Vi fyller uken vår med møter. Noen er viktige, andre er veldig viktige og et fåtall svært svært viktige. Møter kan gi nervøs neglebiting, herlige sommerfugler og kreative tankevirksomhet. Andre møter tas på rutinen og noen går dessverre rett i glemmeboken. Å møte et annet menneske er nydelig. Som regel handler det om interaksjon som gir noe til begge parter. Et ordtak sier at du er den du er på grunn av stedene du besøker, bøkene du leser og menneskene du møter. Jeg håper det er sant, for jeg har besøkt og fortsetter å besøke masse herlige plasser, jeg leser alt for mange gode bøker og prøver å fylle hverdagen med å møte så mange mennesker som mulig.
Noen møter gir neglebiting.
Sannsynligvis har jeg aldri bitt så mye negler som da jeg ba om et møte med min tidligere sjef i Stavanger. Min ide om å slutte som ungdomsleder i denne Stavangerkirken og starte en ny kirke i Sandnes var jeg redd ikke kom til å falle i god jord. Har du hatt slike møter? Som du gruer deg til, men som du vet er nødvendige. De er bra, men først når de er unnagjort. Sånn også med dette. Etter en lang prosess på nesten to år, kom Sentrumkirken på plass.
Noen møter gir sommmerfugler
Jeg har aldri hatt så mye sommerfugler som da jeg lurte med meg tre kamerater på roadtrip nedover Europa. Den hemmelige endestasjonen var Makedonia. Møtet som ikke var booket, var med Vesna. Spørsmålet som jeg brygget på gav meg store sommerfugler i nydelige farger. Svaret gav meg en kjærest, et år senere en forloved og halvåret etter det en fantastisk vakker, herlig, nydelig kone.
Noen møter gir kreativ tankevirksomhet
I løpet av uken prøver jeg å få booket inn ihvertfall en kreativ dugnad med staben/frivillige på Sentrumkirkekontoret. Det gir kreative ideer og tanker foran, under og i etterkant av møtet. Jeg er heldig/flaksen/velsignet/lykkelig, (velg det som passer) som får jobbe sammen med så herlig kreative/dyktige/overgitte/tjenestevillige/entusiastiske/morsomme (velg det som passer) mennesker.
Hva er det viktigste møtet?
Hva er det viktigste møtet du har hatt? Hva er ditt viktigste møte gjennom uken? Det viktigste møtet blir glemt av mange. Det møtet som har i seg kraft til å forandre alt, det møtet som kan fylle opp og gi ny energi, det møtet som gir nytt perspektiv på det som skjer i livet. Det er møtet som er for viktig til å gå i glemmeboken. Det er ikke avkrevd og gir ikke neglebiting. De som tar seg tid til dette kan fortelle om forandret liv, forandret fokus, tydelig hensikt og positiv framtidstro.
Telt til å møtes i
Moses, en av de store heltene i Bibelen satte opp et telt der Israelsfolket kunne møte Gud. Han plasserte det strategisk i leiren for å gi så mange som mulig et plass for det viktigste møtet. Om du ikke har satt opp et telt i hagen, kan det likevel være greit å rydde tid i kalenderen og tydeliggjør for deg selv og andre at du vil bruke tid til å møte Gud. Gjør det møtet til det viktigste og høst fruktene av å kjenne Gud. Det er absolutt noe jeg vil bruke livet mitt til.
Hvordan møter jeg Gud?
Moses sa : «Dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» Jesus sier : «Jeg er veien sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» Den eneste oppskriften som finnes for å møte Gud er et helt hjerte og at du kommer gjennom Jesus. Troen på Jesus er veien som leder til Gud, døren som åpner opp til fellesskap med Gud og kartet som gjør at man finner Gud. Avtal et møte!
søndag 31. januar 2010
lørdag 23. januar 2010
Et møte som forandrer alt.
Bill Clinton er kjent for sitt vinnende vesen og sterke karisma. Han er en av de populære amerikanske presidentene. Til og med i Norge var han godt likt. Ikke engang skandalen med Monica Lewinsky klarte å rokke ved den populariteten. Snarere fikk den pil oppover.
