisk materialisme og gi generøst. Tenk om alle mennesker uavhengig av tro gjorde det og gav ti prosent av sin inntekt til en hjertesak. Idealistisk? Ja kanskje. Mulig? Ja om man prioriterer. Effekten? Garantert forandring for både giver og mottakere. Jesus sier dette : Det er saligere å gi enn å få. Alt for få våger å gi generøst og få merke sannheten i dette utsagnet. Spør Bill Gates. Hva er kjekkest, å tjene penger eller å gi dem bort? Lurer på hva han hadde svart.

Et siktemål for livet

2010-04-19T15:18:00.002+02:00

Jeg er så heldig å kjenne et hav av kjekke mennesker. Noen av disse er full av omtanke og sørger for at unge Kvammen (meg) får oppleve ting som min type person drømmer om. En av disse vennene ser med forferdelse på all tiden jeg bruker i sentrum av sandnes, på en stol, inne på et kontor, foran en laptop og med mobiltelefon i hånda. Han tar ansvar for min mentale helse og inviterer jevnlig på tur, bålfyring, overnatting i fjellet, jakt og forskjellig annet knask. Fellesnevneren for dette er et friminutt fra alt som surrer rundt i et travelt småbarnsfarektemannpastorshode.

Lille julaften for tre år siden (tror det er siste jaktdag) ble jeg invitert med på jakt i et terreng litt utenfor Ålgård. Agendaen var å legge ned det siste rådyret i kvoten. Det skumrer fort i desember så vi hadde ikke mye tid. Vi så ingen rådyr, men oppdaget to hvite flekker som viste seg å være harer. Harer kan jaktes med rifle. Jeg fikk æren av å være jegeren. (hadde bare et våpen)

Jakten begynte med en snikerunde verdig en indianer. Vi landet bak en haug ca 100 meter fra og med god sikt til de to harene. Så er spørsmålet: Skal jeg gå for gull og prøve begge meg på begge to, eller konse på en. Jeg valgte det siste. La meg ned i god skiskytterstil med stødig håndgrep på riflen. Samlet tanker, konsentrasjon og energi gjennom det høyre øyet. Alt er handler om å få krysset i kikkertsiktet til å ligge stødig på haren. Et intenst øyeblikk. Ikke tid for å tenke på det som skal gjøres i morgen eller det som skjedde i går.

Høyre pekefinger dras forsiktig og med jevn kraft mot avtrykkeren. Her skal det ikke rykkes, bare en eneste lang smooth bevegelse. Gjøres det rett, vet du ikke når skuddet kommer. Så lenge siktemålet holdes stødig, blir det blink. En ivrig jeger som trykker hardt risikerer å rykke våpenet ut av siktemålet og bomme. Det gjør ikke jeg. Et herlig smell fører til en tre sekunders døvhet. Haren hopper en meter opp i luften beveger seg tre meter og blir liggende. Et tydelig fokus og stødig sikte gir resultat.

I livet vårt finnes det uendelig mange «harer» å jakte på. Valgmulighetene er så mange at vi ofte hopper fra ting til ting. Mange lar seg forføre og tror at lykken finnes i å jage så mye. Jeg tror på livet som en god jakttur. Et siktemål som samler kraft energi og konsentrasjon. Paulus, som er en av kristenhetens største tenkere, oppsummerer sitt siktemål : For meg er livet Kristus... Å sikte sitt liv inn på Jesus. Det tror jeg på.

Jeg har tenkt, og kommet fram til at siktemålet mitt er å gi de gode nyheter om Jesus til de som ikke har hørt, gjennom å bygge kirker som tiltrekker seg den nye generasjonen. Love it! Finn siktemålet og fokuser.

Syv dager i the land of the sun

2010-03-09T19:28:00.008+01:00

Noen mennesker er rett og slett heldige. Jeg mener å være en av dem. En av genistrekene eller rett og slett et lykketreff, har vært å gifte seg til solens land. Nå har riktignok ikke Makedonia så mye sol i februar, men det kryper ihvertfall opp mot 20 varme. Kom nettopp hjem fra en uke sammen med Thomi, Dani og Solveig i Makedonia. Det gir selvfølgelig en herlig blanding av oppturer og høydepunkt.

Høydepunkt 1 : Thomi og Dani oppdager at verden er stor og befinner seg i WOW skyen når vi tar tog mellom to terminaler på Frankfurt Flughafen. De måtte selvfølgelig ta toget fram og tilbake.

Høydepunkt 2 : Vi tigger oss til å få sjekket inn og komme ombord på flyet 5 minutter på overtid. Da hadde vi allerede mistet vår første connectionflight. Med den nye flighten fulgte en 40 euros matkupong som ble tilintetgjort på Burger King. Etterpå satte vi oss på Starbucks for å drikke kaffi og vente på å få dårlig tid.

Opptur 3 : Selskapet mitt digger Makedonia. Thomas Neteland alias Thomi sa ganske så alvorlig etter to dager : «Per Eivind, jeg har noe å si deg» Jeg var redd for ord som fryktelig, forferdelig og kjedelig om byen/landet jeg elsker. Kanskje akkompanjert med en setning som inneholder lengter og hjem. Det som faktisk kom var : Fantastisk, gøy, setter i perspektiv og tusen takk, satt sammen til setninger som jeg ble veldig glad over.

Høydepunkt 4 : Kjøtt på bordet. 12 mennesker sitter sammen på en fantastisk grillresaturant og bestiller kjøtt for 11 personer (Solveig hadde salat), spiser seg mett på kjøtt og legger igjen 30 kroner som da inkluderer drikke og tips til kelneren.

Opptur 5 : Treff med tenåringene i kirken. Solveig preker på engelsk. Thomi og Dani har vitnesbyrd på engelsk. Nedtur for meg, jeg får ikke være med. At kvelden ble en opptur, henger det sammen med en invitasjon til innendørsfotball.

Høydepunkt 6 : Kirke på søndag. Jeg fikk æren av å preke i Skopje Christian Center. Alltid glad for å være med å bidra i denne herlige kirken. En preken om Guds fantastiske nåde resulterte i flere bestemmelser om å følge Jesus. Den største oppturen var min fantastiske svigermors smil under hele møtet.

Høydepunkt 7 : Lederseminar på tirsdag og onsdag. Scott Wilson gav jernet til de mer enn 60 pastorene og lederne fra Serbia, Hellas, Makedonia og Albania. Herlig trøkk, mye godlyd i etterkant og historisk tror jeg.

Høydepunkt 8 : Gud gjør ting i Novi Sad. Der støtter Sentrumkirken menighetsplanteren Rodja Orescanin. Han fortalte om kirkevekst og kirkebygg. En familie har gitt en tomt klar til bygging – verdi 40 000 euro. Do the math. Denne familien er ikke spesielt velstående, og summen gigantisk i et land der vanlige folk tjener 400 euro i måneden. En lokal forretningsmann med en fot innenfor kirken hørte om dette og bestemte seg for å klemme til skikkelig. Han sponser den videre bygningen av kirken opp til taket. Nå er de i gang!

Høydepunkt 9 : Å komme hjem! Det er kjekt å reise i 7 dager, men med to så nydelige jenter hjemme i Sandnes, blir det lenge.

En notorisk ateist forandrer mening.

2010-02-08T15:09:00.004+01:00

Antony Flew er sannsynligvis det forrige århundres mest innflytelsesrike ateist. Som filosof og forfatter meislet han ut mye av den ideologien som populærateister ala Richard Dawkins har bygd sine ateistiskapologetiske verker på. Flew var fast inventar i C.S.Lewis debattgruppe på Oxford universitetet i tiden etter annen verdenskrig. Der var den gamle greske læresetning om å følge bevisene uansett hvor de leder, en grunnpillar. Antony Flew har gjort det i et langt liv og i mer enn 50 av dem har det ledet ham til en overbevisning om at Gud ikke eksisterer.

På sine gamle dager har han fått problemer med egen retorikk og sett at bevisene leder i ny og uventet retning. I en alder av nesten 80 år har han snudd. I boken: there is a God – How the worlds most notorius atheist changed his mind, argumenterer han for hvorfor. Han svarer grunnleggende på tre spørsmål:

- Hvorfor har universet en begynnelse?
- Hvor kommer de finstemte naturlovene fra?
- Hvordan forklarer man livet?

Antony Flew har gått gjennom tilgjengelig "bevis" som har ledet ham til konklusjonen at det finnes en Skaper.Se om du er enig?

Hvorfor har universet en begynnelse?
Fysikere har kommet fram til at universet har en begynnelse, og forklarer begynnelsen med big bang. Dette skaper et problem for ateister. Hvordan ble det hele satt i gang. Ingenting kan være ingenting. Ut av ingenting kommer heller ingenting. Man har dypest sett to valg. Tro at universet er uten begynnelse og slutt. Eller tro at det finnes en Skaper uten begynnelse eller slutt. Universet og livet blir da et resultat av denne skaperen. Stephen Hawkins (kjent britisk fysiker og intelektuell) sier: «Så lenge universet har en begynnelse kan vi anta at det har en skaper.»

Hvor kommer de finstemtenaturlovene fra?
Det er symmetri og orden i naturen. Alt eksistere i harmoni med finstemte lover. De er også matematisk presise og henger sammen. Forskeren Paul Davis sier:
«vitenskap er basert på det faktum at universet er fullstendig rasjonellt og logisk på alle nivåer.» Hvor kommer dette fra? Einstein sa:
«Gud manifesterer seg selv i universets lover som en ånd med en enormt mye større kapasitet en mennesket.»

Hvordan forklarer man livet?
Vitenskapsmenn kan forklare hva som må være tilstede for at liv kan eksistere, men er hjelpeløse når de forsøker å forklare hvordan livet oppstod. Forskeren Gerald Schroeder konkluderer.
«Vi velger å tro det umulige: At livet oppstod spontant og tilfeldig.»
Syns du det er logisk? Antony Flew sin konklusjon er:
«Den eneste tilfredstillende forklaringen på at det eksisterer slik et målrettet og selvformerende liv som det vi ser her på jorden er en uendelig intelligent Hjerne.»

Han avslutter sin bok med å si:
«Noen hevder å ha fått kontakt med denne Hjernen. Det har ikke jeg – enda. Men hvem vet hva som vil skje nå? En dag hører jeg kanskje en stemme som sier : Kan du høre meg nå?»

Å tro på Gud er ikke ekstraordinært!
Det interresante er steg nr to som den tidligere notoriske ateisten Antony Flew nå vil finne ut av. Hvordan får jeg kontakt med denne Skaperen, Mastermind og Intelligente Designeren. Den Gud som jo må finnes. Dette er et av de store spørsmål gjennom historien. For 3000 år siden formulerte den jødiske profeten Jesaja problemet:
«Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud."
Vi mennesker er dessverre full av det som har satt skille mellom oss og Gud.»

Jesaja skisserer heldigvis også løsningen.
«Han snakker om frelseren som Gud skal sende når han sier:
"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.»
Han oppsummerer beskrivelsen av menneskehetens frelser med å si:
«Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.»

Jesus – menneskehetens frelser
I et av sine mest berømte sitater sier Jesus: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg." Når han henger på korset så roper han ut: det er fullbrakt! Kirken er grunnlagt av mennesker som møtte Jesus etter at han stod opp fra de døde. Siden da har millioner av mennesker hevdet å ha møtt Gud gjennom Jesus. Og det på en enkelt måte som alle kan forholde seg til. Jesus sier: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg skal leve selv om han dør."

