Hva er generøsitet?

Dersom nordmenn skulle beskrives med 4-5 ord er jeg usikker på om ordet generøs ville dukket opp. Vi har overflod av penger og beholder mesteparten selv. Kanskje henger det sammen med skatt? Noen forvalter mine skattepenger til det beste for samfunnet og verden. Når jeg har betalt min skatt har jeg gjort jobben. Å tenke slik er ikke generøst.

Jeg tror på å gi. Jeg tror på å smelle til når man gir. Ikke gi restene, men gi slik at det svir litt. Å gi slik handler om prioritering og er en måte å leve på. Da handler det ikke lenger om å øke sitt gods, men å øke sin giverkapasitet. Bill Gates inspirerer meg. Formuen han har bygget opp er formidabel. Bills generøsitet er også formidabel. Hans veldedighetsstiftelse forvalter enorme summer.. Han er rik med et formål og bruker sine penger på å gjøre verden til et bedre sted. Kjekkere enn å betale skatt og håpe at politikere vil gjøre verden til et bedre sted.

Det er typisk norsk å tenke at det ville jeg også gjort om jeg hadde så mye penger. En tåpelig tanke, fordi sannsynligheten for å noengang forvalte slike summer er mikroskopisk. Det er også mange ultrarike mennesker som er svært egoistisk og beholder sin ultrarikdom selv. Tenk heller på dette: Sannsynligvis vil 80-90% av verdens befolkning misunne oss nordmenn vår velstand. I deres øyne er vi rike. Spørsmålet er derfor ikke hva de ultrarike gjør med sin ultrarikdom, men hva vi rike gjør med vår rikdom.

For den som vil gi generøst, er det godt å begynne et sted. Jeg er fan av det bibelske prinsippet å gi tiende. Jesus underviste sine disipler og sa der hvor din skatt (penger) er, der vil også ditt hjerte være. Tenk å gi minst ti prosent av det du tjener til en hjertesak. Min hjertesak er å bygge kirken. Jeg tror at kirken er Jesu hender, Jesu føtter og Jesu talerør på jorden. Jeg tror på det fantastiske potensialet i at mennesker som tror på Ham står sammen i fellesskap som uttrykker hans kjærlighet, kraft, nåde og tilgivelse. Fellesskap som demonstrerer hvem Jesus er. Det tror jeg er håpet for verden. Det er min hjertesak, der vil jeg være generøs og der gir jeg min tiende. For å få det til, må det prioriteres. Det svir i husholdningsbudsjettet og det er nydelig. Alle ting begynner der vi befinner oss. J.D. Rockefeller, den styrtrike amerikanske grunderen skal ha sagt: "I never would have been able to tithe the first million dollars I ever made if I had not tithed my first salary, which was $1.50 per week."

Jeg drister meg på tanken hva som kunne skje om alle troende gjorde det samme. Hvilke fantastiske ressurser som hadde blitt tilgjengelig for kirken. Hvor mye mer kirken kunne gjort. Hvor mye mer kirken kunne betydd både lokalt og globalt. En inspirerende tanke!

For den som ikke tror på Gud er kanskje dette absurd. Men selv om man ikke tror på Gud kan man frigjøre seg fra egoistisk materialisme og gi generøst. Tenk om alle mennesker uavhengig av tro gjorde det og gav ti prosent av sin inntekt til en hjertesak. Idealistisk? Ja kanskje. Mulig? Ja om man prioriterer. Effekten? Garantert forandring for både giver og mottakere. Jesus sier dette : Det er saligere å gi enn å få. Alt for få våger å gi generøst og få merke sannheten i dette utsagnet. Spør Bill Gates. Hva er kjekkest, å tjene penger eller å gi dem bort? Lurer på hva han hadde svart.

Et siktemål for livet

Jeg er så heldig å kjenne et hav av kjekke mennesker. Noen av disse er full av omtanke og sørger for at unge Kvammen (meg) får oppleve ting som min type person drømmer om. En av disse vennene ser med forferdelse på all tiden jeg bruker i sentrum av sandnes, på en stol, inne på et kontor, foran en laptop og med mobiltelefon i hånda. Han tar ansvar for min mentale helse og inviterer jevnlig på tur, bålfyring, overnatting i fjellet, jakt og forskjellig annet knask. Fellesnevneren for dette er et friminutt fra alt som surrer rundt i et travelt småbarnsfarektemannpastorshode.

