Er julen tiden når troende blir litt "mindre kristne" og de som ikke tror blir litt "mer kristne"?

Jeg er en ivrig student av gudstjenestebesøket i Sentrumkirken og kunne sikkert skrevet en smal avhandling om det. Over flere år viser en morsom trend seg. Når julen (som er en kristen høytid) nærmer seg, er det færre folk som bruker søndagen til å gå på gudstjeneste for å gi Jesus oppmerksomhet. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men mistenker at det er en nasjonal trend. Hva er grunnen? Mitt svar er subjektivt og kan ikke underbygges av spørreundersøkelser: Forberedelsene og jaget etter julestemningen tar oppmerksomheten bort fra Jesus som julen strengt tatt har som utgangspunktet.

Det interessante er at alle nordmenn jager julestemningen. Jeg mistenker at for mange av dem som ikke er kirkegjengere og troende, så har julestemningen likevel et element av Jesus i seg. Gjerne knyttet til juleevangeliet, julesanger, betlehemsstjerner, tre vise menn Carola og gudstjenestebesøk. Man går på Carolas julekonsert og syns det er helt greit at hun er frampå og personlig når hun snakker om Jesus. Det gjør heller ingenting at sangvalget peker på Jesus. Det er jo tross alt jul.

Mitt håp er at disse to gruppene kan forenes i desember. At den som tror på Jesus blir ekstra klar over sin tro i julen og mindre opptatt av egen julestemning. Heller opptatt av å skape julestemning for venner, familie, naboer, kolleger og klassekammerater som ikke tror. En koselig oppmerksomhet, et omtenktsomt kort, et hyggelig besøk, en invitasjon til gudstjeneste, en enkel vennetjeneste eller en totalt uventet julepresang. (hvorfor gi bare til dem som forventer noe fra deg?) Det er med på å gi julestemningen en touch av Jesus.

Mitt ønske er at Sentrumkirken kan bidra til å gi julestemningen som folk ønsker seg, men aller mest at Jesus får fokuset også i julen. Det er han vi vil gi videre til by, venner, familie og bekjente.

Go go Serbia!!

Min kjærlighet til Balkan forklares lett med kone fra Makedonia. Vesna; jeg elsker både deg, ditt folk, ditt land og din historie. Men det stikker også dypere! Tommie Naumann, vår misjonær i Hellas, sa for noen år siden mens vi spiste grillet kjøtt på en restaurant i Beograd : «Jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg er så glad i denne delen av Europa – Jeg tror det må være Gud!» Jeg kjenner meg igjen i det. Hver eneste gang jeg skal til Balkan gleder jeg meg, og jeg kommer sjelden skuffet hjem.

Nå har jeg vært noen dager i Novi Sad, Serbia. Novi Sad er en en nydelig by, som arkitektonisk bærer preg av tiden under Østerrike - Ungarn. Samtidig har byen denne fantastiske Balkan atmosfæren som på mystisk vis skapes når restauranter, kafeer og gatebenker overalt er full av folk som snakker sammen. Jeg fikk låne en kul liten leilighet midt i sentrum.

Zarko og Bojana Tomic som lånte ut sin leilighet, befinner seg på hver sin side av tretti. Begge har likevel en 15 årig historie med rusmisbruk. Bojana fortalte at hun tok sin første marihuana røyk i Moskva da hun var bare12 år gammel. Som 15 åringe begynte hun å sette heroin sprøyter. Begge to ble hjulpet ut av stoff for noen år siden og er full av takknemlighet til Jesus og kirken som har gitt dem et nytt liv. Slike historier hører jeg mange av i løpet av disse dagene. Jeg er utrolig takknemlig for at vi får være en partner i arbeidet som kirken her gjør.

Lørdag hadde jeg et lederseminar med nøkkellederne i kirken vi støtter. To unge pastorer som begge er ferske kirkeplantere i Novi Sad var også der. Nenad Radeka startet kirke for to år siden og samler allerede 50 unge mennesker til gudstjeneste lørdags kvelder. Zoran Zivancevic startet kirke for et år siden og samler 15 unge mennesker til gudstjeneste på fredagskveldene. Tilbakemeldingene etter seminaret var svært gode. I slike settinger er Sentrumkirken sin historie veldig relevant og jeg opplever å ha mye å komme med. Vi har tross alt vært gjennom 7 år med kirkeplanting og bygging. Å dele fra den prosessen, blir ganske enkelt til oppmuntring og inspirasjon for ledere som opplever både vekst og utfordringer.

For fire år siden startet Rodja Orescanin kirke med en gruppe på 10 mennesker. Vi har støttet Rodja økonomisk fra begynnelsen og jeg var også tilstede på en av de første gudstjenestene. Da var vi femten personer samlet i en stue. Nå er det 70 møtebesøkende samlet i et lokale som allerede er for  lite. Byggeprosesen for å få eget lokale er i gang. Et flott multiformålslokale som skal bli brukt til møter, barnehage, engelskkurs, kontorer og utleie til seminarer. Om et år er første fase ferdig og de kan flytte inn. Alt dette er stort i et land hvor evangeliske kristne telles i promiller, en menighet med 100 mennesker er stor og hvor myndighetenes forfølgelsen av den evangeliske minoriteten er påtagelig.

