søndag 22. november 2009
Hva sier folk om Jesus?
Noen tenker Jesus er en harmløs høytidsskaper
Julen er en tid der mennesker fra alle religioner kommer sammen for å tilbe Jesus Kristus
Bart Simpsons
Noen tar Jesus til inntekt for sine meninger
Jesus var den første sosialist, den første til å arbeide for et bedre liv for menneskeheten.
Mikhail Gorbachev – Tidligere president i Sovjetunionen
Jesus var en av de første store lærere til å forkynne basisprinsippene om individualisme
Ayn Rand - Forfatter av Atlas Shrugged også kalt kapitalismens bibel.
Noen bryr seg ikke og mener Jesus er irrelevant
Kristendommen vil avta. Den vil forsvinne og krympe. Jeg trenger ikke diskutere det. Jeg har rett og vil bli anerkjent for å ha hatt rett. Vi er mer populære enn Jesus nå. Jeg vet ikke hva som vil forsvinne først – Rockn roll eller kristendom. Jesus var ok, men hans disipler var kjedelige idioter. Det er de som har ødelagt det for meg
John Lennon fra Beatles i 1966
Mange har stor respekt for Jesus
Aleksander, Caeser, Charlemagne og meg selv har grunnlagt riker, men på hvilken grunnvoll lot vi vårt geniale skaperverk hvile? På makt. Jesus Kristus grunnla et rike på kjærlighet og til denne time så er det millioner av menn som vil dø for ham.
Napoleon Bonaparte
Ikke sammenlign meg med Jesus. Han er en stor mester, en stor mester.
Dalai Lama
Mennesket trenger bare å stole på Kristus undervisning og adlyde den, og det vil bli fred på jord.
Leo Tolstoj
Som barn mottok jeg intstruksjoner både i Bibelen og Talmud. Jeg er en jøde, men jeg er betatt av den lysende skikkelsen fra Nasaret. Ingen kan lese evangeliene uten å føle et virkelig nærvær av Jesus. Hans personlighet pulserer i hvert ord. Ingen myte kan være fylt med slikt liv.
Albert Einstein
Jesus, mer enn en god mann og god morallærer?
Jeg ville likt å spørre ham om han virkelig var født av en jomfru, fordi svaret på det spørsmålet vil definere historien.
Larry King
Paulus sier :
Men er Kristus ikke oppstatt, da er vår forkynnelse intet og den tro dere har er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår. For dersom de døde ikke oppstår , da er heller ikke kristus oppstått. Men er ikke kristus oppstått da har dere en unyttig tro og da e dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus (morallæreren, eksempelet og profeten Jesus) da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
Ikorinterbrev 15:14-19
En mann som var komplett uskyldig, gir seg selv som et offer for andres gode, inkludert sine fiender, og han blir løsepengen for verden. Det var en perfekt handling.
Gandhi
Så det du sitter igjen med er: Enten var Kristus den han sa han var – Messias – eller en komplett skrulling. Og da mener jeg skrulling på linje med Charles Manson. Ideen at sivilisasjonen halve klon er en del av har fått sin skjebne forandret og snudd opp ned av en skrulling syns ikke jeg er troverdig.
Bono
Hvem er så Jesus for meg?
Jeg kan gjøre alt gjennom Jesus som bor i meg
Kaka
Jeg følger Jesus.
Jesus er min Gud
Jesus er min Mann
Jesus er mitt liv
Jesus er min kjærlighet
Jesus er mitt alt i alt
Mor Theresa
For meg er Jesus den som har gitt meg tilgivelse og fred med Gud
Gjennom ham har jeg blitt fornøyd med meg selv
Gjennom ham vet jeg at jeg er akseptert
Gjennom ham og på grunn av ham vet jeg at jeg har en evighet sammen med Gud i vente
Gjennom ham har jeg fått oppleve kjærlighet som når lenger enn bare mitt eget liv
Jesus er trygghet.
Jesus er livets sentrum som gir mening til alt det andre herlige som tilsammen er livet mitt.
Hva tenker du?
torsdag 12. november 2009
Å ha sitt hjem under en stein
Jeg er nosk – min kone er makedonsk Jeg er fra Sandnes med 60 000 innbyggere - hun er fra Skopje med 700 000 innbyggere. Min oppfatning av gøy skjer utendørs og helst på et fjell - hennes oppfatning av gøy handler om et bord, stoler/sofa, kaffekopp pluss samtale og foregår aller helst innendørs.
Dette er toppen av et vierforskjelligisfjell. Forskjellene kuliminerer i faktumet at jeg er mann, skikkelig mann liker jeg å tro. Hun er kvinne og da mener jeg kvinne med stor K. Denne åpenbare forskjellen er kilde til innlysende gleder i vårt forhold, men også frustrasjon og irritasjon. Til tross for forskjeller, uenigheter, misforståelser og at det noen ganger oppleves som om vi befinner oss på forskjellige planeter, er livet sammen nydelig. Ikke helt sjelden vil jeg bruke ordet fest. Kanskje en festreise, så får jeg slengt på min livsmetafor.
