Hold fast

Du har sett scenen på film mange ganger. En overvakker kvinne henger over stupet, med et fast grep rundt heltens underarm. Gjerne en muskuløs en. Redningen hennes ligger i å holde fast. En litt mindre dramatisk scene er det lille barnet som holder fast i mammas eller pappas trygge hånd.

Den første kirke holdt fast.
Apg 2:42 «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.» De som holder fast, formes av det de holder fast til og slik skaper de også kirken. Jeg vil være en av dem!

Å holde fast i Apostlenes lære.
Hold fast i Guds Ord slik det leses i Bibelen. Hold fast på Guds Ord som hviskes inn i hjertet. Hold fast på Guds Ord som forkynnes i kirken. La det prege og definere livet.

Å holde fast ved fellesskapet.
Gode venner kommer ikke av seg selv. Alle relasjoner vokser ut av prioritering. Mange snakker om kvalitetstid. Jeg tror på kvantitetstid. Kvalitet får ikke utvikle seg om man ikke har kvantitet. Å holde fast ved fellesskapet handler mer om prioritering enn noe annet. De fantastiske vennskapene utvikler seg der mennesker prioriterer fellesskapet.

Å holde fast ved brødsbrytelsen.
Vår cellegruppen av mandige familiefedre med viktige jobber og mye ansvar ,møtes annenhver uke. Da er brødsbrytelsen høydepunkt. Brødsbrytelsen setter Jesus i sentrum. Å holde fast ved brødsbrytelsen er å holde fast ved Ham. Når Jesus får være i sentrum av fellesskapet, da er fellesskapet kirke.

Å holde fast ved bønnene.
Å be alene. Å be inni seg. Å hele tiden ha en åpen linje til Gud. Å gjøre sine bekymringer til bønner. Å be for de som man er glad i. Bønn er den troendes åndedrag. Bønn fungerer. Bønn fungerer særlig når man er sammen to eller flere. Hold fast ved bønnene, både fordi Gud svarer bønn og fordi det demonstrerer avhengighet av Gud.

Det du holder fast ved definerer ditt liv, fordi du drar det med deg overalt. Det den troende holder fast ved definerer kirken, fordi kirken er mennesker. Ikke la tilfeldighetene bestemme hva det er. Jeg vil holde fast ved....

Er noe evig?

Jorden og universet har en begynnelse og slutt
Fysikere har slått fast at universet har en begynnelse. Alt som har en begynnelse, skal også ta slutt. Nedfelt i menneskeheten ligger derfor frykten for vår undergang. Framtidsfilmer har ofte katastrofescenarioer med utslettelse av enten verden eller menneskeheten. Framtidsutsiktene som forskere legger fram, er ikke lystigere. Overbefolkning, atomkrig, epidimier, klimakrise og forurensing har alle blitt lansert som menneskehetens bøddel.

Livet har en begynnelse og slutt
Vi feirer livets begynnelse, men hopper helst mentalt bukk over livets slutt. Klarer vi ikke det så skaper tanken på døden frykt. For 2000 år siden spurte Paulus: «Død, hvor er din brodd?Død, hvor er din seier?» Han svarte selv på spørsmålet: «Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» Det som gir døden brodd til å stikke er synden. Når synden er fjernet, forsvinner brodden. Men her ligger prøblemet - ingen mennesker jeg kjenner har klart å fjerne synden.

Jesus sin seier over døden
Da Jesus gav sitt liv på korset vant han en evig seier over synden. Han tok straffen for all synd som alle mennesker til alle tider har gjort. Fjernet synden og dermed dødens stikk. Når synden er gjort opp for, er det ingen dom å frykte. Da Jesus stod opp fra graven tre dager etter, knuste han også døden. For de som vet at livet tar slutt, er det gode nyheter. Jesus sier: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg skal leve selv om han dør.»

Evigheten skrevet inn i våre hjerter.
Livet har en begynnelse og livet har en slutt, det er logisk. Men vi godtar ikke at slutten på livet er en dør inn til ingenting.. Kong Salomo skrev et visdomsord: «Også evigheten har han(Gud) lagt i menneskenes hjerter.» Tror det stemmer godt med vår følelse som sier; jeg er skapt til å leve evig.

Invitasjonen
Alle mennesker har invitasjon til evigheten: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Å si ja takk til denne invitasjonen er å si ja til Jesus.

