2009 – It was a very good year.

Totusenogni, en opptur. Vi kan la totsuenogni renne gjennom det kritiske filteret, og se at noe rask ligger igjen: Det som ikke skjedde, det som ikke ble gjort, det som gikk galt og det som kunne vært bedre. Alle fornuftige mennesker tar med seg dette videre til forbedring. Men vi velger hvor vi fokuserer. Jeg fokuserer : Totusenogni, en opptur.

Hvorfor?
- Fordi 2009 ble året der ca 80 mennesker har tatt imot troen på Jesus. Det er for meg et wow og en indikasjon på at Sentrumkirken beveger seg i rett retning.
- Fordi 2009 ble lanseringen av Sentrumkirken aktiv, og mer enn 60 stykker valgte å markere sin tilhørighet til kirken gjennom det.
- Fordi 2009 arrangementer utenom den faste kalenderen har vært en opptur. Kongeparken, en sosial og økonomisk opptur. Sensommer, en inspirerende og visjonær opptur. Julebordet, en kreativ og ungdommelig opptur. Skolebesøk i distriktet, en frimodig og utadrettet opptur.
- Fordi 2009 er året Sentrumkirkens visjon og smak ble ferdig. Visjonen beskriver hvem vi er og hva vi gjør. Smaken, opplevelsen av hvordan : Vi tilhører, vi tjener, gjør det med en generøs haug og kreativ snert. Alt sammen sentrert rundt Jesus. Nydelige mennesker som gir en nydelig smak av en nydelige frelser til en eh.. nydelig by. Thats us – Sentrumkirken.

Jeg er takknemlig!
Takknemlighet gir oss slike pene øyne, som ser alt det pene. Min oppfordring : Se på 2009 med takknemlige øyne – se det pene, se det sanne, se det ekte, se det som funker, se det edle, se det beste, se det som folk skryter av. Kan du se totusenogni slik? Søndag 3 januar er det takkegudstjeneste i Sentrumkirken kl 16. Gjør tre ting: Skru på takknemligheten, gjør den konkret og forbered en takknemlighetskollekt til Gud. Har du en takknemlighetshistorie for 2009 du vil dele? Send den til : per.eivind.kvammen@sentrumkirken.org


2010 Here we come
Å se på det norske kirkelandskapet som helhet , er ikke nødvendigvis oppløftende. For å holde hjertet varmt og visjonen levende, fokuser blikket. Blant piler nedover, er det noen som går oppover – der vil vi fokusere. Sånn sett bygger vi kirke i oppoverbakke. Og derfor satser vi. Fra 10 januar 2010 gjør vi to gudstjenester. En på formiddagen kl 11 og en på ettermiddagen kl 16. Søndagsskolen knytter vi til Sentrumkirken 11.

Kommende oppturer
Her finnes mange potensielle oppturer. To mer homogene grupper gir større tilhørighet og trekker flere folk. To møter gir valgmuligheter og gjør det enklere å inkludere nye. Det dobler kapasiteten og setter oss i en posisjon der vi må vokse. Jeg er skikkelig gira på dette og vil gjerne at det griper hele kirken. Jeg vet nemlig at vi kan vokse fra 50 til 100. Vi har gjort det før. Nå trenger vi bare å gjøre det igjen – på to gudstjenester. FEST!

Bli med
Allerede har vi medarbeiderne som trengs for gjennomføring av de seks første søndagene. Vi er en gruppe på 150 pluss, som tilhører Sentrumkirken. Jeg håpert majoriteten av oss sier: Jeg kommer! Dette vil jeg prioritere! Jeg er villig til å sette andre ting til side, gjøre et lite offer. Prioritering fra mange, stor opptur for alle. Når alle kommer er det kjekt. Når det er kjekt, inviterer vi med flere. Når det kommer flere, vokser vi. Når vi vokser, er det flere til å bidra. Og når Jesus får være midtpunktet, blir det bra uansett! Den nydelige kirkesirkel.

God jul - i takknemlighet over det som har vært og med forventning til det som kommer.
Julehilsen fra Per Eivind

Julens mirakel - I kjøtt

Lurer på om det finnes i andre deler av verden? Mat elsket av et helt folk som dukker opp kun en gang i året. Fascinerende. For meg kommer julende seilende i kjøtt, gjennom smaken av fenalår og lukten av pinnekjøtt.

Unnskyldningen vi bruker for å feire jul er at Jesus kom til jorden. Evangelisten Johannes oppsummerer dette mirakelet : I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud...... Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss. Dette mirakelet kalles for inkarnasjon, latin for i kjøtt! Gud ble kjød, ble menneske.

Jesus er derfor Gud som sier : Se, sånn er jeg. Jesajas berømte Jesusprofeti sier : For et barn er oss født , en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skuldre og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

Jesus er sann Gud. Samtidig er han sant menneske. Hvor nydelig er ikke det? Som menneske har Jesus opplevd hele registeret av følelser, vanskeligheter, fristelser, oppturer og nedturer. Han kan føle med alle fordi han har vært der hvor vi er. Prøvd i alle ting, uten å falle, uten å gå i baret, uten å bli det som vi mennesker har blitt.

