Min kjærlighet til Balkan forklares lett med kone fra Makedonia. Vesna; jeg elsker både deg, ditt folk, ditt land og din historie. Men det stikker også dypere! Tommie Naumann, vår misjonær i Hellas, sa for noen år siden mens vi spiste grillet kjøtt på en restaurant i Beograd : «Jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg er så glad i denne delen av Europa – Jeg tror det må være Gud!» Jeg kjenner meg igjen i det. Hver eneste gang jeg skal til Balkan gleder jeg meg, og jeg kommer sjelden skuffet hjem.
Nå har jeg vært noen dager i Novi Sad, Serbia. Novi Sad er en en nydelig by, som arkitektonisk bærer preg av tiden under Østerrike - Ungarn. Samtidig har byen denne fantastiske Balkan atmosfæren som på mystisk vis skapes når restauranter, kafeer og gatebenker overalt er full av folk som snakker sammen. Jeg fikk låne en kul liten leilighet midt i sentrum.Zarko og Bojana Tomic som lånte ut sin leilighet, befinner seg på hver sin side av tretti. Begge har likevel en 15 årig historie med rusmisbruk. Bojana fortalte at hun tok sin første marihuana røyk i Moskva da hun var bare12 år gammel. Som 15 åringe begynte hun å sette heroin sprøyter. Begge to ble hjulpet ut av stoff for noen år siden og er full av takknemlighet til Jesus og kirken som har gitt dem et nytt liv. Slike historier hører jeg mange av i løpet av disse dagene. Jeg er utrolig takknemlig for at vi får være en partner i arbeidet som kirken her gjør.
Lørdag hadde jeg et lederseminar med nøkkellederne i kirken vi støtter. To unge pastorer som begge er ferske kirkeplantere i Novi Sad var også der. Nenad Radeka startet kirke for to år siden og samler allerede 50 unge mennesker til gudstjeneste lørdags kvelder. Zoran Zivancevic startet kirke for et år siden og samler 15 unge mennesker til gudstjeneste på fredagskveldene. Tilbakemeldingene etter seminaret var svært gode. I slike settinger er Sentrumkirken sin historie veldig relevant og jeg opplever å ha mye å komme med. Vi har tross alt vært gjennom 7 år med kirkeplanting og bygging. Å dele fra den prosessen, blir ganske enkelt til oppmuntring og inspirasjon for ledere som opplever både vekst og utfordringer. 
For fire år siden startet Rodja Orescanin kirke med en gruppe på 10 mennesker. Vi har støttet Rodja økonomisk fra begynnelsen og jeg var også tilstede på en av de første gudstjenestene. Da var vi femten personer samlet i en stue. Nå er det 70 møtebesøkende samlet i et lokale som allerede er for lite. Byggeprosesen for å få eget lokale er i gang. Et flott multiformålslokale som skal bli brukt til møter, barnehage, engelskkurs, kontorer og utleie til seminarer. Om et år er første fase ferdig og de kan flytte inn. Alt dette er stort i et land hvor evangeliske kristne telles i promiller, en menighet med 100 mennesker er stor og hvor myndighetenes forfølgelsen av den evangeliske minoriteten er påtagelig.Jeg fikk æren av å preke i denne kirken på søndagen. Budskapet mitt om å holde fast ble tatt veldig godt imot. På slutten av prekenen var det tre stykker som sa ja til innbydelsen om å gjøre Jesus til Herre i livet. En av dem var ei dame som jobber som profesjonell ballerina på det lokale operahuset. Hun og mannen hadde såvidt begynt å komme innom på gudstjenester. Jeg syns det var stort å få være med å lede en ballerina til Jesus :-)
Mitt fly fra Beograd mandagsmorgen/natt gikk så tidlig at Rodja og meg bestemte oss for å kutte soving helt. Vi endte derfor opp sammen med Vladimir, som er en av Serbias mest etterspurte trommiser, på en nattklubb i Novi Sad. Gøy å sitte klokken halv to natt til mandag i et halvfullt klubblokale i Serbia å høre på et svartkledd band fra Beograd (overraskende dyktige) som spiller brølhøy, tung rock. Ble igjen minnet om hvorfor jeg elsker Balkan. Mellom sangene fortalte Vladimir om hvilke artister han hadde spilt sammen med. En meget interessant samtale for dem som har et minimum av innsikt i Balkansk pop og rock. (det har jeg)
Jeg er glad for Sentrumkirkens engasjement i Serbia. Vi skal fortsette å støtte og jobbe sammen med Rodja! I framtiden er det også mulig for oss å gi ressurser, undervisning, inspirasjon og økonomisk støtte til flere Serbiske menighetsplantere. Jeg gleder meg.