Min egen opplevelse
Jeg er en av dem som har møtt Gud gjennom Jesus. Det har innvirkning på alle sider av livet. Jeg har fått tilgivelse og aksept av Gud. Opplever at han er en del av hverdagen. Har fått mange bønnesvar og sett at Gud har hjulpet meg gjennom vanskelige ting. Troen på Jesus har gitt innhold til livet, hensikt med livet og trygghet for det som skjer etter livet.

VIktige møter

2010-01-31T21:04:00.002+01:00

Vi fyller uken vår med møter. Noen er viktige, andre er veldig viktige og et fåtall svært svært viktige. Møter kan gi nervøs neglebiting, herlige sommerfugler og kreative tankevirksomhet. Andre møter tas på rutinen og noen går dessverre rett i glemmeboken. Å møte et annet menneske er nydelig. Som regel handler det om interaksjon som gir noe til begge parter. Et ordtak sier at du er den du er på grunn av stedene du besøker, bøkene du leser og menneskene du møter. Jeg håper det er sant, for jeg har besøkt og fortsetter å besøke masse herlige plasser, jeg leser alt for mange gode bøker og prøver å fylle hverdagen med å møte så mange mennesker som mulig.

Noen møter gir neglebiting.
Sannsynligvis har jeg aldri bitt så mye negler som da jeg ba om et møte med min tidligere sjef i Stavanger. Min ide om å slutte som ungdomsleder i denne Stavangerkirken og starte en ny kirke i Sandnes var jeg redd ikke kom til å falle i god jord. Har du hatt slike møter? Som du gruer deg til, men som du vet er nødvendige. De er bra, men først når de er unnagjort. Sånn også med dette. Etter en lang prosess på nesten to år, kom Sentrumkirken på plass.

Noen møter gir sommmerfugler
Jeg har aldri hatt så mye sommerfugler som da jeg lurte med meg tre kamerater på roadtrip nedover Europa. Den hemmelige endestasjonen var Makedonia. Møtet som ikke var booket, var med Vesna. Spørsmålet som jeg brygget på gav meg store sommerfugler i nydelige farger. Svaret gav meg en kjærest, et år senere en forloved og halvåret etter det en fantastisk vakker, herlig, nydelig kone.

Noen møter gir kreativ tankevirksomhet
I løpet av uken prøver jeg å få booket inn ihvertfall en kreativ dugnad med staben/frivillige på Sentrumkirkekontoret. Det gir kreative ideer og tanker foran, under og i etterkant av møtet. Jeg er heldig/flaksen/velsignet/lykkelig, (velg det som passer) som får jobbe sammen med så herlig kreative/dyktige/overgitte/tjenestevillige/entusiastiske/morsomme (velg det som passer) mennesker.

Hva er det viktigste møtet?
Hva er det viktigste møtet du har hatt? Hva er ditt viktigste møte gjennom uken? Det viktigste møtet blir glemt av mange. Det møtet som har i seg kraft til å forandre alt, det møtet som kan fylle opp og gi ny energi, det møtet som gir nytt perspektiv på det som skjer i livet. Det er møtet som er for viktig til å gå i glemmeboken. Det er ikke avkrevd og gir ikke neglebiting. De som tar seg tid til dette kan fortelle om forandret liv, forandret fokus, tydelig hensikt og positiv framtidstro.

Telt til å møtes i
Moses, en av de store heltene i Bibelen satte opp et telt der Israelsfolket kunne møte Gud. Han plasserte det strategisk i leiren for å gi så mange som mulig et plass for det viktigste møtet. Om du ikke har satt opp et telt i hagen, kan det likevel være greit å rydde tid i kalenderen og tydeliggjør for deg selv og andre at du vil bruke tid til å møte Gud. Gjør det møtet til det viktigste og høst fruktene av å kjenne Gud. Det er absolutt noe jeg vil bruke livet mitt til.

Hvordan møter jeg Gud?
Moses sa : «Dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» Jesus sier : «Jeg er veien sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» Den eneste oppskriften som finnes for å møte Gud er et helt hjerte og at du kommer gjennom Jesus. Troen på Jesus er veien som leder til Gud, døren som åpner opp til fellesskap med Gud og kartet som gjør at man finner Gud. Avtal et møte!

Et møte som forandrer alt.

2010-01-23T23:15:00.004+01:00

Bill Clinton er kjent for sitt vinnende vesen og sterke karisma. Han er en av de populære amerikanske presidentene. Til og med i Norge var han godt likt. Ikke engang skandalen med Monica Lewinsky klarte å rokke ved den populariteten. Snarere fikk den pil oppover.

1 november 1999 besøkte Clinton oss. I Norge elsker vi å hate amerikanere generellt og amerikanske presidenter spesielt. Det rare er at når de besøker oss, så er det kun sære aktivister fra Blitz og Rød ungdom som husker på å hate. 1 november 1999 var ikke noe unntak. Det var 17 mai stemning i Oslo. Tror rød ungdom også viftet med norske flag og smilte.

Førskolelærer Ingeborg Heldal står utenfor slottet sammen med masse barn. Garantert med forventninger om å oppleve festen og kanskje få et blikk av Clinton. Han kommer forbi, smiler som bare en amerikansk president kan og stopper opp. Ikke for å løfte opp et barn, men for å håndhilse på Ingeborg og si hei. Ivrige kameraer dokumenterer hendelsen. Bilder av Clinton og Ingeborg går over hele verden. Onde tunger påstod at Clinton stoppet opp på grunn av en viss likhet med Monika Lewinsky. Nå trenger ikke påstander om likheter bety noe som helst. Noen mener faktisk at jeg ligner på Jan Thomas – Nuff said.

For de av oss som ikke mistenker Clinton for annet enn å være en hyggelig mann, som er glad i mennesker og derfor stopper for å gi mennesker oppmerksomhet, så er dette interessant. Hvorfor? Fordi 1 november forandret Ingeborg Heldal sitt liv for alltid. Hun ble intervjuet på TV og i aviser. Gjorde en god figur og ble spurt om å være programleder. Etter flere runder på TV endte hun opp der hun er i dag, som sjefsredaktør i Cosmopolitan.

Ingen ved sine fulle fem påstår at man blir sjefsredaktør i et stort blad kun på grunnlag av et 10 sekunders møte med Clinton. Faktumet er likevel at dette sparket det hele i gang. Clintons sjarm, berømmelse, posisjon og karisma dryppet over på Ingeborg. Hun var smart nok til å ta imot og har bygget livet sitt på det. Me like.

Nok om Ingeborg og heller litt om deg. Hva ville du gjort om Clinton stoppet for å ta deg i hånda og slå av en prat? Hva med Bono, Obama, ekteparet Pitt/Jolie, Bill Gates eller Steve Jobs? Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Tror jeg hadde vært skitnervøs. Det til tross for alle dører som kunne åpnet seg gjennom et kort møte med en av disse. Tror kanskje jeg i mine verste øyeblikk kunne trukket meg unna. Det som kanskje er mer sannsynlig er at jeg ikke hadde vært tilstede der jeg har sjansen til å treffe en av disse. Hadde Steve Jobs paradert storgaten hadde jeg nok studert det hele fra balkongen.

Dersom et møte med Clinton eller Brad Pitt har mulighet til å totalt forandre et menneskes liv og livskurs, hva gjør så et møte med Gud? Opp gjennom historien har utallige mennesker møtt Gud på en måte som har merket dem og omgivelsene for livet. Hans Nilsen Hauges Gudsopplevlse på et jorde, er et relevant norsk eksempel. Hverken Hans Nilsen Hauge eller Norge ble det samme etterpå. Han gikk Norge på kryss og tvers. Alle steder han kom, hjalp han mennesker til et møte med Gud. Gjennom det ble titusenvis løftet ut av fattigdom og håpløshet nesten 200 år før vi fikk olje. Dette er et voldsomet eksempel, men jeg bruker det fordi det er enkelt å sjekke opp mot historien. Til og med sekulære historikere har vansker med å forklare så håndfaste forandringer for så mange, på så kort tid

Nok om Hans Nilsen Hauge og heller litt om deg. Hva ville du gjort om Gud ville møte deg? Han er langt mer tilgjengelig enn disse svært så menneskelige kjendisene. Lar du usikkerhet og fordommer holde deg borte, betrakter du fra behørig avstand, eller våger du å ta et steg mot Ham? Gud selv sier: «de som søker meg, finner meg.» Moses møtte Gud. Han skrev dette: «Og dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» Gjør det, det blir et møte som forandrer alt.

Skrevet i en aldri så liten eufori

2010-01-12T23:05:00.008+01:00

Til alle dere fantastiske mennesker som var med og gjorde 10 januar til en av de kjekkeste datoene i Sentrumkirkens historie.

Jeg vet ikke hva som gjør meg mest glad. Valget står mellom at vi drog nærmere 200 (en annen måte å si 172 på) til de to møtene og at stemningen både kl 11 og 16 var eventyrlig bra. Når jeg tenker på at vi alle sammen bidrar til stemningen blir jeg ekstra glad. Det betyr at mange likte seg. At det ikke var nysgjerrige besøkende fra andre kirker som fylte opp stolene gjør gleden til en aldri så liten eufori. Det betyr at drømmesituasjonen med reprise til helgen, helgen etter det, helgen etter det og helgen etter det igjen, er innen rekkevidde.

På søndag er det ikke åpning, ikke marsipankake og heller ikke DJ show med Trygve Stakkeland. Men herlige møter kl 11 og 16, med mye folk, god stemning og en fortsettelse av fokuset på hvem Gud er. Helgen som kommer er begynnelsen på Sentrumkirkens hverdag. (Hverdager er kjekkest for de er det flest av - Lars Tore Jørgensen) Bli med videre, få med noen venner og gjøre hverdagshelgene til en lang og nydelig fest :-)

Bli med, bli med, kom, kom

2010-01-03T20:08:00.002+01:00

Ønsker å begynne dette året med å invitere alt som kan krype og gå av venner og bekjente til åpning av Sentrumkirken 11 på søndag. Har du ikke vært i Sentrumkirken på mange år? Dette er en nydelig anledning. Har du aldri vært i Sentrumkirken før? Søndag er din beste mulighet så langt. Thomi og Dani har et minshow på søndagsskolen. Her er det bare å fylle opp bilen med barn fra nabolaget. Trygve Stakkeland opptrer som en slags gjestetaler med en DJ mix du aldri har hørt maken til! Selvfølgelig blir det spretting av marsipankake, pluss mye annet som skjer når en kirke kommer sammen. Fullt hus er en herlig drøm.

Dersom Sentrumkirken 11 ikke passer for deg, så blir du med på Sentrumkirken 16. Dette er det nydelige – en multiplikasjon. Vi kjører Sentrumkirken to ganger hver søndag. Her blir det samme greiene. Det vil si at det blir reprise også på Trygve Stakkelands herlige DJ mix. Selvfølgelig blir det også reprise på marsipankakespising. Det eneste som mangler på ettermiddagen er søndagsskolen. Mer valgmulighet, flere folk. Særlig hvis det er mange som inviterer.

Er du allerede med i Sentrumkirken? Ikke gå glipp av hverken åpningen eller oppfølgingen i uken som ligger foran. Så har du sikkert familie og venner som du kan ta med på søndag. Gjør det!! Jeg gleder meg. Totusenogti blir en fest – det tipper ihvertfall jeg.

2009 – It was a very good year.

