Bli med, bli med, kom, kom

Ønsker å begynne dette året med å invitere alt som kan krype og gå av venner og bekjente til åpning av Sentrumkirken 11 på søndag. Har du ikke vært i Sentrumkirken på mange år? Dette er en nydelig anledning. Har du aldri vært i Sentrumkirken før? Søndag er din beste mulighet så langt. Thomi og Dani har et minshow på søndagsskolen. Her er det bare å fylle opp bilen med barn fra nabolaget. Trygve Stakkeland opptrer som en slags gjestetaler med en DJ mix du aldri har hørt maken til! Selvfølgelig blir det spretting av marsipankake, pluss mye annet som skjer når en kirke kommer sammen. Fullt hus er en herlig drøm.

Dersom Sentrumkirken 11 ikke passer for deg, så blir du med på Sentrumkirken 16. Dette er det nydelige – en multiplikasjon. Vi kjører Sentrumkirken to ganger hver søndag. Her blir det samme greiene. Det vil si at det blir reprise også på Trygve Stakkelands herlige DJ mix. Selvfølgelig blir det også reprise på marsipankakespising. Det eneste som mangler på ettermiddagen er søndagsskolen. Mer valgmulighet, flere folk. Særlig hvis det er mange som inviterer.

Er du allerede med i Sentrumkirken? Ikke gå glipp av hverken åpningen eller oppfølgingen i uken som ligger foran. Så har du sikkert familie og venner som du kan ta med på søndag. Gjør det!! Jeg gleder meg. Totusenogti blir en fest – det tipper ihvertfall jeg.

2009 – It was a very good year.

Totusenogni, en opptur. Vi kan la totsuenogni renne gjennom det kritiske filteret, og se at noe rask ligger igjen: Det som ikke skjedde, det som ikke ble gjort, det som gikk galt og det som kunne vært bedre. Alle fornuftige mennesker tar med seg dette videre til forbedring. Men vi velger hvor vi fokuserer. Jeg fokuserer : Totusenogni, en opptur.

Hvorfor?
- Fordi 2009 ble året der ca 80 mennesker har tatt imot troen på Jesus. Det er for meg et wow og en indikasjon på at Sentrumkirken beveger seg i rett retning.
- Fordi 2009 ble lanseringen av Sentrumkirken aktiv, og mer enn 60 stykker valgte å markere sin tilhørighet til kirken gjennom det.
- Fordi 2009 arrangementer utenom den faste kalenderen har vært en opptur. Kongeparken, en sosial og økonomisk opptur. Sensommer, en inspirerende og visjonær opptur. Julebordet, en kreativ og ungdommelig opptur. Skolebesøk i distriktet, en frimodig og utadrettet opptur.
- Fordi 2009 er året Sentrumkirkens visjon og smak ble ferdig. Visjonen beskriver hvem vi er og hva vi gjør. Smaken, opplevelsen av hvordan : Vi tilhører, vi tjener, gjør det med en generøs haug og kreativ snert. Alt sammen sentrert rundt Jesus. Nydelige mennesker som gir en nydelig smak av en nydelige frelser til en eh.. nydelig by. Thats us – Sentrumkirken.

Jeg er takknemlig!
Takknemlighet gir oss slike pene øyne, som ser alt det pene. Min oppfordring : Se på 2009 med takknemlige øyne – se det pene, se det sanne, se det ekte, se det som funker, se det edle, se det beste, se det som folk skryter av. Kan du se totusenogni slik? Søndag 3 januar er det takkegudstjeneste i Sentrumkirken kl 16. Gjør tre ting: Skru på takknemligheten, gjør den konkret og forbered en takknemlighetskollekt til Gud. Har du en takknemlighetshistorie for 2009 du vil dele? Send den til : per.eivind.kvammen@sentrumkirken.org


2010 Here we come
Å se på det norske kirkelandskapet som helhet , er ikke nødvendigvis oppløftende. For å holde hjertet varmt og visjonen levende, fokuser blikket. Blant piler nedover, er det noen som går oppover – der vil vi fokusere. Sånn sett bygger vi kirke i oppoverbakke. Og derfor satser vi. Fra 10 januar 2010 gjør vi to gudstjenester. En på formiddagen kl 11 og en på ettermiddagen kl 16. Søndagsskolen knytter vi til Sentrumkirken 11.