1 november 1999 besøkte Clinton oss. I Norge elsker vi å hate amerikanere generellt og amerikanske presidenter spesielt. Det rare er at når de besøker oss, så er det kun sære aktivister fra Blitz og Rød ungdom som husker på å hate. 1 november 1999 var ikke noe unntak. Det var 17 mai stemning i Oslo. Tror rød ungdom også viftet med norske flag og smilte.
Førskolelærer Ingeborg Heldal står utenfor slottet sammen med masse barn. Garantert med forventninger om å oppleve festen og kanskje få et blikk av Clinton. Han kommer forbi, smiler som bare en amerikansk president kan og stopper opp. Ikke for å løfte opp et barn, men for å håndhilse på Ingeborg og si hei. Ivrige kameraer dokumenterer hendelsen. Bilder av Clinton og Ingeborg går over hele verden. Onde tunger påstod at Clinton stoppet opp på grunn av en viss likhet med Monika Lewinsky. Nå trenger ikke påstander om likheter bety noe som helst. Noen mener faktisk at jeg ligner på Jan Thomas – Nuff said.
For de av oss som ikke mistenker Clinton for annet enn å være en hyggelig mann, som er glad i mennesker og derfor stopper for å gi mennesker oppmerksomhet, så er dette interessant. Hvorfor? Fordi 1 november forandret Ingeborg Heldal sitt liv for alltid. Hun ble intervjuet på TV og i aviser. Gjorde en god figur og ble spurt om å være programleder. Etter flere runder på TV endte hun opp der hun er i dag, som sjefsredaktør i Cosmopolitan.
Ingen ved sine fulle fem påstår at man blir sjefsredaktør i et stort blad kun på grunnlag av et 10 sekunders møte med Clinton. Faktumet er likevel at dette sparket det hele i gang. Clintons sjarm, berømmelse, posisjon og karisma dryppet over på Ingeborg. Hun var smart nok til å ta imot og har bygget livet sitt på det. Me like.
Nok om Ingeborg og heller litt om deg. Hva ville du gjort om Clinton stoppet for å ta deg i hånda og slå av en prat? Hva med Bono, Obama, ekteparet Pitt/Jolie, Bill Gates eller Steve Jobs? Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Tror jeg hadde vært skitnervøs. Det til tross for alle dører som kunne åpnet seg gjennom et kort møte med en av disse. Tror kanskje jeg i mine verste øyeblikk kunne trukket meg unna. Det som kanskje er mer sannsynlig er at jeg ikke hadde vært tilstede der jeg har sjansen til å treffe en av disse. Hadde Steve Jobs paradert storgaten hadde jeg nok studert det hele fra balkongen.
Dersom et møte med Clinton eller Brad Pitt har mulighet til å totalt forandre et menneskes liv og livskurs, hva gjør så et møte med Gud? Opp gjennom historien har utallige mennesker møtt Gud på en måte som har merket dem og omgivelsene for livet. Hans Nilsen Hauges Gudsopplevlse på et jorde, er et relevant norsk eksempel. Hverken Hans Nilsen Hauge eller Norge ble det samme etterpå. Han gikk Norge på kryss og tvers. Alle steder han kom, hjalp han mennesker til et møte med Gud. Gjennom det ble titusenvis løftet ut av fattigdom og håpløshet nesten 200 år før vi fikk olje. Dette er et voldsomet eksempel, men jeg bruker det fordi det er enkelt å sjekke opp mot historien. Til og med sekulære historikere har vansker med å forklare så håndfaste forandringer for så mange, på så kort tid
Nok om Hans Nilsen Hauge og heller litt om deg. Hva ville du gjort om Gud ville møte deg? Han er langt mer tilgjengelig enn disse svært så menneskelige kjendisene. Lar du usikkerhet og fordommer holde deg borte, betrakter du fra behørig avstand, eller våger du å ta et steg mot Ham? Gud selv sier: «de som søker meg, finner meg.» Moses møtte Gud. Han skrev dette: «Og dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» Gjør det, det blir et møte som forandrer alt.