Hvorfor? Jeg elsker min kone! Hvilket nydelig utgangspunkt. Jeg har bestemt meg for at mitt liv tilhører henne! Dette går heldigvis begge veier. Vi tilhører hverandre. Mitt hjem er ikke leilighet 322 i Solaveien 3. Hjemmet mitt er ikke avhengig av Ikea møbler og stort bad. Mitt hjem er hvor hun er. Derfor er jeg overbevist om at vi kunne skapt et fantastisk hjem under en stein eller i en tømmerkoie uten vann eller strøm. Tviler forresten på om vi er enig om det. Poenget er ihvertfall at vår bestemmelse om å tilhører hverandre skaper et hjem. Vår bestemmelse om hvilken retning livet vårt reises i hjelper oss å finne ut av forskjellighetene. Sa jeg at reisen vår sammen er fantastisk spennende? Den er det!
Jeg har en annen stor kjærlighet i livet – Jesus. Jeg tilhører Ham. Denne tilhørigheten er evig. Jesus lover: den som tror på meg skal leve selv om han dør. I mellomtiden vil jeg si at mitt hjem er der hvor han er. Jesus kaller kirken sitt hus. Det er grunnen til at kong David for tre tusen år siden skrev : «En ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig, at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager.» Å gjøre Jesu hjem til sitt hjem er smart. Selvfølgelig fant kong David ut dette også. Han skrev : de er plantet i Herrens hus og blomstrer...
Uavhengig av hva slags nasjonalitet du har, hva din bakgrunn er og hvilken familie du kommer fra, kan du få en tilhørighet som er evig og som forandrer alt. Å tilhøre Jesus er livets store pluss. Tilhører du Ham? «Flytt inn» der han bor. Gjør kirken til din familie. Da skapes et hjem hvor livet leves, troen utforskes og oppdraget utføres sammen med andre. Sa jeg at denne reisen er fantastisk spennende? Den er det!
Dette er toppen av et vierforskjelligisfjell. Forskjellene kuliminerer i faktumet at jeg er mann, skikkelig mann liker jeg å tro. Hun er kvinne og da mener jeg kvinne med stor K. Denne åpenbare forskjellen er kilde til innlysende gleder i vårt forhold, men også frustrasjon og irritasjon. Til tross for forskjeller, uenigheter, misforståelser og at det noen ganger oppleves som om vi befinner oss på forskjellige planeter, er livet sammen nydelig. Ikke helt sjelden vil jeg bruke ordet fest. Kanskje en festreise, så får jeg slengt på min livsmetafor.
Hvorfor? Jeg elsker min kone! Hvilket nydelig utgangspunkt. Jeg har bestemt meg for at mitt liv tilhører henne! Dette går heldigvis begge veier. Vi tilhører hverandre. Mitt hjem er ikke leilighet 322 i Solaveien 3. Hjemmet mitt er ikke avhengig av Ikea møbler og stort bad. Mitt hjem er hvor hun er. Derfor er jeg overbevist om at vi kunne skapt et fantastisk hjem under en stein eller i en tømmerkoie uten vann eller strøm. Tviler forresten på om vi er enig om det. Poenget er ihvertfall at vår bestemmelse om å tilhører hverandre skaper et hjem. Vår bestemmelse om hvilken retning livet vårt reises i hjelper oss å finne ut av forskjellighetene. Sa jeg at reisen vår sammen er fantastisk spennende? Den er det!
Jeg har en annen stor kjærlighet i livet – Jesus. Jeg tilhører Ham. Denne tilhørigheten er evig. Jesus lover: den som tror på meg skal leve selv om han dør. I mellomtiden vil jeg si at mitt hjem er der hvor han er. Jesus kaller kirken sitt hus. Det er grunnen til at kong David for tre tusen år siden skrev : «En ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig, at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager.» Å gjøre Jesu hjem til sitt hjem er smart. Selvfølgelig fant kong David ut dette også. Han skrev : de er plantet i Herrens hus og blomstrer...
Uavhengig av hva slags nasjonalitet du har, hva din bakgrunn er og hvilken familie du kommer fra, kan du få en tilhørighet som er evig og som forandrer alt. Å tilhøre Jesus er livets store pluss. Tilhører du Ham? «Flytt inn» der han bor. Gjør kirken til din familie. Da skapes et hjem hvor livet leves, troen utforskes og oppdraget utføres sammen med andre. Sa jeg at denne reisen er fantastisk spennende? Den er det!
søndag 1. november 2009
Velkommen hjem
Ikea sitt slagord er visst kom deg hjem. Det passer oss nordmenn. Vi skryter av å elske utendørsaktiviteter som tur, ski, fjellklatring og flaggplanting på et annet kontinent. Hørte nettopp et foredrag av en som hadde vært på alle kontinentenes høyeste fjell. Tre av disse fjelltoppene klatret han med kona, et med sønnen og et med svigermor. En erketypisk norsk familie. Men i praksis er de fleste av oss først og fremst hjemmekjære. Vi elsker å reise og utforske, særlig Spania, men er mer enn noe annet glad for å komme hjem. Ingen plass er som Norge, ingen sted som Rogaland (stakkars den som gifter seg med en Rogalanding – jeg vil hjem, jeg vil hjem, jeg vil hjem) og ihvertfall ingen sted som Sandnes.
