Som 19 åring oppdaget jeg Aril Edvardsen. Fram til da hadde Troens Bevis gått under min radar. På dette tidspunktet var jeg del av et UIO team som oppholdt seg i den indiske byen Nagpur. I en uformell prat med en indisk pastor, fortalte jeg at jeg var fra Norge. Hans umiddelbare respons var: Do you know Aril Edvardsen?
En tilfeldig indisk pastor, fra en middels stor kirke, i en ukjent by, i en lite besøkt del av India, kjente til Aril Edvardsen fra Kvinesdal. Det pirret min nysgjerrighet. Jeg begynte å lese Arils bøker, fikk tak på troens bevis bladet, ble grepet av visjonen, hektet på strategien og ble lett en av troens bevis mange støttepartnere. Siden har jeg fulgt Troens Bevis misjonsarbeid hjemme fra godstolen. Hode og hjerte har vært med på korstog og predikantseminarer i Kaukasus, India og andre steder.
Jeg har også fulgt Rune sine musikkfestivaler, særlig i India, med stor interesse de senere årene. Sentrumkirken, som jeg er en del av, ønsker å gi Jesus til en ny generasjon. Det Rune Edvardsen nå gjør i India er midt i gaten for vårt hjerte. At en misjonsleder snakker varmt om å nå den oppvoksende generasjon og selv gjør noe med det, er stort. Konseptet med å ta vestlige musikere med seg til den tredje verden for å gjøre musikkfestivaler er genialt. Det var lett å si ja til å bli med på tur til India!
En av de første ting som slår meg, er noe jeg allerede vet. Troens Bevis sitt nettverk rundt i verden er unikt. Den lokale samarbeidspartneren gir et solid inntrykk. Manna ministries er kirker, barnehjem, skoler, hjelp til fattige, bibelskoler og kirkeplanting under samme paraply. Hele denne bevegelsen er opptatt av å vinne den oppvoksende generasjonen for Jesus. Jeg får inntrykk av at musikkfestivalene har vært en veldig viktig del av dette. De har vært en plogspiss for oppstart av nye kirker og et frisk pust inn i det eksisterende kirkelivet.
Troens Bevis har rutine på store arrangementer. Folkemengder på 20 og 30 000 overrasker ingen. De lokale arrangørene vet også hva de driver på med. De er også involvert på scenen. Musikk de bidrar med har mer enn en touch av Bollywood. Fantastisk! Noen av de som opptrer er kjente og halvkjente indiske sangere. Det ser ut som de liker å synge om Jesus, og opptrer som de reneste lovsangsledere. Bandet og Rune skaper herlig stemning, noe som gir et godt utgangspunkt for å gi de tusenvis av unge indere evangeliet. Rune gjør det med engasjement, innlevelse og overbevisning.
Jeg, som de fleste predikanter, liker å se hender som løftes etter frelsesinnbydelse. Derfor er det overveldende å få være med på den massive responsen på Runes innbydelser. Med første øyekast ser det ut som hele forsamlingen løfter hendene med ønske om å ta imot frelsen. Sterk kontrast til vår virkelighet hjemme, hvor man opplever at ønsket om å ta imot frelsen og bestemmelsen om å følge Jesus, sitter langt inne. Kanskje er det dette tanken som burde prege oss i Norge også: At mennesker selvfølgelig vil ta imot de gode nyhetene om Jesus når de får høre. Det gjør tusenvis av unge indere på musikkfestival disse helgene.
Musikkfestivalene er ikke et slag i løse luften. I etterkant av musikkfestivalene planlegges oppstart av 20 kirker. Unge pastorer som er utdannet på Manna Ministries sin bibelskole er klar til å gå i gang. Ut fra hva som har skjedd etter tidligere musikkfestivaler, er det all grunn til å tro at de vil lykkes. Dette er det stort å være med på. Jeg har tro på denne måten å jobbe på!