1 november 1999 besøkte Clinton oss. I Norge elsker vi å hate amerikanere generellt og amerikanske presidenter spesielt. Det rare er at når de besøker oss, så er det kun sære aktivister fra Blitz og Rød ungdom som husker på å hate. 1 november 1999 var ikke noe unntak. Det var 17 mai stemning i Oslo. Tror rød ungdom også viftet med norske flag og smilte.
Førskolelærer Ingeborg Heldal står utenfor slottet sammen med masse barn. Garantert med forventninger om å oppleve festen og kanskje få et blikk av Clinton. Han kommer forbi, smiler som bare en amerikansk president kan og stopper opp. Ikke for å løfte opp et barn, men for å håndhilse på Ingeborg og si hei. Ivrige kameraer dokumenterer hendelsen. Bilder av Clinton og Ingeborg går over hele verden. Onde tunger påstod at Clinton stoppet opp på grunn av en viss likhet med Monika Lewinsky. Nå trenger ikke påstander om likheter bety noe som helst. Noen mener faktisk at jeg ligner på Jan Thomas – Nuff said.
For de av oss som ikke mistenker Clinton for annet enn å være en hyggelig mann, som er glad i mennesker og derfor stopper for å gi mennesker oppmerksomhet, så er dette interessant. Hvorfor? Fordi 1 november forandret Ingeborg Heldal sitt liv for alltid. Hun ble intervjuet på TV og i aviser. Gjorde en god figur og ble spurt om å være programleder. Etter flere runder på TV endte hun opp der hun er i dag, som sjefsredaktør i Cosmopolitan.
Ingen ved sine fulle fem påstår at man blir sjefsredaktør i et stort blad kun på grunnlag av et 10 sekunders møte med Clinton. Faktumet er likevel at dette sparket det hele i gang. Clintons sjarm, berømmelse, posisjon og karisma dryppet over på Ingeborg. Hun var smart nok til å ta imot og har bygget livet sitt på det. Me like.
Nok om Ingeborg og heller litt om deg. Hva ville du gjort om Clinton stoppet for å ta deg i hånda og slå av en prat? Hva med Bono, Obama, ekteparet Pitt/Jolie, Bill Gates eller Steve Jobs? Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Tror jeg hadde vært skitnervøs. Det til tross for alle dører som kunne åpnet seg gjennom et kort møte med en av disse. Tror kanskje jeg i mine verste øyeblikk kunne trukket meg unna. Det som kanskje er mer sannsynlig er at jeg ikke hadde vært tilstede der jeg har sjansen til å treffe en av disse. Hadde Steve Jobs paradert storgaten hadde jeg nok studert det hele fra balkongen.
Dersom et møte med Clinton eller Brad Pitt har mulighet til å totalt forandre et menneskes liv og livskurs, hva gjør så et møte med Gud? Opp gjennom historien har utallige mennesker møtt Gud på en måte som har merket dem og omgivelsene for livet. Hans Nilsen Hauges Gudsopplevlse på et jorde, er et relevant norsk eksempel. Hverken Hans Nilsen Hauge eller Norge ble det samme etterpå. Han gikk Norge på kryss og tvers. Alle steder han kom, hjalp han mennesker til et møte med Gud. Gjennom det ble titusenvis løftet ut av fattigdom og håpløshet nesten 200 år før vi fikk olje. Dette er et voldsomet eksempel, men jeg bruker det fordi det er enkelt å sjekke opp mot historien. Til og med sekulære historikere har vansker med å forklare så håndfaste forandringer for så mange, på så kort tid
Nok om Hans Nilsen Hauge og heller litt om deg. Hva ville du gjort om Gud ville møte deg? Han er langt mer tilgjengelig enn disse svært så menneskelige kjendisene. Lar du usikkerhet og fordommer holde deg borte, betrakter du fra behørig avstand, eller våger du å ta et steg mot Ham? Gud selv sier: «de som søker meg, finner meg.» Moses møtte Gud. Han skrev dette: «Og dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» Gjør det, det blir et møte som forandrer alt.
tirsdag 12. januar 2010
Skrevet i en aldri så liten eufori
Til alle dere fantastiske mennesker som var med og gjorde 10 januar til en av de kjekkeste datoene i Sentrumkirkens historie.