Kommende oppturer
Her finnes mange potensielle oppturer. To mer homogene grupper gir større tilhørighet og trekker flere folk. To møter gir valgmuligheter og gjør det enklere å inkludere nye. Det dobler kapasiteten og setter oss i en posisjon der vi må vokse. Jeg er skikkelig gira på dette og vil gjerne at det griper hele kirken. Jeg vet nemlig at vi kan vokse fra 50 til 100. Vi har gjort det før. Nå trenger vi bare å gjøre det igjen – på to gudstjenester. FEST!

Bli med
Allerede har vi medarbeiderne som trengs for gjennomføring av de seks første søndagene. Vi er en gruppe på 150 pluss, som tilhører Sentrumkirken. Jeg håpert majoriteten av oss sier: Jeg kommer! Dette vil jeg prioritere! Jeg er villig til å sette andre ting til side, gjøre et lite offer. Prioritering fra mange, stor opptur for alle. Når alle kommer er det kjekt. Når det er kjekt, inviterer vi med flere. Når det kommer flere, vokser vi. Når vi vokser, er det flere til å bidra. Og når Jesus får være midtpunktet, blir det bra uansett! Den nydelige kirkesirkel.

God jul - i takknemlighet over det som har vært og med forventning til det som kommer.
Julehilsen fra Per Eivind

Julens mirakel - I kjøtt

Lurer på om det finnes i andre deler av verden? Mat elsket av et helt folk som dukker opp kun en gang i året. Fascinerende. For meg kommer julende seilende i kjøtt, gjennom smaken av fenalår og lukten av pinnekjøtt.

Unnskyldningen vi bruker for å feire jul er at Jesus kom til jorden. Evangelisten Johannes oppsummerer dette mirakelet : I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud...... Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss. Dette mirakelet kalles for inkarnasjon, latin for i kjøtt! Gud ble kjød, ble menneske.

Jesus er derfor Gud som sier : Se, sånn er jeg. Jesajas berømte Jesusprofeti sier : For et barn er oss født , en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skuldre og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

Jesus er sann Gud. Samtidig er han sant menneske. Hvor nydelig er ikke det? Som menneske har Jesus opplevd hele registeret av følelser, vanskeligheter, fristelser, oppturer og nedturer. Han kan føle med alle fordi han har vært der hvor vi er. Prøvd i alle ting, uten å falle, uten å gå i baret, uten å bli det som vi mennesker har blitt.

Derfor er Jesus løsningen på menneskets problem. Hva er så menneskets problem? Jeg vil kalle det et kollektivt fengsel. Dette fengselet kalles i Norge menneskelighet, å ikke strekke til, å feile. Noen drar det kanskje lenger og kaller det egoisme. Bibelen kaller det for synd.

Dette fengselet ser ikke likt ut for alle. Noen er behagelige andre horrible. Det er vel kanskje når det nærmer seg ubehagelig at man vil ut. Det er da folk oppdager fengselet - for ut kommer man seg ikke.

Prøv en dag å leve uten å gjøre, tenke eller oppføre deg egoistisk. Prøv en uke uten å gjøre noe av det samvittigheten protesterer på. Prøv to uker uten å få prikker på de ti bud. Prøv bare et av dem - en uke uten å misunne eller uten å lyve. Klarer du det? Dersom ja, prøv en uke til og fortsett slik. Ser du tegningen?

En fange kan av og til kjøpes fri for løsepenger. Derfor var det Gud ble menneske. Jesus sitt oppdrag var å være løsepenge for menneskeheten. Jesus gav sitt liv for å kjøpe fri menneskeheten. Dette er bakgrunnen for Julens mirakel, inkarnasjonen, Gud kommet i kjøtt.

Jesus sier : Den som tror på meg skal leve selv om han dør. Troen er inngangsporten til det livet som er evig. Troen er utgangsdøren av fengselet vi beskriver på forskjellige måter, men som alle er lukket inn i. Gjennom troen tar vi imot frikjøpelsen. Jeg er enig med Paulus, jeg vil heller være fanget av Kristus.

Husk gjerne på hva som ligger bak at Gud ble menneske når du spiser fenalår og pinnekjøtt om noen dager. God Jul!

Flamingo i Tessaloniki

Da jeg passerte grensen mellom Hellas og Makedonia, på vei til Skopje fra Tessalonik, oppdaget jeg et kasino kalt Casino Flamingo. Funderte litt på det navnet. Jeg er fascinert av fugler. Flamingo har jeg begynt å like etter at Mirjam for en måned siden pekte på et bilde i fugleboka. «Mingoe», sa hun. Wow hvilken intelligent liten jente. Her snakker vi ikke om pipip.