Når grensene til nye Europa åpnet seg var hele Norge livredde for en invasjon av Europeere som ville bosette seg. Alle ønsker seg jo mer enn noe annet til Norge – drøymelandet. Faktumet er vel at mange har kommet til Norge for å jobbe, tatt pengene våre med seg og bygget et herlig hjem, hjemme.
For vi tilhører og er glad i stedet vi tilhører. Et sted vi føler oss hjemme. De færreste flytter vekk derfra. En undersøkelse som jeg mener å huske sånn ca korrekt, sier at flesteparten av oss bosetter seg mindre enn 10 kilometer fra oppvekststedet. Ta en kort test selv.
Hvorfor er vi så opptatt av hjemmet vårt? Jeg tror det gir tilhørighet, røtter og trygghet. Hjemmet hjelper å definere oss som mennesker. Winston Churchill sa : først former vi bygningene, så former de oss. Tror det gjelder for hjemmet vårt også. Først så former vi hjemmet og så former det oss.
Jeg elsker å komme hjem. Særlig etter å ha vært på reisefot. Liker forresten å reise også. For to tusen år siden fortalte Jesus en historie om å komme hjem som har blitt gjenfortalt i generasjoner. En sønn spurte etter arven sin, som sannsynligvis var stor. Han fikk den og drog til et fjernt land. Der spadde han bort penger på spill, damer og fine hoteller. Når det var tomt begynte han å jobbe som grisefarmer, men fikk det ikke til å svive. Da drømte han seg hjem. Tjenerne der hadde det mye mye bedre. Bestemmelsen var enkel : jeg biter stoltheten i meg og drar hjem. Kanskje jeg får være fars tjener?
Han var ventet, men ikke slik han ventet seg. Han mumlet fram sin innøvde unnskyldning : Far jeg har feilet grovt både mot Gud og mot deg. La meg få være en tjener på gården din. Før han var ferdig, slo faren armene rundt sønnen og sa velkommen hjem. Jeg har ventet på deg. I neste øyeblikk er hele gården i full forberedelse av en grillfest. Han fikk komme hjem.
Denne faren er selvfølgelig bildet på Jesus selv. Alt begynte med ham, alt skal slutte med ham og evigheten fortsetter med ham. Ingen plass er noe menneske mer hjemme enn sammen med ham. Det er å komme hjem. Et hjem som gir tilhørighet, røtter og trygghet. Kirken er hans familie. Å tilhøre Jesus er også å tilhøre hans familie. Sentrumkirken er min kirkefamilie. Vi ønsker at dette fellesskapet skal smake av Jesus. Vi ønsker å sette andre mennesker i fokus og tjene. Vi ønsker å være en kirke av generøse mennesker som gir med haug på både til Gud og til mennesker. Vi ønsker å tenke nytt og være kreative i hvordan vi gjør kirke. I alt dette ønsker vi å skape et hjem hvor mennesker kan tilhøre, slå røtter og kjenne seg trygg. Vi sier velkommen hjem!
Når grensene til nye Europa åpnet seg var hele Norge livredde for en invasjon av Europeere som ville bosette seg. Alle ønsker seg jo mer enn noe annet til Norge – drøymelandet. Faktumet er vel at mange har kommet til Norge for å jobbe, tatt pengene våre med seg og bygget et herlig hjem, hjemme.
For vi tilhører og er glad i stedet vi tilhører. Et sted vi føler oss hjemme. De færreste flytter vekk derfra. En undersøkelse som jeg mener å huske sånn ca korrekt, sier at flesteparten av oss bosetter seg mindre enn 10 kilometer fra oppvekststedet. Ta en kort test selv.
Hvorfor er vi så opptatt av hjemmet vårt? Jeg tror det gir tilhørighet, røtter og trygghet. Hjemmet hjelper å definere oss som mennesker. Winston Churchill sa : først former vi bygningene, så former de oss. Tror det gjelder for hjemmet vårt også. Først så former vi hjemmet og så former det oss.
Jeg elsker å komme hjem. Særlig etter å ha vært på reisefot. Liker forresten å reise også. For to tusen år siden fortalte Jesus en historie om å komme hjem som har blitt gjenfortalt i generasjoner. En sønn spurte etter arven sin, som sannsynligvis var stor. Han fikk den og drog til et fjernt land. Der spadde han bort penger på spill, damer og fine hoteller. Når det var tomt begynte han å jobbe som grisefarmer, men fikk det ikke til å svive. Da drømte han seg hjem. Tjenerne der hadde det mye mye bedre. Bestemmelsen var enkel : jeg biter stoltheten i meg og drar hjem. Kanskje jeg får være fars tjener?
