mandag 29. september 2014

Hvorfor besøke en frikirke?

Har et sekulært menneske grunn til å oppleve tilbedelsen i en frikirke? Eller til og med en pinsekirke? Ja, mener Bjørn Stærk, blogger og skribent. Rett før årsskiftet serverte han det som kanskje er norgeshistoriens lengste nettavisartikkel: Konservative kristne - den skjulte minoriteten Begynner du å lese så vær advart, antatt lesetid er 15 - 20 minutter. En kvart million mennesker leste hele eller deler av artikkelen som handler om noe så lite spennende som konservative kristne. Siden jeg selv blir plassert i denne gruppen, så kan jeg si at Bjørn Stærks beskrivelse treffer blink. Ut fra interessen for artikkelen skulle man tro mange var nysgjerrige på miljøet og dermed besøkte en gudstjeneste for å lære mer. Dessverre er det ikke mange som tar turen. Redd for å ikke være velkommen? Tenker mange det er kjedelig?

Overrasket
Noen 8. klasse fra en av byens ungdomsskoler kom på ekskursjon til vår gudstjeneste som et ledd i religionsundervisningen. De skulle få oppleve en pinsegudstjeneste, noe som var nytt for de fleste av dem. Nytt, men ikke kjedelig. Tilbakemeldingen fra ungdommene var hyggelige og noen av dem likte seg så godt at de kom tilbake neste søndag og senere valgte å konfirmere seg i kirken vår. Kanskje villev flere blitt positivt overrasket om de gjorde et besøk?

Bjørn Stærk skriver :
Det er vanskelig for utenforstående å trenge inn i den åndelige og den sosiale siden av kristentroen. For å ta del i alt dette jeg har beskrevet er du nødt til å tro selv, og det er en høy terskel å passere…  Det finnes allikevel en snarvei for utenforstående som, for et kort øyeblikk, og på trygg avstand, ønsker å oppleve hvordan kristne ser verden. Den går gjennom kristen musikk, spesielt de to store protestantiske musikkformene: Gospel og salmer. Gospel er den lettest tilgjengelige av dem. Den har satt dype spor i den sekulære populærmusikken, men det er allikevel verdt å oppleve den i sin originale, kristne form. Gospel er det gode budskapets musikk. Den formidler en energisk livsglede, ubesudlet av tvil, kynisme og ironi. Sekulære musikere låner fra stilen, men klarer ikke å låne den unike gleden som ligger bak. Den er bare tilgjengelig for de som tror. Mange fnyser av «gladkristne», og mistenker at smilene deres er påklistret. Men når du lytter til gospel, lytter du til en glede som for mange kristne er helt ekte.
Også musikkhistorien forøvrig er full av religiøse følelser, fanget i toner av dypt troende mennesker, på en måte som gjenskaper dem for den som lytter, selv lenge etterpå, i en mer skeptisk tidsalder. Du blir ikke kristen av å lytte til Matteuspasjonen av Bach, men du må være kristen for å skrive den, og ved å lytte tar du del i noe av den samme følelsen troen skaper hos de troende.

Gospelmusikk, mer enn musikkstilen
Gospel er de afroamerikanske kirkers musikk og var fram til for 100 år siden ekslusivt deres. Da pinsevekkelsen brøt løs i Los Angeles i 1906 kom hvite og svarte sammen for å tilbe Gud. Det var en skandale i det segregerte USA. Pinsevekkelsen ble avvist av tradisjonelle kirkesamfunn og latterliggjort i media. Det var afroamerikanske hellighetskirker fra sørstatene som omfavnet pinsevekkelsen. Dette fikk et underlig etterspill, for det fantes fra begynnelsen ikke et rent hvit pinsekirkesamfunn. Hvite pinsepastorer som ønsket å registrere sin kirke som pinsekirke, gjorde det gjennom de afroamerikanske kirkesamfunn. Hvite og svarte fortsatte å tilbe Gud sammen både i lokale kirker, på fellesmøter og på konferanser. Den svarte gospelen ble tilgjengelig for hvite amerikanere. Sammen med gospelmusikken fikk hvite pinsekirker også del i afroamerikanernes glede, rytme, bevegelse og dans. 

Kirkemusikkens påvirkning  populærmusikken
Rockens konge, Elvis Presley, var en av de første hvite som våget å ta steget ut av den ”hvite” musikken og et steg inn i den ”svarte” musikken. Han revolusjonerte sceneopptredenen med sine hoftebevegelser og innlevelse på scenen. Hvor hadde han det fra? Elvis selv sier: Hell, all I did was what came naturally—what I learned when I was a little kid in church, movin’ my body to the music.” Elvis vokste opp i en pinsekirke der frisk musikk, dans og glede hang sammen. Han tok med seg dette som artist. Den svarte kirkemusikken tok ny form og fant veien ut på det sekulære markedet. Vestlige ungdommer elsket det og musikkhistorien endret seg. Etter Elvis har mange artister med frikirkebakgrunn preget vestlig pop og rock. 

Populærmusikkens påvirkning på kirkemusikken
Fortsatt er linken mellom pinsekirker og pop/rock kulturen sterk. Nå går påvirkningen også den andre veien. Mange lovsangsledere i vestlige pinsekirker henter inspirasjon fra sekulær musikk når de skriver og produserer sanger. Det gir tilbedelse som kan ha likheter med en vanlig konsert, men som bærer med seg ekstraelement av åndelighet, hengivelse og tro. Karl Inge Tangen valgte seg ut to voksende pinsekirker i Europa og skrev doktorgrad om hvorfor sekulære mennesker i vår tid velger å identifisere seg med disse kirken. Han observerte hvordan deres karismatiske tilbedelse kobler lett med dagens sekulære ungdomskultur: "I will suggest that the expressive concert mode of worship found in Hillsong (en av kirkene han undersøkte) represents a point of contact between the expressivity of Western Youth culture and traditional charismatic spirituality."


Kom og se!
Så hvorfor ikke komme for å oppleve tilbedelse i en frikirke? Gjerne en pinsekirke og veldig gjerne vår kirke, Sentrumkirken. I tillegg til å få et bilde av gudstroen og det åndelige livet som skal prege en slik gudstjeneste, så er det ikke usannsynlig at musikken er bra. Vår kirke har et band med dyktige musikere og sangere. Det er ikke uvanlig i frikirkemiljøer. Idol, the voice og x-factor har som regel mange unge mennesker med musikalsk bakgrunn fra våre miljøer.
Forhåpentligvis oppleves gudstjenesten også inspirerende. Når vår kirke feirer gudstjeneste, gjør vi vårt ytterste for at det skal være en god opplevelse for besøkende uansett tro. Hver søndag kl 12 er alle hjertelig velkommen til feiring på Vågen vgs. 


En liten smak
Under er det videoer med smakebiter av tilbedelsesøyeblikk fra band/sangere som preger pinsekarismatiske kretser og også vår kirke. 











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar