Våren 2014 - Dypere

Høsten 2013 har Sentrumkirken (kirken jeg tilhører) hatt fokus på å komme nærmere Gud, nærmere hverandre og nærmere verden Gud har kalt oss til. Relasjonen til Gud er kirkens utgangspunkt. Kirkefamilien eksisterer som et mylder av relasjoner. Kirken vokser seg større gjennom relasjoner i familie, nabolag, på skole og arbeidsplass. Nære relasjoner gjør kirken attraktiv.

Hva er kirkens lite attraktive sider?

Barna Research group i USA har spurt seg hvorfor mange mennesker i tyveårene forlater kirken. Deres undersøkelser avslører at de som forlater kirken opplever den som overbeskyttende, i strid med vitenskap, fordømmende i forhold til seksualitet, eksklusiv, lite vennlig i møte med tvil og grunn. Amerikansk kirkevirkelighet er annerledes enn den norske, men det er grunn til å lære. Sentrumkirken ønsker at unge mennesker skal utvikle en selvstendig og moden tro. En tro som tåler å møte verden utenfor kirken, som ikke lar seg skremme av vitenskap og som gir et sunt forhold til seksualitet. En tro som er inkluderende og sterk nok til å takle tvil. Derfor vil Sentrumkirken være en kirke som går dypere.

Dypere i møte med livet

Å grave dypt gjør fundamentet solid. Solid fundament gjør oss robuste og i stand til å takle livets vanskeligheter. Derfor vil vi være en kirke som går dypere og hjelper mennesker å utvikle en robust tro. Hva betyr det? Å la troen stadig bryne seg på ny kunnskap, ny livssituasjon og nye erfaringer. Å gå dypere handler om å la troen modnes i takt med modningen som menneske. Denne prosessen vil vi sette søkelyset på. 

Dypere gjennom aktive valg

Vi går også dypere og lar troen modnes gjennom aktive valg. Den som ikke slutter å be gjennom livet går dypere. Den som fortsetter å la seg prege av Guds Ord gjennom livet, går dypere. Den som tilber i livets ulike situasjoner, går dypere. Den som øker bevisstheten rundt å gi, går dypere. Den som jevnlig nekter seg et gode for å søke Gud (faste), går dypere. Den som planter seg i kirkefellesskapet, går dypere. Den som gjennom livet er en del av Guds misjon, går dypere. Unge mennesker kan skape en livsstil rundt disse valgene og eldre mennesker kan gravere dypere ved å aktivt fortsette den livsstilen inn i nye livsfaser. Ingen er for gammel til å endre sin livsstil rundt en eller flere av disse valgene. Kanskje kan dette være en periode til å la seg utfordre på et området av livet? 

Å lede mennesker til tro gjør kirken bred.

De siste to årene har mennesker tatt imot troen nesten ukentlig på våre gudstjenester og ungdomsmøter. Mange av de nye troende finner seg til rette i LINKgrupper og blir en del av kirken. Sånn skal det være. Vi vokser oss bredere. Øivind Augland (Norges fremste ekspert på menighetsplanting) presenterte på fjorårets LEDkonferanse statistikk fra nyplantede pinsekirker i blant annet Sandnes. Han berømmet disse kirkene (inkludert Sentrumkirken) for å lede mange mennesker til tro, men kom også med en formaning. Dåpstallene står ikke i stil med antallet mennesker som kommer til tro. Øivinds formaning var å lede mennesker både til tro og videre til dåp.

Å lede mennesker til dåp gjør kirken dyp.

Jesus befaler oss å gjøre disipler ved å døpe og lære. Bestemmelsen i dåpen er radikal. Identiteten som følger dåpen er sterk. Bekjennelsen i dåpen er tydelig. Dåpen signaliserer en dyp overgivelse. Mange som lar seg døpe på sin tro og bekjennelse gjør det etter nøye overveielse, etter en lang prosess og ofte flere år etter at de tok imot troen. Det tar ikke bort kraften i dåpen. Den markerer fortsatt skillet med det gamle og nye menneske. Den taler like sterk tilhørighet til Jesus og kirken. En lang prosess gir dybde til dåpsbestemmelsen. Denne våren skal vi utforske dybden i dåpen.

