Hvordan bli voksen?

Vår vestlige kultur opphøyer det unge. Bare ta en tur på gudstjeneste i Sentrumkirken. Det er både ungdommelig og fresht. Reklamefinansierte TV kanaler er også full av det unge og freshe. I statskanalen NRK finner vi heldigvis fortsatt gamle og trauste bautaer som Einar Lunde, Karen Marie Ellefsen og Jahn Otto Johansen. Jeg liker bautaer.

Voksenvegring?

Kanskje skaper alt det unge og freshe vegring mot å bli voksen? Enkelte snakker om å bli voksen og tenker kjedelig. Man vil ha voksenverdens goder, uten forpliktelsene som burde følge. Det kalles for å realisere seg selv. Tiden man gjør det kalles ungdomstiden og noen vil at den skal vare til man er førti.

I korinterbrev 13:11 

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Hva vil det si å tenke, forstå og tale som en voksen? Når er man voksen?

En enkel definisjon er å si at man er voksen når man klarer seg selv. Det gjør noe med et hvert menneske at pengene går til strøm, husleie, melk og brød istedetfor iphone, bigmac, snop og stereoanlegg. Jeg tar det et hakk videre med to ord som hjelper et menneske å bli voksen: Å plante og forplante - i den rekkefølgen. Det er nok av de som vil forplante, uten å plante. Litt sånn jeg vil ha sex, men ikke forpliktelser som ekteskap og barneoppdragelse. Men de to henger sammen

Hvordan planter man seg voksen?. 

Dette handler om å slå rot. Å ta avgjørelser som gir retning og fører med seg forpliktelser. Voksne mennesker sier: Stol på meg. Kanskje er det derfor å gifte seg er bra for et menneskes modning. Rick Warren twitret nettopp: I can sum up twenty five years of marriage couseling in two words; grow up. Man lover et annet menneske noe, og bruker et liv på å innfri det. Man er plantet. Dette handler heldigvis ikke bare om ekteskap. Man kan plante seg voksen i kirken, på jobb og til en viss grad i hobbyer.

Hvordan forplanter man seg voksen? 

Dette handler om å gi rom for flere. Et menneske som er plantet skaper trygghet, miljø, identitet, tilhørighet og dermed plass for andre. Derfor har ekteskapet i tusenvis av år vært rammen for å få barn i de fleste sivilisasjoner. Å kverke egoisme ved å ta ansvar for andre er voksent. Å bruker sin kunnskap, erfaring, visdom, økonomi og ferdigheter på andre enn seg selv, er å forplante seg voksen. For å være sikker på at ingen misforstår, så handler dette ikke bare om å få egne barn. Det er en innstilling til livet.

Å bli voksen er altså ikke et tall, men å klare seg selv, plante seg selv og så multiplisere seg selv. Jeg anbefaler både familien, kirken, jobben og hobbyen som områder å bli voksen på. Vær gjerne ung og fresh i tillegg :-)

bekymringsløs??

Har du opplevd å tenke på et problem eller en utfordring og få litt vondt i magen?
Har du opplevd at et problem eller en utfordring dukker opp i hodet og det går utover humøret?
Har du opplevd at et problem eller en utfordring uten forvarsel blir slengt i trynet og setter deg midlertidig ut? Det skjer meg.

Bekymringer er en del av å være voksen. Lite ansvar, lite bekymringer. Mye ansvar, mye bekymringer. Stort ansvar, store bekymringer. Spørsmålet er hva du gjør med dem og om de får prege deg. Den får et godt liv som lærer seg å takle bekymringer.

Jesus sier en lignelse om mannen som sådde korn. Noe havnet på veien, noe på steingrunn, noe blant ugress og noe i god jord. Jesus forklarer at kornet er Guds Ord og den gode jorden et godt hjerte som tar i mot. Der vokser Gud Ord og gir gode resultater. Kornet som havnet i ugresset sliter. Ugresset, sier Jesus, er bilde på bekymringer og rikdommens bedrag. Bekymringen har potensiale til å ta knekken på Guds Ord. Den hindrer liv, kveler tro, motarbeider vekst og dreper glede.

Hva gjør man med ugress? Rykker det opp! Gjør det samme med bekymring. Få det vekk. Som godt ugress, kommer det tilbake, men gi ikke opp. Luk livet stadig for bekymringer. Det legger til rette for at Guds Ord slår rot, vokser og gir gode resultater.