Svar på invitasjonen
Den som velger å si nei vil oppdage at dødens brodd, synden, stikker og sitter igjen med en evighet uten Gud. Mitt valg er å si: Jesus, jeg tror at du døde for mine synder. Jeg tror at du stod opp igjen og at du lever i dag. Jesus, jeg vil at mitt liv skal tilhøre deg, for evig.

Å leve sitt liv med evighetsbriller
Å ta på seg briller påvirker synet. Bildet som sendes til hodet blir formet av glasset i brillene. Rødt glass gir hele bildet rødt skjær. Alle ser livet gjennom briller. De med evighetsbriller spør seg selv:
Hva har evighetsverdi i livet mitt?
Hva gjør jeg, som lever evig?
Hva er arven jeg med hevet blikk etterlater meg?

Noe blir stående
Paulus avslutter sitt store kjærlighetsskrift slik: Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.Der har du tre ting som varer evig. Evighetsbriller farger livet med tro, håp, og ikke minst, kjærlighet.

Bibelen

Jeg elsker bøker! Bøker er en viktig del av mitt liv. Jeg velger bok framfor TV og heller bok enn film. Ja takk søvnløse netter, lange flyturer og langsomme lørdager. Alt dette innbyr til bøker.
I Hellas så jeg en bokbutikk med et skilt som sa Biblios - bok. Det er Bibelens navn, Boken. Av alle bøker jeg leser, er det en jeg aldri blir lei. Ingen bok har formet mine tanker, verdier og prioriteringer så mye som Bibelen.

Hvorfor skal jeg lese i Bibelen?
For den som tror på Jesus er spørsmålet feil. Det er vanskelig å ha et forhold til Jesus uten å ha et forhold til Bibelen. Spørsmålet er hvordan du leser Bibelen.
Jeg leser Bibelen :

....som Guds Ord
Det er sterke argumenter for at Bibelen er Guds Ord.
Jesus behandlet den jødiske kanon (gamle testamentet) som Guds Ord. Han sier om Mosebøkene og indirekte om hele gamle testamentet : «Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»
Jesus sier om sine ord: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.»


Den nytestamentlige kanon er :
-bøker skrevet av Jesus sine disipler. (Matteus, Johannes evangeliet, 1-2 Peters brev, 1-2-3 Johannes brev, Johannes Åpenbaring)
-en bok skrevet med Peter som kilde. (Markus)
-bøker skrevet av Jesus sine brødre. (Jakobs brev og Judas brev)
-bøker skrevet av Paulus. (Paulus sine brever)
-bøker skrevet med Paulus som kilde. (Lukas evangeliet og Apostlenes gjerninger)
-en bok som har fått samme respekt av urkirken, men som vi ikke vet forfatteren av (hebreerbrevet)

Dette er bøker som referer til Jesu ord og som er grunnlaget den første kirke ble bygget på. Paulus opplevde et unikt kall og skrev sine brever med samme autoritet som Jesus sine disipler. De ble også oppfattet slik av den første kirke.

Hvordan du vil forholde deg til Bibelen er ditt valg. Jeg har gjort mitt! Å lese Bibelen som Guds Ord gjør meg ydmyk. Det jeg leser er sannhet som rager høyere enn mine følelser og meninger. På denne måten gir jeg hele tiden Gud mulighet til å si noe inn i livet mitt.

.... i sammenheng
Å si at noe er Bibelsk uten å få fram hva hele Bibelen sier om emnet er ikke korrekt. Da kan man få Bibelen til å si omtrent hva som helst. Det står blant annet i Bibelen : «Det finnes ingen Gud» Sammenhengen må fram for at det skal gi mening. «Dåren sier i sitt hjerte, det finnes ingen Gud» Dette er et banalt eksempel, men det hjelper oss å forstå at Bibellesning ikke er cut and paste.

....som et speil
Å speile seg i Bibelen er en fantastisk måte å lese på. Hvordan ser livet mitt ut i lys av det jeg leser. For eksempel Paulus sin store utleggelse om kjærlighet i første korinterbrev 13. Hva har det å si for mitt liv? Hvor kan jeg strekke meg?

....som et testament
Bibelen forteller meg hva jeg har. Det er et testament på arven Gud har gitt meg. Jeg elsker å finne løfter og gjør dem til mine. Å se hva man har er alltid bedre enn å bli gjort oppmerksom på det man ikke har. Bibelen er en gullgruve av ting Gud har gitt deg.


Jeg er ikke troende, hvorfor skal jeg lese Bibelen?
Bibelen er historiens mest trykte, mest oversatte, mest siterte, mest solgte og ganske sikkert mest leste boken i historien. Sannsynligvis er den også mest elsket og mest hatet. Den har vært forbudt i mange land og er det noen steder fortsatt. Vårt europeiske sivilisasjon er bygget på Bibelen. Jeg kommer ikke på andre noen annen bok som er like gammel og fortsatt leses.