Han var ventet, men ikke slik han ventet seg. Han mumlet fram sin innøvde unnskyldning : Far jeg har feilet grovt både mot Gud og mot deg. La meg få være en tjener på gården din. Før han var ferdig, slo faren armene rundt sønnen og sa velkommen hjem. Jeg har ventet på deg. I neste øyeblikk er hele gården i full forberedelse av en grillfest. Han fikk komme hjem.
Denne faren er selvfølgelig bildet på Jesus selv. Alt begynte med ham, alt skal slutte med ham og evigheten fortsetter med ham. Ingen plass er noe menneske mer hjemme enn sammen med ham. Det er å komme hjem. Et hjem som gir tilhørighet, røtter og trygghet. Kirken er hans familie. Å tilhøre Jesus er også å tilhøre hans familie. Sentrumkirken er min kirkefamilie. Vi ønsker at dette fellesskapet skal smake av Jesus. Vi ønsker å sette andre mennesker i fokus og tjene. Vi ønsker å være en kirke av generøse mennesker som gir med haug på både til Gud og til mennesker. Vi ønsker å tenke nytt og være kreative i hvordan vi gjør kirke. I alt dette ønsker vi å skape et hjem hvor mennesker kan tilhøre, slå røtter og kjenne seg trygg. Vi sier velkommen hjem!
søndag 25. oktober 2009
livs-viktig eller viktig for livet om du vil
Gi meg et ord for livet. Hva blir det?
Livet er et helvete, livet er en rosedans, livet er et cruise, livet er en kamp, livet er et mysterium, livet er meningsløst, livet er party party – forresten det var to ord.
Hvordan du ser livet, vikler seg inn i hvordan du lever livet. Hvis livet ditt er en kamp, er du sannsynligvis opptatt av å sloss. Noen kristne er slik. Slåss mot de som ikke mener det samme, slåss mot politikere med kjedelige meninger, sloss mot andre religioner og sloss generellt mot alt i samfunnet de ikke liker. Ofte tror jeg de sloss av vane.
Jeg liker en god slosskamp, så lenge jeg slipper å være med selv og når det handler om to muskelbunter i en boksering. Liker en god krig også, så lenge den foregår i en bok eller film. Å være soldat er ikke gøy. Trene hele livet for noe som bør unngåa. En soldat vil selvfølgelig prøve ut sin dyktighet, og oppdager at krig ikke er gøy. En nødvendighet kanskje, men alltid en kjedelig nødvendighet. Ikke bruk livet på å sloss.
Jeg påstår at livet er en reise.
En reise har et utgangspunkt og et mål. Mitt liv er en rundreise. Den begynner og ender med Gud. Jeg liker nesten alt en reise bærer med seg. Jeg elsker å sitte på flyplasser, sitte på tog, sitte i bil, sitte på en båt. Jeg elsker å reise til og med når jeg må sitte på en buss, og særlig når jeg kan reise til fots. Pass, biletter og securitykontroller er stresset som skaper den nødvendige balansen.
Hvofor er det så gøy å reise?
Folkene man møter.
Det fine man får sett.
De gode historiene som kommer ut av det.
Den gode maten man får smake.
Det trenger ikke være eksotisk. Interessante mennesker, nydelig utsikt, rare ting og god mat kan man få absolutt over alt.
Ikke alle reiser er like interessante. Etter å ha reist i mange mange mange år og vært i imponerende 37 land kan jeg si at den kjekkeste reisen er den som er gjort med en hensikt eller oppdrag. Setter deg i kontakt med de herlige menneskene, gir deg de gode opplevelsene og tar deg til de interessante stedene. Livet er en slik hensiktsreise.
Jeg tenker at hensikten med mitt liv er å gi de gode nyhetene om Jesus til de som ikke har hørt gjennom å bygge kirker som tiltrekker seg den nye generasjonen. Du kan gjerne oppsummere det i å gi Jesus til en ny generasjon. Så langt vil jeg bruke ord som innholdsrikt om livet. Har nok herlige minner til å skrive en bok som jeg ihvertfall ville lest selv.
Jeg er såpass positiv når jeg ser på mitt eget liv at jeg vil trekke fram et annet ord også. Eventyr. Livet er et eventyr. Hvorfor? Det er alltid noe uventet, noe litt overnaturlig og noe spennende som skjer i et eventyr. Det dukker alltid opp et monster i en eller annen form og selvfølgelig en prinsesse.
Finn hensikten med livet ditt og bli med på en eventyrreise.
Livet er et helvete, livet er en rosedans, livet er et cruise, livet er en kamp, livet er et mysterium, livet er meningsløst, livet er party party – forresten det var to ord.
Hvordan du ser livet, vikler seg inn i hvordan du lever livet. Hvis livet ditt er en kamp, er du sannsynligvis opptatt av å sloss. Noen kristne er slik. Slåss mot de som ikke mener det samme, slåss mot politikere med kjedelige meninger, sloss mot andre religioner og sloss generellt mot alt i samfunnet de ikke liker. Ofte tror jeg de sloss av vane.
