Bli kjent med

Ingunn enoksen har skrevet denne teksten om å bli kjent med:

4 grunner til at jeg ikke snakker om Jesus:

1       Jeg tenker for stort:

På søppelbilene i distriktet står det «tenke globalt, handle lokalt». Vi kan bekymre oss over klimautfordringene, og irritere oss over manglende handlekraft av verdens ledere, men jeg kan i det minste brette sammen melkekartongen og sykle de 800 meterne til butikken. Vi kan også tenke globalt, handle lokalt når det gjelder misjonen. Og kanskje er det akkurat det vi gjør når vi samles som kirke. Men til og med ordet lokalt har en viss avstand. Det kan fremdeles handle om alle andre. Kanskje må jeg heller «tenke lokalt – handle personlig»? I Bibelen leser vi om hvordan Jesus blir kjent med Jakob. Så blir han kjent med broren. Han blir ikke kjent med hele lokalsamfunn. Han blir kjent med enkeltmennesker

Mitt lokalområde er mitt nabolag. Vi har nettopp flyttet inn i et nyetablert boligfelt. Hvis jeg skal tenke lokalt, så må jeg tenke at jeg er misjonær for nabolaget, altså alle mine naboer. Og det er ganske mange. Men hva om det ikke handler om nabolaget? Hva om det handler om naboen? Det paret som vi deler tomtegrense med, som det tok 5 måneder før vi hilste på? Hva om det ikke handler om at klassen din skal bli frelst? Hva om det handler om den ene klassekameraten som du sitter ved siden av i mattetimen? Hva om det ikke handler om å gi Jesus til arbeidsplassen? Hva om det handler om den ene kollegaen? Jeg kjenner at det river og utfordrer. Det handler om den ene. Det er plutselig personlig.

2      Det er så mye annet som må fikses:

I Apostlenes gjerninger leser vi om Peters møte med en mann som var født lam: «Da sa Peter: «Sølv og gull har jeg ikke, med det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi, Nasareerens navn, stå opp og gå!» Jeg har alltid hatt en tendens til finne grunner til at en person ikke kan bli kristen. Jeg har ei venninne som radikal feminist, stemmer Rødt og marsjerer i tog for abort. Hun kan ikke bli kristen. Det er så mye annet som må på plass først. Så i stedet for å be og tro på at hun kan bli frelst, så merker jeg at jeg fokuserer mer på «alt som må fikses» før hun kan bli kristen. Hun må bare passe inn i rammen først. Hun kan ikke være så radikal. Egentlig så burde hun gå i tog mot abort før jeg våger å snakke om Jesus med henne. Peter hadde forstått det. Jeg håper jeg forstår det, og at jeg skal klare å handle på den forståelsen: At det største, viktigste og første mine venner trenger, er ikke en endring av politisk preferanse, etiske holdninger, legning, drikkevaner eller antall sexpartnere. Det er Jesus. Han tenker ikke på at min venninne skal «passe innenfor rammen». Jesus sprengte rammer.

3      Jeg passer så godt på de 99 andre.

For 5 år siden sa ungdomspastoren min at jeg var en av dem hun kjente som hadde fleste ikke-kristne venner. Det stemte nok da. Det stemmer nok ikke nå. Jeg har prøvd å finne ut hva som skjedde. Jeg tror ikke det handler om at jeg liker kristne bedre enn andre. (Snarere tvert imot, er det noen som irriterer meg så er det stort sett kristne som uttaler seg i media eller andre kristne i kirken) Men for fem år siden hadde jeg nettopp gått på videregående, jeg hadde spilt fotball og håndball, og naturligvis så var mange av vennene mine ikke kristne. Så ble jeg gift, fikk barn, engasjerte meg mer og mer i kirken, og gradvis så har timeplanen min blitt fylt av familie- og kirkeaktiviteter. Kirken tar mye av tiden, og det er en fantastisk velsignelse. Men jeg henger med de 99 sauene. Hver søndag. I linkgruppa. På ledersamlinger. Gjerne på turer rundt Stokki, der vi snakker om, ja, nettopp, kirke og livet med Gud. Men Jesus snakker om den ene. Hvem er den ene sauen i mitt liv? Det handler ikke om å bli med på et fotballlag for å skaffe seg ikke-kristne venner - det har jeg rett og slett ikke tid til. Det handler om å se de arenaene jeg faktisk er i. Jeg trenger ikke å springe ut i gatene på desperat jakt etter den ene sauen. Jeg vet jo egentlig hvem det er. Det er nabodamen. Det er hun ene jeg utvekslet telefonnummer med i barselgruppa sist uke. Det er kusinen min. Jeg må våge å åpne opp øyene og se hvem jeg faktisk har i livet.