Lille julaften for tre år siden (tror det er siste jaktdag) ble jeg invitert med på jakt i et terreng litt utenfor Ålgård. Agendaen var å legge ned det siste rådyret i kvoten. Det skumrer fort i desember så vi hadde ikke mye tid. Vi så ingen rådyr, men oppdaget to hvite flekker som viste seg å være harer. Harer kan jaktes med rifle. Jeg fikk æren av å være jegeren. (hadde bare et våpen)

Jakten begynte med en snikerunde verdig en indianer. Vi landet bak en haug ca 100 meter fra og med god sikt til de to harene. Så er spørsmålet: Skal jeg gå for gull og prøve begge meg på begge to, eller konse på en. Jeg valgte det siste. La meg ned i god skiskytterstil med stødig håndgrep på riflen. Samlet tanker, konsentrasjon og energi gjennom det høyre øyet. Alt er handler om å få krysset i kikkertsiktet til å ligge stødig på haren. Et intenst øyeblikk. Ikke tid for å tenke på det som skal gjøres i morgen eller det som skjedde i går.

Høyre pekefinger dras forsiktig og med jevn kraft mot avtrykkeren. Her skal det ikke rykkes, bare en eneste lang smooth bevegelse. Gjøres det rett, vet du ikke når skuddet kommer. Så lenge siktemålet holdes stødig, blir det blink. En ivrig jeger som trykker hardt risikerer å rykke våpenet ut av siktemålet og bomme. Det gjør ikke jeg. Et herlig smell fører til en tre sekunders døvhet. Haren hopper en meter opp i luften beveger seg tre meter og blir liggende. Et tydelig fokus og stødig sikte gir resultat.

I livet vårt finnes det uendelig mange «harer» å jakte på. Valgmulighetene er så mange at vi ofte hopper fra ting til ting. Mange lar seg forføre og tror at lykken finnes i å jage så mye. Jeg tror på livet som en god jakttur. Et siktemål som samler kraft energi og konsentrasjon. Paulus, som er en av kristenhetens største tenkere, oppsummerer sitt siktemål : For meg er livet Kristus... Å sikte sitt liv inn på Jesus. Det tror jeg på.

Jeg har tenkt, og kommet fram til at siktemålet mitt er å gi de gode nyheter om Jesus til de som ikke har hørt, gjennom å bygge kirker som tiltrekker seg den nye generasjonen. Love it! Finn siktemålet og fokuser.

Syv dager i the land of the sun

Noen mennesker er rett og slett heldige. Jeg mener å være en av dem. En av genistrekene eller rett og slett et lykketreff, har vært å gifte seg til solens land. Nå har riktignok ikke Makedonia så mye sol i februar, men det kryper ihvertfall opp mot 20 varme. Kom nettopp hjem fra en uke sammen med Thomi, Dani og Solveig i Makedonia. Det gir selvfølgelig en herlig blanding av oppturer og høydepunkt.


Høydepunkt 1 : Thomi og Dani oppdager at verden er stor og befinner seg i WOW skyen når vi tar tog mellom to terminaler på Frankfurt Flughafen. De måtte selvfølgelig ta toget fram og tilbake.

Høydepunkt 2 : Vi tigger oss til å få sjekket inn og komme ombord på flyet 5 minutter på overtid. Da hadde vi allerede mistet vår første connectionflight. Med den nye flighten fulgte en 40 euros matkupong som ble tilintetgjort på Burger King. Etterpå satte vi oss på Starbucks for å drikke kaffi og vente på å få dårlig tid.

Opptur 3 : Selskapet mitt digger Makedonia. Thomas Neteland alias Thomi sa ganske så alvorlig etter to dager : «Per Eivind, jeg har noe å si deg» Jeg var redd for ord som fryktelig, forferdelig og kjedelig om byen/landet jeg elsker. Kanskje akkompanjert med en setning som inneholder lengter og hjem. Det som faktisk kom var : Fantastisk, gøy, setter i perspektiv og tusen takk, satt sammen til setninger som jeg ble veldig glad over.