Derfor er Jesus løsningen på menneskets problem. Hva er så menneskets problem? Jeg vil kalle det et kollektivt fengsel. Dette fengselet kalles i Norge menneskelighet, å ikke strekke til, å feile. Noen drar det kanskje lenger og kaller det egoisme. Bibelen kaller det for synd.

Dette fengselet ser ikke likt ut for alle. Noen er behagelige andre horrible. Det er vel kanskje når det nærmer seg ubehagelig at man vil ut. Det er da folk oppdager fengselet - for ut kommer man seg ikke.

Prøv en dag å leve uten å gjøre, tenke eller oppføre deg egoistisk. Prøv en uke uten å gjøre noe av det samvittigheten protesterer på. Prøv to uker uten å få prikker på de ti bud. Prøv bare et av dem - en uke uten å misunne eller uten å lyve. Klarer du det? Dersom ja, prøv en uke til og fortsett slik. Ser du tegningen?

En fange kan av og til kjøpes fri for løsepenger. Derfor var det Gud ble menneske. Jesus sitt oppdrag var å være løsepenge for menneskeheten. Jesus gav sitt liv for å kjøpe fri menneskeheten. Dette er bakgrunnen for Julens mirakel, inkarnasjonen, Gud kommet i kjøtt.

Jesus sier : Den som tror på meg skal leve selv om han dør. Troen er inngangsporten til det livet som er evig. Troen er utgangsdøren av fengselet vi beskriver på forskjellige måter, men som alle er lukket inn i. Gjennom troen tar vi imot frikjøpelsen. Jeg er enig med Paulus, jeg vil heller være fanget av Kristus.

Husk gjerne på hva som ligger bak at Gud ble menneske når du spiser fenalår og pinnekjøtt om noen dager. God Jul!

Flamingo i Tessaloniki

Da jeg passerte grensen mellom Hellas og Makedonia, på vei til Skopje fra Tessalonik, oppdaget jeg et kasino kalt Casino Flamingo. Funderte litt på det navnet. Jeg er fascinert av fugler. Flamingo har jeg begynt å like etter at Mirjam for en måned siden pekte på et bilde i fugleboka. «Mingoe», sa hun. Wow hvilken intelligent liten jente. Her snakker vi ikke om pipip.

Tilbake i Hellas etter å ha hatt et spennende lederseminar i Skopje, fant jeg ut av flamingonavnet. Rett utenfor Tessaloniki finnes et svært deltaområde. Her vadet det hundrevis av flamingoer. Den lokale misjonæren Tommie Naumann tok meg med ned for å se på dem. Hvem hadde trodd at disse fantastiske fuglene var å finne her i Europa? Hvilket nydelig syn. Rosa og grasiøs, en perfekt jentefugl. Som skapt for å beundres.

Jeg beundrer også Tommie Naumann. Sentrumkirken sponser ham og arbeidet hans nå på tredje året. Dette er en mann som har gitt opp den trygge tilværelsen i Skandinavia og som stadig pusher grensene for sin egen komfort. Seks år i Skopje Makedonia har etterlatt en livskraftig kirke som har startet mange nye kirker rundt om i hele landet. Vi får være med å trene ledere og støtter Zoran en av nøkkelpersonene i dette arbeidet økonomisk.

Tommie og kona Gunilla flyttet for seks år siden til Tessaloniki i Hellas. Det har vært mange misjonærer i Hellas de siste årene. De fleste har reist hjem fort og uten å etterlate seg særlig mye. Jeg hadde det privilegium å få preke i the network community, kirken som Tommie har startet. Etter år med hardt arbeid er det nå en liten men oppegående kirke. Mange, kanskje de fleste av de 40-50 menneskene som utgjør denne herlige gjengen har fått sitt avgjørende møte med Jesus her.

Har selvfølgelig lest i Paulus sitt brev til Tessalonikerne. Ikke mange tenker over at denne byen fortsatt eksisterer. Den har to millioner innbyggere. Av disse to millioner, er det kun ca 2000 evangeliske kristne. Tommie sin kirke er kanskje den første nye kirken som har blitt startet her i min min levetid. For meg setter det ting i rett perspektiv. Gjennom Tommie og Gunilla pionerer vi noe nytt i den delen av Europa som først fikk evangeliet. En ny kirke i Tessaloniki. Nye kirker i Makedonia og nye ledere gjennom lederskolen. Vi skriver historie. Me like.

Å se flamingo i Tessaloniki er nydelig. Å se en all-in skandinavisk misjonær som har gitt hele sitt hjerte for å nå mennesker i Tessaloniki med evangeliet, er nydeligere. Det finnes altså flamingo i Europa. Den har vært sett i Norge og. Nærmere bestemt i Orrevannet på Jæren. Jeg forventer også å finne noen nydelige all-in misjonærer som er villig til å satse og pushe grensene for sin egen komfort.