4      Jeg har alt fokus på invitasjonen

Jeg tror vennene mine merker det. At jeg plutselig blir veldig interessert i å henge i ukene før et stort arrangement i kirken. For det er jo flaut hvis jeg ikke har invitert noen? Så jeg har et par venner som jeg henger med et par ganger i året. Sånn «tilfeldigvis» rett før Sensommer. «Dette var kjekt, me må henga snart igjen!» sier hun. «Ja, du, det er faktisk et knallbra arrangement i kjerkå nå til helgå, me kan jo henga der?!» Folk merker garantert når vennskapet har en agenda. Ei venninne av meg som ikke er kristen fortalte meg at hennes beste venninne, som er kristen, hadde sagt det viktigste målet med vennskapet var at hun skulle bli frelst. Vennskapet var en agenda. Og hun venninnen min fortalte hvor vondt det var å egentlig bli fortalt at vennskapet er ikke godt nok før alle parter trodde på det samme. Vil jeg bli kjent med naboen fordi jeg faktisk ønsker å bli kjent med henne? Eller er det for å kunne invitere henne med på neste års Sensommer, så jeg kan stryke av «check» på samvittighetsinvitasjonslisten?

Til syvende og sist så tror jeg alle disse grunnene finnes i min hverdag fordi det er en grunnleggende forutsetning som jeg ikke får banket godt nok inn i hodet mitt: At det er Jesus som frelser. Jeg kan ikke frelse. Mine velformulerte setninger kan ikke frelse. Mine nøye planlagte invitasjoner kan ikke frelse. Mine glorifiserte etisk- og politisk korrekte handlinger kan ikke frelse. Da må jeg tørre å tro på at det er Jesus i meg som får skinne. Ikke jeg av min egen kraft, av mine egne gjerninger og fromme tanker. Så i min hverdag, i min timeplan, mellom klesvasken og trilleturen må jeg tørre å være tilstede. Tørre å bli kjent med. Ikke som en del av et misjonsarbeid. Ikke som et påtvunget vennskap, fordi jeg må fylle opp kvoten av ikke-kristne venner. Men fordi Jesus bor i meg, og han er det største, viktigste og første som mine venner trenger.

Pastorkonferanser i Novi Sad, Skopje og Tirana

Sentrumkirkens drøm er at det Gud gjør i Sandnes skal få berøre verden. Balkan er et område av verden vi håper å berøre. På Balkan er landene delt opp etter religion mer enn etnisitet. Det gjør at religion og nasjonal identitet er knyttet tett sammen. Det åndelige livet i både den ortodokse og den katolske kirken må ofte vike plassen for nasjonalisme. Medlemskap i disse kirkene handler for det store flertall mer om nasjonal identitet enn om tro på evangeliet. Dette gir dårlig grobunn for levende tro på Jesus.

Kirkene på balkan 

De evangelikale, som ikke tilhører nasjonale kirker og bygger sin virksomhet på forkynnelsen av evangeliet, er ikke mange. Få kirker er mer enn 70 på en søndagssgudstjeneste og mange store byer har ingen slik kirke. Samarbeidskirken vår i Tirana er på størrelse med oss og blir spøkefullt kalt for en megakirke. De betaler ofte en høy pris for sin tro. I flere familier vil det å bli med i en evangelikal kirke bli sett på som å forlate sin familie og folk. Kirkene har som regel stor overvekt av første generasjons troende. Røttene er med andre ord ikke dype. 