Jeg liker en god slosskamp, så lenge jeg slipper å være med selv og når det handler om to muskelbunter i en boksering. Liker en god krig også, så lenge den foregår i en bok eller film. Å være soldat er ikke gøy. Trene hele livet for noe som bør unngåa. En soldat vil selvfølgelig prøve ut sin dyktighet, og oppdager at krig ikke er gøy. En nødvendighet kanskje, men alltid en kjedelig nødvendighet. Ikke bruk livet på å sloss.
Jeg påstår at livet er en reise.
En reise har et utgangspunkt og et mål. Mitt liv er en rundreise. Den begynner og ender med Gud. Jeg liker nesten alt en reise bærer med seg. Jeg elsker å sitte på flyplasser, sitte på tog, sitte i bil, sitte på en båt. Jeg elsker å reise til og med når jeg må sitte på en buss, og særlig når jeg kan reise til fots. Pass, biletter og securitykontroller er stresset som skaper den nødvendige balansen.
Hvofor er det så gøy å reise?
Folkene man møter.
Det fine man får sett.
De gode historiene som kommer ut av det.
Den gode maten man får smake.
Det trenger ikke være eksotisk. Interessante mennesker, nydelig utsikt, rare ting og god mat kan man få absolutt over alt.
Ikke alle reiser er like interessante. Etter å ha reist i mange mange mange år og vært i imponerende 37 land kan jeg si at den kjekkeste reisen er den som er gjort med en hensikt eller oppdrag. Setter deg i kontakt med de herlige menneskene, gir deg de gode opplevelsene og tar deg til de interessante stedene. Livet er en slik hensiktsreise.
Jeg tenker at hensikten med mitt liv er å gi de gode nyhetene om Jesus til de som ikke har hørt gjennom å bygge kirker som tiltrekker seg den nye generasjonen. Du kan gjerne oppsummere det i å gi Jesus til en ny generasjon. Så langt vil jeg bruke ord som innholdsrikt om livet. Har nok herlige minner til å skrive en bok som jeg ihvertfall ville lest selv.
Jeg er såpass positiv når jeg ser på mitt eget liv at jeg vil trekke fram et annet ord også. Eventyr. Livet er et eventyr. Hvorfor? Det er alltid noe uventet, noe litt overnaturlig og noe spennende som skjer i et eventyr. Det dukker alltid opp et monster i en eller annen form og selvfølgelig en prinsesse.
Finn hensikten med livet ditt og bli med på en eventyrreise.
fredag 16. oktober 2009
Gi meg en god grunn til å besøke London
Me like London
Jeg har massive inntrykk fra London som jeg gjerne skulle delt med mange flere. London Hillsong gjorde en rocknroll konferanse. Påstår at det topper det aller aller meste. Gjennom årene har jeg vært med på.....det aller aller meste.
Noen forstår ikke vitsen.
«Hvorfor alle disse konferansene?»
«Som om vi ikke har nok møter?»
«Kirken blir intern, selvopptatt, opplevelsesfokusert og kirkefolk skal konferanse seg gjennom livet.»
«For ikke å snakke om kostnadene.» Reise, konferanseavgift, hotell pluss pluss plus er jo ikke gratis.
Trenger vi konferanser?? Mitt svar er et rungende JA. La meg forklare hvorfor.
Hvorfor alle disse konferansene?
Jeg slutter meg entusiastisk til Bill Hybels sitatet : Kirken er verdens håp. Da er plutselig mitt engasjement i kirken viktig. Med en hverdag som helst er altkonsumerende og fokus som kan gå i hytt og pinevær, er det viktig å mate det som er viktig.Hillsongkonferansen har motto: to champion the cause of the local church. Det merkes! Jeg kommer hjem pumpet full av inspirasjon til å bygge en kirke som utgjør en forskjell.
Som om vi ikke har nok møter?
Jeg har vært på roadtrip flere ganger. På det meste kjørt 7000 km. Det er kjempegøy! Slike turer lærer man mye av. En ting er at bensinstasjon er viktig! Kompaniskapet mellom enkelte stasjoner og McDonalds er ekstra viktig. Her kan man bunkre alt som trengs, bensin, kaffi, cola, sjokolade og BigMac. Disse jevnlige stoppene er faktisk helt avgjørende for å komme fram. Da får det heller være at det forsvinner tid penger og fokus. En saftig konferanse med herlig fokus gir inspirasjon og bunkrer opp både visjon, tro, håp og ny giv for alt det som ligger foran. Bring it on! Å bli inspirert sammen med tusenvis av andre er priceless. I tillegg dukker plutselig Ingrid opp på storskjermen.
Kirken blir intern, selvopptatt, opplevelsesfokusert og kirkefolk skal konferanse seg gjennom livet?
Gud gjøre noe i Hillsong. For meg handler det om mer enn å bare bli imponert over store tall. Jeg har blitt imponert over menneskene. Fantastiske mennesker, 100% dedikert til de driver på med, samtidig full av humor, full av «hekkan» og full av attraktivt liv. Mennesker som gir tro på at en vanlig mann som meg selv kan lykkes. Jeg lar meg også inspirer av at tusenvis av europeere har møtt Jesus gjennoom Hillsong. Det vil jeg smittes av. Konferansen er en måte.
