Å sitte på traktoren og tenke på Gud

Av og til skulle jeg ønske at jeg ikke var fulltidsarbeider i kirken. og hadde jobb innen næringsliv eller utdanning. Ikke fordi jeg mistrives med det jeg gjør. Absolutt ikke! Heller av motsatt grunn. Jeg tror på Jesus og tror på evangeliet. Jeg tror også på kirken som Jesu kropp og forvalter av evangeliet. Derfor har jeg gitt mitt liv til Jesus og gjort mine talenter og ressurser tilgjengelig for å bygge hans kirke. «Wow- interessant», tenker du, «selvfølgelig har du det, det er jo jobben din».

Og her er poenget mitt. Å blande sammen familie, jobb, venner, fritid, og kirke til en herlig mix med Jesus som «hode» er ikke eb arbeidsbeskrivelse, men en overbevisning. Det er mitt fokus uavhengig av levebrød. Både familie, jobb, venner, fritidsinteresser og kirke krever fokus og energi. Å bygge kirke blander dette sammen på en unik måte. En kirke med rett fokus er holistisk og inkluderer alle sider av livet. Den troende bærer kirke i seg, tar kirken med seg der man går og bygger kirke sammen med menneskene man har rundt seg.

Poenget mitt er at man ikke trenger å være fulltidsarbeider i kirken som meg selv, eller gå på bibelskole, eller være utsendt som misjonær, eller dra på team for å bygge kirke.Travle småbarnsforeldre, avslappa pensjonister, hypre tenåringer, opptatte tenåringsforeldre, stressa studenter, stormforelska nygifte og vellykkede karriereklatrere kan alle bygge kirke. Det som forener er en felles lidenskap for Jesus, en felles forpliktelse til fellesskap, et felles ønske om å bidra og en felles driv til å invitere nye. Alt dette kommer sammen til en attraktiv visjon av Jesus våre omgivelser kan forholde seg til.

En bekjent av meg sluttet i jobben som prest for å bli bonde. Han var en fremragende dyktig prest, så det var nok noen som lurte på hvorfor. Han begrunnet sitt valg blant annet med å si at det er bedre å sitte på traktoren å tenke på Jesus enn å sitte på kirkekontoret å tenke på traktoren. En bonde, lærer, ingeniør, kunstner, atlet, businessmann, sykepleier, økonom, tømmermann, plattformpendler, førskolelærer, advokat, hjemmeværende, pensjonist, uføretrygdet osv er alle fulltidsarbeider når liv og ressurser er gjort tilgjengelig for Jesus. Da bygger vi kirke i våre travle, opptatte, noen ganger stressede, men likevel så herlige liv.

Btw, jeg har ikke planer om å bytte jobb. På min måte vil jeg fortsette å gjøre talenter og ressurser tilgjengelig for å bygge kirken. Tenk om vi er mange som gjør det, hver på vår plass, i hver vår situasjon og med hver vår oppgave. Det har potensiale i seg til å ryste verden. Jeg tror det var det Jesus tenkte.

Er julen tiden når troende blir litt "mindre kristne" og de som ikke tror blir litt "mer kristne"?

Jeg er en ivrig student av gudstjenestebesøket i Sentrumkirken og kunne sikkert skrevet en smal avhandling om det. Over flere år viser en morsom trend seg. Når julen (som er en kristen høytid) nærmer seg, er det færre folk som bruker søndagen til å gå på gudstjeneste for å gi Jesus oppmerksomhet. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men mistenker at det er en nasjonal trend. Hva er grunnen? Mitt svar er subjektivt og kan ikke underbygges av spørreundersøkelser: Forberedelsene og jaget etter julestemningen tar oppmerksomheten bort fra Jesus som julen strengt tatt har som utgangspunktet.

Det interessante er at alle nordmenn jager julestemningen. Jeg mistenker at for mange av dem som ikke er kirkegjengere og troende, så har julestemningen likevel et element av Jesus i seg. Gjerne knyttet til juleevangeliet, julesanger, betlehemsstjerner, tre vise menn Carola og gudstjenestebesøk. Man går på Carolas julekonsert og syns det er helt greit at hun er frampå og personlig når hun snakker om Jesus. Det gjør heller ingenting at sangvalget peker på Jesus. Det er jo tross alt jul.