Sentrumkirkens misjonsarbeid på Balkan 

I landene vi jobber overstiger ikke den evangelikale kirken 0,1% av befolkningen. Isolasjon og mismot er en reell utfordring for de fleste kirkeledere. Økonomien er også utfordrende både i kirken og i samfunnet for øvrig. Sentrumkirken vil være en hjelp på Balkan : 

• Vi støtter misjonærer, pastorer og menighetsplantere økonomisk.
• Vi sender team fra kirken og henter også opp ledere og nøkkelpersoner til å besøke oss i Sentrumkirken.
• Vi gir direktestøtte til Little Friends som er et prosjekt for fattige sigøynerbarn
• Vi arrangerer Eurolead/Balkan konferansen, som er en årlig pastorkonferanse Målet er å inspirere, utruste og utfordre pastorer fra regionen til å bygge kirken.

Eurolead/Balkan konferanser 2014

Sturla og meg har avsluttet en uke med pastorkonferanser i Novi Sad, Skopje og Tirana, nøkkelbyer for evangeliske kirker i henholdsvis Serbia, Makedonia og Albania. Målet var å trene 100 pastorer og ledere fra regionen. Ganske nøyaktig 90 pastorer og ledere fra ca 30 kirker fra 5 forskjellige nasjoner var med. Temaet var livslang etterfølgelse og å bygge kirker tilrettelagt for hele livsløpet. For de fleste av de unge kirkene på Balkan er dette nye spørsmålstillinger som setter i gang viktige refleksjoner og samtaler. Fra Sentrumkirken har vi i tillegg alltid med detGud har gitt oss, å gi Jesus til en ny generasjon. Flere og flere Balkanpastorer utrykker dette ønsket for sine kirke.

Hovedtalerne på årets konferanser var Scott og Linda Wilson. Aleksandar Vuletic fra Skopje sier : deres undervisning som et friskt pust. Alltid relevant, utfordrende og inspirerende. Det er en stor glede at kirkeledere som Scott og Linda tjener den unge kirken på Balkan. Jeg er stolt over at vi hvert år annonserer dyktige forkynnere til Eurolead/Balkan konferansen. De fleste forkynnerne som er blir med liker seg så godt at de har lyst å komme tilbake. Det gjelder også ekteparet Wilson.

Novi Sad, Serbia

Vi traff en pastor, Daniel, som kom hele veien fra Bar i Montenegro. Kirken han leder er 20 år gammel og har på den tiden vokst til å bli rundt 25 aktive medlemmer. Nestlederen som han hadde med seg er en tidligere rusmisbruker som viser tegn på et tøft liv bak seg. Dette er klassisk kirke på Balkan. Det går ikkeå vokse gjennom overføring fra en annen kirke. Den eneste veien framover er å vinne nye og å jobbe med dem man har. Det var litt over 30 pastorer og ledere som dette på konferansen i Novi Sad. 

Skopje, Makedonia

Skopje har flere bra kirker med dyktige ledere. Selv om kirkene fortsatt er små, finnes det mye potensiale. Aleksandar Madzarovski leder en kirke kalt Glasnost som når unge mennesker i byen. Aleksandar Vuletic har nettopp plantet  kirke i sin bydel og ser de første menneskene komme til tro. Nikola Gala plantet har plantet en kirke i Skopje som når unge mennesker og familier. Zoran Spasovski som vi har støttet i mange år, er både pastor for Christian Center Skopje og leder et nettverk av kirkeplantere fra mindre landsbyer i Makedonia. Disse pastorene er kjernen av miljøet rundt konferansen som også hadde litt i underkant av 30 ledere. Å få gi input til disse lederne er en stor ære

