Hva er generøsitet?

Dersom nordmenn skulle beskrives med 4-5 ord er jeg usikker på om ordet generøs ville dukket opp. Vi har overflod av penger og beholder mesteparten selv. Kanskje henger det sammen med skatt? Noen forvalter mine skattepenger til det beste for samfunnet og verden. Når jeg har betalt min skatt har jeg gjort jobben. Å tenke slik er ikke generøst.

Jeg tror på å gi. Jeg tror på å smelle til når man gir. Ikke gi restene, men gi slik at det svir litt. Å gi slik handler om prioritering og er en måte å leve på. Da handler det ikke lenger om å øke sitt gods, men å øke sin giverkapasitet. Bill Gates inspirerer meg. Formuen han har bygget opp er formidabel. Bills generøsitet er også formidabel. Hans veldedighetsstiftelse forvalter enorme summer.. Han er rik med et formål og bruker sine penger på å gjøre verden til et bedre sted. Kjekkere enn å betale skatt og håpe at politikere vil gjøre verden til et bedre sted.

Det er typisk norsk å tenke at det ville jeg også gjort om jeg hadde så mye penger. En tåpelig tanke, fordi sannsynligheten for å noengang forvalte slike summer er mikroskopisk. Det er også mange ultrarike mennesker som er svært egoistisk og beholder sin ultrarikdom selv. Tenk heller på dette: Sannsynligvis vil 80-90% av verdens befolkning misunne oss nordmenn vår velstand. I deres øyne er vi rike. Spørsmålet er derfor ikke hva de ultrarike gjør med sin ultrarikdom, men hva vi rike gjør med vår rikdom.

For den som vil gi generøst, er det godt å begynne et sted. Jeg er fan av det bibelske prinsippet å gi tiende. Jesus underviste sine disipler og sa der hvor din skatt (penger) er, der vil også ditt hjerte være. Tenk å gi minst ti prosent av det du tjener til en hjertesak. Min hjertesak er å bygge kirken. Jeg tror at kirken er Jesu hender, Jesu føtter og Jesu talerør på jorden. Jeg tror på det fantastiske potensialet i at mennesker som tror på Ham står sammen i fellesskap som uttrykker hans kjærlighet, kraft, nåde og tilgivelse. Fellesskap som demonstrerer hvem Jesus er. Det tror jeg er håpet for verden. Det er min hjertesak, der vil jeg være generøs og der gir jeg min tiende. For å få det til, må det prioriteres. Det svir i husholdningsbudsjettet og det er nydelig. Alle ting begynner der vi befinner oss. J.D. Rockefeller, den styrtrike amerikanske grunderen skal ha sagt: "I never would have been able to tithe the first million dollars I ever made if I had not tithed my first salary, which was $1.50 per week."

Jeg drister meg på tanken hva som kunne skje om alle troende gjorde det samme. Hvilke fantastiske ressurser som hadde blitt tilgjengelig for kirken. Hvor mye mer kirken kunne gjort. Hvor mye mer kirken kunne betydd både lokalt og globalt. En inspirerende tanke!

For den som ikke tror på Gud er kanskje dette absurd. Men selv om man ikke tror på Gud kan man frigjøre seg fra egoistisk materialisme og gi generøst. Tenk om alle mennesker uavhengig av tro gjorde det og gav ti prosent av sin inntekt til en hjertesak. Idealistisk? Ja kanskje. Mulig? Ja om man prioriterer. Effekten? Garantert forandring for både giver og mottakere. Jesus sier dette : Det er saligere å gi enn å få. Alt for få våger å gi generøst og få merke sannheten i dette utsagnet. Spør Bill Gates. Hva er kjekkest, å tjene penger eller å gi dem bort? Lurer på hva han hadde svart.