Mitt håp er at disse to gruppene kan forenes i desember. At den som tror på Jesus blir ekstra klar over sin tro i julen og mindre opptatt av egen julestemning. Heller opptatt av å skape julestemning for venner, familie, naboer, kolleger og klassekammerater som ikke tror. En koselig oppmerksomhet, et omtenktsomt kort, et hyggelig besøk, en invitasjon til gudstjeneste, en enkel vennetjeneste eller en totalt uventet julepresang. (hvorfor gi bare til dem som forventer noe fra deg?) Det er med på å gi julestemningen en touch av Jesus.

Mitt ønske er at Sentrumkirken kan bidra til å gi julestemningen som folk ønsker seg, men aller mest at Jesus får fokuset også i julen. Det er han vi vil gi videre til by, venner, familie og bekjente.

Go go Serbia!!

Min kjærlighet til Balkan forklares lett med kone fra Makedonia. Vesna; jeg elsker både deg, ditt folk, ditt land og din historie. Men det stikker også dypere! Tommie Naumann, vår misjonær i Hellas, sa for noen år siden mens vi spiste grillet kjøtt på en restaurant i Beograd : «Jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg er så glad i denne delen av Europa – Jeg tror det må være Gud!» Jeg kjenner meg igjen i det. Hver eneste gang jeg skal til Balkan gleder jeg meg, og jeg kommer sjelden skuffet hjem.

Nå har jeg vært noen dager i Novi Sad, Serbia. Novi Sad er en en nydelig by, som arkitektonisk bærer preg av tiden under Østerrike - Ungarn. Samtidig har byen denne fantastiske Balkan atmosfæren som på mystisk vis skapes når restauranter, kafeer og gatebenker overalt er full av folk som snakker sammen. Jeg fikk låne en kul liten leilighet midt i sentrum.

Zarko og Bojana Tomic som lånte ut sin leilighet, befinner seg på hver sin side av tretti. Begge har likevel en 15 årig historie med rusmisbruk. Bojana fortalte at hun tok sin første marihuana røyk i Moskva da hun var bare12 år gammel. Som 15 åringe begynte hun å sette heroin sprøyter. Begge to ble hjulpet ut av stoff for noen år siden og er full av takknemlighet til Jesus og kirken som har gitt dem et nytt liv. Slike historier hører jeg mange av i løpet av disse dagene. Jeg er utrolig takknemlig for at vi får være en partner i arbeidet som kirken her gjør.

Lørdag hadde jeg et lederseminar med nøkkellederne i kirken vi støtter. To unge pastorer som begge er ferske kirkeplantere i Novi Sad var også der. Nenad Radeka startet kirke for to år siden og samler allerede 50 unge mennesker til gudstjeneste lørdags kvelder. Zoran Zivancevic startet kirke for et år siden og samler 15 unge mennesker til gudstjeneste på fredagskveldene. Tilbakemeldingene etter seminaret var svært gode. I slike settinger er Sentrumkirken sin historie veldig relevant og jeg opplever å ha mye å komme med. Vi har tross alt vært gjennom 7 år med kirkeplanting og bygging. Å dele fra den prosessen, blir ganske enkelt til oppmuntring og inspirasjon for ledere som opplever både vekst og utfordringer.

For fire år siden startet Rodja Orescanin kirke med en gruppe på 10 mennesker. Vi har støttet Rodja økonomisk fra begynnelsen og jeg var også tilstede på en av de første gudstjenestene. Da var vi femten personer samlet i en stue. Nå er det 70 møtebesøkende samlet i et lokale som allerede er for  lite. Byggeprosesen for å få eget lokale er i gang. Et flott multiformålslokale som skal bli brukt til møter, barnehage, engelskkurs, kontorer og utleie til seminarer. Om et år er første fase ferdig og de kan flytte inn. Alt dette er stort i et land hvor evangeliske kristne telles i promiller, en menighet med 100 mennesker er stor og hvor myndighetenes forfølgelsen av den evangeliske minoriteten er påtagelig.