Jeg vet ikke hva som gjør meg mest glad. Valget står mellom at vi drog nærmere 200 (en annen måte å si 172 på) til de to møtene og at stemningen både kl 11 og 16 var eventyrlig bra. Når jeg tenker på at vi alle sammen bidrar til stemningen blir jeg ekstra glad. Det betyr at mange likte seg. At det ikke var nysgjerrige besøkende fra andre kirker som fylte opp stolene gjør gleden til en aldri så liten eufori. Det betyr at drømmesituasjonen med reprise til helgen, helgen etter det, helgen etter det og helgen etter det igjen, er innen rekkevidde.
På søndag er det ikke åpning, ikke marsipankake og heller ikke DJ show med Trygve Stakkeland. Men herlige møter kl 11 og 16, med mye folk, god stemning og en fortsettelse av fokuset på hvem Gud er. Helgen som kommer er begynnelsen på Sentrumkirkens hverdag. (Hverdager er kjekkest for de er det flest av - Lars Tore Jørgensen) Bli med videre, få med noen venner og gjøre hverdagshelgene til en lang og nydelig fest :-)
Jeg vet ikke hva som gjør meg mest glad. Valget står mellom at vi drog nærmere 200 (en annen måte å si 172 på) til de to møtene og at stemningen både kl 11 og 16 var eventyrlig bra. Når jeg tenker på at vi alle sammen bidrar til stemningen blir jeg ekstra glad. Det betyr at mange likte seg. At det ikke var nysgjerrige besøkende fra andre kirker som fylte opp stolene gjør gleden til en aldri så liten eufori. Det betyr at drømmesituasjonen med reprise til helgen, helgen etter det, helgen etter det og helgen etter det igjen, er innen rekkevidde.
På søndag er det ikke åpning, ikke marsipankake og heller ikke DJ show med Trygve Stakkeland. Men herlige møter kl 11 og 16, med mye folk, god stemning og en fortsettelse av fokuset på hvem Gud er. Helgen som kommer er begynnelsen på Sentrumkirkens hverdag. (Hverdager er kjekkest for de er det flest av - Lars Tore Jørgensen) Bli med videre, få med noen venner og gjøre hverdagshelgene til en lang og nydelig fest :-)
søndag 3. januar 2010
Bli med, bli med, kom, kom
Ønsker å begynne dette året med å invitere alt som kan krype og gå av venner og bekjente til åpning av Sentrumkirken 11 på søndag. Har du ikke vært i Sentrumkirken på mange år? Dette er en nydelig anledning. Har du aldri vært i Sentrumkirken før? Søndag er din beste mulighet så langt. Thomi og Dani har et minshow på søndagsskolen. Her er det bare å fylle opp bilen med barn fra nabolaget. Trygve Stakkeland opptrer som en slags gjestetaler med en DJ mix du aldri har hørt maken til! Selvfølgelig blir det spretting av marsipankake, pluss mye annet som skjer når en kirke kommer sammen. Fullt hus er en herlig drøm.
Dersom Sentrumkirken 11 ikke passer for deg, så blir du med på Sentrumkirken 16. Dette er det nydelige – en multiplikasjon. Vi kjører Sentrumkirken to ganger hver søndag. Her blir det samme greiene. Det vil si at det blir reprise også på Trygve Stakkelands herlige DJ mix. Selvfølgelig blir det også reprise på marsipankakespising. Det eneste som mangler på ettermiddagen er søndagsskolen. Mer valgmulighet, flere folk. Særlig hvis det er mange som inviterer.
Er du allerede med i Sentrumkirken? Ikke gå glipp av hverken åpningen eller oppfølgingen i uken som ligger foran. Så har du sikkert familie og venner som du kan ta med på søndag. Gjør det!! Jeg gleder meg. Totusenogti blir en fest – det tipper ihvertfall jeg.
Dersom Sentrumkirken 11 ikke passer for deg, så blir du med på Sentrumkirken 16. Dette er det nydelige – en multiplikasjon. Vi kjører Sentrumkirken to ganger hver søndag. Her blir det samme greiene. Det vil si at det blir reprise også på Trygve Stakkelands herlige DJ mix. Selvfølgelig blir det også reprise på marsipankakespising. Det eneste som mangler på ettermiddagen er søndagsskolen. Mer valgmulighet, flere folk. Særlig hvis det er mange som inviterer.