2009-12-18T21:23:00.003+01:00

Totusenogni, en opptur. Vi kan la totsuenogni renne gjennom det kritiske filteret, og se at noe rask ligger igjen: Det som ikke skjedde, det som ikke ble gjort, det som gikk galt og det som kunne vært bedre. Alle fornuftige mennesker tar med seg dette videre til forbedring. Men vi velger hvor vi fokuserer. Jeg fokuserer : Totusenogni, en opptur.

Hvorfor?
- Fordi 2009 ble året der ca 80 mennesker har tatt imot troen på Jesus. Det er for meg et wow og en indikasjon på at Sentrumkirken beveger seg i rett retning.
- Fordi 2009 ble lanseringen av Sentrumkirken aktiv, og mer enn 60 stykker valgte å markere sin tilhørighet til kirken gjennom det.
- Fordi 2009 arrangementer utenom den faste kalenderen har vært en opptur. Kongeparken, en sosial og økonomisk opptur. Sensommer, en inspirerende og visjonær opptur. Julebordet, en kreativ og ungdommelig opptur. Skolebesøk i distriktet, en frimodig og utadrettet opptur.
- Fordi 2009 er året Sentrumkirkens visjon og smak ble ferdig. Visjonen beskriver hvem vi er og hva vi gjør. Smaken, opplevelsen av hvordan : Vi tilhører, vi tjener, gjør det med en generøs haug og kreativ snert. Alt sammen sentrert rundt Jesus. Nydelige mennesker som gir en nydelig smak av en nydelige frelser til en eh.. nydelig by. Thats us – Sentrumkirken.

Jeg er takknemlig!
Takknemlighet gir oss slike pene øyne, som ser alt det pene. Min oppfordring : Se på 2009 med takknemlige øyne – se det pene, se det sanne, se det ekte, se det som funker, se det edle, se det beste, se det som folk skryter av. Kan du se totusenogni slik? Søndag 3 januar er det takkegudstjeneste i Sentrumkirken kl 16. Gjør tre ting: Skru på takknemligheten, gjør den konkret og forbered en takknemlighetskollekt til Gud. Har du en takknemlighetshistorie for 2009 du vil dele? Send den til : per.eivind.kvammen@sentrumkirken.org

2010 Here we come
Å se på det norske kirkelandskapet som helhet , er ikke nødvendigvis oppløftende. For å holde hjertet varmt og visjonen levende, fokuser blikket. Blant piler nedover, er det noen som går oppover – der vil vi fokusere. Sånn sett bygger vi kirke i oppoverbakke. Og derfor satser vi. Fra 10 januar 2010 gjør vi to gudstjenester. En på formiddagen kl 11 og en på ettermiddagen kl 16. Søndagsskolen knytter vi til Sentrumkirken 11.

Kommende oppturer
Her finnes mange potensielle oppturer. To mer homogene grupper gir større tilhørighet og trekker flere folk. To møter gir valgmuligheter og gjør det enklere å inkludere nye. Det dobler kapasiteten og setter oss i en posisjon der vi må vokse. Jeg er skikkelig gira på dette og vil gjerne at det griper hele kirken. Jeg vet nemlig at vi kan vokse fra 50 til 100. Vi har gjort det før. Nå trenger vi bare å gjøre det igjen – på to gudstjenester. FEST!

Bli med
Allerede har vi medarbeiderne som trengs for gjennomføring av de seks første søndagene. Vi er en gruppe på 150 pluss, som tilhører Sentrumkirken. Jeg håpert majoriteten av oss sier: Jeg kommer! Dette vil jeg prioritere! Jeg er villig til å sette andre ting til side, gjøre et lite offer. Prioritering fra mange, stor opptur for alle. Når alle kommer er det kjekt. Når det er kjekt, inviterer vi med flere. Når det kommer flere, vokser vi. Når vi vokser, er det flere til å bidra. Og når Jesus får være midtpunktet, blir det bra uansett! Den nydelige kirkesirkel.

God jul - i takknemlighet over det som har vært og med forventning til det som kommer.
Julehilsen fra Per Eivind

Julens mirakel - I kjøtt

2009-12-13T20:05:00.002+01:00

Lurer på om det finnes i andre deler av verden? Mat elsket av et helt folk som dukker opp kun en gang i året. Fascinerende. For meg kommer julende seilende i kjøtt, gjennom smaken av fenalår og lukten av pinnekjøtt.

Unnskyldningen vi bruker for å feire jul er at Jesus kom til jorden. Evangelisten Johannes oppsummerer dette mirakelet : I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud...... Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss. Dette mirakelet kalles for inkarnasjon, latin for i kjøtt! Gud ble kjød, ble menneske.

Jesus er derfor Gud som sier : Se, sånn er jeg. Jesajas berømte Jesusprofeti sier : For et barn er oss født , en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skuldre og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

Jesus er sann Gud. Samtidig er han sant menneske. Hvor nydelig er ikke det? Som menneske har Jesus opplevd hele registeret av følelser, vanskeligheter, fristelser, oppturer og nedturer. Han kan føle med alle fordi han har vært der hvor vi er. Prøvd i alle ting, uten å falle, uten å gå i baret, uten å bli det som vi mennesker har blitt.

Derfor er Jesus løsningen på menneskets problem. Hva er så menneskets problem? Jeg vil kalle det et kollektivt fengsel. Dette fengselet kalles i Norge menneskelighet, å ikke strekke til, å feile. Noen drar det kanskje lenger og kaller det egoisme. Bibelen kaller det for synd.

Dette fengselet ser ikke likt ut for alle. Noen er behagelige andre horrible. Det er vel kanskje når det nærmer seg ubehagelig at man vil ut. Det er da folk oppdager fengselet - for ut kommer man seg ikke.

Prøv en dag å leve uten å gjøre, tenke eller oppføre deg egoistisk. Prøv en uke uten å gjøre noe av det samvittigheten protesterer på. Prøv to uker uten å få prikker på de ti bud. Prøv bare et av dem - en uke uten å misunne eller uten å lyve. Klarer du det? Dersom ja, prøv en uke til og fortsett slik. Ser du tegningen?

En fange kan av og til kjøpes fri for løsepenger. Derfor var det Gud ble menneske. Jesus sitt oppdrag var å være løsepenge for menneskeheten. Jesus gav sitt liv for å kjøpe fri menneskeheten. Dette er bakgrunnen for Julens mirakel, inkarnasjonen, Gud kommet i kjøtt.

Jesus sier : Den som tror på meg skal leve selv om han dør. Troen er inngangsporten til det livet som er evig. Troen er utgangsdøren av fengselet vi beskriver på forskjellige måter, men som alle er lukket inn i. Gjennom troen tar vi imot frikjøpelsen. Jeg er enig med Paulus, jeg vil heller være fanget av Kristus.

Husk gjerne på hva som ligger bak at Gud ble menneske når du spiser fenalår og pinnekjøtt om noen dager. God Jul!

Flamingo i Tessaloniki

2009-12-06T22:45:00.004+01:00

Da jeg passerte grensen mellom Hellas og Makedonia, på vei til Skopje fra Tessalonik, oppdaget jeg et kasino kalt Casino Flamingo. Funderte litt på det navnet. Jeg er fascinert av fugler. Flamingo har jeg begynt å like etter at Mirjam for en måned siden pekte på et bilde i fugleboka. «Mingoe», sa hun. Wow hvilken intelligent liten jente. Her snakker vi ikke om pipip.

Tilbake i Hellas etter å ha hatt et spennende lederseminar i Skopje, fant jeg ut av flamingonavnet. Rett utenfor Tessaloniki finnes et svært deltaområde. Her vadet det hundrevis av flamingoer. Den lokale misjonæren Tommie Naumann tok meg med ned for å se på dem. Hvem hadde trodd at disse fantastiske fuglene var å finne her i Europa? Hvilket nydelig syn. Rosa og grasiøs, en perfekt jentefugl. Som skapt for å beundres.

Jeg beundrer også Tommie Naumann. Sentrumkirken sponser ham og arbeidet hans nå på tredje året. Dette er en mann som har gitt opp den trygge tilværelsen i Skandinavia og som stadig pusher grensene for sin egen komfort. Seks år i Skopje Makedonia har etterlatt en livskraftig kirke som har startet mange nye kirker rundt om i hele landet. Vi får være med å trene ledere og støtter Zoran en av nøkkelpersonene i dette arbeidet økonomisk.

Tommie og kona Gunilla flyttet for seks år siden til Tessaloniki i Hellas. Det har vært mange misjonærer i Hellas de siste årene. De fleste har reist hjem fort og uten å etterlate seg særlig mye. Jeg hadde det privilegium å få preke i the network community, kirken som Tommie har startet. Etter år med hardt arbeid er det nå en liten men oppegående kirke. Mange, kanskje de fleste av de 40-50 menneskene som utgjør denne herlige gjengen har fått sitt avgjørende møte med Jesus her.

Har selvfølgelig lest i Paulus sitt brev til Tessalonikerne. Ikke mange tenker over at denne byen fortsatt eksisterer. Den har to millioner innbyggere. Av disse to millioner, er det kun ca 2000 evangeliske kristne. Tommie sin kirke er kanskje den første nye kirken som har blitt startet her i min min levetid. For meg setter det ting i rett perspektiv. Gjennom Tommie og Gunilla pionerer vi noe nytt i den delen av Europa som først fikk evangeliet. En ny kirke i Tessaloniki. Nye kirker i Makedonia og nye ledere gjennom lederskolen. Vi skriver historie. Me like.

Å se flamingo i Tessaloniki er nydelig. Å se en all-in skandinavisk misjonær som har gitt hele sitt hjerte for å nå mennesker i Tessaloniki med evangeliet, er nydeligere. Det finnes altså flamingo i Europa. Den har vært sett i Norge og. Nærmere bestemt i Orrevannet på Jæren. Jeg forventer også å finne noen nydelige all-in misjonærer som er villig til å satse og pushe grensene for sin egen komfort.

Hva sier folk om Jesus?

2009-11-22T21:48:00.002+01:00

Noen tenker Jesus er en harmløs høytidsskaper
Julen er en tid der mennesker fra alle religioner kommer sammen for å tilbe Jesus Kristus
Bart Simpsons

Noen tar Jesus til inntekt for sine meninger
Jesus var den første sosialist, den første til å arbeide for et bedre liv for menneskeheten.
Mikhail Gorbachev – Tidligere president i Sovjetunionen

Jesus var en av de første store lærere til å forkynne basisprinsippene om individualisme
Ayn Rand - Forfatter av Atlas Shrugged også kalt kapitalismens bibel.