Tilbake i Hellas etter å ha hatt et spennende lederseminar i Skopje, fant jeg ut av flamingonavnet. Rett utenfor Tessaloniki finnes et svært deltaområde. Her vadet det hundrevis av flamingoer. Den lokale misjonæren Tommie Naumann tok meg med ned for å se på dem. Hvem hadde trodd at disse fantastiske fuglene var å finne her i Europa? Hvilket nydelig syn. Rosa og grasiøs, en perfekt jentefugl. Som skapt for å beundres.

Jeg beundrer også Tommie Naumann. Sentrumkirken sponser ham og arbeidet hans nå på tredje året. Dette er en mann som har gitt opp den trygge tilværelsen i Skandinavia og som stadig pusher grensene for sin egen komfort. Seks år i Skopje Makedonia har etterlatt en livskraftig kirke som har startet mange nye kirker rundt om i hele landet. Vi får være med å trene ledere og støtter Zoran en av nøkkelpersonene i dette arbeidet økonomisk.

Tommie og kona Gunilla flyttet for seks år siden til Tessaloniki i Hellas. Det har vært mange misjonærer i Hellas de siste årene. De fleste har reist hjem fort og uten å etterlate seg særlig mye. Jeg hadde det privilegium å få preke i the network community, kirken som Tommie har startet. Etter år med hardt arbeid er det nå en liten men oppegående kirke. Mange, kanskje de fleste av de 40-50 menneskene som utgjør denne herlige gjengen har fått sitt avgjørende møte med Jesus her.

Har selvfølgelig lest i Paulus sitt brev til Tessalonikerne. Ikke mange tenker over at denne byen fortsatt eksisterer. Den har to millioner innbyggere. Av disse to millioner, er det kun ca 2000 evangeliske kristne. Tommie sin kirke er kanskje den første nye kirken som har blitt startet her i min min levetid. For meg setter det ting i rett perspektiv. Gjennom Tommie og Gunilla pionerer vi noe nytt i den delen av Europa som først fikk evangeliet. En ny kirke i Tessaloniki. Nye kirker i Makedonia og nye ledere gjennom lederskolen. Vi skriver historie. Me like.

Å se flamingo i Tessaloniki er nydelig. Å se en all-in skandinavisk misjonær som har gitt hele sitt hjerte for å nå mennesker i Tessaloniki med evangeliet, er nydeligere. Det finnes altså flamingo i Europa. Den har vært sett i Norge og. Nærmere bestemt i Orrevannet på Jæren. Jeg forventer også å finne noen nydelige all-in misjonærer som er villig til å satse og pushe grensene for sin egen komfort.

Hva sier folk om Jesus?

Noen tenker Jesus er en harmløs høytidsskaper
Julen er en tid der mennesker fra alle religioner kommer sammen for å tilbe Jesus Kristus
Bart Simpsons

Noen tar Jesus til inntekt for sine meninger
Jesus var den første sosialist, den første til å arbeide for et bedre liv for menneskeheten.
Mikhail Gorbachev – Tidligere president i Sovjetunionen

Jesus var en av de første store lærere til å forkynne basisprinsippene om individualisme
Ayn Rand - Forfatter av Atlas Shrugged også kalt kapitalismens bibel.

Noen bryr seg ikke og mener Jesus er irrelevant
Kristendommen vil avta. Den vil forsvinne og krympe. Jeg trenger ikke diskutere det. Jeg har rett og vil bli anerkjent for å ha hatt rett. Vi er mer populære enn Jesus nå. Jeg vet ikke hva som vil forsvinne først – Rockn roll eller kristendom. Jesus var ok, men hans disipler var kjedelige idioter. Det er de som har ødelagt det for meg
John Lennon fra Beatles i 1966

Mange har stor respekt for Jesus
Aleksander, Caeser, Charlemagne og meg selv har grunnlagt riker, men på hvilken grunnvoll lot vi vårt geniale skaperverk hvile? På makt. Jesus Kristus grunnla et rike på kjærlighet og til denne time så er det millioner av menn som vil dø for ham.
Napoleon Bonaparte

Ikke sammenlign meg med Jesus. Han er en stor mester, en stor mester.
Dalai Lama

Mennesket trenger bare å stole på Kristus undervisning og adlyde den, og det vil bli fred på jord.
Leo Tolstoj