Er du allerede med i Sentrumkirken? Ikke gå glipp av hverken åpningen eller oppfølgingen i uken som ligger foran. Så har du sikkert familie og venner som du kan ta med på søndag. Gjør det!! Jeg gleder meg. Totusenogti blir en fest – det tipper ihvertfall jeg.
fredag 18. desember 2009
2009 – It was a very good year.
Totusenogni, en opptur. Vi kan la totsuenogni renne gjennom det kritiske filteret, og se at noe rask ligger igjen: Det som ikke skjedde, det som ikke ble gjort, det som gikk galt og det som kunne vært bedre. Alle fornuftige mennesker tar med seg dette videre til forbedring. Men vi velger hvor vi fokuserer. Jeg fokuserer : Totusenogni, en opptur.
Hvorfor?
- Fordi 2009 ble året der ca 80 mennesker har tatt imot troen på Jesus. Det er for meg et wow og en indikasjon på at Sentrumkirken beveger seg i rett retning.
- Fordi 2009 ble lanseringen av Sentrumkirken aktiv, og mer enn 60 stykker valgte å markere sin tilhørighet til kirken gjennom det.
- Fordi 2009 arrangementer utenom den faste kalenderen har vært en opptur. Kongeparken, en sosial og økonomisk opptur. Sensommer, en inspirerende og visjonær opptur. Julebordet, en kreativ og ungdommelig opptur. Skolebesøk i distriktet, en frimodig og utadrettet opptur.
- Fordi 2009 er året Sentrumkirkens visjon og smak ble ferdig. Visjonen beskriver hvem vi er og hva vi gjør. Smaken, opplevelsen av hvordan : Vi tilhører, vi tjener, gjør det med en generøs haug og kreativ snert. Alt sammen sentrert rundt Jesus. Nydelige mennesker som gir en nydelig smak av en nydelige frelser til en eh.. nydelig by. Thats us – Sentrumkirken.
Jeg er takknemlig!
Takknemlighet gir oss slike pene øyne, som ser alt det pene. Min oppfordring : Se på 2009 med takknemlige øyne – se det pene, se det sanne, se det ekte, se det som funker, se det edle, se det beste, se det som folk skryter av. Kan du se totusenogni slik? Søndag 3 januar er det takkegudstjeneste i Sentrumkirken kl 16. Gjør tre ting: Skru på takknemligheten, gjør den konkret og forbered en takknemlighetskollekt til Gud. Har du en takknemlighetshistorie for 2009 du vil dele? Send den til : per.eivind.kvammen@sentrumkirken.org
2010 Here we come
Å se på det norske kirkelandskapet som helhet , er ikke nødvendigvis oppløftende. For å holde hjertet varmt og visjonen levende, fokuser blikket. Blant piler nedover, er det noen som går oppover – der vil vi fokusere. Sånn sett bygger vi kirke i oppoverbakke. Og derfor satser vi. Fra 10 januar 2010 gjør vi to gudstjenester. En på formiddagen kl 11 og en på ettermiddagen kl 16. Søndagsskolen knytter vi til Sentrumkirken 11.
Kommende oppturer
Her finnes mange potensielle oppturer. To mer homogene grupper gir større tilhørighet og trekker flere folk. To møter gir valgmuligheter og gjør det enklere å inkludere nye. Det dobler kapasiteten og setter oss i en posisjon der vi må vokse. Jeg er skikkelig gira på dette og vil gjerne at det griper hele kirken. Jeg vet nemlig at vi kan vokse fra 50 til 100. Vi har gjort det før. Nå trenger vi bare å gjøre det igjen – på to gudstjenester. FEST!
Bli med
Allerede har vi medarbeiderne som trengs for gjennomføring av de seks første søndagene. Vi er en gruppe på 150 pluss, som tilhører Sentrumkirken. Jeg håpert majoriteten av oss sier: Jeg kommer! Dette vil jeg prioritere! Jeg er villig til å sette andre ting til side, gjøre et lite offer. Prioritering fra mange, stor opptur for alle. Når alle kommer er det kjekt. Når det er kjekt, inviterer vi med flere. Når det kommer flere, vokser vi. Når vi vokser, er det flere til å bidra. Og når Jesus får være midtpunktet, blir det bra uansett! Den nydelige kirkesirkel.