Jeg fikk æren av å preke i denne kirken på søndagen. Budskapet mitt om å holde fast ble tatt veldig godt imot. På slutten av prekenen var det tre stykker som sa ja til innbydelsen om å gjøre Jesus til Herre i livet. En av dem var ei dame som jobber som profesjonell ballerina på det lokale operahuset. Hun og mannen hadde såvidt begynt å komme innom på gudstjenester. Jeg syns det var stort å få være med å lede en ballerina til Jesus :-)

Mitt fly fra Beograd mandagsmorgen/natt gikk så tidlig at Rodja og meg bestemte oss for å kutte soving helt. Vi endte derfor opp sammen med Vladimir, som er en av Serbias mest etterspurte trommiser, på en nattklubb i Novi Sad. Gøy å sitte klokken halv to natt til mandag i et halvfullt klubblokale i Serbia å høre på et svartkledd band fra Beograd (overraskende dyktige) som spiller brølhøy, tung rock. Ble igjen minnet om hvorfor jeg elsker Balkan. Mellom sangene fortalte Vladimir om hvilke artister han hadde spilt sammen med. En meget interessant samtale for dem som har et minimum av innsikt i Balkansk pop og rock. (det har jeg)

Jeg er glad for Sentrumkirkens engasjement i Serbia. Vi skal fortsette å støtte og jobbe sammen med Rodja! I framtiden er det også mulig for oss å gi ressurser, undervisning, inspirasjon og økonomisk støtte til flere Serbiske menighetsplantere. Jeg gleder meg.

Hvordan bli voksen?

Vår vestlige kultur opphøyer det unge. Bare ta en tur på gudstjeneste i Sentrumkirken. Det er både ungdommelig og fresht. Reklamefinansierte TV kanaler er også full av det unge og freshe. I statskanalen NRK finner vi heldigvis fortsatt gamle og trauste bautaer som Einar Lunde, Karen Marie Ellefsen og Jahn Otto Johansen. Jeg liker bautaer.

Voksenvegring?

Kanskje skaper alt det unge og freshe vegring mot å bli voksen? Enkelte snakker om å bli voksen og tenker kjedelig. Man vil ha voksenverdens goder, uten forpliktelsene som burde følge. Det kalles for å realisere seg selv. Tiden man gjør det kalles ungdomstiden og noen vil at den skal vare til man er førti.

I korinterbrev 13:11 

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Hva vil det si å tenke, forstå og tale som en voksen? Når er man voksen?

En enkel definisjon er å si at man er voksen når man klarer seg selv. Det gjør noe med et hvert menneske at pengene går til strøm, husleie, melk og brød istedetfor iphone, bigmac, snop og stereoanlegg. Jeg tar det et hakk videre med to ord som hjelper et menneske å bli voksen: Å plante og forplante - i den rekkefølgen. Det er nok av de som vil forplante, uten å plante. Litt sånn jeg vil ha sex, men ikke forpliktelser som ekteskap og barneoppdragelse. Men de to henger sammen

Hvordan planter man seg voksen?. 

Dette handler om å slå rot. Å ta avgjørelser som gir retning og fører med seg forpliktelser. Voksne mennesker sier: Stol på meg. Kanskje er det derfor å gifte seg er bra for et menneskes modning. Rick Warren twitret nettopp: I can sum up twenty five years of marriage couseling in two words; grow up. Man lover et annet menneske noe, og bruker et liv på å innfri det. Man er plantet. Dette handler heldigvis ikke bare om ekteskap. Man kan plante seg voksen i kirken, på jobb og til en viss grad i hobbyer.

Hvordan forplanter man seg voksen? 

Dette handler om å gi rom for flere. Et menneske som er plantet skaper trygghet, miljø, identitet, tilhørighet og dermed plass for andre. Derfor har ekteskapet i tusenvis av år vært rammen for å få barn i de fleste sivilisasjoner. Å kverke egoisme ved å ta ansvar for andre er voksent. Å bruker sin kunnskap, erfaring, visdom, økonomi og ferdigheter på andre enn seg selv, er å forplante seg voksen. For å være sikker på at ingen misforstår, så handler dette ikke bare om å få egne barn. Det er en innstilling til livet.

Å bli voksen er altså ikke et tall, men å klare seg selv, plante seg selv og så multiplisere seg selv. Jeg anbefaler både familien, kirken, jobben og hobbyen som områder å bli voksen på. Vær gjerne ung og fresh i tillegg :-)

bekymringsløs??

Har du opplevd å tenke på et problem eller en utfordring og få litt vondt i magen?
Har du opplevd at et problem eller en utfordring dukker opp i hodet og det går utover humøret?
Har du opplevd at et problem eller en utfordring uten forvarsel blir slengt i trynet og setter deg midlertidig ut? Det skjer meg.

Bekymringer er en del av å være voksen. Lite ansvar, lite bekymringer. Mye ansvar, mye bekymringer. Stort ansvar, store bekymringer. Spørsmålet er hva du gjør med dem og om de får prege deg. Den får et godt liv som lærer seg å takle bekymringer.