Hva med kostnadene?
Noen ting skal ikke måles i penger. Når man har vært på ferie blir det feil å legge sammen flybilett, hotell, middag pluss alt det andre og dele det på gøyfaktoren. Man planlegger ferie ut fra tilgjengelig kapital, bestemmer seg og så koser seg. Mennesker som er lidenskapelig opptatt av et band, et fotballag og lignende betaler gladelig sjokkerende summer for å være tilstede de rette plassene. Jeg vil påstå at Hillsong konferansen er en slik type investering. Det handler om å være på rett plass. Det får sannsynligvis konsekvenser for flere enn deg selv.
Hvorfor ikke sette av datoen, begynne å sette tilside litt penger og bli med? Kombiner selvfølgelig med kjekt hotellbesøk, shoppedag i Kingsroad/Oxfordstreet og kanskje en musikal på toppen. Neste år flyttes hele herligheten til O2 arena. La deg inspirere av denne videon http://www.hillsongconference.co.uk/ London baby
Jeg har massive inntrykk fra London som jeg gjerne skulle delt med mange flere. London Hillsong gjorde en rocknroll konferanse. Påstår at det topper det aller aller meste. Gjennom årene har jeg vært med på.....det aller aller meste.
Noen forstår ikke vitsen.
«Hvorfor alle disse konferansene?»
«Som om vi ikke har nok møter?»
«Kirken blir intern, selvopptatt, opplevelsesfokusert og kirkefolk skal konferanse seg gjennom livet.»
«For ikke å snakke om kostnadene.» Reise, konferanseavgift, hotell pluss pluss plus er jo ikke gratis.
Trenger vi konferanser?? Mitt svar er et rungende JA. La meg forklare hvorfor.
Hvorfor alle disse konferansene?
Jeg slutter meg entusiastisk til Bill Hybels sitatet : Kirken er verdens håp. Da er plutselig mitt engasjement i kirken viktig. Med en hverdag som helst er altkonsumerende og fokus som kan gå i hytt og pinevær, er det viktig å mate det som er viktig.Hillsongkonferansen har motto: to champion the cause of the local church. Det merkes! Jeg kommer hjem pumpet full av inspirasjon til å bygge en kirke som utgjør en forskjell.
Som om vi ikke har nok møter?
Jeg har vært på roadtrip flere ganger. På det meste kjørt 7000 km. Det er kjempegøy! Slike turer lærer man mye av. En ting er at bensinstasjon er viktig! Kompaniskapet mellom enkelte stasjoner og McDonalds er ekstra viktig. Her kan man bunkre alt som trengs, bensin, kaffi, cola, sjokolade og BigMac. Disse jevnlige stoppene er faktisk helt avgjørende for å komme fram. Da får det heller være at det forsvinner tid penger og fokus. En saftig konferanse med herlig fokus gir inspirasjon og bunkrer opp både visjon, tro, håp og ny giv for alt det som ligger foran. Bring it on! Å bli inspirert sammen med tusenvis av andre er priceless. I tillegg dukker plutselig Ingrid opp på storskjermen.
Kirken blir intern, selvopptatt, opplevelsesfokusert og kirkefolk skal konferanse seg gjennom livet?
Gud gjøre noe i Hillsong. For meg handler det om mer enn å bare bli imponert over store tall. Jeg har blitt imponert over menneskene. Fantastiske mennesker, 100% dedikert til de driver på med, samtidig full av humor, full av «hekkan» og full av attraktivt liv. Mennesker som gir tro på at en vanlig mann som meg selv kan lykkes. Jeg lar meg også inspirer av at tusenvis av europeere har møtt Jesus gjennoom Hillsong. Det vil jeg smittes av. Konferansen er en måte.
Hva med kostnadene?
Noen ting skal ikke måles i penger. Når man har vært på ferie blir det feil å legge sammen flybilett, hotell, middag pluss alt det andre og dele det på gøyfaktoren. Man planlegger ferie ut fra tilgjengelig kapital, bestemmer seg og så koser seg. Mennesker som er lidenskapelig opptatt av et band, et fotballag og lignende betaler gladelig sjokkerende summer for å være tilstede de rette plassene. Jeg vil påstå at Hillsong konferansen er en slik type investering. Det handler om å være på rett plass. Det får sannsynligvis konsekvenser for flere enn deg selv.
Hvorfor ikke sette av datoen, begynne å sette tilside litt penger og bli med? Kombiner selvfølgelig med kjekt hotellbesøk, shoppedag i Kingsroad/Oxfordstreet og kanskje en musikal på toppen. Neste år flyttes hele herligheten til O2 arena. La deg inspirere av denne videon http://www.hillsongconference.co.uk/ London baby
søndag 4. oktober 2009
Gjør et statement
I matten lærte jeg å sette to streker under svaret. Vet ikke helt hvorfor, men antar at det er for å demonstrere tydelig hva man mener er rett. Studieteknikk lærte meg å sette strek under det viktige i en tekst. Da kan man skumme over senere og få med seg det som er....... viktig.
