Teologiske Tulipaner

Kåre Skuland har skrevet en artikkel om Ny Kalvinisme som er verdt å lese. Her kommer den: 

For fire år siden listet Time Magazine opp 10 ”nye” ideer som er i ferd med å forandre vår verden. Bare én religiøs ide var funnet verdig til å komme med på ti-på-topp-listen. Det var nykalvinismen. Den gang hadde jeg ikke en gang hørt om nykalvinistene i USA, men nå har disse ideene begynt å få fotfeste også her i Skandinavia, og jeg har flere ganger bare det siste året blitt tilbudt denne fristende teologiske tulipan som har blitt til gjennom teologisk avl - selektiv utvelgelse av bibelvers og fortolkninger.

Bare for å forklare begrepene (eller gjenoppfriske teologi- og historiekunnskapene):

Reformasjonens opprør mot den katolske ”kjøp deg frelst” praksisen gjennom avlatshandelen i Middelalderen ble fort delt i to ulike leire, henholdsvis lutherdommen og kalvinismen. Ideene til John Calvin (1509-1564) danner grunnlaget for kalvinismen som vektlegger Guds totale suverenitet og forutbestemmelse i alle ting. Han ble motsagt av Jacobus Arminius (1560-1609) som hadde studert hos hans svigersønn i Genève, men som etter en tid som pastor i Amsterdam og professor ved Leiden Universitetet i Nederland fikk alvorlige anfektelser med de kalvinistiske doktrinene etter å ha studert Romerbrevet. Arminius formulerte arminianismen som vektlegger menneskets fri vilje. Klassisk lutherdom ligger et sted midt mellom kalvinismen og arminianismen. Den læremessige konflikten mellom disse protestantiske retningene er en av de største lærestrider i kirkens historie, og nå har altså renskåret kalvinisme igjen blitt en meget het potet i USA. Lærestriden kan oppsummeres i fem punkter som samlet staver ordet TULIP – et akronym på engelsk som har vært brukt på den kalvinistiske lære i århundrer:

Total depravity                      Fallets totale fordervelse som gjør at vi ikke evner å velge rett eller gi respons til Gud. Gud gjør alt, og vi gjør ingenting.

(Mot dette hevder arminianismen at fallet ikke utelukker at vi fremdeles har fri vilje.)

Unconditional election           Guds ubetingede utvelgelse av noen til frelse og andre til fortapelse, altså en dobbel predestinasjon.

(Mot dette hevder arminianismen at forutbestemmelsen er at Gud vet på forhånd hvem som velger å tro.)

Limited atonement                 Jesus døde bare for syndene til dem som Gud utvalgte til frelse. Dermed døde ikke Jesus forgjeves for noen.

(Mot dette hevder arminianismen at Jesus døde for alle menneskers synder, slik at alle har en mulighet å velge å tro og bli frelst.)

Irresistible grace                    Nåden virker slik at når Gud gir den til noen så har de ikke mulighet til å takke nei. Frelsen er monergistisk – kun Guds verk, og Den Hellige Ånd er uimotståelig.

(Mot dette hevder arminianismen at på grunn av vår frie vilje kan vi velge å si både ja og nei til nåden. Frelsen er synergistisk.)

Perseverance of the saints     En gang frelst = alltid frelst. Har Gud først valgt å frelse oss, så er frafallets dør lukket.

                                               (Mot dette hevder arminianismen at vår bevarelse forutsetter fortsatt tro, og at det er mulig å falle fra troen.)

Jeg håper inderlig at landet vårt, med sin lille evangeliske, lutherske og katolske kristenhet, vil slippe en opprivende teologisk dragkamp om de kalvinistiske lærepunktene, selv om det også finnes skriftsteder og kirkelige læretradisjoner helt fra Augustins tid som underbygger læren.

Er den kalvinistiske læren om forutbestemmelse bibelsk? Ja, i høyeste grad. Det finnes en mengde skriftsteder som underbygger dette læresystemet.

Er den arminianske doktrine om fri vilje bibelsk? Ja, i høyeste grad. Det finnes en mengde skriftsteder som underbygger dette læresystemet også.

Det er forståelig at kalvinistiske ideer kan tilby noe trygt og forutsigbart i en verden og en kultur som er sterkt preget av oppløsning, skilsmisse, forvirring, relativisme og så videre. At Gud har kontroll, oversikt og gjennomfører alt (i detalj) etter sin plan og hensikt er trygt og forutsigbart. Men rendyrket kalvinisme ender fort i ansvarsfraskrivelse, passivitet, determinisme og manglende motivasjon til både misjon og arbeid. Alt er jo forutbestemt av Gud, og min mulighet for å påvirke noe som helst gjennom handlinger av fri vilje eksisterer ikke.

Men det er summen av Guds Ord som er sannhet. ”Den som vil, skal få livets vann i gave”, er en av Bibelens siste konkluderende setninger.

Min mamma sa en gang noen kloke ord om ”å blankpusse en sannhet så mye at den blender oss for alle andre sannheter”. Vi må huske at bare når vi bruker begge våre øyne, og evner å se en sak fra to ulike sider samtidig, har vi dybdesyn. Først da kan vi oppleve virkelighetens tre dimensjoner. Ser vi virkeligheten gjennom enten bare kalvinistiske briller eller bare arministiske briller vil bildet på netthinnen være flatt og todimensjonalt. Bruker vi begge samtidig vil vi oppdage uante dybder i Gud.