Jesus sier en lignelse om mannen som sådde korn. Noe havnet på veien, noe på steingrunn, noe blant ugress og noe i god jord. Jesus forklarer at kornet er Guds Ord og den gode jorden et godt hjerte som tar i mot. Der vokser Gud Ord og gir gode resultater. Kornet som havnet i ugresset sliter. Ugresset, sier Jesus, er bilde på bekymringer og rikdommens bedrag. Bekymringen har potensiale til å ta knekken på Guds Ord. Den hindrer liv, kveler tro, motarbeider vekst og dreper glede.

Hva gjør man med ugress? Rykker det opp! Gjør det samme med bekymring. Få det vekk. Som godt ugress, kommer det tilbake, men gi ikke opp. Luk livet stadig for bekymringer. Det legger til rette for at Guds Ord slår rot, vokser og gir gode resultater.

Jeg har meditert litt på 1. Petersbrev 5:7 : Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Å la bekymring bli til enbønn er en god måte å gjøre det på. Den siste tiden har jeg igjen fått oppleve at det funker. Gud har omsorg, han hører bønn og han svarer bønn!

Per Eivind leser dikt

Ikke ofte jeg leser dikt, men dette likte jeg. Skrevet av Jungelbokenhelten Rudyard Kipling: Digger diktets konklusjon:-)

If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, dont deal in lies,
Or being hated, dont give way to hating,
And yet dont look too good, nor talk too wise:

If yo can dream-and not make dreams your master;
If you can think-and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth youve spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build em up with worn-out tools:

If you can make on heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss:
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Wiill which says to them: "Hold on!"

If you can talk with crowds and keep your virtue,
Or walk with Kings-nor lose the common touch,
If neither foes nor loving freinds can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds worth of distance run
Yours is the Earth and everything thats in it
And-which is more-youll be a Man my son!

God is back

Har akkurat lest ferdig en bok forfattet av the economist redaktøren John
Micklethwait og Adrian Wooldridge. Min leselyst trigges av at en ateist
og en sekulær/nominell katolikk tar på seg oppgaven å beskrive globale
trender om Gud, religion og tro. De begyner i sitt hjemland Amerika og
tar derfra en trosreise rundt verden. Beskrivelsen deres er ærlig,
respektfulle og nøyaktig. Påstandene er gjennomtenkte og overraskende
fordomsfrie. Konklusjonene er ytterst interssante.

Trist og typisk at dette er en bok som er på bestsellerlisten i Amerika, men
får liten eller ingen oppmerksomhet i sekulære Europa og enda mindre i
ultrasekulære Norge. Cred til Dagens Næringsliv hvor noen journalister
har lest God is back og etterpå gjordt en forholdsvis fordomsfri
reportasje om megamenighetsfenomenet i USA. Men den burde leses av mer
enn noen dagens næringslivsjournalister. Alle politikere, lærere,
journalister, næringslivsledere, studenter og andre med et minimum av
samfunns og samtidsinteresse burde skaffe seg et eksemplar. Siden den
selvfølgelig ikke finnes på norsk, må den leses på engelsk. Å kjøpe den
er enkelt. Søk etter God is back på amazon. Kos deg :-)

Flytte til Minas Tirith?

Jesus sier: En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. På jæren snakkes det om lyebyen. Dersom den bygges, skal den plasseres på lyefjell og bli synlig over hele jæren. Der vil den ligge som en påminner om Jesus sine ord. Med fantastisk utsikt og nærhet til en framtidig motorvei(i følge ryktene). En pen plass å bo! Jeg digger slike byer. Fordi Jesus snakker om det, og fordi det ser utrolig bra ut. Tenk bare på Minas Tirith.

Hva er en by?
Å kalles by, krever en viss størrelse. Et hus mellom oltedal og dirdal er for eksempel ikke en by. Byer er befolket av et visst antall mennesker og har en plassering som gjør den til et senter for enda flere mennesker. Jørpeland og Sauda smyger seg innenfor definisjonen. Skal kirken bli en synlig by på fjellet, trengs det mennesker som vil "bygge og bo" der, helst mange mennesker.

Hvordan oppleves en bra by?
Jeg liker byer som har atmosfære og hvor mye folk klumper seg sammen på et lite område. Mye lyd, mye liv, mye å oppleve og mye å se. Byen Jesus bygger ligner dette. Atmosfære preget av kjærlighet til Gud. Mennesker som bryr seg om og er glad i andre mennesker. En by med kreativitet, humor og initativ som skaper gøye ting ingen vil gå glipp av. De som ser byen blir imponert, de som besøker byen blir berørt og de som flytter inn blir forvandlet.

Bli med på å bygge
Mange nordmenn er private og lite interessert i fellesskap utover nærmeste vennekrets og familie. Det blir ikke by av slikt. Byer bygges av mange. Og de synlige og imponerende byene bygges på fjell. Jeg drømmer om at Sentrumkirken skal bli en slik by. Fylt opp av mennesker med kjærlighet til Gud og mennesker. Den skapes når det er mennesker som plasserer «sitt hus og sin hage» som en del av noe større, og bygger noe som får betydning for andre. En herlig Minas Tirith synlig for Sandnes.

Slipp taket

Det du holder fast i blir en del av deg. Derfor er det viktig å lære å slippe taket.
Å tilgi er å slippe taket. Tilgivelse er et fantastisk verktøy som finnes i alle menneskers verktøykasse. Dessverre har mange misforstått dens innhold og undervurdert dens kraft.