Som barn mottok jeg intstruksjoner både i Bibelen og Talmud. Jeg er en jøde, men jeg er betatt av den lysende skikkelsen fra Nasaret. Ingen kan lese evangeliene uten å føle et virkelig nærvær av Jesus. Hans personlighet pulserer i hvert ord. Ingen myte kan være fylt med slikt liv.
Albert Einstein

Jesus, mer enn en god mann og god morallærer?
Jeg ville likt å spørre ham om han virkelig var født av en jomfru, fordi svaret på det spørsmålet vil definere historien.
Larry King

Paulus sier :
Men er Kristus ikke oppstatt, da er vår forkynnelse intet og den tro dere har er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår. For dersom de døde ikke oppstår , da er heller ikke kristus oppstått. Men er ikke kristus oppstått da har dere en unyttig tro og da e dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus (morallæreren, eksempelet og profeten Jesus) da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
Ikorinterbrev 15:14-19

En mann som var komplett uskyldig, gir seg selv som et offer for andres gode, inkludert sine fiender, og han blir løsepengen for verden. Det var en perfekt handling.
Gandhi

Så det du sitter igjen med er: Enten var Kristus den han sa han var – Messias – eller en komplett skrulling. Og da mener jeg skrulling på linje med Charles Manson. Ideen at sivilisasjonen halve klon er en del av har fått sin skjebne forandret og snudd opp ned av en skrulling syns ikke jeg er troverdig.
Bono

Hvem er så Jesus for meg?
Jeg kan gjøre alt gjennom Jesus som bor i meg
Kaka

Jeg følger Jesus.
Jesus er min Gud
Jesus er min Mann
Jesus er mitt liv
Jesus er min kjærlighet
Jesus er mitt alt i alt
Mor Theresa

For meg er Jesus den som har gitt meg tilgivelse og fred med Gud
Gjennom ham har jeg blitt fornøyd med meg selv
Gjennom ham vet jeg at jeg er akseptert
Gjennom ham og på grunn av ham vet jeg at jeg har en evighet sammen med Gud i vente
Gjennom ham har jeg fått oppleve kjærlighet som når lenger enn bare mitt eget liv
Jesus er trygghet.
Jesus er livets sentrum som gir mening til alt det andre herlige som tilsammen er livet mitt.

Hva tenker du?

Å ha sitt hjem under en stein

Jeg er nosk – min kone er makedonsk Jeg er fra Sandnes med 60 000 innbyggere - hun er fra Skopje med 700 000 innbyggere. Min oppfatning av gøy skjer utendørs og helst på et fjell - hennes oppfatning av gøy handler om et bord, stoler/sofa, kaffekopp pluss samtale og foregår aller helst innendørs.

Dette er toppen av et vierforskjelligisfjell. Forskjellene kuliminerer i faktumet at jeg er mann, skikkelig mann liker jeg å tro. Hun er kvinne og da mener jeg kvinne med stor K. Denne åpenbare forskjellen er kilde til innlysende gleder i vårt forhold, men også frustrasjon og irritasjon. Til tross for forskjeller, uenigheter, misforståelser og at det noen ganger oppleves som om vi befinner oss på forskjellige planeter, er livet sammen nydelig. Ikke helt sjelden vil jeg bruke ordet fest. Kanskje en festreise, så får jeg slengt på min livsmetafor.

Hvorfor? Jeg elsker min kone! Hvilket nydelig utgangspunkt. Jeg har bestemt meg for at mitt liv tilhører henne! Dette går heldigvis begge veier. Vi tilhører hverandre. Mitt hjem er ikke leilighet 322 i Solaveien 3. Hjemmet mitt er ikke avhengig av Ikea møbler og stort bad. Mitt hjem er hvor hun er. Derfor er jeg overbevist om at vi kunne skapt et fantastisk hjem under en stein eller i en tømmerkoie uten vann eller strøm. Tviler forresten på om vi er enig om det. Poenget er ihvertfall at vår bestemmelse om å tilhører hverandre skaper et hjem. Vår bestemmelse om hvilken retning livet vårt reises i hjelper oss å finne ut av forskjellighetene. Sa jeg at reisen vår sammen er fantastisk spennende? Den er det!

Jeg har en annen stor kjærlighet i livet – Jesus. Jeg tilhører Ham. Denne tilhørigheten er evig. Jesus lover: den som tror på meg skal leve selv om han dør. I mellomtiden vil jeg si at mitt hjem er der hvor han er. Jesus kaller kirken sitt hus. Det er grunnen til at kong David for tre tusen år siden skrev : «En ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig, at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager.» Å gjøre Jesu hjem til sitt hjem er smart. Selvfølgelig fant kong David ut dette også. Han skrev : de er plantet i Herrens hus og blomstrer...