Noen bryr seg ikke og mener Jesus er irrelevant
Kristendommen vil avta. Den vil forsvinne og krympe. Jeg trenger ikke diskutere det. Jeg har rett og vil bli anerkjent for å ha hatt rett. Vi er mer populære enn Jesus nå. Jeg vet ikke hva som vil forsvinne først – Rockn roll eller kristendom. Jesus var ok, men hans disipler var kjedelige idioter. Det er de som har ødelagt det for meg
John Lennon fra Beatles i 1966

Mange har stor respekt for Jesus
Aleksander, Caeser, Charlemagne og meg selv har grunnlagt riker, men på hvilken grunnvoll lot vi vårt geniale skaperverk hvile? På makt. Jesus Kristus grunnla et rike på kjærlighet og til denne time så er det millioner av menn som vil dø for ham.
Napoleon Bonaparte

Ikke sammenlign meg med Jesus. Han er en stor mester, en stor mester.
Dalai Lama

Mennesket trenger bare å stole på Kristus undervisning og adlyde den, og det vil bli fred på jord.
Leo Tolstoj

Som barn mottok jeg intstruksjoner både i Bibelen og Talmud. Jeg er en jøde, men jeg er betatt av den lysende skikkelsen fra Nasaret. Ingen kan lese evangeliene uten å føle et virkelig nærvær av Jesus. Hans personlighet pulserer i hvert ord. Ingen myte kan være fylt med slikt liv.
Albert Einstein

Jesus, mer enn en god mann og god morallærer?
Jeg ville likt å spørre ham om han virkelig var født av en jomfru, fordi svaret på det spørsmålet vil definere historien.
Larry King

Paulus sier :
Men er Kristus ikke oppstatt, da er vår forkynnelse intet og den tro dere har er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår. For dersom de døde ikke oppstår , da er heller ikke kristus oppstått. Men er ikke kristus oppstått da har dere en unyttig tro og da e dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus (morallæreren, eksempelet og profeten Jesus) da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
Ikorinterbrev 15:14-19

En mann som var komplett uskyldig, gir seg selv som et offer for andres gode, inkludert sine fiender, og han blir løsepengen for verden. Det var en perfekt handling.
Gandhi

Så det du sitter igjen med er: Enten var Kristus den han sa han var – Messias – eller en komplett skrulling. Og da mener jeg skrulling på linje med Charles Manson. Ideen at sivilisasjonen halve klon er en del av har fått sin skjebne forandret og snudd opp ned av en skrulling syns ikke jeg er troverdig.
Bono

Hvem er så Jesus for meg?
Jeg kan gjøre alt gjennom Jesus som bor i meg
Kaka

Jeg følger Jesus.
Jesus er min Gud
Jesus er min Mann
Jesus er mitt liv
Jesus er min kjærlighet
Jesus er mitt alt i alt
Mor Theresa

For meg er Jesus den som har gitt meg tilgivelse og fred med Gud
Gjennom ham har jeg blitt fornøyd med meg selv
Gjennom ham vet jeg at jeg er akseptert
Gjennom ham og på grunn av ham vet jeg at jeg har en evighet sammen med Gud i vente
Gjennom ham har jeg fått oppleve kjærlighet som når lenger enn bare mitt eget liv
Jesus er trygghet.
Jesus er livets sentrum som gir mening til alt det andre herlige som tilsammen er livet mitt.

Hva tenker du?

Å ha sitt hjem under en stein

2009-11-12T19:48:00.002+01:00

Jeg er nosk – min kone er makedonsk Jeg er fra Sandnes med 60 000 innbyggere - hun er fra Skopje med 700 000 innbyggere. Min oppfatning av gøy skjer utendørs og helst på et fjell - hennes oppfatning av gøy handler om et bord, stoler/sofa, kaffekopp pluss samtale og foregår aller helst innendørs.

Dette er toppen av et vierforskjelligisfjell. Forskjellene kuliminerer i faktumet at jeg er mann, skikkelig mann liker jeg å tro. Hun er kvinne og da mener jeg kvinne med stor K. Denne åpenbare forskjellen er kilde til innlysende gleder i vårt forhold, men også frustrasjon og irritasjon. Til tross for forskjeller, uenigheter, misforståelser og at det noen ganger oppleves som om vi befinner oss på forskjellige planeter, er livet sammen nydelig. Ikke helt sjelden vil jeg bruke ordet fest. Kanskje en festreise, så får jeg slengt på min livsmetafor.

Hvorfor? Jeg elsker min kone! Hvilket nydelig utgangspunkt. Jeg har bestemt meg for at mitt liv tilhører henne! Dette går heldigvis begge veier. Vi tilhører hverandre. Mitt hjem er ikke leilighet 322 i Solaveien 3. Hjemmet mitt er ikke avhengig av Ikea møbler og stort bad. Mitt hjem er hvor hun er. Derfor er jeg overbevist om at vi kunne skapt et fantastisk hjem under en stein eller i en tømmerkoie uten vann eller strøm. Tviler forresten på om vi er enig om det. Poenget er ihvertfall at vår bestemmelse om å tilhører hverandre skaper et hjem. Vår bestemmelse om hvilken retning livet vårt reises i hjelper oss å finne ut av forskjellighetene. Sa jeg at reisen vår sammen er fantastisk spennende? Den er det!

Jeg har en annen stor kjærlighet i livet – Jesus. Jeg tilhører Ham. Denne tilhørigheten er evig. Jesus lover: den som tror på meg skal leve selv om han dør. I mellomtiden vil jeg si at mitt hjem er der hvor han er. Jesus kaller kirken sitt hus. Det er grunnen til at kong David for tre tusen år siden skrev : «En ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig, at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager.» Å gjøre Jesu hjem til sitt hjem er smart. Selvfølgelig fant kong David ut dette også. Han skrev : de er plantet i Herrens hus og blomstrer...

Uavhengig av hva slags nasjonalitet du har, hva din bakgrunn er og hvilken familie du kommer fra, kan du få en tilhørighet som er evig og som forandrer alt. Å tilhøre Jesus er livets store pluss. Tilhører du Ham? «Flytt inn» der han bor. Gjør kirken til din familie. Da skapes et hjem hvor livet leves, troen utforskes og oppdraget utføres sammen med andre. Sa jeg at denne reisen er fantastisk spennende? Den er det!

Velkommen hjem

2009-11-01T22:42:00.001+01:00

Ikea sitt slagord er visst kom deg hjem. Det passer oss nordmenn. Vi skryter av å elske utendørsaktiviteter som tur, ski, fjellklatring og flaggplanting på et annet kontinent. Hørte nettopp et foredrag av en som hadde vært på alle kontinentenes høyeste fjell. Tre av disse fjelltoppene klatret han med kona, et med sønnen og et med svigermor. En erketypisk norsk familie. Men i praksis er de fleste av oss først og fremst hjemmekjære. Vi elsker å reise og utforske, særlig Spania, men er mer enn noe annet glad for å komme hjem. Ingen plass er som Norge, ingen sted som Rogaland (stakkars den som gifter seg med en Rogalanding – jeg vil hjem, jeg vil hjem, jeg vil hjem) og ihvertfall ingen sted som Sandnes.

Når grensene til nye Europa åpnet seg var hele Norge livredde for en invasjon av Europeere som ville bosette seg. Alle ønsker seg jo mer enn noe annet til Norge – drøymelandet. Faktumet er vel at mange har kommet til Norge for å jobbe, tatt pengene våre med seg og bygget et herlig hjem, hjemme.

For vi tilhører og er glad i stedet vi tilhører. Et sted vi føler oss hjemme. De færreste flytter vekk derfra. En undersøkelse som jeg mener å huske sånn ca korrekt, sier at flesteparten av oss bosetter seg mindre enn 10 kilometer fra oppvekststedet. Ta en kort test selv.

Hvorfor er vi så opptatt av hjemmet vårt? Jeg tror det gir tilhørighet, røtter og trygghet. Hjemmet hjelper å definere oss som mennesker. Winston Churchill sa : først former vi bygningene, så former de oss. Tror det gjelder for hjemmet vårt også. Først så former vi hjemmet og så former det oss.

Jeg elsker å komme hjem. Særlig etter å ha vært på reisefot. Liker forresten å reise også. For to tusen år siden fortalte Jesus en historie om å komme hjem som har blitt gjenfortalt i generasjoner. En sønn spurte etter arven sin, som sannsynligvis var stor. Han fikk den og drog til et fjernt land. Der spadde han bort penger på spill, damer og fine hoteller. Når det var tomt begynte han å jobbe som grisefarmer, men fikk det ikke til å svive. Da drømte han seg hjem. Tjenerne der hadde det mye mye bedre. Bestemmelsen var enkel : jeg biter stoltheten i meg og drar hjem. Kanskje jeg får være fars tjener?

Han var ventet, men ikke slik han ventet seg. Han mumlet fram sin innøvde unnskyldning : Far jeg har feilet grovt både mot Gud og mot deg. La meg få være en tjener på gården din. Før han var ferdig, slo faren armene rundt sønnen og sa velkommen hjem. Jeg har ventet på deg. I neste øyeblikk er hele gården i full forberedelse av en grillfest. Han fikk komme hjem.

Denne faren er selvfølgelig bildet på Jesus selv. Alt begynte med ham, alt skal slutte med ham og evigheten fortsetter med ham. Ingen plass er noe menneske mer hjemme enn sammen med ham. Det er å komme hjem. Et hjem som gir tilhørighet, røtter og trygghet. Kirken er hans familie. Å tilhøre Jesus er også å tilhøre hans familie. Sentrumkirken er min kirkefamilie. Vi ønsker at dette fellesskapet skal smake av Jesus. Vi ønsker å sette andre mennesker i fokus og tjene. Vi ønsker å være en kirke av generøse mennesker som gir med haug på både til Gud og til mennesker. Vi ønsker å tenke nytt og være kreative i hvordan vi gjør kirke. I alt dette ønsker vi å skape et hjem hvor mennesker kan tilhøre, slå røtter og kjenne seg trygg. Vi sier velkommen hjem!

livs-viktig eller viktig for livet om du vil

2009-10-25T23:03:00.001+01:00

Gi meg et ord for livet. Hva blir det?
Livet er et helvete, livet er en rosedans, livet er et cruise, livet er en kamp, livet er et mysterium, livet er meningsløst, livet er party party – forresten det var to ord.

Hvordan du ser livet, vikler seg inn i hvordan du lever livet. Hvis livet ditt er en kamp, er du sannsynligvis opptatt av å sloss. Noen kristne er slik. Slåss mot de som ikke mener det samme, slåss mot politikere med kjedelige meninger, sloss mot andre religioner og sloss generellt mot alt i samfunnet de ikke liker. Ofte tror jeg de sloss av vane.

Jeg liker en god slosskamp, så lenge jeg slipper å være med selv og når det handler om to muskelbunter i en boksering. Liker en god krig også, så lenge den foregår i en bok eller film. Å være soldat er ikke gøy. Trene hele livet for noe som bør unngåa. En soldat vil selvfølgelig prøve ut sin dyktighet, og oppdager at krig ikke er gøy. En nødvendighet kanskje, men alltid en kjedelig nødvendighet. Ikke bruk livet på å sloss.

Jeg påstår at livet er en reise.
En reise har et utgangspunkt og et mål. Mitt liv er en rundreise. Den begynner og ender med Gud. Jeg liker nesten alt en reise bærer med seg. Jeg elsker å sitte på flyplasser, sitte på tog, sitte i bil, sitte på en båt. Jeg elsker å reise til og med når jeg må sitte på en buss, og særlig når jeg kan reise til fots. Pass, biletter og securitykontroller er stresset som skaper den nødvendige balansen.
Hvofor er det så gøy å reise?
Folkene man møter.
Det fine man får sett.
De gode historiene som kommer ut av det.
Den gode maten man får smake.
Det trenger ikke være eksotisk. Interessante mennesker, nydelig utsikt, rare ting og god mat kan man få absolutt over alt.

Ikke alle reiser er like interessante. Etter å ha reist i mange mange mange år og vært i imponerende 37 land kan jeg si at den kjekkeste reisen er den som er gjort med en hensikt eller oppdrag. Setter deg i kontakt med de herlige menneskene, gir deg de gode opplevelsene og tar deg til de interessante stedene. Livet er en slik hensiktsreise.