Tirana, Albania

Egli Tollaku er ungdomspastor og vår kontakt i Albania. Han samlet 25 ledere fra ca 10 kirker til konferansen. Fokuset gav særlig god gjenklang blant lederne fra Eglis egen kirke. Dette er en kirke som tydelig har en drøm om å gi Jesus til en ny generasjon. Tilbakemeldingene fra konferansen i Albania er at potensiale til å nå flere pastorer og kirker er stort. I alt fikk Sturla og meg tre dager i Tirana. Det gav oss god tid til å bli kjent med både byen og lederne fra kirken vi samarbeider med. De presenterte kirken og arbeidet sitt på en troverdig måte. Dette er en sunn kirke med prosjekter det absolutt kan være aktuelt for oss å bli en del av.  

Noen uttalelser fra deltakere på konferansene 

En konferanse som gav utbytte for alle. Den gav en klar forståelse av kallet til disippelskap. 

Kristijan fra Skopje, Makedonia

Det var verdt å kjøre 600 km for å få med seg denne undervisningen. Praktisk og nødvendig for kirkene våre. Neste gang tar jeg med flere av lederne, eller organisere konferansen i Montenegro. 

Daniel fra Bar, Montenegro

Konferansen er et bønnesvar. Nå forstår jeg hvordan jeg skal henvende meg til og arbeide med de ulike aldersgruppene i kirken. 

Igor fra Novi Sad, Serbia

Konferansen tegnet et nytt bilde av lederskap og en bedre måte å bygge team som utruster mennesker. Ermal fra Tirana, Albania

Alle som er involvert i lederskap i Albanske kirker skulle fått med seg dette.

Niku fra Tirana, Albania

Da gjenstår det bare å takke 

• Takk til Sturla som har gjort nesten alt forarbeid og i tillegg tatt en uke fri fra jobb for å være med å tilrettelegge for konferansene. Uten deg hadde ikke dette skjedd! 
• Takk til alle faste misjonsgivere og alle som har gitt i misjonskollektene dette året.
• Takk til allesom har bedt for denne uken. Sentrumkirken berører verden utenfor Sandnes.

Våren 2014 - Dypere

Høsten 2013 har Sentrumkirken (kirken jeg tilhører) hatt fokus på å komme nærmere Gud, nærmere hverandre og nærmere verden Gud har kalt oss til. Relasjonen til Gud er kirkens utgangspunkt. Kirkefamilien eksisterer som et mylder av relasjoner. Kirken vokser seg større gjennom relasjoner i familie, nabolag, på skole og arbeidsplass. Nære relasjoner gjør kirken attraktiv.

Hva er kirkens lite attraktive sider?

Barna Research group i USA har spurt seg hvorfor mange mennesker i tyveårene forlater kirken. Deres undersøkelser avslører at de som forlater kirken opplever den som overbeskyttende, i strid med vitenskap, fordømmende i forhold til seksualitet, eksklusiv, lite vennlig i møte med tvil og grunn. Amerikansk kirkevirkelighet er annerledes enn den norske, men det er grunn til å lære. Sentrumkirken ønsker at unge mennesker skal utvikle en selvstendig og moden tro. En tro som tåler å møte verden utenfor kirken, som ikke lar seg skremme av vitenskap og som gir et sunt forhold til seksualitet. En tro som er inkluderende og sterk nok til å takle tvil. Derfor vil Sentrumkirken være en kirke som går dypere.

Dypere i møte med livet

Å grave dypt gjør fundamentet solid. Solid fundament gjør oss robuste og i stand til å takle livets vanskeligheter. Derfor vil vi være en kirke som går dypere og hjelper mennesker å utvikle en robust tro. Hva betyr det? Å la troen stadig bryne seg på ny kunnskap, ny livssituasjon og nye erfaringer. Å gå dypere handler om å la troen modnes i takt med modningen som menneske. Denne prosessen vil vi sette søkelyset på. 