Jeg tror på å sette streker under ting i livet. Sett to streker under det som er rett og strek under det som er viktig. Gjør et statement.
Generøsitet er å gjøre et statement.
Generøsitet er å gi uten å tanke på å få igjen.
Generøsitet er å gi med haug på.
Generøsitet er å gi slik at folk blir overrasket.
Generøsitet er å ta det man skulle ha selv og gi det bort.
Jeg vil sette to streker under mitt forhold til Jesus. Han er sannheten! Hvordan gjør man et slikt statement? Ved å være generøs mot Ham. Gi generøst både av ord, tid, talenter, tankevirksomhet og eiendeler. To streker skal vise igjen – derfor er det greit å klemme til ekstra innimellom. Ta det man kunne brukt på seg selv og gi det til Gud.
Jeg vil sette strek under mennesker. Mennesker er herlige, verdifulle og viktige. Hvordan gjør man et slikt statement? Ved å gi generøst. Gi uselvisk og med haug. Generøsitet som overrasker.
Ingen kan være generøs alltid, på alle områder, med alle mennesker. Velg hva du vil sette to streker under – hva som er rett. Hva du vil understreke. Gjør et statement. Vær generøs!
Jeg tror på å sette streker under ting i livet. Sett to streker under det som er rett og strek under det som er viktig. Gjør et statement.
Generøsitet er å gjøre et statement.
Generøsitet er å gi uten å tanke på å få igjen.
Generøsitet er å gi med haug på.
Generøsitet er å gi slik at folk blir overrasket.
Generøsitet er å ta det man skulle ha selv og gi det bort.
Jeg vil sette to streker under mitt forhold til Jesus. Han er sannheten! Hvordan gjør man et slikt statement? Ved å være generøs mot Ham. Gi generøst både av ord, tid, talenter, tankevirksomhet og eiendeler. To streker skal vise igjen – derfor er det greit å klemme til ekstra innimellom. Ta det man kunne brukt på seg selv og gi det til Gud.
Jeg vil sette strek under mennesker. Mennesker er herlige, verdifulle og viktige. Hvordan gjør man et slikt statement? Ved å gi generøst. Gi uselvisk og med haug. Generøsitet som overrasker.
Ingen kan være generøs alltid, på alle områder, med alle mennesker. Velg hva du vil sette to streker under – hva som er rett. Hva du vil understreke. Gjør et statement. Vær generøs!
mandag 28. september 2009
Hva skal du på søndag?
Jeg prioriterer kirke på søndager fordi :
1 jeg har tro på den. Jesus sier han snakker gjennom kirken, handler gjennom kirken og fyller alt med sitt nærvær gjennom kirken. Jeg vil være med.
2 jeg vil vise min takknemlighet. Lovsang er min respons til Gud. Musikk/sang/bevegelse/ engasjement/begeistring som smaker takknemlighet for det Jesus har gjort. Tilbedelse har den ekstra touchen beundring og ærefrykt. Kirken samles på søndag for å tilbe Gud - Im in.
3 forkynnelse preger tanken og livet positivt. Jeg ønsker en livslang prosess for å bli mer lik Jesus. Søndagens forkynnelse pusher meg i den retningen, sammen med mange andre.
4 jeg trengs for å skape atmosfæren. Jeg har noe å gi. Alle som er tilstede bidrar. Holdningen, måten jeg møter mennesker på og hvor jeg fokuserer gjør kirken levende. Ikke plastikk mennesker, men mennesker med passion. Derfor vil jeg ikke bare komme, jeg vil delta - med passion.
5 jeg ønsker at mine venner som enda ikke tror eller som ikke tror så mye skal få møte Jesus. Den enkleste måten er at de får møte kirken og Jesus gjennom den. Viktig å huske at det er vanskelig å invitere til noe man ikke er med på selv. Count me in.
6 det er miljøet jeg ønsker for min datter. Min bønn er at mine barn skal få vokse til å elske Gud og elske hans hus. Heldigvis er jeg en del av en kirke som tenker på de yngste. En kirke som tilrettelegger for min uberskjønne datter. WOW. Jeg setter av søndagen for meg selv og familien.
7 jeg tror på gode rutiner. De viktige tingene i livet skjer når de blir rutiner. Familietid, tur. (lørdag er turdag) fotball og sosialt skjer ikke av seg selv. Gjennom kirkehistorien har kristne satt av søndagen til kirke. Allerede i apostlenes gjerninger møttes de troende på den første dagen i uken(søndag). Hebreerbrevet oppmuntrer troende til ikke å holde seg borte når kirken samles. Kjekkest når alle kommer. Søndag = kirkedag er en god rutine som pusher i rett retning.