Tilgivelse - et paradoks.
Bibelen sier: det er bedre å gi enn å få. Det ser og høres kanksje feil ut. Likevel vil modne mennesker som har opplevd gleden å gi, gjenkjenne den kraftfulle sannheten bak disse ordene. Tilgivelse er et lignende paradoks som handler om å gi.

Tilgivelse definert.
Filosofen Joanna North definerer :
When unjustly hurt by another, we forgive when we overcome the resentment toward the offender, not by denying our right to the resentment, but instead by trying to offer the wrongdoer compassion benevolence, and love; as we give these, we as forgivers realize that the offender does not necessarily have a right to such gifts.
Tilgivelse i følge denne definisjonen handler om å overkomme ergrelse gjennom å gi noe som ikke er fortjent.

Her kommer visdom fra Dr Robert Enright som har studert tilgivelse og dens effekt i mer enn 20 år.
Tilgivelse er mer enn å :
- Akseptere hva som skjedde.
- Slutte å være sint.
- Være nøytral mot den andre parten.
- Gi seg selv gode følelser.

Tilgivelse er ikke å :
- Overse det som ble gjort galt.
- «Unnskylde» den andre parten.(det var ikke så gale, og jeg fortjente det sikkert)
- Glemme det som skjedde.
- Rettferdiggjøre det som skjedde og den som gjorde det.
- Roe seg ned.

Tilgivelse og gjenopprettelse
Tilgivelse er i slekt med, men ikke det samme som gjenopprettelse. Noen ting som blir gjort mot oss oppleves så stygge at det fører til brudd. Islike tilfeller er gjenopprettelse aktuelt. All gjenopprettelse inneholder tilgivelse, men tilgivelse leder ikke automatisk til gjenopprettelse. Da trengs et gjensidig ønske om kontakt, innsats fra begge parter og gjenvunnet tillit. Tilgivelse er kun første steget opp den trappa.

Tilgivelse, sinne og ergrelse.
Sinne er den normale reaksjonen på urettferdighet. Ergrelse handler om å oppsøke dette sinnet igjen og igjen i lang tid. Her er tilgivelse til hjelp.

Tilgivelse :
- reduserer de negative følelsene mot den andre part.
- reduserer de negative tankene om den andre part.
- reduserer de negative holdningene/handlngene mot den andre part.

Tilgivelse kan etter en stund føre til :
- positive følelser mot den andre part
- positive tanker om den andre part
- positive holdninger/handlinger mot den andre part.

Tilgivelse – 100% frivillig.
Ekte tilgivelse kan ikke avkreves. Den fungerer på samme måte som en gave og kan kun gis frivillig.

Tilgivelses prosessen.
Prosessen starter med å si: Urett ble begått. Den fortsetter med: Jeg vil tilgi. Der blir den ufortjente gave gitt. Da kan den gjerne etterfølges av mer; en bønn, et positivt ord eller en gave. Den videre prosessen som leder til at følelser, tanker og holdninger mot personen(e) det gjelder endres, kan ta lang tid.

Tilgivelse - å slippe taket.
Jesus sier Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.
Her ligger tilgivelsens kraft. Å tilgi er å la synder begått mot seg slippe taket. Tilgivelsens ultimate frukt handler faktisk om å sette seg selv fri. Fri fra ergrelse, fri fra bitterhet og fri fra den kynisme som dessverre tar tak i oss når vi blir skuffet av mennesker rundt oss.

Til slutt noen bevingede ord av teologen og forfatteren Lewis B. Smedes: Å tilgi er å sette en fange fri og så oppdage at fangen er deg.

Hold fast

Du har sett scenen på film mange ganger. En overvakker kvinne henger over stupet, med et fast grep rundt heltens underarm. Gjerne en muskuløs en. Redningen hennes ligger i å holde fast. En litt mindre dramatisk scene er det lille barnet som holder fast i mammas eller pappas trygge hånd.

Den første kirke holdt fast.
Apg 2:42 «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.» De som holder fast, formes av det de holder fast til og slik skaper de også kirken. Jeg vil være en av dem!

Å holde fast i Apostlenes lære.
Hold fast i Guds Ord slik det leses i Bibelen. Hold fast på Guds Ord som hviskes inn i hjertet. Hold fast på Guds Ord som forkynnes i kirken. La det prege og definere livet.

Å holde fast ved fellesskapet.
Gode venner kommer ikke av seg selv. Alle relasjoner vokser ut av prioritering. Mange snakker om kvalitetstid. Jeg tror på kvantitetstid. Kvalitet får ikke utvikle seg om man ikke har kvantitet. Å holde fast ved fellesskapet handler mer om prioritering enn noe annet. De fantastiske vennskapene utvikler seg der mennesker prioriterer fellesskapet.

Å holde fast ved brødsbrytelsen.
Vår cellegruppen av mandige familiefedre med viktige jobber og mye ansvar ,møtes annenhver uke. Da er brødsbrytelsen høydepunkt. Brødsbrytelsen setter Jesus i sentrum. Å holde fast ved brødsbrytelsen er å holde fast ved Ham. Når Jesus får være i sentrum av fellesskapet, da er fellesskapet kirke.

Å holde fast ved bønnene.
Å be alene. Å be inni seg. Å hele tiden ha en åpen linje til Gud. Å gjøre sine bekymringer til bønner. Å be for de som man er glad i. Bønn er den troendes åndedrag. Bønn fungerer. Bønn fungerer særlig når man er sammen to eller flere. Hold fast ved bønnene, både fordi Gud svarer bønn og fordi det demonstrerer avhengighet av Gud.