Høydepunkt 4 : Kjøtt på bordet. 12 mennesker sitter sammen på en fantastisk grillresaturant og bestiller kjøtt for 11 personer (Solveig hadde salat), spiser seg mett på kjøtt og legger igjen 30 kroner som da inkluderer drikke og tips til kelneren.

Opptur 5 : Treff med tenåringene i kirken. Solveig preker på engelsk. Thomi og Dani har vitnesbyrd på engelsk. Nedtur for meg, jeg får ikke være med. At kvelden ble en opptur, henger det sammen med en invitasjon til innendørsfotball.

Høydepunkt 6 : Kirke på søndag. Jeg fikk æren av å preke i Skopje Christian Center. Alltid glad for å være med å bidra i denne herlige kirken. En preken om Guds fantastiske nåde resulterte i flere bestemmelser om å følge Jesus. Den største oppturen var min fantastiske svigermors smil under hele møtet.

Høydepunkt 7 : Lederseminar på tirsdag og onsdag. Scott Wilson gav jernet til de mer enn 60 pastorene og lederne fra Serbia, Hellas, Makedonia og Albania. Herlig trøkk, mye godlyd i etterkant og historisk tror jeg.

Høydepunkt 8 : Gud gjør ting i Novi Sad. Der støtter Sentrumkirken menighetsplanteren Rodja Orescanin. Han fortalte om kirkevekst og kirkebygg. En familie har gitt en tomt klar til bygging – verdi 40 000 euro. Do the math. Denne familien er ikke spesielt velstående, og summen gigantisk i et land der vanlige folk tjener 400 euro i måneden. En lokal forretningsmann med en fot innenfor kirken hørte om dette og bestemte seg for å klemme til skikkelig. Han sponser den videre bygningen av kirken opp til taket. Nå er de i gang!

Høydepunkt 9 : Å komme hjem! Det er kjekt å reise i 7 dager, men med to så nydelige jenter hjemme i Sandnes, blir det lenge.

En notorisk ateist forandrer mening.

Antony Flew er sannsynligvis det forrige århundres mest innflytelsesrike ateist. Som filosof og forfatter meislet han ut mye av den ideologien som populærateister ala Richard Dawkins har bygd sine ateistiskapologetiske verker på. Flew var fast inventar i C.S.Lewis debattgruppe på Oxford universitetet i tiden etter annen verdenskrig. Der var den gamle greske læresetning om å følge bevisene uansett hvor de leder, en grunnpillar. Antony Flew har gjort det i et langt liv og i mer enn 50 av dem har det ledet ham til en overbevisning om at Gud ikke eksisterer.

På sine gamle dager har han fått problemer med egen retorikk og sett at bevisene leder i ny og uventet retning. I en alder av nesten 80 år har han snudd. I boken: there is a God – How the worlds most notorius atheist changed his mind, argumenterer han for hvorfor. Han svarer grunnleggende på tre spørsmål:

- Hvorfor har universet en begynnelse?
- Hvor kommer de finstemte naturlovene fra?
- Hvordan forklarer man livet?

Antony Flew har gått gjennom tilgjengelig "bevis" som har ledet ham til konklusjonen at det finnes en Skaper.Se om du er enig?

Hvorfor har universet en begynnelse?
Fysikere har kommet fram til at universet har en begynnelse, og forklarer begynnelsen med big bang. Dette skaper et problem for ateister. Hvordan ble det hele satt i gang. Ingenting kan være ingenting. Ut av ingenting kommer heller ingenting. Man har dypest sett to valg. Tro at universet er uten begynnelse og slutt. Eller tro at det finnes en Skaper uten begynnelse eller slutt. Universet og livet blir da et resultat av denne skaperen. Stephen Hawkins (kjent britisk fysiker og intelektuell) sier: «Så lenge universet har en begynnelse kan vi anta at det har en skaper.»

