søndag 22. november 2009
Hva sier folk om Jesus?
Noen tenker Jesus er en harmløs høytidsskaper
Julen er en tid der mennesker fra alle religioner kommer sammen for å tilbe Jesus Kristus
Bart Simpsons
Noen tar Jesus til inntekt for sine meninger
Jesus var den første sosialist, den første til å arbeide for et bedre liv for menneskeheten.
Mikhail Gorbachev – Tidligere president i Sovjetunionen
Jesus var en av de første store lærere til å forkynne basisprinsippene om individualisme
Ayn Rand - Forfatter av Atlas Shrugged også kalt kapitalismens bibel.
Noen bryr seg ikke og mener Jesus er irrelevant
Kristendommen vil avta. Den vil forsvinne og krympe. Jeg trenger ikke diskutere det. Jeg har rett og vil bli anerkjent for å ha hatt rett. Vi er mer populære enn Jesus nå. Jeg vet ikke hva som vil forsvinne først – Rockn roll eller kristendom. Jesus var ok, men hans disipler var kjedelige idioter. Det er de som har ødelagt det for meg
John Lennon fra Beatles i 1966
Mange har stor respekt for Jesus
Aleksander, Caeser, Charlemagne og meg selv har grunnlagt riker, men på hvilken grunnvoll lot vi vårt geniale skaperverk hvile? På makt. Jesus Kristus grunnla et rike på kjærlighet og til denne time så er det millioner av menn som vil dø for ham.
Napoleon Bonaparte
Ikke sammenlign meg med Jesus. Han er en stor mester, en stor mester.
Dalai Lama
Mennesket trenger bare å stole på Kristus undervisning og adlyde den, og det vil bli fred på jord.
Leo Tolstoj
Som barn mottok jeg intstruksjoner både i Bibelen og Talmud. Jeg er en jøde, men jeg er betatt av den lysende skikkelsen fra Nasaret. Ingen kan lese evangeliene uten å føle et virkelig nærvær av Jesus. Hans personlighet pulserer i hvert ord. Ingen myte kan være fylt med slikt liv.
Albert Einstein
Jesus, mer enn en god mann og god morallærer?
Jeg ville likt å spørre ham om han virkelig var født av en jomfru, fordi svaret på det spørsmålet vil definere historien.
Larry King
Paulus sier :
Men er Kristus ikke oppstatt, da er vår forkynnelse intet og den tro dere har er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår. For dersom de døde ikke oppstår , da er heller ikke kristus oppstått. Men er ikke kristus oppstått da har dere en unyttig tro og da e dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus (morallæreren, eksempelet og profeten Jesus) da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
Ikorinterbrev 15:14-19
En mann som var komplett uskyldig, gir seg selv som et offer for andres gode, inkludert sine fiender, og han blir løsepengen for verden. Det var en perfekt handling.
Gandhi
Så det du sitter igjen med er: Enten var Kristus den han sa han var – Messias – eller en komplett skrulling. Og da mener jeg skrulling på linje med Charles Manson. Ideen at sivilisasjonen halve klon er en del av har fått sin skjebne forandret og snudd opp ned av en skrulling syns ikke jeg er troverdig.
Bono
Hvem er så Jesus for meg?
Jeg kan gjøre alt gjennom Jesus som bor i meg
Kaka
Jeg følger Jesus.
Jesus er min Gud
Jesus er min Mann
Jesus er mitt liv
Jesus er min kjærlighet
Jesus er mitt alt i alt
Mor Theresa
For meg er Jesus den som har gitt meg tilgivelse og fred med Gud
Gjennom ham har jeg blitt fornøyd med meg selv
Gjennom ham vet jeg at jeg er akseptert
Gjennom ham og på grunn av ham vet jeg at jeg har en evighet sammen med Gud i vente
Gjennom ham har jeg fått oppleve kjærlighet som når lenger enn bare mitt eget liv
Jesus er trygghet.
Jesus er livets sentrum som gir mening til alt det andre herlige som tilsammen er livet mitt.