Uavhengig av hva slags nasjonalitet du har, hva din bakgrunn er og hvilken familie du kommer fra, kan du få en tilhørighet som er evig og som forandrer alt. Å tilhøre Jesus er livets store pluss. Tilhører du Ham? «Flytt inn» der han bor. Gjør kirken til din familie. Da skapes et hjem hvor livet leves, troen utforskes og oppdraget utføres sammen med andre. Sa jeg at denne reisen er fantastisk spennende? Den er det!

Velkommen hjem

Ikea sitt slagord er visst kom deg hjem. Det passer oss nordmenn. Vi skryter av å elske utendørsaktiviteter som tur, ski, fjellklatring og flaggplanting på et annet kontinent. Hørte nettopp et foredrag av en som hadde vært på alle kontinentenes høyeste fjell. Tre av disse fjelltoppene klatret han med kona, et med sønnen og et med svigermor. En erketypisk norsk familie. Men i praksis er de fleste av oss først og fremst hjemmekjære. Vi elsker å reise og utforske, særlig Spania, men er mer enn noe annet glad for å komme hjem. Ingen plass er som Norge, ingen sted som Rogaland (stakkars den som gifter seg med en Rogalanding – jeg vil hjem, jeg vil hjem, jeg vil hjem) og ihvertfall ingen sted som Sandnes.

Når grensene til nye Europa åpnet seg var hele Norge livredde for en invasjon av Europeere som ville bosette seg. Alle ønsker seg jo mer enn noe annet til Norge – drøymelandet. Faktumet er vel at mange har kommet til Norge for å jobbe, tatt pengene våre med seg og bygget et herlig hjem, hjemme.

For vi tilhører og er glad i stedet vi tilhører. Et sted vi føler oss hjemme. De færreste flytter vekk derfra. En undersøkelse som jeg mener å huske sånn ca korrekt, sier at flesteparten av oss bosetter seg mindre enn 10 kilometer fra oppvekststedet. Ta en kort test selv.

Hvorfor er vi så opptatt av hjemmet vårt? Jeg tror det gir tilhørighet, røtter og trygghet. Hjemmet hjelper å definere oss som mennesker. Winston Churchill sa : først former vi bygningene, så former de oss. Tror det gjelder for hjemmet vårt også. Først så former vi hjemmet og så former det oss.

Jeg elsker å komme hjem. Særlig etter å ha vært på reisefot. Liker forresten å reise også. For to tusen år siden fortalte Jesus en historie om å komme hjem som har blitt gjenfortalt i generasjoner. En sønn spurte etter arven sin, som sannsynligvis var stor. Han fikk den og drog til et fjernt land. Der spadde han bort penger på spill, damer og fine hoteller. Når det var tomt begynte han å jobbe som grisefarmer, men fikk det ikke til å svive. Da drømte han seg hjem. Tjenerne der hadde det mye mye bedre. Bestemmelsen var enkel : jeg biter stoltheten i meg og drar hjem. Kanskje jeg får være fars tjener?

Han var ventet, men ikke slik han ventet seg. Han mumlet fram sin innøvde unnskyldning : Far jeg har feilet grovt både mot Gud og mot deg. La meg få være en tjener på gården din. Før han var ferdig, slo faren armene rundt sønnen og sa velkommen hjem. Jeg har ventet på deg. I neste øyeblikk er hele gården i full forberedelse av en grillfest. Han fikk komme hjem.

Denne faren er selvfølgelig bildet på Jesus selv. Alt begynte med ham, alt skal slutte med ham og evigheten fortsetter med ham. Ingen plass er noe menneske mer hjemme enn sammen med ham. Det er å komme hjem. Et hjem som gir tilhørighet, røtter og trygghet. Kirken er hans familie. Å tilhøre Jesus er også å tilhøre hans familie. Sentrumkirken er min kirkefamilie. Vi ønsker at dette fellesskapet skal smake av Jesus. Vi ønsker å sette andre mennesker i fokus og tjene. Vi ønsker å være en kirke av generøse mennesker som gir med haug på både til Gud og til mennesker. Vi ønsker å tenke nytt og være kreative i hvordan vi gjør kirke. I alt dette ønsker vi å skape et hjem hvor mennesker kan tilhøre, slå røtter og kjenne seg trygg. Vi sier velkommen hjem!