Teologiske Tulipaner

Kåre Skuland har skrevet en artikkel om Ny Kalvinisme som er verdt å lese. Her kommer den: 

For fire år siden listet Time Magazine opp 10 ”nye” ideer som er i ferd med å forandre vår verden. Bare én religiøs ide var funnet verdig til å komme med på ti-på-topp-listen. Det var nykalvinismen. Den gang hadde jeg ikke en gang hørt om nykalvinistene i USA, men nå har disse ideene begynt å få fotfeste også her i Skandinavia, og jeg har flere ganger bare det siste året blitt tilbudt denne fristende teologiske tulipan som har blitt til gjennom teologisk avl - selektiv utvelgelse av bibelvers og fortolkninger.

Bare for å forklare begrepene (eller gjenoppfriske teologi- og historiekunnskapene):

Reformasjonens opprør mot den katolske ”kjøp deg frelst” praksisen gjennom avlatshandelen i Middelalderen ble fort delt i to ulike leire, henholdsvis lutherdommen og kalvinismen. Ideene til John Calvin (1509-1564) danner grunnlaget for kalvinismen som vektlegger Guds totale suverenitet og forutbestemmelse i alle ting. Han ble motsagt av Jacobus Arminius (1560-1609) som hadde studert hos hans svigersønn i Genève, men som etter en tid som pastor i Amsterdam og professor ved Leiden Universitetet i Nederland fikk alvorlige anfektelser med de kalvinistiske doktrinene etter å ha studert Romerbrevet. Arminius formulerte arminianismen som vektlegger menneskets fri vilje. Klassisk lutherdom ligger et sted midt mellom kalvinismen og arminianismen. Den læremessige konflikten mellom disse protestantiske retningene er en av de største lærestrider i kirkens historie, og nå har altså renskåret kalvinisme igjen blitt en meget het potet i USA. Lærestriden kan oppsummeres i fem punkter som samlet staver ordet TULIP – et akronym på engelsk som har vært brukt på den kalvinistiske lære i århundrer:

Total depravity                      Fallets totale fordervelse som gjør at vi ikke evner å velge rett eller gi respons til Gud. Gud gjør alt, og vi gjør ingenting.

(Mot dette hevder arminianismen at fallet ikke utelukker at vi fremdeles har fri vilje.)

Unconditional election           Guds ubetingede utvelgelse av noen til frelse og andre til fortapelse, altså en dobbel predestinasjon.

(Mot dette hevder arminianismen at forutbestemmelsen er at Gud vet på forhånd hvem som velger å tro.)

Limited atonement                 Jesus døde bare for syndene til dem som Gud utvalgte til frelse. Dermed døde ikke Jesus forgjeves for noen.

(Mot dette hevder arminianismen at Jesus døde for alle menneskers synder, slik at alle har en mulighet å velge å tro og bli frelst.)

Irresistible grace                    Nåden virker slik at når Gud gir den til noen så har de ikke mulighet til å takke nei. Frelsen er monergistisk – kun Guds verk, og Den Hellige Ånd er uimotståelig.

(Mot dette hevder arminianismen at på grunn av vår frie vilje kan vi velge å si både ja og nei til nåden. Frelsen er synergistisk.)

Perseverance of the saints     En gang frelst = alltid frelst. Har Gud først valgt å frelse oss, så er frafallets dør lukket.

                                               (Mot dette hevder arminianismen at vår bevarelse forutsetter fortsatt tro, og at det er mulig å falle fra troen.)

Jeg håper inderlig at landet vårt, med sin lille evangeliske, lutherske og katolske kristenhet, vil slippe en opprivende teologisk dragkamp om de kalvinistiske lærepunktene, selv om det også finnes skriftsteder og kirkelige læretradisjoner helt fra Augustins tid som underbygger læren.

Er den kalvinistiske læren om forutbestemmelse bibelsk? Ja, i høyeste grad. Det finnes en mengde skriftsteder som underbygger dette læresystemet.

Er den arminianske doktrine om fri vilje bibelsk? Ja, i høyeste grad. Det finnes en mengde skriftsteder som underbygger dette læresystemet også.

Det er forståelig at kalvinistiske ideer kan tilby noe trygt og forutsigbart i en verden og en kultur som er sterkt preget av oppløsning, skilsmisse, forvirring, relativisme og så videre. At Gud har kontroll, oversikt og gjennomfører alt (i detalj) etter sin plan og hensikt er trygt og forutsigbart. Men rendyrket kalvinisme ender fort i ansvarsfraskrivelse, passivitet, determinisme og manglende motivasjon til både misjon og arbeid. Alt er jo forutbestemt av Gud, og min mulighet for å påvirke noe som helst gjennom handlinger av fri vilje eksisterer ikke.

Men det er summen av Guds Ord som er sannhet. ”Den som vil, skal få livets vann i gave”, er en av Bibelens siste konkluderende setninger.

Min mamma sa en gang noen kloke ord om ”å blankpusse en sannhet så mye at den blender oss for alle andre sannheter”. Vi må huske at bare når vi bruker begge våre øyne, og evner å se en sak fra to ulike sider samtidig, har vi dybdesyn. Først da kan vi oppleve virkelighetens tre dimensjoner. Ser vi virkeligheten gjennom enten bare kalvinistiske briller eller bare arministiske briller vil bildet på netthinnen være flatt og todimensjonalt. Bruker vi begge samtidig vil vi oppdage uante dybder i Gud.

Jeg har et inderlig håp om at de impliserte, infiserte, involverte og indignerte parter vil utvise litt ydmykhet, litt måtehold, litt visdom og litt teologisk fleksibilitet overfor hverandre. Slik at ikke en egentlig interessant teologisk debatt avsporer oss fra – og gjør oss handikappede i – den virkelige kampen: slaget om de ufrelste sjeler.

JA til kalvinistiske tulipaner i bibelske mengder – men bare i kombinasjon med en solid bukett med viltvoksende lutherske og evangeliske prestekrager!