Grunne relasjoner og grunn seksualmoral.

For sjelden er relasjoner og sex tema i Sentrumkirken. Å ta opp dette temaet denne våren er å gå litt dypere. Vi våger oss på den vanskelige balansegangen det er å stå for noe uten å fordømme dem som ikke står for det samme. Bibelen mener noe om sex og relasjoner, derfor må også kirken mene noe om sex og relasjoner. Kirken kan ikke og skal ikke være en direkte avspeiling av det majoritetskulturen står for. Vår utfordring er å utvikle nære relasjoner og formidle et syn på sex som er annerledes, attraktivt og kan bli stående også i framtiden. Vi trenger å finne ut hva Bibelens sier noe konkret om, og presentere et bibelsk kompass som hjelper oss å ta gode valg der Bibelen er taus. Å finne ut av dette er å gå dypere.

Forkynnelse, samtaler og valg som gir dybde
Denne våren kommer alt dette til å være utgangspunkt for Sentrumkirkens forkynnelsen. Temaet å gå dypere er motivert av å drømmen om å skape en moden kirke hvor mennesker får utvikle en selvstendig og robust tro. En tro som tåler å møte verden utenfor kirken, som ikke lar seg skremme av vitenskap, som gir et sunt forhold til seksualitet, er inkluderende, sterk nok til å takle tvil og dyp. Mennesker som har en tro med dybde, skaper en kirke med dybde!

Teologiske Tulipaner

Kåre Skuland har skrevet en artikkel om Ny Kalvinisme som er verdt å lese. Her kommer den: 

For fire år siden listet Time Magazine opp 10 ”nye” ideer som er i ferd med å forandre vår verden. Bare én religiøs ide var funnet verdig til å komme med på ti-på-topp-listen. Det var nykalvinismen. Den gang hadde jeg ikke en gang hørt om nykalvinistene i USA, men nå har disse ideene begynt å få fotfeste også her i Skandinavia, og jeg har flere ganger bare det siste året blitt tilbudt denne fristende teologiske tulipan som har blitt til gjennom teologisk avl - selektiv utvelgelse av bibelvers og fortolkninger.

Bare for å forklare begrepene (eller gjenoppfriske teologi- og historiekunnskapene):

Reformasjonens opprør mot den katolske ”kjøp deg frelst” praksisen gjennom avlatshandelen i Middelalderen ble fort delt i to ulike leire, henholdsvis lutherdommen og kalvinismen. Ideene til John Calvin (1509-1564) danner grunnlaget for kalvinismen som vektlegger Guds totale suverenitet og forutbestemmelse i alle ting. Han ble motsagt av Jacobus Arminius (1560-1609) som hadde studert hos hans svigersønn i Genève, men som etter en tid som pastor i Amsterdam og professor ved Leiden Universitetet i Nederland fikk alvorlige anfektelser med de kalvinistiske doktrinene etter å ha studert Romerbrevet. Arminius formulerte arminianismen som vektlegger menneskets fri vilje. Klassisk lutherdom ligger et sted midt mellom kalvinismen og arminianismen. Den læremessige konflikten mellom disse protestantiske retningene er en av de største lærestrider i kirkens historie, og nå har altså renskåret kalvinisme igjen blitt en meget het potet i USA. Lærestriden kan oppsummeres i fem punkter som samlet staver ordet TULIP – et akronym på engelsk som har vært brukt på den kalvinistiske lære i århundrer:

Total depravity                      Fallets totale fordervelse som gjør at vi ikke evner å velge rett eller gi respons til Gud. Gud gjør alt, og vi gjør ingenting.

(Mot dette hevder arminianismen at fallet ikke utelukker at vi fremdeles har fri vilje.)

Unconditional election           Guds ubetingede utvelgelse av noen til frelse og andre til fortapelse, altså en dobbel predestinasjon.

(Mot dette hevder arminianismen at forutbestemmelsen er at Gud vet på forhånd hvem som velger å tro.)

Limited atonement                 Jesus døde bare for syndene til dem som Gud utvalgte til frelse. Dermed døde ikke Jesus forgjeves for noen.

(Mot dette hevder arminianismen at Jesus døde for alle menneskers synder, slik at alle har en mulighet å velge å tro og bli frelst.)