Dypere gjennom aktive valg

Vi går også dypere og lar troen modnes gjennom aktive valg. Den som ikke slutter å be gjennom livet går dypere. Den som fortsetter å la seg prege av Guds Ord gjennom livet, går dypere. Den som tilber i livets ulike situasjoner, går dypere. Den som øker bevisstheten rundt å gi, går dypere. Den som jevnlig nekter seg et gode for å søke Gud (faste), går dypere. Den som planter seg i kirkefellesskapet, går dypere. Den som gjennom livet er en del av Guds misjon, går dypere. Unge mennesker kan skape en livsstil rundt disse valgene og eldre mennesker kan gravere dypere ved å aktivt fortsette den livsstilen inn i nye livsfaser. Ingen er for gammel til å endre sin livsstil rundt en eller flere av disse valgene. Kanskje kan dette være en periode til å la seg utfordre på et området av livet? 

Å lede mennesker til tro gjør kirken bred.

De siste to årene har mennesker tatt imot troen nesten ukentlig på våre gudstjenester og ungdomsmøter. Mange av de nye troende finner seg til rette i LINKgrupper og blir en del av kirken. Sånn skal det være. Vi vokser oss bredere. Øivind Augland (Norges fremste ekspert på menighetsplanting) presenterte på fjorårets LEDkonferanse statistikk fra nyplantede pinsekirker i blant annet Sandnes. Han berømmet disse kirkene (inkludert Sentrumkirken) for å lede mange mennesker til tro, men kom også med en formaning. Dåpstallene står ikke i stil med antallet mennesker som kommer til tro. Øivinds formaning var å lede mennesker både til tro og videre til dåp.

Å lede mennesker til dåp gjør kirken dyp.

Jesus befaler oss å gjøre disipler ved å døpe og lære. Bestemmelsen i dåpen er radikal. Identiteten som følger dåpen er sterk. Bekjennelsen i dåpen er tydelig. Dåpen signaliserer en dyp overgivelse. Mange som lar seg døpe på sin tro og bekjennelse gjør det etter nøye overveielse, etter en lang prosess og ofte flere år etter at de tok imot troen. Det tar ikke bort kraften i dåpen. Den markerer fortsatt skillet med det gamle og nye menneske. Den taler like sterk tilhørighet til Jesus og kirken. En lang prosess gir dybde til dåpsbestemmelsen. Denne våren skal vi utforske dybden i dåpen.

Grunne relasjoner og grunn seksualmoral.

For sjelden er relasjoner og sex tema i Sentrumkirken. Å ta opp dette temaet denne våren er å gå litt dypere. Vi våger oss på den vanskelige balansegangen det er å stå for noe uten å fordømme dem som ikke står for det samme. Bibelen mener noe om sex og relasjoner, derfor må også kirken mene noe om sex og relasjoner. Kirken kan ikke og skal ikke være en direkte avspeiling av det majoritetskulturen står for. Vår utfordring er å utvikle nære relasjoner og formidle et syn på sex som er annerledes, attraktivt og kan bli stående også i framtiden. Vi trenger å finne ut hva Bibelens sier noe konkret om, og presentere et bibelsk kompass som hjelper oss å ta gode valg der Bibelen er taus. Å finne ut av dette er å gå dypere.

Forkynnelse, samtaler og valg som gir dybde
Denne våren kommer alt dette til å være utgangspunkt for Sentrumkirkens forkynnelsen. Temaet å gå dypere er motivert av å drømmen om å skape en moden kirke hvor mennesker får utvikle en selvstendig og robust tro. En tro som tåler å møte verden utenfor kirken, som ikke lar seg skremme av vitenskap, som gir et sunt forhold til seksualitet, er inkluderende, sterk nok til å takle tvil og dyp. Mennesker som har en tro med dybde, skaper en kirke med dybde!

Teologiske Tulipaner

Kåre Skuland har skrevet en artikkel om Ny Kalvinisme som er verdt å lese. Her kommer den: 

For fire år siden listet Time Magazine opp 10 ”nye” ideer som er i ferd med å forandre vår verden. Bare én religiøs ide var funnet verdig til å komme med på ti-på-topp-listen. Det var nykalvinismen. Den gang hadde jeg ikke en gang hørt om nykalvinistene i USA, men nå har disse ideene begynt å få fotfeste også her i Skandinavia, og jeg har flere ganger bare det siste året blitt tilbudt denne fristende teologiske tulipan som har blitt til gjennom teologisk avl - selektiv utvelgelse av bibelvers og fortolkninger.