Hvor kommer de finstemtenaturlovene fra?
Det er symmetri og orden i naturen. Alt eksistere i harmoni med finstemte lover. De er også matematisk presise og henger sammen. Forskeren Paul Davis sier:
«vitenskap er basert på det faktum at universet er fullstendig rasjonellt og logisk på alle nivåer.» Hvor kommer dette fra? Einstein sa:
«Gud manifesterer seg selv i universets lover som en ånd med en enormt mye større kapasitet en mennesket.»

Hvordan forklarer man livet?
Vitenskapsmenn kan forklare hva som må være tilstede for at liv kan eksistere, men er hjelpeløse når de forsøker å forklare hvordan livet oppstod. Forskeren Gerald Schroeder konkluderer.
«Vi velger å tro det umulige: At livet oppstod spontant og tilfeldig.»
Syns du det er logisk? Antony Flew sin konklusjon er:
«Den eneste tilfredstillende forklaringen på at det eksisterer slik et målrettet og selvformerende liv som det vi ser her på jorden er en uendelig intelligent Hjerne.»

Han avslutter sin bok med å si:
«Noen hevder å ha fått kontakt med denne Hjernen. Det har ikke jeg – enda. Men hvem vet hva som vil skje nå? En dag hører jeg kanskje en stemme som sier : Kan du høre meg nå?»

Å tro på Gud er ikke ekstraordinært!
Det interresante er steg nr to som den tidligere notoriske ateisten Antony Flew nå vil finne ut av. Hvordan får jeg kontakt med denne Skaperen, Mastermind og Intelligente Designeren. Den Gud som jo må finnes. Dette er et av de store spørsmål gjennom historien. For 3000 år siden formulerte den jødiske profeten Jesaja problemet:
«Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud."
Vi mennesker er dessverre full av det som har satt skille mellom oss og Gud.»

Jesaja skisserer heldigvis også løsningen.
«Han snakker om frelseren som Gud skal sende når han sier:
"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.»
Han oppsummerer beskrivelsen av menneskehetens frelser med å si:
«Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.»

Jesus – menneskehetens frelser
I et av sine mest berømte sitater sier Jesus: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg." Når han henger på korset så roper han ut: det er fullbrakt! Kirken er grunnlagt av mennesker som møtte Jesus etter at han stod opp fra de døde. Siden da har millioner av mennesker hevdet å ha møtt Gud gjennom Jesus. Og det på en enkelt måte som alle kan forholde seg til. Jesus sier: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg skal leve selv om han dør."

Min egen opplevelse
Jeg er en av dem som har møtt Gud gjennom Jesus. Det har innvirkning på alle sider av livet. Jeg har fått tilgivelse og aksept av Gud. Opplever at han er en del av hverdagen. Har fått mange bønnesvar og sett at Gud har hjulpet meg gjennom vanskelige ting. Troen på Jesus har gitt innhold til livet, hensikt med livet og trygghet for det som skjer etter livet.

VIktige møter

Vi fyller uken vår med møter. Noen er viktige, andre er veldig viktige og et fåtall svært svært viktige. Møter kan gi nervøs neglebiting, herlige sommerfugler og kreative tankevirksomhet. Andre møter tas på rutinen og noen går dessverre rett i glemmeboken. Å møte et annet menneske er nydelig. Som regel handler det om interaksjon som gir noe til begge parter. Et ordtak sier at du er den du er på grunn av stedene du besøker, bøkene du leser og menneskene du møter. Jeg håper det er sant, for jeg har besøkt og fortsetter å besøke masse herlige plasser, jeg leser alt for mange gode bøker og prøver å fylle hverdagen med å møte så mange mennesker som mulig.

Noen møter gir neglebiting.
Sannsynligvis har jeg aldri bitt så mye negler som da jeg ba om et møte med min tidligere sjef i Stavanger. Min ide om å slutte som ungdomsleder i denne Stavangerkirken og starte en ny kirke i Sandnes var jeg redd ikke kom til å falle i god jord. Har du hatt slike møter? Som du gruer deg til, men som du vet er nødvendige. De er bra, men først når de er unnagjort. Sånn også med dette. Etter en lang prosess på nesten to år, kom Sentrumkirken på plass.