8 det hjelper meg til å komme på samme side som de jeg er kirke sammen med. Å ha varmt godt fellesskap er en ting – det er bra. Å få enhet i troen, enhet i visjonen og enhet i hvordan man lever ut visjonen, er sprengkraft. Det skaper en kirke som har gjennomslag i samfunnet. Det tror jeg på.
9 jeg vet at det er godt for meg selv. Kirken handler først om Gud, så om andre. Får jeg med meg dette, oppdager jeg at det går bra for tredjemann, nemlig meg. I en stor gruppe mennesker er det alltid noen som kan dra meg opp når jeg er nede. Som identifiserer seg med mine utfordringer og vanskeligheter. Jeg vil ikke miste kontakten med det miljøet for alt i verden.
10 jeg tenker at kirke er viktigere enn så mye annet bra man også kan bruke søndagen til. Det tenker jeg ikke fordi jeg er pastor, det er en verdi jeg har naglet fast uavhengig av hvem som skulle være min arbeidsgiver.
For deg som ikke tror, eller ikke tror så mye er sikkert ikke alt dette like relevant. Likevel burde kirken være interessant for deg. Pasjon og trøkk som inspirerer, fellesskap og nettverk som gir muligheter, et stadig fokus på Gud som pusher deg til å finne ut av om du tror, hjelp til å leve livet og forhåpentligvis også svar på endel av livets viktige spørsmål. Alle har godt av å henge i en kirke :-)
Sees på søndag
1 jeg har tro på den. Jesus sier han snakker gjennom kirken, handler gjennom kirken og fyller alt med sitt nærvær gjennom kirken. Jeg vil være med.
2 jeg vil vise min takknemlighet. Lovsang er min respons til Gud. Musikk/sang/bevegelse/ engasjement/begeistring som smaker takknemlighet for det Jesus har gjort. Tilbedelse har den ekstra touchen beundring og ærefrykt. Kirken samles på søndag for å tilbe Gud - Im in.
3 forkynnelse preger tanken og livet positivt. Jeg ønsker en livslang prosess for å bli mer lik Jesus. Søndagens forkynnelse pusher meg i den retningen, sammen med mange andre.
4 jeg trengs for å skape atmosfæren. Jeg har noe å gi. Alle som er tilstede bidrar. Holdningen, måten jeg møter mennesker på og hvor jeg fokuserer gjør kirken levende. Ikke plastikk mennesker, men mennesker med passion. Derfor vil jeg ikke bare komme, jeg vil delta - med passion.
5 jeg ønsker at mine venner som enda ikke tror eller som ikke tror så mye skal få møte Jesus. Den enkleste måten er at de får møte kirken og Jesus gjennom den. Viktig å huske at det er vanskelig å invitere til noe man ikke er med på selv. Count me in.
6 det er miljøet jeg ønsker for min datter. Min bønn er at mine barn skal få vokse til å elske Gud og elske hans hus. Heldigvis er jeg en del av en kirke som tenker på de yngste. En kirke som tilrettelegger for min uberskjønne datter. WOW. Jeg setter av søndagen for meg selv og familien.
7 jeg tror på gode rutiner. De viktige tingene i livet skjer når de blir rutiner. Familietid, tur. (lørdag er turdag) fotball og sosialt skjer ikke av seg selv. Gjennom kirkehistorien har kristne satt av søndagen til kirke. Allerede i apostlenes gjerninger møttes de troende på den første dagen i uken(søndag). Hebreerbrevet oppmuntrer troende til ikke å holde seg borte når kirken samles. Kjekkest når alle kommer. Søndag = kirkedag er en god rutine som pusher i rett retning.
8 det hjelper meg til å komme på samme side som de jeg er kirke sammen med. Å ha varmt godt fellesskap er en ting – det er bra. Å få enhet i troen, enhet i visjonen og enhet i hvordan man lever ut visjonen, er sprengkraft. Det skaper en kirke som har gjennomslag i samfunnet. Det tror jeg på.
9 jeg vet at det er godt for meg selv. Kirken handler først om Gud, så om andre. Får jeg med meg dette, oppdager jeg at det går bra for tredjemann, nemlig meg. I en stor gruppe mennesker er det alltid noen som kan dra meg opp når jeg er nede. Som identifiserer seg med mine utfordringer og vanskeligheter. Jeg vil ikke miste kontakten med det miljøet for alt i verden.
10 jeg tenker at kirke er viktigere enn så mye annet bra man også kan bruke søndagen til. Det tenker jeg ikke fordi jeg er pastor, det er en verdi jeg har naglet fast uavhengig av hvem som skulle være min arbeidsgiver.
For deg som ikke tror, eller ikke tror så mye er sikkert ikke alt dette like relevant. Likevel burde kirken være interessant for deg. Pasjon og trøkk som inspirerer, fellesskap og nettverk som gir muligheter, et stadig fokus på Gud som pusher deg til å finne ut av om du tror, hjelp til å leve livet og forhåpentligvis også svar på endel av livets viktige spørsmål. Alle har godt av å henge i en kirke :-)
Sees på søndag
Abonner på:
Innlegg (Atom)