Det du holder fast ved definerer ditt liv, fordi du drar det med deg overalt. Det den troende holder fast ved definerer kirken, fordi kirken er mennesker. Ikke la tilfeldighetene bestemme hva det er. Jeg vil holde fast ved....

Er noe evig?

Jorden og universet har en begynnelse og slutt
Fysikere har slått fast at universet har en begynnelse. Alt som har en begynnelse, skal også ta slutt. Nedfelt i menneskeheten ligger derfor frykten for vår undergang. Framtidsfilmer har ofte katastrofescenarioer med utslettelse av enten verden eller menneskeheten. Framtidsutsiktene som forskere legger fram, er ikke lystigere. Overbefolkning, atomkrig, epidimier, klimakrise og forurensing har alle blitt lansert som menneskehetens bøddel.

Livet har en begynnelse og slutt
Vi feirer livets begynnelse, men hopper helst mentalt bukk over livets slutt. Klarer vi ikke det så skaper tanken på døden frykt. For 2000 år siden spurte Paulus: «Død, hvor er din brodd?Død, hvor er din seier?» Han svarte selv på spørsmålet: «Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» Det som gir døden brodd til å stikke er synden. Når synden er fjernet, forsvinner brodden. Men her ligger prøblemet - ingen mennesker jeg kjenner har klart å fjerne synden.

Jesus sin seier over døden
Da Jesus gav sitt liv på korset vant han en evig seier over synden. Han tok straffen for all synd som alle mennesker til alle tider har gjort. Fjernet synden og dermed dødens stikk. Når synden er gjort opp for, er det ingen dom å frykte. Da Jesus stod opp fra graven tre dager etter, knuste han også døden. For de som vet at livet tar slutt, er det gode nyheter. Jesus sier: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg skal leve selv om han dør.»

Evigheten skrevet inn i våre hjerter.
Livet har en begynnelse og livet har en slutt, det er logisk. Men vi godtar ikke at slutten på livet er en dør inn til ingenting.. Kong Salomo skrev et visdomsord: «Også evigheten har han(Gud) lagt i menneskenes hjerter.» Tror det stemmer godt med vår følelse som sier; jeg er skapt til å leve evig.

Invitasjonen
Alle mennesker har invitasjon til evigheten: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Å si ja takk til denne invitasjonen er å si ja til Jesus.

Svar på invitasjonen
Den som velger å si nei vil oppdage at dødens brodd, synden, stikker og sitter igjen med en evighet uten Gud. Mitt valg er å si: Jesus, jeg tror at du døde for mine synder. Jeg tror at du stod opp igjen og at du lever i dag. Jesus, jeg vil at mitt liv skal tilhøre deg, for evig.

Å leve sitt liv med evighetsbriller
Å ta på seg briller påvirker synet. Bildet som sendes til hodet blir formet av glasset i brillene. Rødt glass gir hele bildet rødt skjær. Alle ser livet gjennom briller. De med evighetsbriller spør seg selv:
Hva har evighetsverdi i livet mitt?
Hva gjør jeg, som lever evig?
Hva er arven jeg med hevet blikk etterlater meg?

Noe blir stående
Paulus avslutter sitt store kjærlighetsskrift slik: Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.Der har du tre ting som varer evig. Evighetsbriller farger livet med tro, håp, og ikke minst, kjærlighet.

Bibelen

Jeg elsker bøker! Bøker er en viktig del av mitt liv. Jeg velger bok framfor TV og heller bok enn film. Ja takk søvnløse netter, lange flyturer og langsomme lørdager. Alt dette innbyr til bøker.
I Hellas så jeg en bokbutikk med et skilt som sa Biblios - bok. Det er Bibelens navn, Boken. Av alle bøker jeg leser, er det en jeg aldri blir lei. Ingen bok har formet mine tanker, verdier og prioriteringer så mye som Bibelen.

Hvorfor skal jeg lese i Bibelen?
For den som tror på Jesus er spørsmålet feil. Det er vanskelig å ha et forhold til Jesus uten å ha et forhold til Bibelen. Spørsmålet er hvordan du leser Bibelen.
Jeg leser Bibelen :

....som Guds Ord
Det er sterke argumenter for at Bibelen er Guds Ord.
Jesus behandlet den jødiske kanon (gamle testamentet) som Guds Ord. Han sier om Mosebøkene og indirekte om hele gamle testamentet : «Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»
Jesus sier om sine ord: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.»


Den nytestamentlige kanon er :
-bøker skrevet av Jesus sine disipler. (Matteus, Johannes evangeliet, 1-2 Peters brev, 1-2-3 Johannes brev, Johannes Åpenbaring)
-en bok skrevet med Peter som kilde. (Markus)
-bøker skrevet av Jesus sine brødre. (Jakobs brev og Judas brev)
-bøker skrevet av Paulus. (Paulus sine brever)
-bøker skrevet med Paulus som kilde. (Lukas evangeliet og Apostlenes gjerninger)
-en bok som har fått samme respekt av urkirken, men som vi ikke vet forfatteren av (hebreerbrevet)

Dette er bøker som referer til Jesu ord og som er grunnlaget den første kirke ble bygget på. Paulus opplevde et unikt kall og skrev sine brever med samme autoritet som Jesus sine disipler. De ble også oppfattet slik av den første kirke.

