Arven etter Hans Nielsen Hauge

Få, om noen, enkeltpersoner har hatt en slik påvirkning på vårt samfunn som Hans Nielsen Hauge. Bevegelsen han satte i gang, var med å legge grunnen for den økonomiske ekspansjonen og demokratiske utviklingen vi fikk i Norge på 1800 tallet.

Samtidig har Norge aldri æret Hauge. Kanskje er rettssken mot ham norgeshistoriens største justismord? Han satt fengslet i 10 år uten dom. Da dommen til slutt falt, var det for brudd på konventikkelplakaten og fornærmende uttalelser mot statens øvrigheter. Straffen, en bot på 4000 riksdaler, tilsvarte en promille av det norske statsbudsjettet. Behandlingen lukter av forargelse og et ønske om å bli kvitt ham. Hauge ble etter fengselsoppholdet aldri helt den samme og døde bare 53 år gammel. Men hans etterfølgere forandret Norge.
Hva var det med Hans Nielsen Hauge som utfordret og provoserte sin samtid så heftig?

Norge på begynnelsen av 1800 tallet bestod av litt under en million innbyggere. Rundt 90% av dem var fattige selvbergingsbønder. Nasjonen kan beskrives som fattig, tilbakestående, uten politisk selvstendighet og styrt som koloni. Her fantes ingen universitet, ingen fungerende grunnskolesystem, mange analfabeter og nesten ingen pengeøkonomi. Hverken voldelige opprør eller sultedød var uvanlig.

Kirken var heller ikke så mye å skryte av. Etter reformasjonen hadde den kommet mer under kongens kontroll. Den pietistisk kongen Christian 6 prøvde på begynnelsen av 1700 tallet å reformere den dansk/norske kirken gjennom lovverket. Teater og forlystelser ble forbudt og man kunne bli straffet med gapestokk for å utebli fra gudstjeneste. Dette førte til en forståelig motstand og uvilje mot kirken. Samfunnskritikeren Christopher Bruun kaller denne epoken et av de sørgeligste århundrer i kirkens og menneskeslektens historie.

Dette var det Norge Hans Nielsen Hauge vokste opp i, og skulle være med å forandre. Sannsynligvis var han klar over at han hadde stor utrustning og evner. For han kjempet i sine unge år med motstridende følelser og lyster. En side av ham ønsket å bruke sine evner til å få ære, rikdom og berømmelse. En annen side ønsket først og fremst å behage Gud. Som ung mann ble han konstant dratt i begge disse retninger og hadde problemer med å velge kurs.

25 år gammel, fikk han et livsforvandlende møte med Gud mens han var ute og pløyde åkeren og nynnet på sangen Jesus din søte forening å smake. Han forteller selv : "5 april 1796 da Gud om formiddagen av sin store nåde skjenkte meg uforskyldig et glimt av sin himmelske herlighet som virket en kraftig kjærlighet til ham og til nesten." Hauge skriver at denne opplevelsen førte til at: "jeg fikk en inderlig brennende kjærlighet til Gud og min neste og et ganske forandret sinn. En sorg over alle synder, en begjærlighet at menneskene skulle bli delaktig i den samme nåde. Videre kjente jeg en Særdeles lyst til å lese i den Hellige Skrift. Samt nytt lys til å forstå det at Kristus kom for å frelse oss, at vi skulle ved hans Ånd fødes på ny."

Hauge var så full av energi at han nesten ikke sov eller spiste på to uker. Umiddelbart begynte han å fortelle sin familie og sine venner om hva Gud hadde vist ham. Mange tok imot budskapet. Hauges skarphet og sterke personlighet førte til sterke konfrontasjoner med de som ikke lot seg overvbevise. Han forble gjennom sitt liv en elsket og hatet mann. Budskap handlet om å først se sin egen elendighet. At vi som mennesker er fortapt og at det er fortjent. Hauge var ikke fornøyd med at det ble sagt, det skulle kjennes i hjertet. Derfor var det ofte i hans møter sterke følelser i sving. Den som ser sin egen elendighet må så fly til Den Hellige Ånd med bønn om at han viser at Jesus har fullkomment betalt alle våre synder. Dette var omvendelsen til Jesus. Fruktene av av denne omvendelsen skulle være synlig for omverdenen.

Synden som er forlatt av Gud skal også forlates av den troende. Hauge kalte til et liv i hellighet. En annen frukt av omvendelsen handlet om det som Hauge kalte "å ågre sitt pund". I dagens språkdrakt ville vi kanskje kalt det å bruke sine evner maksimalt. Hauge hadde også en klar formening om hvorfor. Han sa at mitt kallsbrev er å elske min neste.
Å elske sin neste var svært praktisk. Hauge sier: "Jeg ville ved å starte opp flere industri og fabrikkanlegg lyse for menneskene ved gode gjerninger. Derved hadde vi noe å gi istedet for å være nødt til å ta imot." "De enfoldige har foraktet og forlatt de nyttige ting. Derved har de verdslige blitt rike og fått makt i verden. Ved sin ondskap har de gjort de gode til sine treller, og selv levd i overflod luksus og vellyst."