Jeg har meditert litt på 1. Petersbrev 5:7 : Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Å la bekymring bli til enbønn er en god måte å gjøre det på. Den siste tiden har jeg igjen fått oppleve at det funker. Gud har omsorg, han hører bønn og han svarer bønn!

Per Eivind leser dikt

Ikke ofte jeg leser dikt, men dette likte jeg. Skrevet av Jungelbokenhelten Rudyard Kipling: Digger diktets konklusjon:-)

If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, dont deal in lies,
Or being hated, dont give way to hating,
And yet dont look too good, nor talk too wise:

If yo can dream-and not make dreams your master;
If you can think-and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth youve spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build em up with worn-out tools:

If you can make on heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss:
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Wiill which says to them: "Hold on!"

If you can talk with crowds and keep your virtue,
Or walk with Kings-nor lose the common touch,
If neither foes nor loving freinds can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds worth of distance run
Yours is the Earth and everything thats in it
And-which is more-youll be a Man my son!

God is back

Har akkurat lest ferdig en bok forfattet av the economist redaktøren John
Micklethwait og Adrian Wooldridge. Min leselyst trigges av at en ateist
og en sekulær/nominell katolikk tar på seg oppgaven å beskrive globale
trender om Gud, religion og tro. De begyner i sitt hjemland Amerika og
tar derfra en trosreise rundt verden. Beskrivelsen deres er ærlig,
respektfulle og nøyaktig. Påstandene er gjennomtenkte og overraskende
fordomsfrie. Konklusjonene er ytterst interssante.

Trist og typisk at dette er en bok som er på bestsellerlisten i Amerika, men
får liten eller ingen oppmerksomhet i sekulære Europa og enda mindre i
ultrasekulære Norge. Cred til Dagens Næringsliv hvor noen journalister
har lest God is back og etterpå gjordt en forholdsvis fordomsfri
reportasje om megamenighetsfenomenet i USA. Men den burde leses av mer
enn noen dagens næringslivsjournalister. Alle politikere, lærere,
journalister, næringslivsledere, studenter og andre med et minimum av
samfunns og samtidsinteresse burde skaffe seg et eksemplar. Siden den
selvfølgelig ikke finnes på norsk, må den leses på engelsk. Å kjøpe den
er enkelt. Søk etter God is back på amazon. Kos deg :-)

Flytte til Minas Tirith?

Jesus sier: En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. På jæren snakkes det om lyebyen. Dersom den bygges, skal den plasseres på lyefjell og bli synlig over hele jæren. Der vil den ligge som en påminner om Jesus sine ord. Med fantastisk utsikt og nærhet til en framtidig motorvei(i følge ryktene). En pen plass å bo! Jeg digger slike byer. Fordi Jesus snakker om det, og fordi det ser utrolig bra ut. Tenk bare på Minas Tirith.

Hva er en by?
Å kalles by, krever en viss størrelse. Et hus mellom oltedal og dirdal er for eksempel ikke en by. Byer er befolket av et visst antall mennesker og har en plassering som gjør den til et senter for enda flere mennesker. Jørpeland og Sauda smyger seg innenfor definisjonen. Skal kirken bli en synlig by på fjellet, trengs det mennesker som vil "bygge og bo" der, helst mange mennesker.

Hvordan oppleves en bra by?
Jeg liker byer som har atmosfære og hvor mye folk klumper seg sammen på et lite område. Mye lyd, mye liv, mye å oppleve og mye å se. Byen Jesus bygger ligner dette. Atmosfære preget av kjærlighet til Gud. Mennesker som bryr seg om og er glad i andre mennesker. En by med kreativitet, humor og initativ som skaper gøye ting ingen vil gå glipp av. De som ser byen blir imponert, de som besøker byen blir berørt og de som flytter inn blir forvandlet.

Bli med på å bygge
Mange nordmenn er private og lite interessert i fellesskap utover nærmeste vennekrets og familie. Det blir ikke by av slikt. Byer bygges av mange. Og de synlige og imponerende byene bygges på fjell. Jeg drømmer om at Sentrumkirken skal bli en slik by. Fylt opp av mennesker med kjærlighet til Gud og mennesker. Den skapes når det er mennesker som plasserer «sitt hus og sin hage» som en del av noe større, og bygger noe som får betydning for andre. En herlig Minas Tirith synlig for Sandnes.