Irresistible grace                    Nåden virker slik at når Gud gir den til noen så har de ikke mulighet til å takke nei. Frelsen er monergistisk – kun Guds verk, og Den Hellige Ånd er uimotståelig.

(Mot dette hevder arminianismen at på grunn av vår frie vilje kan vi velge å si både ja og nei til nåden. Frelsen er synergistisk.)

Perseverance of the saints     En gang frelst = alltid frelst. Har Gud først valgt å frelse oss, så er frafallets dør lukket.

                                               (Mot dette hevder arminianismen at vår bevarelse forutsetter fortsatt tro, og at det er mulig å falle fra troen.)

Jeg håper inderlig at landet vårt, med sin lille evangeliske, lutherske og katolske kristenhet, vil slippe en opprivende teologisk dragkamp om de kalvinistiske lærepunktene, selv om det også finnes skriftsteder og kirkelige læretradisjoner helt fra Augustins tid som underbygger læren.

Er den kalvinistiske læren om forutbestemmelse bibelsk? Ja, i høyeste grad. Det finnes en mengde skriftsteder som underbygger dette læresystemet.

Er den arminianske doktrine om fri vilje bibelsk? Ja, i høyeste grad. Det finnes en mengde skriftsteder som underbygger dette læresystemet også.

Det er forståelig at kalvinistiske ideer kan tilby noe trygt og forutsigbart i en verden og en kultur som er sterkt preget av oppløsning, skilsmisse, forvirring, relativisme og så videre. At Gud har kontroll, oversikt og gjennomfører alt (i detalj) etter sin plan og hensikt er trygt og forutsigbart. Men rendyrket kalvinisme ender fort i ansvarsfraskrivelse, passivitet, determinisme og manglende motivasjon til både misjon og arbeid. Alt er jo forutbestemt av Gud, og min mulighet for å påvirke noe som helst gjennom handlinger av fri vilje eksisterer ikke.

Men det er summen av Guds Ord som er sannhet. ”Den som vil, skal få livets vann i gave”, er en av Bibelens siste konkluderende setninger.

Min mamma sa en gang noen kloke ord om ”å blankpusse en sannhet så mye at den blender oss for alle andre sannheter”. Vi må huske at bare når vi bruker begge våre øyne, og evner å se en sak fra to ulike sider samtidig, har vi dybdesyn. Først da kan vi oppleve virkelighetens tre dimensjoner. Ser vi virkeligheten gjennom enten bare kalvinistiske briller eller bare arministiske briller vil bildet på netthinnen være flatt og todimensjonalt. Bruker vi begge samtidig vil vi oppdage uante dybder i Gud.

Jeg har et inderlig håp om at de impliserte, infiserte, involverte og indignerte parter vil utvise litt ydmykhet, litt måtehold, litt visdom og litt teologisk fleksibilitet overfor hverandre. Slik at ikke en egentlig interessant teologisk debatt avsporer oss fra – og gjør oss handikappede i – den virkelige kampen: slaget om de ufrelste sjeler.

JA til kalvinistiske tulipaner i bibelske mengder – men bare i kombinasjon med en solid bukett med viltvoksende lutherske og evangeliske prestekrager!

Sensommer 16-18 august 2013 - NÆRMERE

Sensommer 2013 -  NÆRMERE

Sensommers 2013 handler om å komme nærmere Gud. Får Gud berøre livene våre, er det ingen grenser for hva som kan skje. De som tilhører en kirke, trenger også å komme nærmere hverandre. Sammen skaper vi varme kirkefamilier det er godt å tilhøre. Gud har en kirke i verden og han ønsker å involvere henne i det store Oppdraget. Derfor trenger vi å komme nærmere den verden han kaller oss til å nå. Sensommer 2013 blander dette sammen i et ord; Nærmere.

Sett av 15-18 august, bli med på Sensommer!

Sensommer har alltid en berøring av kreativitet og galskap. 2013 er ikke et unntak!! I tillegg planlegger vi å sette forstørrelsesglass på det vi ser som Sentrumkirkens styrker:

- Bevisste valg for å nå en ny generasjon, samtidig som generasjonene står sammen.

- En livsnær kirkefamilie som samtidig framstår attraktiv for mennesker som ikke tror.