Jeg tenker at hensikten med mitt liv er å gi de gode nyhetene om Jesus til de som ikke har hørt gjennom å bygge kirker som tiltrekker seg den nye generasjonen. Du kan gjerne oppsummere det i å gi Jesus til en ny generasjon. Så langt vil jeg bruke ord som innholdsrikt om livet. Har nok herlige minner til å skrive en bok som jeg ihvertfall ville lest selv.

Jeg er såpass positiv når jeg ser på mitt eget liv at jeg vil trekke fram et annet ord også. Eventyr. Livet er et eventyr. Hvorfor? Det er alltid noe uventet, noe litt overnaturlig og noe spennende som skjer i et eventyr. Det dukker alltid opp et monster i en eller annen form og selvfølgelig en prinsesse.

Finn hensikten med livet ditt og bli med på en eventyrreise.

Gi meg en god grunn til å besøke London

2009-10-16T23:54:00.006+02:00

Me like London
Jeg har massive inntrykk fra London som jeg gjerne skulle delt med mange flere. London Hillsong gjorde en rocknroll konferanse. Påstår at det topper det aller aller meste. Gjennom årene har jeg vært med på.....det aller aller meste.

Noen forstår ikke vitsen.
«Hvorfor alle disse konferansene?»
«Som om vi ikke har nok møter?»
«Kirken blir intern, selvopptatt, opplevelsesfokusert og kirkefolk skal konferanse seg gjennom livet.»
«For ikke å snakke om kostnadene.» Reise, konferanseavgift, hotell pluss pluss plus er jo ikke gratis.
Trenger vi konferanser?? Mitt svar er et rungende JA. La meg forklare hvorfor.

Hvorfor alle disse konferansene?
Jeg slutter meg entusiastisk til Bill Hybels sitatet : Kirken er verdens håp. Da er plutselig mitt engasjement i kirken viktig. Med en hverdag som helst er altkonsumerende og fokus som kan gå i hytt og pinevær, er det viktig å mate det som er viktig.Hillsongkonferansen har motto: to champion the cause of the local church. Det merkes! Jeg kommer hjem pumpet full av inspirasjon til å bygge en kirke som utgjør en forskjell.

Som om vi ikke har nok møter?
Jeg har vært på roadtrip flere ganger. På det meste kjørt 7000 km. Det er kjempegøy! Slike turer lærer man mye av. En ting er at bensinstasjon er viktig! Kompaniskapet mellom enkelte stasjoner og McDonalds er ekstra viktig. Her kan man bunkre alt som trengs, bensin, kaffi, cola, sjokolade og BigMac. Disse jevnlige stoppene er faktisk helt avgjørende for å komme fram. Da får det heller være at det forsvinner tid penger og fokus. En saftig konferanse med herlig fokus gir inspirasjon og bunkrer opp både visjon, tro, håp og ny giv for alt det som ligger foran. Bring it on! Å bli inspirert sammen med tusenvis av andre er priceless. I tillegg dukker plutselig Ingrid opp på storskjermen.

Kirken blir intern, selvopptatt, opplevelsesfokusert og kirkefolk skal konferanse seg gjennom livet?
Gud gjøre noe i Hillsong. For meg handler det om mer enn å bare bli imponert over store tall. Jeg har blitt imponert over menneskene. Fantastiske mennesker, 100% dedikert til de driver på med, samtidig full av humor, full av «hekkan» og full av attraktivt liv. Mennesker som gir tro på at en vanlig mann som meg selv kan lykkes. Jeg lar meg også inspirer av at tusenvis av europeere har møtt Jesus gjennoom Hillsong. Det vil jeg smittes av. Konferansen er en måte.

Hva med kostnadene?
Noen ting skal ikke måles i penger. Når man har vært på ferie blir det feil å legge sammen flybilett, hotell, middag pluss alt det andre og dele det på gøyfaktoren. Man planlegger ferie ut fra tilgjengelig kapital, bestemmer seg og så koser seg. Mennesker som er lidenskapelig opptatt av et band, et fotballag og lignende betaler gladelig sjokkerende summer for å være tilstede de rette plassene. Jeg vil påstå at Hillsong konferansen er en slik type investering. Det handler om å være på rett plass. Det får sannsynligvis konsekvenser for flere enn deg selv.

Hvorfor ikke sette av datoen, begynne å sette tilside litt penger og bli med? Kombiner selvfølgelig med kjekt hotellbesøk, shoppedag i Kingsroad/Oxfordstreet og kanskje en musikal på toppen. Neste år flyttes hele herligheten til O2 arena. La deg inspirere av denne videon http://www.hillsongconference.co.uk/ London baby

Gjør et statement

2009-10-04T19:40:00.002+02:00

I matten lærte jeg å sette to streker under svaret. Vet ikke helt hvorfor, men antar at det er for å demonstrere tydelig hva man mener er rett. Studieteknikk lærte meg å sette strek under det viktige i en tekst. Da kan man skumme over senere og få med seg det som er....... viktig.

Jeg tror på å sette streker under ting i livet. Sett to streker under det som er rett og strek under det som er viktig. Gjør et statement.

Generøsitet er å gjøre et statement.
Generøsitet er å gi uten å tanke på å få igjen.
Generøsitet er å gi med haug på.
Generøsitet er å gi slik at folk blir overrasket.
Generøsitet er å ta det man skulle ha selv og gi det bort.

Jeg vil sette to streker under mitt forhold til Jesus. Han er sannheten! Hvordan gjør man et slikt statement? Ved å være generøs mot Ham. Gi generøst både av ord, tid, talenter, tankevirksomhet og eiendeler. To streker skal vise igjen – derfor er det greit å klemme til ekstra innimellom. Ta det man kunne brukt på seg selv og gi det til Gud.

Jeg vil sette strek under mennesker. Mennesker er herlige, verdifulle og viktige. Hvordan gjør man et slikt statement? Ved å gi generøst. Gi uselvisk og med haug. Generøsitet som overrasker.

Ingen kan være generøs alltid, på alle områder, med alle mennesker. Velg hva du vil sette to streker under – hva som er rett. Hva du vil understreke. Gjør et statement. Vær generøs!

Hva skal du på søndag?

2009-09-28T00:05:00.003+02:00

Jeg prioriterer kirke på søndager fordi :

1 jeg har tro på den. Jesus sier han snakker gjennom kirken, handler gjennom kirken og fyller alt med sitt nærvær gjennom kirken. Jeg vil være med.

2 jeg vil vise min takknemlighet. Lovsang er min respons til Gud. Musikk/sang/bevegelse/ engasjement/begeistring som smaker takknemlighet for det Jesus har gjort. Tilbedelse har den ekstra touchen beundring og ærefrykt. Kirken samles på søndag for å tilbe Gud - Im in.

3 forkynnelse preger tanken og livet positivt. Jeg ønsker en livslang prosess for å bli mer lik Jesus. Søndagens forkynnelse pusher meg i den retningen, sammen med mange andre.

4 jeg trengs for å skape atmosfæren. Jeg har noe å gi. Alle som er tilstede bidrar. Holdningen, måten jeg møter mennesker på og hvor jeg fokuserer gjør kirken levende. Ikke plastikk mennesker, men mennesker med passion. Derfor vil jeg ikke bare komme, jeg vil delta - med passion.

5 jeg ønsker at mine venner som enda ikke tror eller som ikke tror så mye skal få møte Jesus. Den enkleste måten er at de får møte kirken og Jesus gjennom den. Viktig å huske at det er vanskelig å invitere til noe man ikke er med på selv. Count me in.

6 det er miljøet jeg ønsker for min datter. Min bønn er at mine barn skal få vokse til å elske Gud og elske hans hus. Heldigvis er jeg en del av en kirke som tenker på de yngste. En kirke som tilrettelegger for min uberskjønne datter. WOW. Jeg setter av søndagen for meg selv og familien.

7 jeg tror på gode rutiner. De viktige tingene i livet skjer når de blir rutiner. Familietid, tur. (lørdag er turdag) fotball og sosialt skjer ikke av seg selv. Gjennom kirkehistorien har kristne satt av søndagen til kirke. Allerede i apostlenes gjerninger møttes de troende på den første dagen i uken(søndag). Hebreerbrevet oppmuntrer troende til ikke å holde seg borte når kirken samles. Kjekkest når alle kommer. Søndag = kirkedag er en god rutine som pusher i rett retning.

8 det hjelper meg til å komme på samme side som de jeg er kirke sammen med. Å ha varmt godt fellesskap er en ting – det er bra. Å få enhet i troen, enhet i visjonen og enhet i hvordan man lever ut visjonen, er sprengkraft. Det skaper en kirke som har gjennomslag i samfunnet. Det tror jeg på.

9 jeg vet at det er godt for meg selv. Kirken handler først om Gud, så om andre. Får jeg med meg dette, oppdager jeg at det går bra for tredjemann, nemlig meg. I en stor gruppe mennesker er det alltid noen som kan dra meg opp når jeg er nede. Som identifiserer seg med mine utfordringer og vanskeligheter. Jeg vil ikke miste kontakten med det miljøet for alt i verden.

10 jeg tenker at kirke er viktigere enn så mye annet bra man også kan bruke søndagen til. Det tenker jeg ikke fordi jeg er pastor, det er en verdi jeg har naglet fast uavhengig av hvem som skulle være min arbeidsgiver.

For deg som ikke tror, eller ikke tror så mye er sikkert ikke alt dette like relevant. Likevel burde kirken være interessant for deg. Pasjon og trøkk som inspirerer, fellesskap og nettverk som gir muligheter, et stadig fokus på Gud som pusher deg til å finne ut av om du tror, hjelp til å leve livet og forhåpentligvis også svar på endel av livets viktige spørsmål. Alle har godt av å henge i en kirke :-)

Sees på søndag

I love my church

2009-09-20T20:43:00.004+02:00

Hvorfor engelsk? Jeg elsker kirken min blir klissete. Jeg er glad i kirken min blir døllt. Jeg liker kirken min altfor svakt. Jeg sitter igjen med : I love my church. Forresten, I love the church også. Ok. Hvorfor?

Det har sammenheng med Jesus
Jeg tror på Jesus! Jeg tror at han døde for mine synder. Jeg tror at han stod opp igjen. Jeg tror at han lever i dag. Troen på Jesus gir meg tilgivelse for fortiden, nytt liv i dag og håp for evigheten. Min bestemmelse er å følge Ham. Har funnet ut at Jesus er opptatt av kirken, gav sitt liv for kirken, bygger kirken og her kommer det, elsker kirken. Jeg vil gjøre det samme. Dypest sett er jeg ikke med i kirken på grunn av alt den betyr for meg – Jeg joiner kirken fordi jeg vil være med på det Jesus gjør.

Jeg ønsker å se verden med Guds briller
Kirken føles ikke alltid viktig og innflytelsesrik. Nyheter og aviser nevner kirken helst når en prest, biskop eller pastor dummer seg ut. Fort gjort å plassere kirken i periferien av det som er viktige. Med Guds briller blir det annerledes. Kirken som du ser er ikke i periferien av verden, men verden er i periferien av kirken. Jeg vil se verden slik Gud ser den. Kirken er ikke bare viktig, den er sentrum. Me like church, fordi jeg prøver å se verden gjennom Guds briller.