Noen møter gir sommmerfugler
Jeg har aldri hatt så mye sommerfugler som da jeg lurte med meg tre kamerater på roadtrip nedover Europa. Den hemmelige endestasjonen var Makedonia. Møtet som ikke var booket, var med Vesna. Spørsmålet som jeg brygget på gav meg store sommerfugler i nydelige farger. Svaret gav meg en kjærest, et år senere en forloved og halvåret etter det en fantastisk vakker, herlig, nydelig kone.

Noen møter gir kreativ tankevirksomhet
I løpet av uken prøver jeg å få booket inn ihvertfall en kreativ dugnad med staben/frivillige på Sentrumkirkekontoret. Det gir kreative ideer og tanker foran, under og i etterkant av møtet. Jeg er heldig/flaksen/velsignet/lykkelig, (velg det som passer) som får jobbe sammen med så herlig kreative/dyktige/overgitte/tjenestevillige/entusiastiske/morsomme (velg det som passer) mennesker.

Hva er det viktigste møtet?
Hva er det viktigste møtet du har hatt? Hva er ditt viktigste møte gjennom uken? Det viktigste møtet blir glemt av mange. Det møtet som har i seg kraft til å forandre alt, det møtet som kan fylle opp og gi ny energi, det møtet som gir nytt perspektiv på det som skjer i livet. Det er møtet som er for viktig til å gå i glemmeboken. Det er ikke avkrevd og gir ikke neglebiting. De som tar seg tid til dette kan fortelle om forandret liv, forandret fokus, tydelig hensikt og positiv framtidstro.

Telt til å møtes i
Moses, en av de store heltene i Bibelen satte opp et telt der Israelsfolket kunne møte Gud. Han plasserte det strategisk i leiren for å gi så mange som mulig et plass for det viktigste møtet. Om du ikke har satt opp et telt i hagen, kan det likevel være greit å rydde tid i kalenderen og tydeliggjør for deg selv og andre at du vil bruke tid til å møte Gud. Gjør det møtet til det viktigste og høst fruktene av å kjenne Gud. Det er absolutt noe jeg vil bruke livet mitt til.

Hvordan møter jeg Gud?
Moses sa : «Dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» Jesus sier : «Jeg er veien sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» Den eneste oppskriften som finnes for å møte Gud er et helt hjerte og at du kommer gjennom Jesus. Troen på Jesus er veien som leder til Gud, døren som åpner opp til fellesskap med Gud og kartet som gjør at man finner Gud. Avtal et møte!

Et møte som forandrer alt.

Bill Clinton er kjent for sitt vinnende vesen og sterke karisma. Han er en av de populære amerikanske presidentene. Til og med i Norge var han godt likt. Ikke engang skandalen med Monica Lewinsky klarte å rokke ved den populariteten. Snarere fikk den pil oppover.

1 november 1999 besøkte Clinton oss. I Norge elsker vi å hate amerikanere generellt og amerikanske presidenter spesielt. Det rare er at når de besøker oss, så er det kun sære aktivister fra Blitz og Rød ungdom som husker på å hate. 1 november 1999 var ikke noe unntak. Det var 17 mai stemning i Oslo. Tror rød ungdom også viftet med norske flag og smilte.

Førskolelærer Ingeborg Heldal står utenfor slottet sammen med masse barn. Garantert med forventninger om å oppleve festen og kanskje få et blikk av Clinton. Han kommer forbi, smiler som bare en amerikansk president kan og stopper opp. Ikke for å løfte opp et barn, men for å håndhilse på Ingeborg og si hei. Ivrige kameraer dokumenterer hendelsen. Bilder av Clinton og Ingeborg går over hele verden. Onde tunger påstod at Clinton stoppet opp på grunn av en viss likhet med Monika Lewinsky. Nå trenger ikke påstander om likheter bety noe som helst. Noen mener faktisk at jeg ligner på Jan Thomas – Nuff said.