Hvordan du vil forholde deg til Bibelen er ditt valg. Jeg har gjort mitt! Å lese Bibelen som Guds Ord gjør meg ydmyk. Det jeg leser er sannhet som rager høyere enn mine følelser og meninger. På denne måten gir jeg hele tiden Gud mulighet til å si noe inn i livet mitt.

.... i sammenheng
Å si at noe er Bibelsk uten å få fram hva hele Bibelen sier om emnet er ikke korrekt. Da kan man få Bibelen til å si omtrent hva som helst. Det står blant annet i Bibelen : «Det finnes ingen Gud» Sammenhengen må fram for at det skal gi mening. «Dåren sier i sitt hjerte, det finnes ingen Gud» Dette er et banalt eksempel, men det hjelper oss å forstå at Bibellesning ikke er cut and paste.

....som et speil
Å speile seg i Bibelen er en fantastisk måte å lese på. Hvordan ser livet mitt ut i lys av det jeg leser. For eksempel Paulus sin store utleggelse om kjærlighet i første korinterbrev 13. Hva har det å si for mitt liv? Hvor kan jeg strekke meg?

....som et testament
Bibelen forteller meg hva jeg har. Det er et testament på arven Gud har gitt meg. Jeg elsker å finne løfter og gjør dem til mine. Å se hva man har er alltid bedre enn å bli gjort oppmerksom på det man ikke har. Bibelen er en gullgruve av ting Gud har gitt deg.


Jeg er ikke troende, hvorfor skal jeg lese Bibelen?
Bibelen er historiens mest trykte, mest oversatte, mest siterte, mest solgte og ganske sikkert mest leste boken i historien. Sannsynligvis er den også mest elsket og mest hatet. Den har vært forbudt i mange land og er det noen steder fortsatt. Vårt europeiske sivilisasjon er bygget på Bibelen. Jeg kommer ikke på andre noen annen bok som er like gammel og fortsatt leses.

Dens bøker er skrevet over et tidsrom på hundrevis av år, av mennesker fra 3 forskjellige kontinenter, i alle livets faser, i alt fra ekstrem rikdom til nesten ekstrem fattigdom. Likevel klarer Bibelen å uttale seg samstemt om Gud, mennesker og livet. En slik bok verdt et inngående studium. Mange har også lest Bibelen og kommet fram til samme konklusjon som meg – dette er sannhet! Kos deg med Bibelen i ferien :-)

Dejlig å være norsk - I Makedonia

Kirken er global og har siden starten bredt seg utover hele verden. Sunnhet i kirken er avhengig av utveksling. Ingen er sin egen øy, heller ikke Sentrumkirken. Vi er koblet på pinsebevegelsen nasjonalt og har flere venner internasjonalt som jevnlig gir oss input. Sist besøk av misjonær Tommie Naumann var en slik opplevelse. Flere enn meg fikk en fornyet tro på Guds trofasthet. Jeg er takknemlig for å få gi noe tilbake til arbeidet han driver på Balkan.

Ocean 13 i Makedonia
13 unge mennesker fra Sentrumkirken brukte 7 dager på å : Skape et gjennombrudd for evangeliet i en større landsby (Vasilevo 5000 innb.), koble med en herlig vennegjeng i Skopje og oppmuntre en stor gruppe med landets kristne tenåringer på en nasjonal tenåringsleir. Jeg var imponert over å se teamet i aksjon. Flere har tatt bestemmelser for livet og mange har blitt nysgjerrige på Jesus. Siden vi har opprettet kontakt med de fleste på facebook er dette bare begynnelsen.

Mini ungdomsgruppe
Skopje Christian Center, menigheten vi samarbeider med i Skopje, har en liten ungdomsgruppe bestående av stykker. Målet vårt var å hjelpe dem å dobles. Det har vi bidratt til. Den yngste av disse ungdommene, David, tok med seg tre venner på alt skjedde dagene vi var i Skopje. De har lyst å være med på ungdomsmøter videre. Davids mor har både snakket med deres foreldre i etterkant og er mer enn villig til å være sjåfør for denne kompisgjengen.

Oppfølging
Vår misjonær i Makedonia Zoran, kommer til å dra tilbake til landsbyen Vasilevo. Vi håper at det kan bli en kirke ut av det som skjedde der. En godgjeng på sikkert 50 unge mennesker gav respons på frelsesinnbydelsen. Mange virket seriøse, noe som
lover godt for fortsettelsen. Solveig drar tilbake til Skopje i begynnelsen av September. Da har hun møte med ungdomsleder, ungdomsgruppen og lederskapet i menigheten. Forhåpentligvis også flere av de nye vi har fått kontakt med. Sentrumkirken ønsker å gi Jesus til en ny generasjon. I vårt misjonsarbeid på Balkan gir vi det vi har – Vi hjelper de kirkene vi samarbeider med å gi Jesus til en ny generasjon.

Hva er generøsitet?