Hva tenker du?
torsdag 12. november 2009
Å ha sitt hjem under en stein
Jeg er nosk – min kone er makedonsk Jeg er fra Sandnes med 60 000 innbyggere - hun er fra Skopje med 700 000 innbyggere. Min oppfatning av gøy skjer utendørs og helst på et fjell - hennes oppfatning av gøy handler om et bord, stoler/sofa, kaffekopp pluss samtale og foregår aller helst innendørs.
Dette er toppen av et vierforskjelligisfjell. Forskjellene kuliminerer i faktumet at jeg er mann, skikkelig mann liker jeg å tro. Hun er kvinne og da mener jeg kvinne med stor K. Denne åpenbare forskjellen er kilde til innlysende gleder i vårt forhold, men også frustrasjon og irritasjon. Til tross for forskjeller, uenigheter, misforståelser og at det noen ganger oppleves som om vi befinner oss på forskjellige planeter, er livet sammen nydelig. Ikke helt sjelden vil jeg bruke ordet fest. Kanskje en festreise, så får jeg slengt på min livsmetafor.
Hvorfor? Jeg elsker min kone! Hvilket nydelig utgangspunkt. Jeg har bestemt meg for at mitt liv tilhører henne! Dette går heldigvis begge veier. Vi tilhører hverandre. Mitt hjem er ikke leilighet 322 i Solaveien 3. Hjemmet mitt er ikke avhengig av Ikea møbler og stort bad. Mitt hjem er hvor hun er. Derfor er jeg overbevist om at vi kunne skapt et fantastisk hjem under en stein eller i en tømmerkoie uten vann eller strøm. Tviler forresten på om vi er enig om det. Poenget er ihvertfall at vår bestemmelse om å tilhører hverandre skaper et hjem. Vår bestemmelse om hvilken retning livet vårt reises i hjelper oss å finne ut av forskjellighetene. Sa jeg at reisen vår sammen er fantastisk spennende? Den er det!
Jeg har en annen stor kjærlighet i livet – Jesus. Jeg tilhører Ham. Denne tilhørigheten er evig. Jesus lover: den som tror på meg skal leve selv om han dør. I mellomtiden vil jeg si at mitt hjem er der hvor han er. Jesus kaller kirken sitt hus. Det er grunnen til at kong David for tre tusen år siden skrev : «En ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig, at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager.» Å gjøre Jesu hjem til sitt hjem er smart. Selvfølgelig fant kong David ut dette også. Han skrev : de er plantet i Herrens hus og blomstrer...
Uavhengig av hva slags nasjonalitet du har, hva din bakgrunn er og hvilken familie du kommer fra, kan du få en tilhørighet som er evig og som forandrer alt. Å tilhøre Jesus er livets store pluss. Tilhører du Ham? «Flytt inn» der han bor. Gjør kirken til din familie. Da skapes et hjem hvor livet leves, troen utforskes og oppdraget utføres sammen med andre. Sa jeg at denne reisen er fantastisk spennende? Den er det!
Dette er toppen av et vierforskjelligisfjell. Forskjellene kuliminerer i faktumet at jeg er mann, skikkelig mann liker jeg å tro. Hun er kvinne og da mener jeg kvinne med stor K. Denne åpenbare forskjellen er kilde til innlysende gleder i vårt forhold, men også frustrasjon og irritasjon. Til tross for forskjeller, uenigheter, misforståelser og at det noen ganger oppleves som om vi befinner oss på forskjellige planeter, er livet sammen nydelig. Ikke helt sjelden vil jeg bruke ordet fest. Kanskje en festreise, så får jeg slengt på min livsmetafor.
Hvorfor? Jeg elsker min kone! Hvilket nydelig utgangspunkt. Jeg har bestemt meg for at mitt liv tilhører henne! Dette går heldigvis begge veier. Vi tilhører hverandre. Mitt hjem er ikke leilighet 322 i Solaveien 3. Hjemmet mitt er ikke avhengig av Ikea møbler og stort bad. Mitt hjem er hvor hun er. Derfor er jeg overbevist om at vi kunne skapt et fantastisk hjem under en stein eller i en tømmerkoie uten vann eller strøm. Tviler forresten på om vi er enig om det. Poenget er ihvertfall at vår bestemmelse om å tilhører hverandre skaper et hjem. Vår bestemmelse om hvilken retning livet vårt reises i hjelper oss å finne ut av forskjellighetene. Sa jeg at reisen vår sammen er fantastisk spennende? Den er det!