Dens bøker er skrevet over et tidsrom på hundrevis av år, av mennesker fra 3 forskjellige kontinenter, i alle livets faser, i alt fra ekstrem rikdom til nesten ekstrem fattigdom. Likevel klarer Bibelen å uttale seg samstemt om Gud, mennesker og livet. En slik bok verdt et inngående studium. Mange har også lest Bibelen og kommet fram til samme konklusjon som meg – dette er sannhet! Kos deg med Bibelen i ferien :-)

Dejlig å være norsk - I Makedonia

Kirken er global og har siden starten bredt seg utover hele verden. Sunnhet i kirken er avhengig av utveksling. Ingen er sin egen øy, heller ikke Sentrumkirken. Vi er koblet på pinsebevegelsen nasjonalt og har flere venner internasjonalt som jevnlig gir oss input. Sist besøk av misjonær Tommie Naumann var en slik opplevelse. Flere enn meg fikk en fornyet tro på Guds trofasthet. Jeg er takknemlig for å få gi noe tilbake til arbeidet han driver på Balkan.

Ocean 13 i Makedonia
13 unge mennesker fra Sentrumkirken brukte 7 dager på å : Skape et gjennombrudd for evangeliet i en større landsby (Vasilevo 5000 innb.), koble med en herlig vennegjeng i Skopje og oppmuntre en stor gruppe med landets kristne tenåringer på en nasjonal tenåringsleir. Jeg var imponert over å se teamet i aksjon. Flere har tatt bestemmelser for livet og mange har blitt nysgjerrige på Jesus. Siden vi har opprettet kontakt med de fleste på facebook er dette bare begynnelsen.

Mini ungdomsgruppe
Skopje Christian Center, menigheten vi samarbeider med i Skopje, har en liten ungdomsgruppe bestående av stykker. Målet vårt var å hjelpe dem å dobles. Det har vi bidratt til. Den yngste av disse ungdommene, David, tok med seg tre venner på alt skjedde dagene vi var i Skopje. De har lyst å være med på ungdomsmøter videre. Davids mor har både snakket med deres foreldre i etterkant og er mer enn villig til å være sjåfør for denne kompisgjengen.

Oppfølging
Vår misjonær i Makedonia Zoran, kommer til å dra tilbake til landsbyen Vasilevo. Vi håper at det kan bli en kirke ut av det som skjedde der. En godgjeng på sikkert 50 unge mennesker gav respons på frelsesinnbydelsen. Mange virket seriøse, noe som
lover godt for fortsettelsen. Solveig drar tilbake til Skopje i begynnelsen av September. Da har hun møte med ungdomsleder, ungdomsgruppen og lederskapet i menigheten. Forhåpentligvis også flere av de nye vi har fått kontakt med. Sentrumkirken ønsker å gi Jesus til en ny generasjon. I vårt misjonsarbeid på Balkan gir vi det vi har – Vi hjelper de kirkene vi samarbeider med å gi Jesus til en ny generasjon.

Hva er generøsitet?

Dersom nordmenn skulle beskrives med 4-5 ord er jeg usikker på om ordet generøs ville dukket opp. Vi har overflod av penger og beholder mesteparten selv. Kanskje henger det sammen med skatt? Noen forvalter mine skattepenger til det beste for samfunnet og verden. Når jeg har betalt min skatt har jeg gjort jobben. Å tenke slik er ikke generøst.

Jeg tror på å gi. Jeg tror på å smelle til når man gir. Ikke gi restene, men gi slik at det svir litt. Å gi slik handler om prioritering og er en måte å leve på. Da handler det ikke lenger om å øke sitt gods, men å øke sin giverkapasitet. Bill Gates inspirerer meg. Formuen han har bygget opp er formidabel. Bills generøsitet er også formidabel. Hans veldedighetsstiftelse forvalter enorme summer.. Han er rik med et formål og bruker sine penger på å gjøre verden til et bedre sted. Kjekkere enn å betale skatt og håpe at politikere vil gjøre verden til et bedre sted.

Det er typisk norsk å tenke at det ville jeg også gjort om jeg hadde så mye penger. En tåpelig tanke, fordi sannsynligheten for å noengang forvalte slike summer er mikroskopisk. Det er også mange ultrarike mennesker som er svært egoistisk og beholder sin ultrarikdom selv. Tenk heller på dette: Sannsynligvis vil 80-90% av verdens befolkning misunne oss nordmenn vår velstand. I deres øyne er vi rike. Spørsmålet er derfor ikke hva de ultrarike gjør med sin ultrarikdom, men hva vi rike gjør med vår rikdom.

