Julegaver

En undersøkelse gjort for Vårt Land viser en rar trend. Et flertall syns julen er for kommersiell. Samtidig syns et overveldende flertall at jul uten gaver ville vært trist. Mange hiver seg idealistisk på hylekoret om for materialistisk jul, men få gjør noe med det. Hvorfor? Kanskje fordi når vi er ærlige, så syns vi at gavene en viktig del av julekulturen?

Jeg syns det er en vakker tradisjon å gi julegaver til dem som er nær. Å lære seg å gi er viktig. Det er også godt å lære seg å vente. Her er julen genial, særlig for barna. Kjekke gaver, men ikke før på julaften. Det er bare å vente og glede seg. Den som aldri lærer seg å vente, men umiddelbart får det en har lyst på, blir både kravstore og ”sytete”. Hvordan skal slike mennesker takle livet?

Det er også sunt for voksne å lære seg å utsette gleder. Vi trenger ikke kjøpe det vi har lyst på, umiddelbart, bare fordi vi har penger til det. Utsatt  glede er en selvdisiplin som gjør mennesket godt. Det er en av grunnene til at den den åndelige disiplinen faste er bra. Å nekte seg selv noe bra for å fokusere på noe som akkurat da er bedre.

Over til julen. Jeg tror ikke at problemet i vårt samfunn er en kommersiell jul med gaveorgie. Jeg tror problemet er kommersielle liv og kjøpeorgie resten av året. Når julen kommer har vi ingenting å glede oss til, ingenting å vente på. Vi har allerede skaffet oss alt. Ungene har fulle leketøyskasser. Ungdommene har utstyret de trenger til sine interesser. De voksne har fulle klesskap og lagringsrom. Når alt allerede er anskaffet, hva skal vi da gi til jul? Skrap og duppeditter som ingen trenger, eller mer av det man allerede har. Da blir julen kommersiell og vi blir fete på gaver.

Min påstand er at de som har den kjekkeste gavejulen er de som ikke er med på kjøpsorgien resten av året. De kan glede seg, for julen er utsatt glede. Det er dette mange husker fra barndommen. Det går å leve slik også etter at man har blitt voksen. Jeg trenger ikke kjøpe alt som familien trenger, bare fordi pengene er på konto. Kanskje kan det heller bli årets fine julegaver?

Høsttakkefest

Høsttakkefest

I efeserbrevet 5:3-4 utfordrer Paulus oss troende på hvordan vi snakker. Skittent snakk passer seg ikke. Message oversettelsen har en vakker avslutning av vers 4: Takknemlighet er vår dialekt.

Dialekter avslører hvor du kommer fra. Tenk om takknemlighet kan være min og kirken sin dialekt? At det som skinner gjennom samtaler er takknemlighet. Takknemlighet for livet, for frelsen og for fellesskapet. Å lete etter det som gir takknemlighet er en god øvelse. Det er en skattejakt!

Noen resultater av Sentrumkirkens takknemlighetsjakten:

"Takknemlig for å være en del av en stor familie som er med meg i alle sesonger av livet, og som utfordrer meg til å ta nye steg i livet som kristen."

- Silje

"Nå er dere min norske familie. Jeg er ikke perfekt, men likevel tar dere meg med hjem, tar meg med inn i kirken - er gjestfrie. Det er fantastisk vakkert. Takk, Sentrumkirken!"

- Robinson

"Jeg er takknemlig for det fantastiske ungdomsarbeidet for gutta mine!"

-Siri

"Jeg er takknemlig for å være en del av en kirke og en cellegruppe som utfordrer!"

- Sølvi

Siste torsdag i november er Thanksgiving og amerikansk høytidsdag. Det er en fantastisk tradisjon som har røtter tilbake til de første emigrantene. Når innhøstningen var ferdig, satte de av en dag til å feire og takke Gud for hans velsignelser. Det gjør amerikanerne fortsatt. Søndag 25 november gjør Sentrumkirken det samme. Vi feirer det Gud har gjort i kirken som fellesskap og i den enkelte. 

Da blir det inspirerende takknemlighetshistorier, feststemning og servering av høsttakkeknask. Hele kirken oppfordres også til å forberede en takknemlighetsgave. Høsttakkefesten er en god anledning til å synliggjøre sjenerøsitet og at takknemlighet er vår dialekt. Vi feirer det Gud har gjort, lar oss inspirere av historiene og gir med takknemlighet. 

Young people, tomorrows church?

Young people tomorrows church?

Some church leaders say that young people are tomorrows church, and it sounds good. But when you think of it, its deceiving. The underlying thought is: one day young person, you will fit into the church. Im sad you dont fit in now, but we will do our best to keep you here until you do. This is passifying the biggest potential of our churches. We can release this potential by saying and living that young people are todays church. 

Young people when released will: 

• Committ time, energy and talent to the church
• Put a modern and relevant taste to the church
• Drive the church with passion, fun and enthusiasm
• Be early adaptors of change in churchculture
• Bring their unchurched friends

A church that consistently says and acts that young people are todays church, will probably see young people overrepresented in salvations, baptisms in water, baptisms in Spirit, and calling into ministry. 

What are characteristics of such a church?

• Generational missionaries. People that doesnt live mono generational lives, willing to step over agedifference, generational difference and cross culture barriers to reach another generation. 
• Spiritual fathers and mothers that have hearts drawn towards the young. 
• A «keygeneration» to define the culture and «style» of the church.
• Music and worship shaped by young people.
• Focused, intentional and well done program.
• Powerful, relevant and easy applicable preaching.
• A vision that makes the hearts of young worldchangers beat faster.
• Willingness to risk and give responsibility and authority to young people.

To everyone committed to the church : Lets give our lives to build a church for the new generation.