Dersom nordmenn skulle beskrives med 4-5 ord er jeg usikker på om ordet generøs ville dukket opp. Vi har overflod av penger og beholder mesteparten selv. Kanskje henger det sammen med skatt? Noen forvalter mine skattepenger til det beste for samfunnet og verden. Når jeg har betalt min skatt har jeg gjort jobben. Å tenke slik er ikke generøst.

Jeg tror på å gi. Jeg tror på å smelle til når man gir. Ikke gi restene, men gi slik at det svir litt. Å gi slik handler om prioritering og er en måte å leve på. Da handler det ikke lenger om å øke sitt gods, men å øke sin giverkapasitet. Bill Gates inspirerer meg. Formuen han har bygget opp er formidabel. Bills generøsitet er også formidabel. Hans veldedighetsstiftelse forvalter enorme summer.. Han er rik med et formål og bruker sine penger på å gjøre verden til et bedre sted. Kjekkere enn å betale skatt og håpe at politikere vil gjøre verden til et bedre sted.

Det er typisk norsk å tenke at det ville jeg også gjort om jeg hadde så mye penger. En tåpelig tanke, fordi sannsynligheten for å noengang forvalte slike summer er mikroskopisk. Det er også mange ultrarike mennesker som er svært egoistisk og beholder sin ultrarikdom selv. Tenk heller på dette: Sannsynligvis vil 80-90% av verdens befolkning misunne oss nordmenn vår velstand. I deres øyne er vi rike. Spørsmålet er derfor ikke hva de ultrarike gjør med sin ultrarikdom, men hva vi rike gjør med vår rikdom.

For den som vil gi generøst, er det godt å begynne et sted. Jeg er fan av det bibelske prinsippet å gi tiende. Jesus underviste sine disipler og sa der hvor din skatt (penger) er, der vil også ditt hjerte være. Tenk å gi minst ti prosent av det du tjener til en hjertesak. Min hjertesak er å bygge kirken. Jeg tror at kirken er Jesu hender, Jesu føtter og Jesu talerør på jorden. Jeg tror på det fantastiske potensialet i at mennesker som tror på Ham står sammen i fellesskap som uttrykker hans kjærlighet, kraft, nåde og tilgivelse. Fellesskap som demonstrerer hvem Jesus er. Det tror jeg er håpet for verden. Det er min hjertesak, der vil jeg være generøs og der gir jeg min tiende. For å få det til, må det prioriteres. Det svir i husholdningsbudsjettet og det er nydelig. Alle ting begynner der vi befinner oss. J.D. Rockefeller, den styrtrike amerikanske grunderen skal ha sagt: "I never would have been able to tithe the first million dollars I ever made if I had not tithed my first salary, which was $1.50 per week."

Jeg drister meg på tanken hva som kunne skje om alle troende gjorde det samme. Hvilke fantastiske ressurser som hadde blitt tilgjengelig for kirken. Hvor mye mer kirken kunne gjort. Hvor mye mer kirken kunne betydd både lokalt og globalt. En inspirerende tanke!

For den som ikke tror på Gud er kanskje dette absurd. Men selv om man ikke tror på Gud kan man frigjøre seg fra egoistisk materialisme og gi generøst. Tenk om alle mennesker uavhengig av tro gjorde det og gav ti prosent av sin inntekt til en hjertesak. Idealistisk? Ja kanskje. Mulig? Ja om man prioriterer. Effekten? Garantert forandring for både giver og mottakere. Jesus sier dette : Det er saligere å gi enn å få. Alt for få våger å gi generøst og få merke sannheten i dette utsagnet. Spør Bill Gates. Hva er kjekkest, å tjene penger eller å gi dem bort? Lurer på hva han hadde svart.

Et siktemål for livet

Jeg er så heldig å kjenne et hav av kjekke mennesker. Noen av disse er full av omtanke og sørger for at unge Kvammen (meg) får oppleve ting som min type person drømmer om. En av disse vennene ser med forferdelse på all tiden jeg bruker i sentrum av sandnes, på en stol, inne på et kontor, foran en laptop og med mobiltelefon i hånda. Han tar ansvar for min mentale helse og inviterer jevnlig på tur, bålfyring, overnatting i fjellet, jakt og forskjellig annet knask. Fellesnevneren for dette er et friminutt fra alt som surrer rundt i et travelt småbarnsfarektemannpastorshode.

Lille julaften for tre år siden (tror det er siste jaktdag) ble jeg invitert med på jakt i et terreng litt utenfor Ålgård. Agendaen var å legge ned det siste rådyret i kvoten. Det skumrer fort i desember så vi hadde ikke mye tid. Vi så ingen rådyr, men oppdaget to hvite flekker som viste seg å være harer. Harer kan jaktes med rifle. Jeg fikk æren av å være jegeren. (hadde bare et våpen)

Jakten begynte med en snikerunde verdig en indianer. Vi landet bak en haug ca 100 meter fra og med god sikt til de to harene. Så er spørsmålet: Skal jeg gå for gull og prøve begge meg på begge to, eller konse på en. Jeg valgte det siste. La meg ned i god skiskytterstil med stødig håndgrep på riflen. Samlet tanker, konsentrasjon og energi gjennom det høyre øyet. Alt er handler om å få krysset i kikkertsiktet til å ligge stødig på haren. Et intenst øyeblikk. Ikke tid for å tenke på det som skal gjøres i morgen eller det som skjedde i går.