Jeg tror at kirken er verdens håp
Stopp litt sier du kanskje. Håpet er i hendene på verdensledere og mennesker med stor innflytelse. De kan forandre systemet og gjøre verden til et bedre sted. Gode systemer er bra, men alt kan utnyttes av egoistiske mennesker. Kirken er verdens håp fordi den er opptatt av å se menneskehjertet forandret. Jesus forandrer hjerter. Resultatet er en kirke som tjener sine omgivelser.
Kirken startet de første sykehus
Kirken startet de første barnehjem
Kirken startet de første skolene og universitet
Kirken gikk i bresjen for å avskaffe slaveriet

Kirken finner stadig nye områder i samfunne hvor den kan tjene.
I dag er kirken en massiv global aktør for å gi mennesker en bedre hverdag. Kirkens budskap om Jesus er det samme. Resultateter er også det samme: mennesker som tjener og gir verden håp. I love the church fordi kirken er verdens håp.

Hva med det andre
Jeg har ikke glemt at negative ting har skjedd i kirkens navn. Også kirken har en historie med ledere og medlemmer full av egoisme, grådighet, maktsyke og materialisme. Det er hva som skjer når kirken mister fokuset og glemmer budskapet som den er grunnlagt på. En kirke grunnlagt på Jesus er verdens håp

I love the church – på tross av
I alle mine fantastiske opplevelser av kirken er det også dette å si:
Jeg har blitt dårlig behandlet.
Jeg har opplevd vonde konflikter.
Jeg har opplevd stagnasjon og tilbakegang.
Ser du tegningen? Jeg vet at kirken er langtfra perfekt. Sannsynligvis vil dette skje igjen. Kirken er mennesker og mennesker er uberegnelige. Alt går ikke alltid min vei. Til tross for det sier jeg : I love the church.

Kirken er familie
Jeg er utrolig glad i familien min. Gjennom den får jeg tilhørighet, røtter, nettverk, trygghet og identitet. Kirken er også familie. Det høres cheesy ut, men kirken er brødre og søsken. Uansett hva slags familiebakgrunn, kan man koble på kirkefamilien. Der kan du tilhøre, slå røtter, bygge nettverk, kjenne trygghet og få identitet. Ingen familier er perfekte og ingen kirker er perfekte. Begge deler har en hovedingrediens som stryker over feil og mangler, nemlig kjærlighet. Det høres rosa ut, men det er sant. I love my church – fordi den er familie, en stor familie!

Kirken er oppdraget
Alt det Jesus gjør samler han sammen i kirken. Jeg liker å vite hva livet mitt handler om. Jeg liker også å vite hva jeg skal gjøre. Hva slags metafor har du på livet? For meg er livet et oppdrag som skal utføres og et eventyr som skal leves. Kirken gir meg en hensikt å leve for, et nobelt oppdrag som skal utføres og et spennende eventyr å leve.

Bål

2009-09-13T21:32:00.004+02:00

Nabohuset brenner.
For ikke veldig lenge siden ble min arbeidsdag i langgata 7 stoppet av at det veltet ut røyk fra vinduet i et nabohus. Da det var klart at det ingen ble skadet, var jeg øyeblikkelig fascinert. Tok meg en «luftetur» ut av kontoret og fikk med brannmennenes innsats fra orkesterplass. Flammer har en forførerende virkning på meg

Bålkrangel.
Jeg elsker å gå på tur. Jeg elsker bål. Disse to lidenskapene er en kilde til stadig uenighet eller krangel light mellom meg og Vesna. Så fort jeg er kommet meg ut i skogen er jeg hylklar for å samle ved, spikke fliser og fyre opp. Når vi pakker til tur vil jeg pakke med meg kaffikjelen og fyrstikker selv til en rundtur på bogafjell. Vesna forstår ikke bål. Hvorfor komme hjem med bållukt i håret. Hvorfor risikere at hele skogen brenner ned. Hvorfor alt dette «stresset» med å fyre et bål når varm kaffi kan tas med i en termos.

Hvorfor vinner jeg bålkrangelen?
Jeg på den andre siden mener at et middels bra bål er mer interessant enn en middels bra film. Et fantastisk bål er kun slått av de virkelig storslåtte filmene. Dersom folk flest og kanskje menn spesielt fyrte et bål i uken, ville den mentale helsen i landet sannsynligvis forbedres drastisk. Problemer løses rundt et bål, store utfordringer blir små rundt et bål, gode samtaler flyter lett rundt et bål, vennskap styrkes rundt et bål og de store spørsmålene om livet, kjærlighet, Gud og evighet er enkle å prate om rundt et bål.

Ild – Jaaaaaaa!
Ild er bra. Den er vakker, varmer, skaper energi og fortærer/renser unna. Noen mennesker har ild i øynene. Den fanatiske ilden som kommer sammen med skylapper, er jeg ikke interresert i. Den attraktive gløden i øynene som gjør noen mennesker svært interessante, trakter jeg etter. Øynene speiler hjertet sies det. Ildfulle øyne, betyr brann i hjertet. Nå kommer den noenlunde gode sammenligningen. Viktigere enn å fyre bål er det å fyre «hjertebålet». Bål ut, bål inne, bål i hjertet...

Fare fare.
Ild må kontrolleres, ild må mates, ild må ha oksygen, ild må ikke slokkes. Ild ut av kontroll er farlig og ild som slokker er verdiløs.
Per Eivinds 5 på topp liste for fyr på bålet:

Det brenner når Bibelen åpnes.
To av Jesus sine etterfølgere er ute på en reise. Jesus går sammen med dem, men de har ikke fått med seg at han er oppstått og forstår ikke hvem det er. De setter seg ned for å spise. Under måltidet begynner Jesus å undervise fra Gamle Testamentet om at Messias måtte dø og stå opp igjen. Da forstår de to hvem som er sammen med dem. Etterpå sier de til hverandre: Kjente vi ikke hvordan det brant i hjertet da han åpnet Skriftene for oss.

Prøv det. Åpne opp Bibelen, lese og legg på bønnen : Jesus «åpne opp Skriften» for meg. Det begynner å brenne i hjertet. Et bål lever ikke på veden fyrt for et år, en måned eller en uke siden. Min Bibel åpnes stadig. I den grad det brenner i hjertet, har det sammenheng med det.

Det brenner når man er nær andre mennesker som brenner.
Jeg liker mennesker med lidenskap. Jeg syns det er viktig å være sammen med mennesker som brenner. Det smitter! Jeg liker kirken. Den er full av mennesker som brenner for det samme. Det er utrolig inspirerende. Når jeg er litt utenfor så kan jeg henge rundt mennesker med fyr på. Mennesker som brenner for andre ting enn meg inspirerer også. De får meg til å tenke på det som jeg syns er viktig. Vil du brenne, møt noen som brenner!

D.H.Å.
Uten oksygen kveles selv det største bål. Det ble sagt om Jesus at han skulle døpe i Den Hellige Ånd og ild. Den Hellige Ånd har blir sammenlignet med mange ting. Det som funker best her er vind. Kontakt med eller et møte med Den Hellige Ånd er oksygen på bålet. Dette kan høres høytflyvende ut, men er høyst reelt og tilgjengelig for enhver som søker. Du får trøkk på bålet når du finner møtepunktene med Den Hellige Ånd.

Det brenner når du ser det store bildet.
To menn gjorde samme oppgaven på en stor arbeidsplass. Når de ble spurt om hva de gjorde svarte den ene: Jeg hugger stein. Den andres svar var det mer fyr i: Jeg bygger en katedral. Når vi forstår hva livet handler om, når hvorforspørsmålene blir besvart og vi ser at mitt lille liv er en del av noe større, da brenner det. Gjør det til en prioritet å se det store bildet. Ta en titt på det igjen og igjen.

Det brenner når du er takknemlig.
Bitterhet og klaging er brannslokkere. Det går utover både en selv og omgivelsene. Takknemlighet er en sikker vinner som forebygger klaging og bitterhet. Å stadig finne grunner for takknemlighet holder fyr på bålet. Det burde ikke være vanskelig. Selv i de verste livssituasjoner er det ting takknemlige øyne kan feste seg på.

Så her er det bare å spikke flis, samle ved og fyre opp...

Tre uforbeholdne bokanbefalinger

2009-09-06T23:25:00.004+02:00

I sist blogginnlegg kom en skryteliste over alle bøkene jeg har lest det siste halvåret. I ettertid innser jeg at et par av dem nok var fullført før jul. Andre som skulle vært med forsvant. Jeg vil dra fram tre uforbeholdne anbefalinger. Bøker som har utfordret meg og formet hva jeg tenker på om dagen.

Først : Født for en hensikt Brian Houston
Brian Houston er en fantastisk mann. I tillegg til å ligne på Nicolas Cage er han også herlig vis. Hans budskap er preget av whyfaktoren. Det handler mye om ord som vanskelig lar seg oversette til norsk. Cause, purpose og destiny. Vi trenger bedre norske ord som betyr det samme. Sak og hensikt høres i beste fall tamt ut. Destiny er det ikke engang et skikkelig norsk ord for. Uansett er det et kraftfullt innhold i denne boken. Mye her som fikk meg til å tenke. Mye som satte ting på plass. Og mye som jeg ønsker å gi videre. Kjøp og les!

Second : It – how churches and leaders can get it and keep it
Noen bøker er skrevet av mennesker som har opplevd mye og har en historie å fortelle. Andre bøker er skrevet av forfattere som bare er dyktige med pennen. De beste bøkene er en blanding. This one is it. Craig Groeschel skriver om it. Har du vært i menigheter som har det? Har du vært i menigheter som ikke har det? Har du vært i menigheter som hadde det men som nå har mistet det? Groeschel leder en menighet som virker til å ha det. Han er også ærlig å sier at på et tidspunkt så mistet de det, for så å plukke det opp igjen.What is it? It en herlig og uforklarlig røre av Gudfaktor og menneskelige faktorer. Boken er ikke en ABC, men den gjør leseren sulten på å oppleve IT. Kjøp og les.

Tredje : BIBELEN
Jeg blir aldri lei av å lese Bibelen. Bibelen har kraft til å påvirke måten vi tenker på mer enn noen annen bok. I filipperbrevet (forøvrig en av mine favorittbøker) skriver Paulus : La det sinn være i dere som og var i Kristus Jesus. Dette betyr rett og slett å la Jesu tanker være våre tanker. Jeg kommer ikke på noen bedre måte å la dette skje på en å lese Hans Ord. Tankens kraft er enorm! Når min tanke er preget av Jesus er det eksplosivt. Derfor leser jeg Bibelen. Den siste tiden har jeg hoppet mellom Message, Bibelselskapets nye oversettelse og min gamle favoritt oversettelse fra -88.
Message
Er du komfortabel med Engelsk? Er du ny for bibelspråket? Eller føler du at du kan Bibelen ganske godt?
Les Message. Den er oversatt av en teolog, pastor, dikter og forfatter. Alt det kan merkes i flowen av the Message.
Det norske bibelselskapet 2007
Har du lyst på en frisk opplevelse av Nytestamentet. Les Bibelselskapets nyeste oversettelse. Den er også velskrevet.
Norsk Bibel 1988
Selv så er jeg tilbake til 88 oversettelsen og trives kanskje aller best der. Bibelen er nydelig. Les les.
Skulle gjerne ha laget en link til disse bøkene slik at de bare ligger et tastetrykk unna, men får det ikke til. Søk etter titlene på amazon.com. Kos deg!

Les

2009-09-03T22:45:00.004+02:00

Gutenberg forandret verden. Med hans trykkpresse ble Bibelen og andre bøker masseprodusert. Dette var med på å utløse reformasjonen. Hvorfor? Det skrevne ord er sinnsykt kraftfullt! Nedskrevne ord kommuniserer det samme igjen og igjen, helt ordrett. I tillegg høres ting tøffere, kulere, morsommere og nydeligere ut når det leses. Kanskje fordi du kobler på fantasien. Mennesker uten fantasi må aldri lese.