For den som vil gi generøst, er det godt å begynne et sted. Jeg er fan av det bibelske prinsippet å gi tiende. Jesus underviste sine disipler og sa der hvor din skatt (penger) er, der vil også ditt hjerte være. Tenk å gi minst ti prosent av det du tjener til en hjertesak. Min hjertesak er å bygge kirken. Jeg tror at kirken er Jesu hender, Jesu føtter og Jesu talerør på jorden. Jeg tror på det fantastiske potensialet i at mennesker som tror på Ham står sammen i fellesskap som uttrykker hans kjærlighet, kraft, nåde og tilgivelse. Fellesskap som demonstrerer hvem Jesus er. Det tror jeg er håpet for verden. Det er min hjertesak, der vil jeg være generøs og der gir jeg min tiende. For å få det til, må det prioriteres. Det svir i husholdningsbudsjettet og det er nydelig. Alle ting begynner der vi befinner oss. J.D. Rockefeller, den styrtrike amerikanske grunderen skal ha sagt: "I never would have been able to tithe the first million dollars I ever made if I had not tithed my first salary, which was $1.50 per week."

Jeg drister meg på tanken hva som kunne skje om alle troende gjorde det samme. Hvilke fantastiske ressurser som hadde blitt tilgjengelig for kirken. Hvor mye mer kirken kunne gjort. Hvor mye mer kirken kunne betydd både lokalt og globalt. En inspirerende tanke!

For den som ikke tror på Gud er kanskje dette absurd. Men selv om man ikke tror på Gud kan man frigjøre seg fra egoistisk materialisme og gi generøst. Tenk om alle mennesker uavhengig av tro gjorde det og gav ti prosent av sin inntekt til en hjertesak. Idealistisk? Ja kanskje. Mulig? Ja om man prioriterer. Effekten? Garantert forandring for både giver og mottakere. Jesus sier dette : Det er saligere å gi enn å få. Alt for få våger å gi generøst og få merke sannheten i dette utsagnet. Spør Bill Gates. Hva er kjekkest, å tjene penger eller å gi dem bort? Lurer på hva han hadde svart.

Et siktemål for livet

Jeg er så heldig å kjenne et hav av kjekke mennesker. Noen av disse er full av omtanke og sørger for at unge Kvammen (meg) får oppleve ting som min type person drømmer om. En av disse vennene ser med forferdelse på all tiden jeg bruker i sentrum av sandnes, på en stol, inne på et kontor, foran en laptop og med mobiltelefon i hånda. Han tar ansvar for min mentale helse og inviterer jevnlig på tur, bålfyring, overnatting i fjellet, jakt og forskjellig annet knask. Fellesnevneren for dette er et friminutt fra alt som surrer rundt i et travelt småbarnsfarektemannpastorshode.

Lille julaften for tre år siden (tror det er siste jaktdag) ble jeg invitert med på jakt i et terreng litt utenfor Ålgård. Agendaen var å legge ned det siste rådyret i kvoten. Det skumrer fort i desember så vi hadde ikke mye tid. Vi så ingen rådyr, men oppdaget to hvite flekker som viste seg å være harer. Harer kan jaktes med rifle. Jeg fikk æren av å være jegeren. (hadde bare et våpen)

Jakten begynte med en snikerunde verdig en indianer. Vi landet bak en haug ca 100 meter fra og med god sikt til de to harene. Så er spørsmålet: Skal jeg gå for gull og prøve begge meg på begge to, eller konse på en. Jeg valgte det siste. La meg ned i god skiskytterstil med stødig håndgrep på riflen. Samlet tanker, konsentrasjon og energi gjennom det høyre øyet. Alt er handler om å få krysset i kikkertsiktet til å ligge stødig på haren. Et intenst øyeblikk. Ikke tid for å tenke på det som skal gjøres i morgen eller det som skjedde i går.

Høyre pekefinger dras forsiktig og med jevn kraft mot avtrykkeren. Her skal det ikke rykkes, bare en eneste lang smooth bevegelse. Gjøres det rett, vet du ikke når skuddet kommer. Så lenge siktemålet holdes stødig, blir det blink. En ivrig jeger som trykker hardt risikerer å rykke våpenet ut av siktemålet og bomme. Det gjør ikke jeg. Et herlig smell fører til en tre sekunders døvhet. Haren hopper en meter opp i luften beveger seg tre meter og blir liggende. Et tydelig fokus og stødig sikte gir resultat.