For de av oss som ikke mistenker Clinton for annet enn å være en hyggelig mann, som er glad i mennesker og derfor stopper for å gi mennesker oppmerksomhet, så er dette interessant. Hvorfor? Fordi 1 november forandret Ingeborg Heldal sitt liv for alltid. Hun ble intervjuet på TV og i aviser. Gjorde en god figur og ble spurt om å være programleder. Etter flere runder på TV endte hun opp der hun er i dag, som sjefsredaktør i Cosmopolitan.

Ingen ved sine fulle fem påstår at man blir sjefsredaktør i et stort blad kun på grunnlag av et 10 sekunders møte med Clinton. Faktumet er likevel at dette sparket det hele i gang. Clintons sjarm, berømmelse, posisjon og karisma dryppet over på Ingeborg. Hun var smart nok til å ta imot og har bygget livet sitt på det. Me like.

Nok om Ingeborg og heller litt om deg. Hva ville du gjort om Clinton stoppet for å ta deg i hånda og slå av en prat? Hva med Bono, Obama, ekteparet Pitt/Jolie, Bill Gates eller Steve Jobs? Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Tror jeg hadde vært skitnervøs. Det til tross for alle dører som kunne åpnet seg gjennom et kort møte med en av disse. Tror kanskje jeg i mine verste øyeblikk kunne trukket meg unna. Det som kanskje er mer sannsynlig er at jeg ikke hadde vært tilstede der jeg har sjansen til å treffe en av disse. Hadde Steve Jobs paradert storgaten hadde jeg nok studert det hele fra balkongen.

Dersom et møte med Clinton eller Brad Pitt har mulighet til å totalt forandre et menneskes liv og livskurs, hva gjør så et møte med Gud? Opp gjennom historien har utallige mennesker møtt Gud på en måte som har merket dem og omgivelsene for livet. Hans Nilsen Hauges Gudsopplevlse på et jorde, er et relevant norsk eksempel. Hverken Hans Nilsen Hauge eller Norge ble det samme etterpå. Han gikk Norge på kryss og tvers. Alle steder han kom, hjalp han mennesker til et møte med Gud. Gjennom det ble titusenvis løftet ut av fattigdom og håpløshet nesten 200 år før vi fikk olje. Dette er et voldsomet eksempel, men jeg bruker det fordi det er enkelt å sjekke opp mot historien. Til og med sekulære historikere har vansker med å forklare så håndfaste forandringer for så mange, på så kort tid

Nok om Hans Nilsen Hauge og heller litt om deg. Hva ville du gjort om Gud ville møte deg? Han er langt mer tilgjengelig enn disse svært så menneskelige kjendisene. Lar du usikkerhet og fordommer holde deg borte, betrakter du fra behørig avstand, eller våger du å ta et steg mot Ham? Gud selv sier: «de som søker meg, finner meg.» Moses møtte Gud. Han skrev dette: «Og dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» Gjør det, det blir et møte som forandrer alt.

Skrevet i en aldri så liten eufori

Til alle dere fantastiske mennesker som var med og gjorde 10 januar til en av de kjekkeste datoene i Sentrumkirkens historie.

Jeg vet ikke hva som gjør meg mest glad. Valget står mellom at vi drog nærmere 200 (en annen måte å si 172 på) til de to møtene og at stemningen både kl 11 og 16 var eventyrlig bra. Når jeg tenker på at vi alle sammen bidrar til stemningen blir jeg ekstra glad. Det betyr at mange likte seg. At det ikke var nysgjerrige besøkende fra andre kirker som fylte opp stolene gjør gleden til en aldri så liten eufori. Det betyr at drømmesituasjonen med reprise til helgen, helgen etter det, helgen etter det og helgen etter det igjen, er innen rekkevidde.



På søndag er det ikke åpning, ikke marsipankake og heller ikke DJ show med Trygve Stakkeland. Men herlige møter kl 11 og 16, med mye folk, god stemning og en fortsettelse av fokuset på hvem Gud er. Helgen som kommer er begynnelsen på Sentrumkirkens hverdag. (Hverdager er kjekkest for de er det flest av - Lars Tore Jørgensen) Bli med videre, få med noen venner og gjøre hverdagshelgene til en lang og nydelig fest :-)