Bare for å forklare begrepene (eller gjenoppfriske teologi- og historiekunnskapene):

Reformasjonens opprør mot den katolske ”kjøp deg frelst” praksisen gjennom avlatshandelen i Middelalderen ble fort delt i to ulike leire, henholdsvis lutherdommen og kalvinismen. Ideene til John Calvin (1509-1564) danner grunnlaget for kalvinismen som vektlegger Guds totale suverenitet og forutbestemmelse i alle ting. Han ble motsagt av Jacobus Arminius (1560-1609) som hadde studert hos hans svigersønn i Genève, men som etter en tid som pastor i Amsterdam og professor ved Leiden Universitetet i Nederland fikk alvorlige anfektelser med de kalvinistiske doktrinene etter å ha studert Romerbrevet. Arminius formulerte arminianismen som vektlegger menneskets fri vilje. Klassisk lutherdom ligger et sted midt mellom kalvinismen og arminianismen. Den læremessige konflikten mellom disse protestantiske retningene er en av de største lærestrider i kirkens historie, og nå har altså renskåret kalvinisme igjen blitt en meget het potet i USA. Lærestriden kan oppsummeres i fem punkter som samlet staver ordet TULIP – et akronym på engelsk som har vært brukt på den kalvinistiske lære i århundrer:

Total depravity                      Fallets totale fordervelse som gjør at vi ikke evner å velge rett eller gi respons til Gud. Gud gjør alt, og vi gjør ingenting.

(Mot dette hevder arminianismen at fallet ikke utelukker at vi fremdeles har fri vilje.)

Unconditional election           Guds ubetingede utvelgelse av noen til frelse og andre til fortapelse, altså en dobbel predestinasjon.

(Mot dette hevder arminianismen at forutbestemmelsen er at Gud vet på forhånd hvem som velger å tro.)

Limited atonement                 Jesus døde bare for syndene til dem som Gud utvalgte til frelse. Dermed døde ikke Jesus forgjeves for noen.

(Mot dette hevder arminianismen at Jesus døde for alle menneskers synder, slik at alle har en mulighet å velge å tro og bli frelst.)

Irresistible grace                    Nåden virker slik at når Gud gir den til noen så har de ikke mulighet til å takke nei. Frelsen er monergistisk – kun Guds verk, og Den Hellige Ånd er uimotståelig.

(Mot dette hevder arminianismen at på grunn av vår frie vilje kan vi velge å si både ja og nei til nåden. Frelsen er synergistisk.)

Perseverance of the saints     En gang frelst = alltid frelst. Har Gud først valgt å frelse oss, så er frafallets dør lukket.

                                               (Mot dette hevder arminianismen at vår bevarelse forutsetter fortsatt tro, og at det er mulig å falle fra troen.)

Jeg håper inderlig at landet vårt, med sin lille evangeliske, lutherske og katolske kristenhet, vil slippe en opprivende teologisk dragkamp om de kalvinistiske lærepunktene, selv om det også finnes skriftsteder og kirkelige læretradisjoner helt fra Augustins tid som underbygger læren.

Er den kalvinistiske læren om forutbestemmelse bibelsk? Ja, i høyeste grad. Det finnes en mengde skriftsteder som underbygger dette læresystemet.

Er den arminianske doktrine om fri vilje bibelsk? Ja, i høyeste grad. Det finnes en mengde skriftsteder som underbygger dette læresystemet også.