God jul - i takknemlighet over det som har vært og med forventning til det som kommer.
Julehilsen fra Per Eivind
Hvorfor?
- Fordi 2009 ble året der ca 80 mennesker har tatt imot troen på Jesus. Det er for meg et wow og en indikasjon på at Sentrumkirken beveger seg i rett retning.
- Fordi 2009 ble lanseringen av Sentrumkirken aktiv, og mer enn 60 stykker valgte å markere sin tilhørighet til kirken gjennom det.
- Fordi 2009 arrangementer utenom den faste kalenderen har vært en opptur. Kongeparken, en sosial og økonomisk opptur. Sensommer, en inspirerende og visjonær opptur. Julebordet, en kreativ og ungdommelig opptur. Skolebesøk i distriktet, en frimodig og utadrettet opptur.
- Fordi 2009 er året Sentrumkirkens visjon og smak ble ferdig. Visjonen beskriver hvem vi er og hva vi gjør. Smaken, opplevelsen av hvordan : Vi tilhører, vi tjener, gjør det med en generøs haug og kreativ snert. Alt sammen sentrert rundt Jesus. Nydelige mennesker som gir en nydelig smak av en nydelige frelser til en eh.. nydelig by. Thats us – Sentrumkirken.
Jeg er takknemlig!
Takknemlighet gir oss slike pene øyne, som ser alt det pene. Min oppfordring : Se på 2009 med takknemlige øyne – se det pene, se det sanne, se det ekte, se det som funker, se det edle, se det beste, se det som folk skryter av. Kan du se totusenogni slik? Søndag 3 januar er det takkegudstjeneste i Sentrumkirken kl 16. Gjør tre ting: Skru på takknemligheten, gjør den konkret og forbered en takknemlighetskollekt til Gud. Har du en takknemlighetshistorie for 2009 du vil dele? Send den til : per.eivind.kvammen@sentrumkirken.org
2010 Here we come
Å se på det norske kirkelandskapet som helhet , er ikke nødvendigvis oppløftende. For å holde hjertet varmt og visjonen levende, fokuser blikket. Blant piler nedover, er det noen som går oppover – der vil vi fokusere. Sånn sett bygger vi kirke i oppoverbakke. Og derfor satser vi. Fra 10 januar 2010 gjør vi to gudstjenester. En på formiddagen kl 11 og en på ettermiddagen kl 16. Søndagsskolen knytter vi til Sentrumkirken 11.
Kommende oppturer
Her finnes mange potensielle oppturer. To mer homogene grupper gir større tilhørighet og trekker flere folk. To møter gir valgmuligheter og gjør det enklere å inkludere nye. Det dobler kapasiteten og setter oss i en posisjon der vi må vokse. Jeg er skikkelig gira på dette og vil gjerne at det griper hele kirken. Jeg vet nemlig at vi kan vokse fra 50 til 100. Vi har gjort det før. Nå trenger vi bare å gjøre det igjen – på to gudstjenester. FEST!
Bli med
Allerede har vi medarbeiderne som trengs for gjennomføring av de seks første søndagene. Vi er en gruppe på 150 pluss, som tilhører Sentrumkirken. Jeg håpert majoriteten av oss sier: Jeg kommer! Dette vil jeg prioritere! Jeg er villig til å sette andre ting til side, gjøre et lite offer. Prioritering fra mange, stor opptur for alle. Når alle kommer er det kjekt. Når det er kjekt, inviterer vi med flere. Når det kommer flere, vokser vi. Når vi vokser, er det flere til å bidra. Og når Jesus får være midtpunktet, blir det bra uansett! Den nydelige kirkesirkel.
God jul - i takknemlighet over det som har vært og med forventning til det som kommer.
Julehilsen fra Per Eivind
søndag 13. desember 2009
Julens mirakel - I kjøtt
Lurer på om det finnes i andre deler av verden? Mat elsket av et helt folk som dukker opp kun en gang i året. Fascinerende. For meg kommer julende seilende i kjøtt, gjennom smaken av fenalår og lukten av pinnekjøtt.