I livet vårt finnes det uendelig mange «harer» å jakte på. Valgmulighetene er så mange at vi ofte hopper fra ting til ting. Mange lar seg forføre og tror at lykken finnes i å jage så mye. Jeg tror på livet som en god jakttur. Et siktemål som samler kraft energi og konsentrasjon. Paulus, som er en av kristenhetens største tenkere, oppsummerer sitt siktemål : For meg er livet Kristus... Å sikte sitt liv inn på Jesus. Det tror jeg på.

Jeg har tenkt, og kommet fram til at siktemålet mitt er å gi de gode nyheter om Jesus til de som ikke har hørt, gjennom å bygge kirker som tiltrekker seg den nye generasjonen. Love it! Finn siktemålet og fokuser.

Syv dager i the land of the sun

Noen mennesker er rett og slett heldige. Jeg mener å være en av dem. En av genistrekene eller rett og slett et lykketreff, har vært å gifte seg til solens land. Nå har riktignok ikke Makedonia så mye sol i februar, men det kryper ihvertfall opp mot 20 varme. Kom nettopp hjem fra en uke sammen med Thomi, Dani og Solveig i Makedonia. Det gir selvfølgelig en herlig blanding av oppturer og høydepunkt.


Høydepunkt 1 : Thomi og Dani oppdager at verden er stor og befinner seg i WOW skyen når vi tar tog mellom to terminaler på Frankfurt Flughafen. De måtte selvfølgelig ta toget fram og tilbake.

Høydepunkt 2 : Vi tigger oss til å få sjekket inn og komme ombord på flyet 5 minutter på overtid. Da hadde vi allerede mistet vår første connectionflight. Med den nye flighten fulgte en 40 euros matkupong som ble tilintetgjort på Burger King. Etterpå satte vi oss på Starbucks for å drikke kaffi og vente på å få dårlig tid.

Opptur 3 : Selskapet mitt digger Makedonia. Thomas Neteland alias Thomi sa ganske så alvorlig etter to dager : «Per Eivind, jeg har noe å si deg» Jeg var redd for ord som fryktelig, forferdelig og kjedelig om byen/landet jeg elsker. Kanskje akkompanjert med en setning som inneholder lengter og hjem. Det som faktisk kom var : Fantastisk, gøy, setter i perspektiv og tusen takk, satt sammen til setninger som jeg ble veldig glad over.

Høydepunkt 4 : Kjøtt på bordet. 12 mennesker sitter sammen på en fantastisk grillresaturant og bestiller kjøtt for 11 personer (Solveig hadde salat), spiser seg mett på kjøtt og legger igjen 30 kroner som da inkluderer drikke og tips til kelneren.

Opptur 5 : Treff med tenåringene i kirken. Solveig preker på engelsk. Thomi og Dani har vitnesbyrd på engelsk. Nedtur for meg, jeg får ikke være med. At kvelden ble en opptur, henger det sammen med en invitasjon til innendørsfotball.

Høydepunkt 6 : Kirke på søndag. Jeg fikk æren av å preke i Skopje Christian Center. Alltid glad for å være med å bidra i denne herlige kirken. En preken om Guds fantastiske nåde resulterte i flere bestemmelser om å følge Jesus. Den største oppturen var min fantastiske svigermors smil under hele møtet.

Høydepunkt 7 : Lederseminar på tirsdag og onsdag. Scott Wilson gav jernet til de mer enn 60 pastorene og lederne fra Serbia, Hellas, Makedonia og Albania. Herlig trøkk, mye godlyd i etterkant og historisk tror jeg.

Høydepunkt 8 : Gud gjør ting i Novi Sad. Der støtter Sentrumkirken menighetsplanteren Rodja Orescanin. Han fortalte om kirkevekst og kirkebygg. En familie har gitt en tomt klar til bygging – verdi 40 000 euro. Do the math. Denne familien er ikke spesielt velstående, og summen gigantisk i et land der vanlige folk tjener 400 euro i måneden. En lokal forretningsmann med en fot innenfor kirken hørte om dette og bestemte seg for å klemme til skikkelig. Han sponser den videre bygningen av kirken opp til taket. Nå er de i gang!

Høydepunkt 9 : Å komme hjem! Det er kjekt å reise i 7 dager, men med to så nydelige jenter hjemme i Sandnes, blir det lenge.