Det er forståelig at kalvinistiske ideer kan tilby noe trygt og forutsigbart i en verden og en kultur som er sterkt preget av oppløsning, skilsmisse, forvirring, relativisme og så videre. At Gud har kontroll, oversikt og gjennomfører alt (i detalj) etter sin plan og hensikt er trygt og forutsigbart. Men rendyrket kalvinisme ender fort i ansvarsfraskrivelse, passivitet, determinisme og manglende motivasjon til både misjon og arbeid. Alt er jo forutbestemt av Gud, og min mulighet for å påvirke noe som helst gjennom handlinger av fri vilje eksisterer ikke.

Men det er summen av Guds Ord som er sannhet. ”Den som vil, skal få livets vann i gave”, er en av Bibelens siste konkluderende setninger.

Min mamma sa en gang noen kloke ord om ”å blankpusse en sannhet så mye at den blender oss for alle andre sannheter”. Vi må huske at bare når vi bruker begge våre øyne, og evner å se en sak fra to ulike sider samtidig, har vi dybdesyn. Først da kan vi oppleve virkelighetens tre dimensjoner. Ser vi virkeligheten gjennom enten bare kalvinistiske briller eller bare arministiske briller vil bildet på netthinnen være flatt og todimensjonalt. Bruker vi begge samtidig vil vi oppdage uante dybder i Gud.

Jeg har et inderlig håp om at de impliserte, infiserte, involverte og indignerte parter vil utvise litt ydmykhet, litt måtehold, litt visdom og litt teologisk fleksibilitet overfor hverandre. Slik at ikke en egentlig interessant teologisk debatt avsporer oss fra – og gjør oss handikappede i – den virkelige kampen: slaget om de ufrelste sjeler.

JA til kalvinistiske tulipaner i bibelske mengder – men bare i kombinasjon med en solid bukett med viltvoksende lutherske og evangeliske prestekrager!

Sensommer 16-18 august 2013 - NÆRMERE

Sensommer 2013 -  NÆRMERE

Sensommers 2013 handler om å komme nærmere Gud. Får Gud berøre livene våre, er det ingen grenser for hva som kan skje. De som tilhører en kirke, trenger også å komme nærmere hverandre. Sammen skaper vi varme kirkefamilier det er godt å tilhøre. Gud har en kirke i verden og han ønsker å involvere henne i det store Oppdraget. Derfor trenger vi å komme nærmere den verden han kaller oss til å nå. Sensommer 2013 blander dette sammen i et ord; Nærmere.

Sett av 15-18 august, bli med på Sensommer!

Sensommer har alltid en berøring av kreativitet og galskap. 2013 er ikke et unntak!! I tillegg planlegger vi å sette forstørrelsesglass på det vi ser som Sentrumkirkens styrker:

- Bevisste valg for å nå en ny generasjon, samtidig som generasjonene står sammen.

- En livsnær kirkefamilie som samtidig framstår attraktiv for mennesker som ikke tror.

- Et fokusert misjonsarbeid som engasjerer en hel kirke.

Om dette høres ut som noe du har lyst å bli smittet av, så bli med!

Gjestetalere

Vi får besøk av Nick og Sarah Khiroya, hovedpastorer for ungdomsarbeidet i Hillsong Sydney. Både Nick og Sarah er begavede forkynnere som vil sette spor etter seg. Ingrid og David Kennedy leder Sensommerlovsangen sammen med Sentrumkirken sitt team. De er tjener til vanlig som lovsangsledere i London Hillsong. I tillegg gir Sentrumkirkens egne forkynnere og team sitt beste for at dette skal bli en uforglemmelig oppstart av høsten 2013.

Barnas Sensommer

Barnas Sensommer arrangeres i år for første gang. Lørdag 17 august kl 11.00 blir det fullt kjør med Barnas sensommerband, Barnas Sensommermaskott og kjekke aktiviteter. Barnas Sensommer fortsetter søndag kl 12.15. knyttet til Sentrumkirkens gudstjeneste.

Sted Vågensalen

Sensommer 2013 er vi stolte over å kunne invitere til Sensommer i Vågensalen. Den har 400 sitteplasser, noe som betyr at vi har plass til en del gjester. Håper du er en av dem!!

Program og annen informasjon om hvordan melde seg på er på vei.