- Et fokusert misjonsarbeid som engasjerer en hel kirke.

Om dette høres ut som noe du har lyst å bli smittet av, så bli med!

Gjestetalere

Vi får besøk av Nick og Sarah Khiroya, hovedpastorer for ungdomsarbeidet i Hillsong Sydney. Både Nick og Sarah er begavede forkynnere som vil sette spor etter seg. Ingrid og David Kennedy leder Sensommerlovsangen sammen med Sentrumkirken sitt team. De er tjener til vanlig som lovsangsledere i London Hillsong. I tillegg gir Sentrumkirkens egne forkynnere og team sitt beste for at dette skal bli en uforglemmelig oppstart av høsten 2013.

Barnas Sensommer

Barnas Sensommer arrangeres i år for første gang. Lørdag 17 august kl 11.00 blir det fullt kjør med Barnas sensommerband, Barnas Sensommermaskott og kjekke aktiviteter. Barnas Sensommer fortsetter søndag kl 12.15. knyttet til Sentrumkirkens gudstjeneste.

Sted Vågensalen

Sensommer 2013 er vi stolte over å kunne invitere til Sensommer i Vågensalen. Den har 400 sitteplasser, noe som betyr at vi har plass til en del gjester. Håper du er en av dem!!

Program og annen informasjon om hvordan melde seg på er på vei.

Nøysomhet, rikdom og sjenerøsitet

Vil Gud at jeg skal bli rik? Tja.

Kanskje er utgangspunktet for spørsmålet feil. For rikdom i seg selv er kanskje ikke så mye å trakte etter. Paulus skriver til sin lærling Timoteus at de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær. Paulus oppsummerer sin pengeformaning  med å skrive at kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Gud vil ikke at vi bruker livet på å jage rikdom.

Er det greit å være rik? Ja, det må det være.

I det lange løp kommer rikdom i fotsporene av å følge Guds prinsipper. Så og høste, spare og investere, forvalte (gjøre sitt beste med det man har), ærlighet i handel og hardt arbeid er prinsipper for livet som på lang sikt sannsynligvis vil føre til rikdom. Kanskje er det derfor rikdom i det gamle testamentet blir regnet som Guds velsignelse over et menneske. Rikdom er en frukt av å leve etter Guds prinsipper, i motsetning til jaget etter rikdom som fører med seg skadelige begjær.

Igjen, vil Gud at jeg skal bli rik? Tja.

Det handler vel kanskje først og fremst om hvor hjertet vårt er? Slik jeg forstår Bibelen vil Gud at vi skal være sjenerøs med det vi har. Være rik på gode gjerninger, gode ord og gaver. Jeg drister meg på en ny definisjon på hva det vil si å være rik. Vår rikdom er det som er til overs når jeg har fylt egne behov. Å ha tidsmessig overskudd til gode gjerninger, følelsesmessig overskudd til å oppmuntre og økonomisk overskudd til å gi. En slik rikdom gjør et sjenerøst menneske som eier lite, rikere enn et egoistisk mennesket som eier mye. Dette er rikdom verdt å jage.

 

Enda en gang, vil Gud at jeg skal være rik?

Ja, om vi bruker denne nye definisjonen på rikdom! Det handler ikke om hvor mye vi har, men hva vi gjør med det vi har. Det er nemlig lett å være sjenerøs med andres penger. Å tenke at med Bill Gates formue ville også jeg vært en sjenerøs filantrop, er latskap. De færreste ender opp med slike formuer. Paulus sin formaning til unge Timoteus handler om der vi er:  Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. Har vi mat og klær skal vi nøye oss med det. Det gir oss overskudd og setter oss i  giverposisjon. Vi blir rike. Da kan vi ta til oss Paulus sin formaning til de rike i denne verden: De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden.

Å leve nøysomt gir overskudd som setter oss i giverposisjon.Vi kan være sjenerøs både mot Gud og mennesker. Det er sann rikdom som ved sunnhet, nøysomhet og Guds hjelp får vokse hele livet. 