Jeg har et inderlig håp om at de impliserte, infiserte, involverte og indignerte parter vil utvise litt ydmykhet, litt måtehold, litt visdom og litt teologisk fleksibilitet overfor hverandre. Slik at ikke en egentlig interessant teologisk debatt avsporer oss fra – og gjør oss handikappede i – den virkelige kampen: slaget om de ufrelste sjeler.

JA til kalvinistiske tulipaner i bibelske mengder – men bare i kombinasjon med en solid bukett med viltvoksende lutherske og evangeliske prestekrager!

Sensommer 16-18 august 2013 - NÆRMERE

Sensommer 2013 -  NÆRMERE

Sensommers 2013 handler om å komme nærmere Gud. Får Gud berøre livene våre, er det ingen grenser for hva som kan skje. De som tilhører en kirke, trenger også å komme nærmere hverandre. Sammen skaper vi varme kirkefamilier det er godt å tilhøre. Gud har en kirke i verden og han ønsker å involvere henne i det store Oppdraget. Derfor trenger vi å komme nærmere den verden han kaller oss til å nå. Sensommer 2013 blander dette sammen i et ord; Nærmere.

Sett av 15-18 august, bli med på Sensommer!

Sensommer har alltid en berøring av kreativitet og galskap. 2013 er ikke et unntak!! I tillegg planlegger vi å sette forstørrelsesglass på det vi ser som Sentrumkirkens styrker:

- Bevisste valg for å nå en ny generasjon, samtidig som generasjonene står sammen.

- En livsnær kirkefamilie som samtidig framstår attraktiv for mennesker som ikke tror.

- Et fokusert misjonsarbeid som engasjerer en hel kirke.

Om dette høres ut som noe du har lyst å bli smittet av, så bli med!

Gjestetalere

Vi får besøk av Nick og Sarah Khiroya, hovedpastorer for ungdomsarbeidet i Hillsong Sydney. Både Nick og Sarah er begavede forkynnere som vil sette spor etter seg. Ingrid og David Kennedy leder Sensommerlovsangen sammen med Sentrumkirken sitt team. De er tjener til vanlig som lovsangsledere i London Hillsong. I tillegg gir Sentrumkirkens egne forkynnere og team sitt beste for at dette skal bli en uforglemmelig oppstart av høsten 2013.

Barnas Sensommer

Barnas Sensommer arrangeres i år for første gang. Lørdag 17 august kl 11.00 blir det fullt kjør med Barnas sensommerband, Barnas Sensommermaskott og kjekke aktiviteter. Barnas Sensommer fortsetter søndag kl 12.15. knyttet til Sentrumkirkens gudstjeneste.

Sted Vågensalen

Sensommer 2013 er vi stolte over å kunne invitere til Sensommer i Vågensalen. Den har 400 sitteplasser, noe som betyr at vi har plass til en del gjester. Håper du er en av dem!!

Program og annen informasjon om hvordan melde seg på er på vei.

Nøysomhet, rikdom og sjenerøsitet

Vil Gud at jeg skal bli rik? Tja.

Kanskje er utgangspunktet for spørsmålet feil. For rikdom i seg selv er kanskje ikke så mye å trakte etter. Paulus skriver til sin lærling Timoteus at de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær. Paulus oppsummerer sin pengeformaning  med å skrive at kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Gud vil ikke at vi bruker livet på å jage rikdom.

Er det greit å være rik? Ja, det må det være.

I det lange løp kommer rikdom i fotsporene av å følge Guds prinsipper. Så og høste, spare og investere, forvalte (gjøre sitt beste med det man har), ærlighet i handel og hardt arbeid er prinsipper for livet som på lang sikt sannsynligvis vil føre til rikdom. Kanskje er det derfor rikdom i det gamle testamentet blir regnet som Guds velsignelse over et menneske. Rikdom er en frukt av å leve etter Guds prinsipper, i motsetning til jaget etter rikdom som fører med seg skadelige begjær.

Igjen, vil Gud at jeg skal bli rik? Tja.

Det handler vel kanskje først og fremst om hvor hjertet vårt er? Slik jeg forstår Bibelen vil Gud at vi skal være sjenerøs med det vi har. Være rik på gode gjerninger, gode ord og gaver. Jeg drister meg på en ny definisjon på hva det vil si å være rik. Vår rikdom er det som er til overs når jeg har fylt egne behov. Å ha tidsmessig overskudd til gode gjerninger, følelsesmessig overskudd til å oppmuntre og økonomisk overskudd til å gi. En slik rikdom gjør et sjenerøst menneske som eier lite, rikere enn et egoistisk mennesket som eier mye. Dette er rikdom verdt å jage.

 

Enda en gang, vil Gud at jeg skal være rik?

Ja, om vi bruker denne nye definisjonen på rikdom! Det handler ikke om hvor mye vi har, men hva vi gjør med det vi har. Det er nemlig lett å være sjenerøs med andres penger. Å tenke at med Bill Gates formue ville også jeg vært en sjenerøs filantrop, er latskap. De færreste ender opp med slike formuer. Paulus sin formaning til unge Timoteus handler om der vi er:  Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. Har vi mat og klær skal vi nøye oss med det. Det gir oss overskudd og setter oss i  giverposisjon. Vi blir rike. Da kan vi ta til oss Paulus sin formaning til de rike i denne verden: De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden.

Å leve nøysomt gir overskudd som setter oss i giverposisjon.Vi kan være sjenerøs både mot Gud og mennesker. Det er sann rikdom som ved sunnhet, nøysomhet og Guds hjelp får vokse hele livet.