bekymringsløs??

Har du opplevd å tenke på et problem eller en utfordring og få litt vondt i magen?
Har du opplevd at et problem eller en utfordring dukker opp i hodet og det går utover humøret?
Har du opplevd at et problem eller en utfordring uten forvarsel blir slengt i trynet og setter deg midlertidig ut? Det skjer meg.

Bekymringer er en del av å være voksen. Lite ansvar, lite bekymringer. Mye ansvar, mye bekymringer. Stort ansvar, store bekymringer. Spørsmålet er hva du gjør med dem og om de får prege deg. Den får et godt liv som lærer seg å takle bekymringer.

Jesus sier en lignelse om mannen som sådde korn. Noe havnet på veien, noe på steingrunn, noe blant ugress og noe i god jord. Jesus forklarer at kornet er Guds Ord og den gode jorden et godt hjerte som tar i mot. Der vokser Gud Ord og gir gode resultater. Kornet som havnet i ugresset sliter. Ugresset, sier Jesus, er bilde på bekymringer og rikdommens bedrag. Bekymringen har potensiale til å ta knekken på Guds Ord. Den hindrer liv, kveler tro, motarbeider vekst og dreper glede.

Hva gjør man med ugress? Rykker det opp! Gjør det samme med bekymring. Få det vekk. Som godt ugress, kommer det tilbake, men gi ikke opp. Luk livet stadig for bekymringer. Det legger til rette for at Guds Ord slår rot, vokser og gir gode resultater.

Jeg har meditert litt på 1. Petersbrev 5:7 : Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Å la bekymring bli til enbønn er en god måte å gjøre det på. Den siste tiden har jeg igjen fått oppleve at det funker. Gud har omsorg, han hører bønn og han svarer bønn!