Jeg har en annen stor kjærlighet i livet – Jesus. Jeg tilhører Ham. Denne tilhørigheten er evig. Jesus lover: den som tror på meg skal leve selv om han dør. I mellomtiden vil jeg si at mitt hjem er der hvor han er. Jesus kaller kirken sitt hus. Det er grunnen til at kong David for tre tusen år siden skrev : «En ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig, at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager.» Å gjøre Jesu hjem til sitt hjem er smart. Selvfølgelig fant kong David ut dette også. Han skrev : de er plantet i Herrens hus og blomstrer...
Uavhengig av hva slags nasjonalitet du har, hva din bakgrunn er og hvilken familie du kommer fra, kan du få en tilhørighet som er evig og som forandrer alt. Å tilhøre Jesus er livets store pluss. Tilhører du Ham? «Flytt inn» der han bor. Gjør kirken til din familie. Da skapes et hjem hvor livet leves, troen utforskes og oppdraget utføres sammen med andre. Sa jeg at denne reisen er fantastisk spennende? Den er det!
søndag 1. november 2009
Velkommen hjem
Ikea sitt slagord er visst kom deg hjem. Det passer oss nordmenn. Vi skryter av å elske utendørsaktiviteter som tur, ski, fjellklatring og flaggplanting på et annet kontinent. Hørte nettopp et foredrag av en som hadde vært på alle kontinentenes høyeste fjell. Tre av disse fjelltoppene klatret han med kona, et med sønnen og et med svigermor. En erketypisk norsk familie. Men i praksis er de fleste av oss først og fremst hjemmekjære. Vi elsker å reise og utforske, særlig Spania, men er mer enn noe annet glad for å komme hjem. Ingen plass er som Norge, ingen sted som Rogaland (stakkars den som gifter seg med en Rogalanding – jeg vil hjem, jeg vil hjem, jeg vil hjem) og ihvertfall ingen sted som Sandnes.
Når grensene til nye Europa åpnet seg var hele Norge livredde for en invasjon av Europeere som ville bosette seg. Alle ønsker seg jo mer enn noe annet til Norge – drøymelandet. Faktumet er vel at mange har kommet til Norge for å jobbe, tatt pengene våre med seg og bygget et herlig hjem, hjemme.
For vi tilhører og er glad i stedet vi tilhører. Et sted vi føler oss hjemme. De færreste flytter vekk derfra. En undersøkelse som jeg mener å huske sånn ca korrekt, sier at flesteparten av oss bosetter seg mindre enn 10 kilometer fra oppvekststedet. Ta en kort test selv.
Hvorfor er vi så opptatt av hjemmet vårt? Jeg tror det gir tilhørighet, røtter og trygghet. Hjemmet hjelper å definere oss som mennesker. Winston Churchill sa : først former vi bygningene, så former de oss. Tror det gjelder for hjemmet vårt også. Først så former vi hjemmet og så former det oss.
Jeg elsker å komme hjem. Særlig etter å ha vært på reisefot. Liker forresten å reise også. For to tusen år siden fortalte Jesus en historie om å komme hjem som har blitt gjenfortalt i generasjoner. En sønn spurte etter arven sin, som sannsynligvis var stor. Han fikk den og drog til et fjernt land. Der spadde han bort penger på spill, damer og fine hoteller. Når det var tomt begynte han å jobbe som grisefarmer, men fikk det ikke til å svive. Da drømte han seg hjem. Tjenerne der hadde det mye mye bedre. Bestemmelsen var enkel : jeg biter stoltheten i meg og drar hjem. Kanskje jeg får være fars tjener?
Han var ventet, men ikke slik han ventet seg. Han mumlet fram sin innøvde unnskyldning : Far jeg har feilet grovt både mot Gud og mot deg. La meg få være en tjener på gården din. Før han var ferdig, slo faren armene rundt sønnen og sa velkommen hjem. Jeg har ventet på deg. I neste øyeblikk er hele gården i full forberedelse av en grillfest. Han fikk komme hjem.