Morfars verden
Min morfar lærte seg å lese når han var nærmere 40 år. For ham var det muligheten til å stupe inn i en ny og fantastisk verden. Hos morfar lærte jeg å bli glad i bøker. Ikke et besøk uten en å dra med hjem en stabel indianerbøker. Morfars glede over bøker får meg til å tenke på hvor feil vi bruker gaven å lese. Vi leser at Brad Pitt er kul, Angelina Jolie er pen, Bush er dum og Viking tapte på hjemmebane, igjen.

Du leser for lite
Majoriteten av oss er ikke klar over hvor god stimuli det er å lese. De fleste leser derfor alt for lite!!
Det ligger utrolig med kunnskap, ideer, innsikt, inspirasjon og oppmuntring klar i bøker. De fleste vil i valget mellom bok og film, velge film. Jeg er selv filmfan. Problemet med film er at den ofte kun underholder, eventuellt bedøver deg. Nevn 10 filmer som har forandret verden. Ikke så lett. Nevn 10 bøker som har forandret verden. 10 er for lite tall hvis du skal få plass til de viktigste bøkene som har snudd totalt opp ned på historien.

Les deg gjennom 30 krisen
Utdannelse er ikke noe du er ferdig med etter universitetet. Det er heller ikke begrenset til pensum. Hele livet er en lang utdannelse. Problemet er at etter 30 stopper hodet litt opp. 30 plussere flytter bare rundt på gammelt tankegods. Det blir litt som å drikke vann fra badekaret.Ai. Det er skremmende siden det er mange år siden jeg ble med i 30 pluss gjengen. Le heller ikke for høyt du som er under 30. Å runde 30 skjer ubehagelig fort.

Lesingens under
Her er det bøker kommer inn. Å lese skaper en fritenkt mann eller kvinne. Å lese gir nye impulser. Å lese gir deg for nye ideer. Å lese gir deg ny kunnskap. Å lese gir deg inspirerende historier. Å lese utfordrer livsstilen. Å lese skaper ny tro. Å lese gir nytt håp. Å lese gir deg ny innsikt. Å lese VG nett pluss Se og Hør gjelder forresten ikke.

Per Eivinds lese/skryte liste
Her kan du se min leseliste dette året. Legger den ut først og fremst fordi jeg er stolt over antallet og bredden de representerer. La deg likevel ikke lure. Flere av disse er blitt scannet, ikke lest. Scanning er en teknikk som hjelper deg å hente ut essensen av en bok uten å lese hvert ord, setning og kapittel. Noen lurer på når man får tid til å lese.
Hemmeligheten er :
- I stedet for å se på TV.
- Sent på kvelden om man ikke får sove.
- På natta om man ikke får sove.
- På flyturen (Dette er en bankers for å gjøre ferdig minst en bok).
- På stranda (Her er hemmeligheten til å fullføre mange bøker).
- På lørdager, i godstolen, med kaffikoppen.
- Ellers i små ledige øyeblikk her og der.

Her kommer listen
The King of torts : John Grisham
Wolfs of the plains : Conn Iggulden
Lords of the bows : Conn Iggulden
The tipping point : Malcolm Gladwell
The God delusion : Richard Dawkins
A walk in the woods : Bill Bryson
De som beveger verden : Ayn Rand
It – how churches and leaders can get it and keep it : Craig Groeschnell
21 irrefutable laws of leadership : John Maxwell
Lateral thinking : Edward de bono
6 thinking hats : Edward de Bono
Født for en hensikt : Brian Houston
Making God famous : Mal Fletcher
The pioneer spirit : Mal Fletcher
Den siste seier : Jan Guilou
On writing : Stephen King
Being a contagious christian : Bill Hybels
Training tomorrows leaders : Scott Wilson
Destined to reign : Joseph Prince
World without end : Ken Follett
Dreams of our fathers : Barack Obama
Napoleon : Herman Lindquist
The Message : Eugene Peterson
Nytestamentet : Norsk bibelselskap 2007
Bibelen Den Hellige Skrift : Favoritt oversettelsen 1988

Hva fikk jeg ut av dette?
Min liste er sikkert for underholdningspreget, men fy søren så gøy. Sikkert mye jeg ikke har fått tygget nok på men som var interessant likevel. Mye har jeg sannsynligvis ikke fått prossessert, men tror jeg har lært noe likevel. Majoriteten her er kanskje unyttig, men interessant unyttighet. Ja, Napoleon og Djengish Kahn var store personligheter og utrettet vanvittige ting. Denne boklisten har altså utfordret min tanke de siste månedene. Jeg har gjort innkjøp på amazon med tanke på de kommende månedene. Hva får sette preg på hodet ditt fram til jul?

Er du stor?

2009-08-29T23:34:00.001+02:00

Det er menneskelig å beundre storhet. Vi beundrer storhet i arkitektur, musikk, kunst og sport. Vi beundrer store personligheter, store ledere, store skuespillere og mennesker med et stort utseende. Vi strekker oss etter storhet. Vi vil være store. Vi vil være sammen med de store. Vi vil være del av noe stort.

Hva betyr det å være stor?
Mange tenker på oppsiktsvekkende bragder, en over gjennomsnittet personlighet eller et snu deg etter meg på gata utseende. Er de beundrende blikkene dette mefører storhet?

Hvem er størst, giveren eller den som tar imot?
Det er nærliggende å tenke at storhet vil gi meg mye. Er det sånn?
Jeg påstår at giveren er større enn den som tar imot. Storhet er å gi av sin velstand, sin tid, sine talenter og sine ferdigheter. Det er stort å gi bort det man har. Virkelig storhet er å øke kapasiteten til å gi.

Hvem er størst tjeneren eller den som blir tjent?
Det er lett å tenke at storhet får folk til å jobbe for meg. Storhet forventer den beste servicen. Storhet setter omgivelsene på pinne. Storhet tar opp mye plass. Storhet blir ganske enkelt tjent. Jesus sa det helt motsatte til sine venner og etterfølgere :Den største blant dere skal være deres tjener.

Storhet demonstrert
Jesus sin storhet var tydelig fra fødselen. Konger bøyde seg for spedbarnet Jesus. Skirftlærde beundret visdommen til barnet Jesus. Folketaleren Johannes kunngjorde at Jesus var så stor at han selv ikke var verdig å løsne hans skoremmer.
Jesus selv demonstrerte sin storhet ved å gi.Det største han ga var sitt liv. Han sa klart i fra hvorfor. Menneskesønnen har ikke kommet for å la seg tjene men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. Det virker enda. Tilgivelse, fred med Gud og evig liv venter den som tror på Ham. Fordi Jesus tjente og gav.

Vil du være stor?
Gi av det du har og øk din kapasitet til å gi.

Vil du være stor?
Sett deg selv ut av fokus og tjen mennesker rundt deg med det du har.
Store mennesker ser alltid etter mulighet til å gi eller tjene. De gjør det ikke en gang for å være store. Likevel er det slike mennesker de fleste av oss beundrer aller mest.

chazown

2009-08-23T19:00:00.005+02:00

Den vise kong Salomo skrev hundrevis av ordspråk. Fantastisk lesning! Et av dem sier : Uten chazown går folket vill. Livet leder oss ofte vill. Småbarnsforeldre går seg vill i: Stress, travelhet, krav, fulle need to do lister, pengejag, gjeldsnedbetaling, sammenligning og eiesyke. Unge mennesker går seg gjerne vill i valgmuligheter, forventninger, press fra omgivelser, konstant tilgjengelighet og brutte forhold. Kong Salomo påstår at mangelen på chazown er grunnen.
.
Hva er chazown?
Chazown er hebraisk og betyr noe i retningen av visjon.
Chazown er et bilde av framtiden.
Chazown er åpenbaring
Chazown er også et ord fra Gud
Chazown er i tillegg gudommelig ledelse
Chazown handler rett og slett om å se hva Gud gjør.
Lesere som ikke er inne i bibelsk terminologi får ha meg unnskyldt. Den bibelske definisjonen forholder seg ikke til begrepet visjon uten å gjøre Gud til en sentral del av det. Visjon har selvfølgelig også sekulær anvendelse. En litt for stor visjon er supermotiverende når de rette folkene ser det, tror det og sammen begynner å jobbe mot det.

Å ha chazown
En av mine store helter er Aril Edvardsen. Mye ved ham forble det samme. Den litt for store magen, den herlige barten og det svarte håret gredd fra høyre til venstre. Viktigere enn dette: Aril hadde chazown. Den forandret seg heller ikke. Utvidet seg, ja, men alltid den samme grunntonen. Klimakset var når Aril proklamerte fra lille kvinesdal : "Herfra ska mi teppelegge heile kloden med di goe nyhedan om Jesos." Evangeliet ble senere kringkastet via satelitt. Størst var nedslagsfeltet over den muslimske verden. Aril sa jo : "Mi må nå mosliman". I tillegg førte Arils chazown til at han :
- Grunnla titusenvis av kirker og ga underhold til tusenvis av innfødte misjonærer.
- Ledet et ukjent antall mennesker til tro på Jesus.
- Hadde mer enn 4 millioner mennesker gjennom sitt brevkurs, det nye livet.

Grip chazown.
Chazown handler ikke først og fremst om å lese det, høre det eller forstå det. Det handler mer om å gripe det, tro det og leve det. Chazown leves med lidenskap. Chazown hjelper å meisle ut livskurs. Chazown gir hensikt og verdi. Chazown hjelper å ta valg. Den som griper chazown går ikke vill.

En kirke som har grepet chazown.
Et brasiliansk ordtak sier noe slikt som : Når et menneske drømmer er det bare en drøm. Når flere mennesker drømmer sammen, er det litt mer enn en drøm. Når mange mennesker har den samme drøm, da er ikke lenger en drøm, men virkelighet. Et menneske som har grepet chazown er en drømmer. Flere mennesker som har grepet samme chazown er litt mer enn drømmere. En kirke bygget på samme chazown rocker byen.

Sentrumkirken
Du kan lese Sentrumkirkens drøm:http://www.sentrumkirken.org/7.html
Er du en del av Sentrumkirken? Husk at chazown ikke leses, høres eller forstås. Spør heller :
Er det noe Gud sier her?
Er det et bilde av framtiden jeg kan tro på?
Finnes det her en visjon jeg kan gripe og leve med lidenskap? Som hjelper meg å meisle ut livskurs? Som gir livet hensikt og verdi?
Jeg håper det. Jeg ønsker at livet mitt skal handle om å gi de gode nyhetene om Jesus til en ny generasjon. For meg er dette mer enn et fint slagord. For meg er det chazown.

Sensommer

2009-08-18T13:47:00.001+02:00

Først av alt en takk til alle som har vært med på å skape Sensommer. Å skape noe sammen med så mange herlig mennesker er fest. Lisa er en av dem som har skapt fest. Hun har jobbet knallhardt både i forkant av og under Sensomer. I tillegg er hun en av disse fantastiske menneskene som står på helt til alt rotet er ryddet bort søndag kveld. Hele tiden med et smil. Nydelig!

For de uinnvidde, så er Sensommer en tredagers fest med Sentrumkirken som vert. En fest full av stemning, volum, varme, musikk, atmosfære, preking, mat, folk og en skikkelig dose Jesus og inspirasjon før sommerferien er definitivt over. En fest bra nok til å kunne gjøres igjen flere ganger. Sett av siste helgen sommerferien 2010 allerede nå!