Unnskyldningen vi bruker for å feire jul er at Jesus kom til jorden. Evangelisten Johannes oppsummerer dette mirakelet : I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud...... Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss. Dette mirakelet kalles for inkarnasjon, latin for i kjøtt! Gud ble kjød, ble menneske.
Jesus er derfor Gud som sier : Se, sånn er jeg. Jesajas berømte Jesusprofeti sier : For et barn er oss født , en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skuldre og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
Jesus er sann Gud. Samtidig er han sant menneske. Hvor nydelig er ikke det? Som menneske har Jesus opplevd hele registeret av følelser, vanskeligheter, fristelser, oppturer og nedturer. Han kan føle med alle fordi han har vært der hvor vi er. Prøvd i alle ting, uten å falle, uten å gå i baret, uten å bli det som vi mennesker har blitt.
Derfor er Jesus løsningen på menneskets problem. Hva er så menneskets problem? Jeg vil kalle det et kollektivt fengsel. Dette fengselet kalles i Norge menneskelighet, å ikke strekke til, å feile. Noen drar det kanskje lenger og kaller det egoisme. Bibelen kaller det for synd.
Dette fengselet ser ikke likt ut for alle. Noen er behagelige andre horrible. Det er vel kanskje når det nærmer seg ubehagelig at man vil ut. Det er da folk oppdager fengselet - for ut kommer man seg ikke.
Prøv en dag å leve uten å gjøre, tenke eller oppføre deg egoistisk. Prøv en uke uten å gjøre noe av det samvittigheten protesterer på. Prøv to uker uten å få prikker på de ti bud. Prøv bare et av dem - en uke uten å misunne eller uten å lyve. Klarer du det? Dersom ja, prøv en uke til og fortsett slik. Ser du tegningen?
En fange kan av og til kjøpes fri for løsepenger. Derfor var det Gud ble menneske. Jesus sitt oppdrag var å være løsepenge for menneskeheten. Jesus gav sitt liv for å kjøpe fri menneskeheten. Dette er bakgrunnen for Julens mirakel, inkarnasjonen, Gud kommet i kjøtt.
Jesus sier : Den som tror på meg skal leve selv om han dør. Troen er inngangsporten til det livet som er evig. Troen er utgangsdøren av fengselet vi beskriver på forskjellige måter, men som alle er lukket inn i. Gjennom troen tar vi imot frikjøpelsen. Jeg er enig med Paulus, jeg vil heller være fanget av Kristus.
Husk gjerne på hva som ligger bak at Gud ble menneske når du spiser fenalår og pinnekjøtt om noen dager. God Jul!
Unnskyldningen vi bruker for å feire jul er at Jesus kom til jorden. Evangelisten Johannes oppsummerer dette mirakelet : I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud...... Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss. Dette mirakelet kalles for inkarnasjon, latin for i kjøtt! Gud ble kjød, ble menneske.
Jesus er derfor Gud som sier : Se, sånn er jeg. Jesajas berømte Jesusprofeti sier : For et barn er oss født , en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skuldre og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
Jesus er sann Gud. Samtidig er han sant menneske. Hvor nydelig er ikke det? Som menneske har Jesus opplevd hele registeret av følelser, vanskeligheter, fristelser, oppturer og nedturer. Han kan føle med alle fordi han har vært der hvor vi er. Prøvd i alle ting, uten å falle, uten å gå i baret, uten å bli det som vi mennesker har blitt.
Derfor er Jesus løsningen på menneskets problem. Hva er så menneskets problem? Jeg vil kalle det et kollektivt fengsel. Dette fengselet kalles i Norge menneskelighet, å ikke strekke til, å feile. Noen drar det kanskje lenger og kaller det egoisme. Bibelen kaller det for synd.
Dette fengselet ser ikke likt ut for alle. Noen er behagelige andre horrible. Det er vel kanskje når det nærmer seg ubehagelig at man vil ut. Det er da folk oppdager fengselet - for ut kommer man seg ikke.