Metodistkirkens grunnlegg, John Wesley, sa noe lignende : "Tjen alt du kan. Tjen alt du kan med ærlig flid. Bruk all flid i ditt kall. Det er en skam for den kristne å ikke forbedre det overtatte, hva enn han tar i sine hender. Tjen alt du kan, spar alt du kan, gi alt du kan." Både Wesley og Hauge oppmuntret den fattige majoriteten til å frigjøre seg fra undertrykkelse ved entreprenørskap, innovative ideer, dristige investeringer og hardt arbeid. å sette folk i arbeid og var en praktisk måte å vise kjærlighet på.

Hauge ble selv en del av handelsstanden i Bergen, ved å kjøpe en stor kjøpmannsgård og flere handelsskuter. I tillegg initierte han blant annet kornhandel, papirfabrikker, gruvedrift, møller, spinnerier, trykkerier og saltverk. Når disse foretak gav fortjeneste, ble de dristig investere i nye virksomheter. Han var sin tids blanding av Olav Thon, Jon Fredriksen, Kjell Inge Røkke, Rimi Hagen og Petter Stordalen. Hans arbeid og investering ble gjordt uten tanke på egen vinning, men for å hjelpe de svake i samfunnet. Over hele Norge ble mennesker grepet av Hauges forkynnelse og lot seg inspirere til "å ågre sitt pund." Disse menneskene kan med rette kalles hverdagshelter, preget av nøysomhet, gudsfrykt og hardt arbeid.

En av de mest kjente er John haugvaldstad, gårdbrukeren fra Mosterøy, som flyttet til Stavanger i 1810. Han startet blant annet notbruk, sildesalteri, fargeri, bakeri, to møller og klesfabrikk. Den etablerte handelsstanden gav ham masse motstand uten at det lot til å knekke John haugvaldstad. Han endte opp som en høyt aktet mann på grunn av sin ydmyke og hederlige framferd. Begravelsen hans ble bekostet av Stavanger by og mange kom for å vise John haugvaldstad en siste ære. Sannsynligvis er Stavanger og området rundt preget av hans arv helt fram til i dag.

Embetsmann Viggo ullmann beskriver forandringen som fulgte Hauge slik: En helt ny ånd, en før ukjent kraft og energi våknet i Norge. Bare i Bergen ble det startet 20 forretningsforetak av Hauges venner. Det ble en forløper til en stor klassereise der fattige bønder drog til byene og slo seg opp som kjøpmenn. Den norske landsbygda var tradisjonell og det hersket motstand mot alt nytt. Hauges forkynnelse gav sult på kunnskap og åpnet opp for utvikling. Haugianerne endte derfor opp med å lede an i utvikling av bedre redskap og bruk av nye redskaper. Det som skjedde kan godt beskrives som en jordbrusreform og var sannsynligvis hovedårsaken til 70% produktivitetsøkning på få år. Disse endringene var med på å legge grunnen for mer velstand og en økt selvfølelse i Norge.

Dagens Norge og dagens kirke er annerledes enn på Hauges tid. Vi kan si som fortelleren i ringenes herre triologien: Verden er en annen. Jeg merker det i vannet. Jeg kjenner det i jorden. Jeg lukter det i luften. Mye som engang var, er nå tapt. For ingen som lever nå har minne om det. Truls Åkerlund argumenterer i sin bok, Gud i kirkeasyl, for at vår tid har god grobunn for evangeliet dersom :
Vi går fra å tro alene til å tro i fellesskap. Kirken står med andre ord foran en rennesanse.
Vi går fra en ensidig fokus på sjelens frelse til frelse for hele mennesket. At troen blir gitt innflytelse på hverdagen, familien og arbeidet.
Vi går fra perfekte til ekte. Få ting, heller ikke omvendelsens frukter, skjer umiddelbart. Vår tid er klar å se prosessene, mer enn det "perfekte" produktet.
Vi går fra bud og lovbasert tro til livsforvandlende åndelige erfaringer.

Ja til Hauges budskap om en tro med innflytelse på liv, hverdag og arbeid. Ja til Hauges livsforvandlende Jesusopplevelse. Å se seg selv som en synder med behov for tilgivelse. Så å se at Jesus fullkoment har betalt for alle min synd. Der kan alle ta imot i tro at hans liv er perfekt, hans død tilstrekkelig, hans oppstandelse triumferende, hans nåde nok og hans kjærlighet uendelig. Et ja til å følge Jesus.

Hva er fruktene av denne omvendelse i vårt samfunn og arbeidsliv? Hva er den troendes motivasjon for å jobbe og utvikle sine gaver? Finnes en tanke om å la Jesus bli synlig gjennom arbeidet? "Ågrer vi pundet", ikke for å berike oss selv, men for å elske vår neste?

Hvordan kan evner innen utdanning, finans, eiendom, håndverk, kunst, omsorg, helse, etreprenørskap, musikk, media, it, teknologi og kommunikasjon brukes til det beste for andre mennesker? Når vi finner ut av hva det er, la historien om Hans Nielsen Hauge inspirere oss til å gjøre det med flittighet, ærlighet, dristighet og uten tanke for egen vinning. Maks ut av evnene for å ære Gud og elske nesten.