Mange har fått et herlig møter med Gud disse dagene. Avgjørende valg som vil få betydning for evigheten er tatt. Selv er jeg inspirert, utfordret, vitalisert og full av tro på framtiden. Kanskje fordi jeg også fikk et herlig møte med Gud. Gud er virkelig. Vi er skapt for å kjenne Ham. Han er alltid klar for å møte oss. Livet med Gud er stadige oppdagelser. Vi kan ikke leve i dag på det vi oppdaget om Gud for to, fem eller ti år siden.

I går var jeg ute og fisket sammen med Aaron. Han har satt spor denne helgen med sine prekner. Vi fikk fire nesten fisk og hadde det utrolig gøy. Jeg har latt meg imponere. Han er fra Amerika uten å være veldig amerikansk. Hvordan er det mulig?. Han kan spille fotball. Han forstår ironi. Han både forstår og omfavner europeisk kultur. Alt dette er i sannhet unikt. Det er noe annet som gjør mest inntrykk. En ung mann på noen og tyve som har gitt livet sitt for å tjene Gud samme hva det måtte bety. Og som snakker om lederskap og kirke med en innsikt som om han skulle ha tyve års erfaring. Rundt Aaron finnes det gode resultater og mennesker som lykkes. Jeg har lært mye på få dager. Både på møtene og over kaffekoppen etter møtene.

Siden før vi startet Sentrumkirken har jeg drømt om å få være med å bygge kirker som er en magnet på unge mennesker. Full av liv, full av kreativitet, full av lidenskap, full av humor og selvfølgelig full av folk. Hvor unge mennesker blir kjent med Jesus og får uttrykke sin glede over å kjenne Ham. Å se lokalet vårt stappfullt av unge mennesker som deltar i feststemt lovsang og lar seg inspirere av Jesussentrert preking, tyder på at ting er som det skal være. Sensommer har gitt oss et bilde av Sentrumkirkens nære framtid. Det er ikke lenge til dette er normalen. Felles forventning og felles lidenskap pluss handling gjør det meste mulig. Jeg gleder meg til det som ligger foran.

Takknemlighet

2009-08-11T09:03:00.002+02:00

Rask scanning av VG, dagbladet og rogaland avis gir oss innblikk i hva mange nordmenn liker. Ulykker, ting som ikke fungerer, kjendis/misunnelsessladder, klaging, syting, og navlebeskunende selvgodhet. Du finner lite takknemlighet over å være en slags utvalgt verdenselite som lever i en annen virkelighet.

- Verden har global oppvarming, vi får litt varmere somrer, isfri nordøstpassasje og mer penger i kassen.

- Verden opplever finanskrise, vi får mer penger mellom hendene fordi renta går ned.

- Når det er krig i midtøsten får verden høyere oljepriser, vi et oljefond som vokser til himmelen.

Det ser ut til at uansett hva som skjer i verden så klarer vi å få en norsk vri på det som gir oss litt mer. Likevel er det vanskelig å vise takknemlighet. Jeg vil være laks oppover fossen. Jeg er takknemlig!!

Jesus
Først og fremst enormt takknemlig for å kjenne Jesus. Hvis Jesus leser blog vil jeg han skal se min takknemlighet over å være tilgitt, for å ha fått ubetinget kjærlighet, for å ha blitt gitt mening med tilværelsen, for å kjenne en nydelig fred som gir hvilepuls, for helse, over å ha fått det jeg trenger pluss enda mer, for å ha blitt utrustet med fantastiske gaver og talenter og få smake på overnaturlig kraft. Har jeg noe, har jeg fått det!

Vesna
Om Vesna leser min blog, og det gjør hun, vil jeg hun skal se min takknemlighet over å ha en så fantastisk kone. Vil aller helst at takknemligheten skal vise igjen i hverdagen. Takknemlighet over å ha fått en god venn, forståelsesfull partner, entusiastisk medarbeider, overgitt familiebygger og kjærlig elsker. Er i samme åndedrag takknemlig for å ha ei gjennomskjønn datter og tilhøre en i sannhet unik familie.

Kirken
Om noen fra Sentrumkirken leser blog vil jeg gjerne at de skal se min takknemlighet over å tilhøre verdens beste kirke. Det sier jeg ikke for at vi skal måles opp mot andre. Verdens beste kirke er opplevelsen jeg får av å tilhøre en kirkefamilie med så mange herlig mennesker og med en så bra framtid. Så bra at jeg er trygg på at vi vil bli mange mange flere. Å plante, leve, bygge, utvikle, forme, utvide og vokse kirke har fram til nå gitt meg et liv jeg liker å mimre over. Samtidig alltid nye ting å se fram til og strekke seg etter. Det er den beste biten. Er du del av en kirke? Finn fram det som gjør den nydelig, så kommer takknemligheten.

Livet
Jeg er takknemlig for livet. Alle menneskene, alle opplevelsene, all the fun og alle småtingene som tilsammen blir hverdagen. Hvorfor ikke lære seg takknemlighet og entusiasme over disse tingene. Da trenger man ikke helg eller sommerferie for å leve. Så har vi også litt å flyte på når livet gir oss motgang. «Fest er bra, men hverdager er best – for de er det flest av» sitat vismann Lars Tore Jørgensen.

Til slutt må jeg få med takknemlighet over Discovery som sent kveldstid alle hverdager viser Bear Grylls. Spice up my life. Kan du ikke gjøre det, kos deg over noen som gjør det.

Kanskje tenker du at jeg overdriver, idylliserer og glemmer livets harde realiteter. Det gjør jeg sikkert og. Det skal likevel ikke hindre meg i å oppfordre til å skru på takknemligheten. Alle skal ha den innlagt og tilgjengelig. En takknemlighet på on vil påvirke øynene. De blir nydelige. Ser alt det fine. Da kan du ha Louis Armstrong på fullt, blåse i trompeten og synge what a wonderful world.

2009-08-08T10:50:00.002+02:00

Jeg elsker sommeren! Noen av mine beste minner er sommerminner.

Sommeren 99 traff jeg Vesna for første gang på en episk misjonstur til Makedonia.

Sommeren 2000 traff jeg Vesna for tredje gang på en ny misjonstur til Makedonia.

Sommeren 2003 traff jeg igjen Vesna. Denne gangen på en slags roadtrip gjennom Øst Europa sammen med Ådne Hovda, Anders Lunde og Lars Tore Jørgensen.

Sommeren 2004 fridde jeg til Vesna under en slags middelhavsbusk/tre ved siden av Makedonias mest romantiske kloster. Samme sommer startet vi Sentrumkirken.

Sommeren 2001 ba vi med hundre estiske ungdommer til frelse i en nedslitt kommunistisk kino/kulturhall. Vi leverte et forrykende transition show stappfullt av musikk, dans og video. Sytti norske ungdommer var i skyene

Sommeren 2002 var jeg med på å døpe mer tretti estiske ungdommer i det baltiske hav. Lokale pastorer var i skyene. Det var forsåvidt jeg og.

Sommeren 2004 var jeg med på et team som ba med polske ungdommer til frelse. Ungdomsarbeidet i den lille samarbeidsmenigheten vår ble nesten tidoblet. Fra to til 20 pluss.

Sommeren 2006 som var en eneste lang strandtur med venner og familie. Tror ikke det regnet hele sommeren.

Sommeren 2008 hadde vi besøk av nesten hele vår makedonske familie. Herlige dager med bading, spising, soling, fisking, sightseeing og fellesskaping.

Høyt på listen for sommeren 2009 er :
Uberkoselig familiecamping sammen med seks familier fra Sentrumkirken på bortgjemt campingplass i Setesdal

Kveldsbading i fossen med Rune, Fredrik, Odd Inge, Stein Oskar og sikkert flere jeg ikke kommer på i farten.

Familieuke med besøk av Vesnas søskenbarn og hennes nye ektemann.

Sentrumkirkestand i langgata under blink. Bøtter med lapper, kilovis med smågodt, morsomme show med Thomi og Dani og ubergod stemning i minst 10 meters omkrets rundt standen. Yes we can!

Tre dagers mandig fjelltur til bortgjemt shangri la dal sammen med Tormod.

Mirjam første skikkelige gåtur over stuegolvet.

Dagstur til Egersund med Vesna og Mirjam.

Fotballkamp mot intro. (seier selvfølgelig)

Godstemnings Sentrumkirkegrilling på Voll og beste gudstjenestebesøk vi har hatt noen sommerferie.

Barndommen min er ganske lik.
Vi dro på familieleirer, menighetscamp, misjonsturer og hytteturer. Alltid sammen med noen. Kjempegøy. Vi kjørte ikke rundt i Norge for å se fjell, men for å besøke venner. Fjellene var bonus. Min barndom er full av sinnsykt gode minner.

Hva er mitt poeng?
Ikke tenk : Aaah endelig sommer og tid for meg til å slappe av. Det er selvfølgelig viktig å slapppe av. Jeg elsker fluktstolen, kaffikoppen, boken og stranden. Men de beste minnene du skaper for deg og din familie, kommer nesten helt sikkert sammen med andre mennesker. Og ofte når du gjør noe for Gud. Grip derfor mulighetene sommeren gir til å være sammen med andre mennesker og til å gjøre noe for Gud. Vi begynner å nærme oss exit sommerferie, men det kommer en ny sommer.

Ulv

2009-08-07T23:50:00.000+02:00

Starter like godt denne bloggen med å skrive om ulv. Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av dette fantastiske dyret. Jeg hevder hardnakket å ha observert ulv "in the wild". Ikke alle kjøper historien. Observasjonen ble nemlig gjort fra et bussvindu. Til mitt forsvar skal det sies at vi kjørte gjennom det villeste området av Transylvania. Den som har hørt om Dracula og Van Helsing forstår at dette er plassen man ser ulv fra bussvinduet

Hvorfor ulv?
Ulven lager musikk! Hør det her : http://www.dinside.no/343654/en-natt-med-graabein.
Dette hylet er på min ti på topp liste over ting jeg ønsker å oppleve før jeg dør. Dyrepark gjelder ikke.

Ulven er sinnsykt smart!
Ulven mangler ekstreme ferdigheter. Når den likevel er fryktet, er det på grunn av sin intelligens og kreativitet. Ravner har skarpt syn og fordelen av å fly. Ulven kjører derfor samarbeid. Ravnene svever over fjellheimen og lager lyd når noe bevege seg. Ved å følge lyden finner ulven dyr som kan jages og drepes. Den er selvfølgelig også smart nok til å gi ravnen sin del.

Ulven jobber i team!
Når ulven skal ta knekken på et bytte så gjør han det ikke alene. Byttet vil enten være for stort, for hurtig eller for utholdende. Derfor jakter ulven i team. Klisjeen sammen er vi sterke ble oppfunnet av ulven.

Ulven legger en plan!
Detaljstudie av ulvejakt viser at et ulvejaktlag plasserer ut poster på strategiske steder. En ulv plukker ut byttet og jager det mot avtalt sted. Her står nye ulver klart til å ta over. Uthvilte ulver jager hele tiden det stakkars dyret videre. Ulven vinner fordi den har planlagt sine moves.

Ulven er sosial!
Den lever sitt liv sammen med andre. Ensomme ulver har ikke valgt å være ensomme. De har av en eller annen grunn blitt jaget ut av gjengen. En trist skjebne.

Ulv – me like