Jeg fikk æren av å preke i denne kirken på søndagen. Budskapet mitt om å holde fast ble tatt veldig godt imot. På slutten av prekenen var det tre stykker som sa ja til innbydelsen om å gjøre Jesus til Herre i livet. En av dem var ei dame som jobber som profesjonell ballerina på det lokale operahuset. Hun og mannen hadde såvidt begynt å komme innom på gudstjenester. Jeg syns det var stort å få være med å lede en ballerina til Jesus :-)

Mitt fly fra Beograd mandagsmorgen/natt gikk så tidlig at Rodja og meg bestemte oss for å kutte soving helt. Vi endte derfor opp sammen med Vladimir, som er en av Serbias mest etterspurte trommiser, på en nattklubb i Novi Sad. Gøy å sitte klokken halv to natt til mandag i et halvfullt klubblokale i Serbia å høre på et svartkledd band fra Beograd (overraskende dyktige) som spiller brølhøy, tung rock. Ble igjen minnet om hvorfor jeg elsker Balkan. Mellom sangene fortalte Vladimir om hvilke artister han hadde spilt sammen med. En meget interessant samtale for dem som har et minimum av innsikt i Balkansk pop og rock. (det har jeg)

Jeg er glad for Sentrumkirkens engasjement i Serbia. Vi skal fortsette å støtte og jobbe sammen med Rodja! I framtiden er det også mulig for oss å gi ressurser, undervisning, inspirasjon og økonomisk støtte til flere Serbiske menighetsplantere. Jeg gleder meg.

Hvordan bli voksen?

Vår vestlige kultur opphøyer det unge. Bare ta en tur på gudstjeneste i Sentrumkirken. Det er både ungdommelig og fresht. Reklamefinansierte TV kanaler er også full av det unge og freshe. I statskanalen NRK finner vi heldigvis fortsatt gamle og trauste bautaer som Einar Lunde, Karen Marie Ellefsen og Jahn Otto Johansen. Jeg liker bautaer.

Voksenvegring?

Kanskje skaper alt det unge og freshe vegring mot å bli voksen? Enkelte snakker om å bli voksen og tenker kjedelig. Man vil ha voksenverdens goder, uten forpliktelsene som burde følge. Det kalles for å realisere seg selv. Tiden man gjør det kalles ungdomstiden og noen vil at den skal vare til man er førti.

I korinterbrev 13:11 

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Hva vil det si å tenke, forstå og tale som en voksen? Når er man voksen?

En enkel definisjon er å si at man er voksen når man klarer seg selv. Det gjør noe med et hvert menneske at pengene går til strøm, husleie, melk og brød istedetfor iphone, bigmac, snop og stereoanlegg. Jeg tar det et hakk videre med to ord som hjelper et menneske å bli voksen: Å plante og forplante - i den rekkefølgen. Det er nok av de som vil forplante, uten å plante. Litt sånn jeg vil ha sex, men ikke forpliktelser som ekteskap og barneoppdragelse. Men de to henger sammen

Hvordan planter man seg voksen?. 

Dette handler om å slå rot. Å ta avgjørelser som gir retning og fører med seg forpliktelser. Voksne mennesker sier: Stol på meg. Kanskje er det derfor å gifte seg er bra for et menneskes modning. Rick Warren twitret nettopp: I can sum up twenty five years of marriage couseling in two words; grow up. Man lover et annet menneske noe, og bruker et liv på å innfri det. Man er plantet. Dette handler heldigvis ikke bare om ekteskap. Man kan plante seg voksen i kirken, på jobb og til en viss grad i hobbyer.

Hvordan forplanter man seg voksen? 

Dette handler om å gi rom for flere. Et menneske som er plantet skaper trygghet, miljø, identitet, tilhørighet og dermed plass for andre. Derfor har ekteskapet i tusenvis av år vært rammen for å få barn i de fleste sivilisasjoner. Å kverke egoisme ved å ta ansvar for andre er voksent. Å bruker sin kunnskap, erfaring, visdom, økonomi og ferdigheter på andre enn seg selv, er å forplante seg voksen. For å være sikker på at ingen misforstår, så handler dette ikke bare om å få egne barn. Det er en innstilling til livet.