Julegaver

En undersøkelse gjort for Vårt Land viser en rar trend. Et flertall syns julen er for kommersiell. Samtidig syns et overveldende flertall at jul uten gaver ville vært trist. Mange hiver seg idealistisk på hylekoret om for materialistisk jul, men få gjør noe med det. Hvorfor? Kanskje fordi når vi er ærlige, så syns vi at gavene en viktig del av julekulturen?

Jeg syns det er en vakker tradisjon å gi julegaver til dem som er nær. Å lære seg å gi er viktig. Det er også godt å lære seg å vente. Her er julen genial, særlig for barna. Kjekke gaver, men ikke før på julaften. Det er bare å vente og glede seg. Den som aldri lærer seg å vente, men umiddelbart får det en har lyst på, blir både kravstore og ”sytete”. Hvordan skal slike mennesker takle livet?

Det er også sunt for voksne å lære seg å utsette gleder. Vi trenger ikke kjøpe det vi har lyst på, umiddelbart, bare fordi vi har penger til det. Utsatt  glede er en selvdisiplin som gjør mennesket godt. Det er en av grunnene til at den den åndelige disiplinen faste er bra. Å nekte seg selv noe bra for å fokusere på noe som akkurat da er bedre.

Over til julen. Jeg tror ikke at problemet i vårt samfunn er en kommersiell jul med gaveorgie. Jeg tror problemet er kommersielle liv og kjøpeorgie resten av året. Når julen kommer har vi ingenting å glede oss til, ingenting å vente på. Vi har allerede skaffet oss alt. Ungene har fulle leketøyskasser. Ungdommene har utstyret de trenger til sine interesser. De voksne har fulle klesskap og lagringsrom. Når alt allerede er anskaffet, hva skal vi da gi til jul? Skrap og duppeditter som ingen trenger, eller mer av det man allerede har. Da blir julen kommersiell og vi blir fete på gaver.

Min påstand er at de som har den kjekkeste gavejulen er de som ikke er med på kjøpsorgien resten av året. De kan glede seg, for julen er utsatt glede. Det er dette mange husker fra barndommen. Det går å leve slik også etter at man har blitt voksen. Jeg trenger ikke kjøpe alt som familien trenger, bare fordi pengene er på konto. Kanskje kan det heller bli årets fine julegaver?

Høsttakkefest

Høsttakkefest

I efeserbrevet 5:3-4 utfordrer Paulus oss troende på hvordan vi snakker. Skittent snakk passer seg ikke. Message oversettelsen har en vakker avslutning av vers 4: Takknemlighet er vår dialekt.

Dialekter avslører hvor du kommer fra. Tenk om takknemlighet kan være min og kirken sin dialekt? At det som skinner gjennom samtaler er takknemlighet. Takknemlighet for livet, for frelsen og for fellesskapet. Å lete etter det som gir takknemlighet er en god øvelse. Det er en skattejakt!

Noen resultater av Sentrumkirkens takknemlighetsjakten:

"Takknemlig for å være en del av en stor familie som er med meg i alle sesonger av livet, og som utfordrer meg til å ta nye steg i livet som kristen."

- Silje

"Nå er dere min norske familie. Jeg er ikke perfekt, men likevel tar dere meg med hjem, tar meg med inn i kirken - er gjestfrie. Det er fantastisk vakkert. Takk, Sentrumkirken!"

- Robinson

"Jeg er takknemlig for det fantastiske ungdomsarbeidet for gutta mine!"

-Siri

"Jeg er takknemlig for å være en del av en kirke og en cellegruppe som utfordrer!"

- Sølvi

Siste torsdag i november er Thanksgiving og amerikansk høytidsdag. Det er en fantastisk tradisjon som har røtter tilbake til de første emigrantene. Når innhøstningen var ferdig, satte de av en dag til å feire og takke Gud for hans velsignelser. Det gjør amerikanerne fortsatt. Søndag 25 november gjør Sentrumkirken det samme. Vi feirer det Gud har gjort i kirken som fellesskap og i den enkelte. 

Da blir det inspirerende takknemlighetshistorier, feststemning og servering av høsttakkeknask. Hele kirken oppfordres også til å forberede en takknemlighetsgave. Høsttakkefesten er en god anledning til å synliggjøre sjenerøsitet og at takknemlighet er vår dialekt. Vi feirer det Gud har gjort, lar oss inspirere av historiene og gir med takknemlighet.