Prøv en dag å leve uten å gjøre, tenke eller oppføre deg egoistisk. Prøv en uke uten å gjøre noe av det samvittigheten protesterer på. Prøv to uker uten å få prikker på de ti bud. Prøv bare et av dem - en uke uten å misunne eller uten å lyve. Klarer du det? Dersom ja, prøv en uke til og fortsett slik. Ser du tegningen?
En fange kan av og til kjøpes fri for løsepenger. Derfor var det Gud ble menneske. Jesus sitt oppdrag var å være løsepenge for menneskeheten. Jesus gav sitt liv for å kjøpe fri menneskeheten. Dette er bakgrunnen for Julens mirakel, inkarnasjonen, Gud kommet i kjøtt.
Jesus sier : Den som tror på meg skal leve selv om han dør. Troen er inngangsporten til det livet som er evig. Troen er utgangsdøren av fengselet vi beskriver på forskjellige måter, men som alle er lukket inn i. Gjennom troen tar vi imot frikjøpelsen. Jeg er enig med Paulus, jeg vil heller være fanget av Kristus.
Husk gjerne på hva som ligger bak at Gud ble menneske når du spiser fenalår og pinnekjøtt om noen dager. God Jul!
søndag 6. desember 2009
Flamingo i Tessaloniki
Da jeg passerte grensen mellom Hellas og Makedonia, på vei til Skopje fra Tessalonik, oppdaget jeg et kasino kalt Casino Flamingo. Funderte litt på det navnet. Jeg er fascinert av fugler. Flamingo har jeg begynt å like etter at Mirjam for en måned siden pekte på et bilde i fugleboka. «Mingoe», sa hun. Wow hvilken intelligent liten jente. Her snakker vi ikke om pipip.
Tilbake i Hellas etter å ha hatt et spennende lederseminar i Skopje, fant jeg ut av flamingonavnet. Rett utenfor Tessaloniki finnes et svært deltaområde. Her vadet det hundrevis av flamingoer. Den lokale misjonæren Tommie Naumann tok meg med ned for å se på dem. Hvem hadde trodd at disse fantastiske fuglene var å finne her i Europa? Hvilket nydelig syn. Rosa og grasiøs, en perfekt jentefugl. Som skapt for å beundres.
Jeg beundrer også Tommie Naumann. Sentrumkirken sponser ham og arbeidet hans nå på tredje året. Dette er en mann som har gitt opp den trygge tilværelsen i Skandinavia og som stadig pusher grensene for sin egen komfort. Seks år i Skopje Makedonia har etterlatt en livskraftig kirke som har startet mange nye kirker rundt om i hele landet. Vi får være med å trene ledere og støtter Zoran en av nøkkelpersonene i dette arbeidet økonomisk. Tommie og kona Gunilla flyttet for seks år siden til Tessaloniki i Hellas. Det har vært mange misjonærer i Hellas de siste årene. De fleste har reist hjem fort og uten å etterlate seg særlig mye. Jeg hadde det privilegium å få preke i the network community, kirken som Tommie har startet. Etter år med hardt arbeid er det nå en liten men oppegående kirke. Mange, kanskje de fleste av de 40-50 menneskene som utgjør denne herlige gjengen har fått sitt avgjørende møte med Jesus her.
Har selvfølgelig lest i Paulus sitt brev til Tessalonikerne. Ikke mange tenker over at denne byen fortsatt eksisterer. Den har to millioner innbyggere. Av disse to millioner, er det kun ca 2000 evangeliske kristne. Tommie sin kirke er kanskje den første nye kirken som har blitt startet her i min min levetid. For meg setter det ting i rett perspektiv. Gjennom Tommie og Gunilla pionerer vi noe nytt i den delen av Europa som først fikk evangeliet. En ny kirke i Tessaloniki. Nye kirker i Makedonia og nye ledere gjennom lederskolen. Vi skriver historie. Me like.Å se flamingo i Tessaloniki er nydelig. Å se en all-in skandinavisk misjonær som har gitt hele sitt hjerte for å nå mennesker i Tessaloniki med evangeliet, er nydeligere. Det finnes altså flamingo i Europa. Den har vært sett i Norge og. Nærmere bestemt i Orrevannet på Jæren. Jeg forventer også å finne noen nydelige all-in misjonærer som er villig til å satse og pushe grensene for sin egen komfort.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