Å bli voksen er altså ikke et tall, men å klare seg selv, plante seg selv og så multiplisere seg selv. Jeg anbefaler både familien, kirken, jobben og hobbyen som områder å bli voksen på. Vær gjerne ung og fresh i tillegg :-)

bekymringsløs??

Har du opplevd å tenke på et problem eller en utfordring og få litt vondt i magen?
Har du opplevd at et problem eller en utfordring dukker opp i hodet og det går utover humøret?
Har du opplevd at et problem eller en utfordring uten forvarsel blir slengt i trynet og setter deg midlertidig ut? Det skjer meg.

Bekymringer er en del av å være voksen. Lite ansvar, lite bekymringer. Mye ansvar, mye bekymringer. Stort ansvar, store bekymringer. Spørsmålet er hva du gjør med dem og om de får prege deg. Den får et godt liv som lærer seg å takle bekymringer.

Jesus sier en lignelse om mannen som sådde korn. Noe havnet på veien, noe på steingrunn, noe blant ugress og noe i god jord. Jesus forklarer at kornet er Guds Ord og den gode jorden et godt hjerte som tar i mot. Der vokser Gud Ord og gir gode resultater. Kornet som havnet i ugresset sliter. Ugresset, sier Jesus, er bilde på bekymringer og rikdommens bedrag. Bekymringen har potensiale til å ta knekken på Guds Ord. Den hindrer liv, kveler tro, motarbeider vekst og dreper glede.

Hva gjør man med ugress? Rykker det opp! Gjør det samme med bekymring. Få det vekk. Som godt ugress, kommer det tilbake, men gi ikke opp. Luk livet stadig for bekymringer. Det legger til rette for at Guds Ord slår rot, vokser og gir gode resultater.

Jeg har meditert litt på 1. Petersbrev 5:7 : Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Å la bekymring bli til enbønn er en god måte å gjøre det på. Den siste tiden har jeg igjen fått oppleve at det funker. Gud har omsorg, han hører bønn og han svarer bønn!

Per Eivind leser dikt

Ikke ofte jeg leser dikt, men dette likte jeg. Skrevet av Jungelbokenhelten Rudyard Kipling: Digger diktets konklusjon:-)

If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, dont deal in lies,
Or being hated, dont give way to hating,
And yet dont look too good, nor talk too wise:

If yo can dream-and not make dreams your master;
If you can think-and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth youve spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build em up with worn-out tools:

If you can make on heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss:
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Wiill which says to them: "Hold on!"

If you can talk with crowds and keep your virtue,
Or walk with Kings-nor lose the common touch,
If neither foes nor loving freinds can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds worth of distance run
Yours is the Earth and everything thats in it
And-which is more-youll be a Man my son!

God is back

Har akkurat lest ferdig en bok forfattet av the economist redaktøren John
Micklethwait og Adrian Wooldridge. Min leselyst trigges av at en ateist
og en sekulær/nominell katolikk tar på seg oppgaven å beskrive globale
trender om Gud, religion og tro. De begyner i sitt hjemland Amerika og
tar derfra en trosreise rundt verden. Beskrivelsen deres er ærlig,
respektfulle og nøyaktig. Påstandene er gjennomtenkte og overraskende
fordomsfrie. Konklusjonene er ytterst interssante.

Trist og typisk at dette er en bok som er på bestsellerlisten i Amerika, men
får liten eller ingen oppmerksomhet i sekulære Europa og enda mindre i
ultrasekulære Norge. Cred til Dagens Næringsliv hvor noen journalister
har lest God is back og etterpå gjordt en forholdsvis fordomsfri
reportasje om megamenighetsfenomenet i USA. Men den burde leses av mer
enn noen dagens næringslivsjournalister. Alle politikere, lærere,
journalister, næringslivsledere, studenter og andre med et minimum av
samfunns og samtidsinteresse burde skaffe seg et eksemplar. Siden den
selvfølgelig ikke finnes på norsk, må den leses på engelsk. Å kjøpe den
er enkelt. Søk etter God is back på amazon. Kos deg :-)