Denne faren er selvfølgelig bildet på Jesus selv. Alt begynte med ham, alt skal slutte med ham og evigheten fortsetter med ham. Ingen plass er noe menneske mer hjemme enn sammen med ham. Det er å komme hjem. Et hjem som gir tilhørighet, røtter og trygghet. Kirken er hans familie. Å tilhøre Jesus er også å tilhøre hans familie. Sentrumkirken er min kirkefamilie. Vi ønsker at dette fellesskapet skal smake av Jesus. Vi ønsker å sette andre mennesker i fokus og tjene. Vi ønsker å være en kirke av generøse mennesker som gir med haug på både til Gud og til mennesker. Vi ønsker å tenke nytt og være kreative i hvordan vi gjør kirke. I alt dette ønsker vi å skape et hjem hvor mennesker kan tilhøre, slå røtter og kjenne seg trygg. Vi sier velkommen hjem!
Når grensene til nye Europa åpnet seg var hele Norge livredde for en invasjon av Europeere som ville bosette seg. Alle ønsker seg jo mer enn noe annet til Norge – drøymelandet. Faktumet er vel at mange har kommet til Norge for å jobbe, tatt pengene våre med seg og bygget et herlig hjem, hjemme.
For vi tilhører og er glad i stedet vi tilhører. Et sted vi føler oss hjemme. De færreste flytter vekk derfra. En undersøkelse som jeg mener å huske sånn ca korrekt, sier at flesteparten av oss bosetter seg mindre enn 10 kilometer fra oppvekststedet. Ta en kort test selv.
Hvorfor er vi så opptatt av hjemmet vårt? Jeg tror det gir tilhørighet, røtter og trygghet. Hjemmet hjelper å definere oss som mennesker. Winston Churchill sa : først former vi bygningene, så former de oss. Tror det gjelder for hjemmet vårt også. Først så former vi hjemmet og så former det oss.
Jeg elsker å komme hjem. Særlig etter å ha vært på reisefot. Liker forresten å reise også. For to tusen år siden fortalte Jesus en historie om å komme hjem som har blitt gjenfortalt i generasjoner. En sønn spurte etter arven sin, som sannsynligvis var stor. Han fikk den og drog til et fjernt land. Der spadde han bort penger på spill, damer og fine hoteller. Når det var tomt begynte han å jobbe som grisefarmer, men fikk det ikke til å svive. Da drømte han seg hjem. Tjenerne der hadde det mye mye bedre. Bestemmelsen var enkel : jeg biter stoltheten i meg og drar hjem. Kanskje jeg får være fars tjener?
Han var ventet, men ikke slik han ventet seg. Han mumlet fram sin innøvde unnskyldning : Far jeg har feilet grovt både mot Gud og mot deg. La meg få være en tjener på gården din. Før han var ferdig, slo faren armene rundt sønnen og sa velkommen hjem. Jeg har ventet på deg. I neste øyeblikk er hele gården i full forberedelse av en grillfest. Han fikk komme hjem.
Denne faren er selvfølgelig bildet på Jesus selv. Alt begynte med ham, alt skal slutte med ham og evigheten fortsetter med ham. Ingen plass er noe menneske mer hjemme enn sammen med ham. Det er å komme hjem. Et hjem som gir tilhørighet, røtter og trygghet. Kirken er hans familie. Å tilhøre Jesus er også å tilhøre hans familie. Sentrumkirken er min kirkefamilie. Vi ønsker at dette fellesskapet skal smake av Jesus. Vi ønsker å sette andre mennesker i fokus og tjene. Vi ønsker å være en kirke av generøse mennesker som gir med haug på både til Gud og til mennesker. Vi ønsker å tenke nytt og være kreative i hvordan vi gjør kirke. I alt dette ønsker vi å skape et hjem hvor mennesker kan tilhøre, slå røtter og kjenne seg trygg. Vi sier velkommen hjem!
Abonner på:
Innlegg (Atom)