Høyre pekefinger dras forsiktig og med jevn kraft mot avtrykkeren. Her skal det ikke rykkes, bare en eneste lang smooth bevegelse. Gjøres det rett, vet du ikke når skuddet kommer. Så lenge siktemålet holdes stødig, blir det blink. En ivrig jeger som trykker hardt risikerer å rykke våpenet ut av siktemålet og bomme. Det gjør ikke jeg. Et herlig smell fører til en tre sekunders døvhet. Haren hopper en meter opp i luften beveger seg tre meter og blir liggende. Et tydelig fokus og stødig sikte gir resultat.

I livet vårt finnes det uendelig mange «harer» å jakte på. Valgmulighetene er så mange at vi ofte hopper fra ting til ting. Mange lar seg forføre og tror at lykken finnes i å jage så mye. Jeg tror på livet som en god jakttur. Et siktemål som samler kraft energi og konsentrasjon. Paulus, som er en av kristenhetens største tenkere, oppsummerer sitt siktemål : For meg er livet Kristus... Å sikte sitt liv inn på Jesus. Det tror jeg på.

Jeg har tenkt, og kommet fram til at siktemålet mitt er å gi de gode nyheter om Jesus til de som ikke har hørt, gjennom å bygge kirker som tiltrekker seg den nye generasjonen. Love it! Finn siktemålet og fokuser.

Syv dager i the land of the sun

Noen mennesker er rett og slett heldige. Jeg mener å være en av dem. En av genistrekene eller rett og slett et lykketreff, har vært å gifte seg til solens land. Nå har riktignok ikke Makedonia så mye sol i februar, men det kryper ihvertfall opp mot 20 varme. Kom nettopp hjem fra en uke sammen med Thomi, Dani og Solveig i Makedonia. Det gir selvfølgelig en herlig blanding av oppturer og høydepunkt.


Høydepunkt 1 : Thomi og Dani oppdager at verden er stor og befinner seg i WOW skyen når vi tar tog mellom to terminaler på Frankfurt Flughafen. De måtte selvfølgelig ta toget fram og tilbake.

Høydepunkt 2 : Vi tigger oss til å få sjekket inn og komme ombord på flyet 5 minutter på overtid. Da hadde vi allerede mistet vår første connectionflight. Med den nye flighten fulgte en 40 euros matkupong som ble tilintetgjort på Burger King. Etterpå satte vi oss på Starbucks for å drikke kaffi og vente på å få dårlig tid.

Opptur 3 : Selskapet mitt digger Makedonia. Thomas Neteland alias Thomi sa ganske så alvorlig etter to dager : «Per Eivind, jeg har noe å si deg» Jeg var redd for ord som fryktelig, forferdelig og kjedelig om byen/landet jeg elsker. Kanskje akkompanjert med en setning som inneholder lengter og hjem. Det som faktisk kom var : Fantastisk, gøy, setter i perspektiv og tusen takk, satt sammen til setninger som jeg ble veldig glad over.

Høydepunkt 4 : Kjøtt på bordet. 12 mennesker sitter sammen på en fantastisk grillresaturant og bestiller kjøtt for 11 personer (Solveig hadde salat), spiser seg mett på kjøtt og legger igjen 30 kroner som da inkluderer drikke og tips til kelneren.

Opptur 5 : Treff med tenåringene i kirken. Solveig preker på engelsk. Thomi og Dani har vitnesbyrd på engelsk. Nedtur for meg, jeg får ikke være med. At kvelden ble en opptur, henger det sammen med en invitasjon til innendørsfotball.

Høydepunkt 6 : Kirke på søndag. Jeg fikk æren av å preke i Skopje Christian Center. Alltid glad for å være med å bidra i denne herlige kirken. En preken om Guds fantastiske nåde resulterte i flere bestemmelser om å følge Jesus. Den største oppturen var min fantastiske svigermors smil under hele møtet.

Høydepunkt 7 : Lederseminar på tirsdag og onsdag. Scott Wilson gav jernet til de mer enn 60 pastorene og lederne fra Serbia, Hellas, Makedonia og Albania. Herlig trøkk, mye godlyd i etterkant og historisk tror jeg.

Høydepunkt 8 : Gud gjør ting i Novi Sad. Der støtter Sentrumkirken menighetsplanteren Rodja Orescanin. Han fortalte om kirkevekst og kirkebygg. En familie har gitt en tomt klar til bygging – verdi 40 000 euro. Do the math. Denne familien er ikke spesielt velstående, og summen gigantisk i et land der vanlige folk tjener 400 euro i måneden. En lokal forretningsmann med en fot innenfor kirken hørte om dette og bestemte seg for å klemme til skikkelig. Han sponser den videre bygningen av kirken opp til taket. Nå er de i gang!

Høydepunkt 9 : Å komme hjem! Det er kjekt å reise i 7 dager, men med to så nydelige jenter hjemme i Sandnes, blir det lenge.

En notorisk ateist forandrer mening.

Antony Flew er sannsynligvis det forrige århundres mest innflytelsesrike ateist. Som filosof og forfatter meislet han ut mye av den ideologien som populærateister ala Richard Dawkins har bygd sine ateistiskapologetiske verker på. Flew var fast inventar i C.S.Lewis debattgruppe på Oxford universitetet i tiden etter annen verdenskrig. Der var den gamle greske læresetning om å følge bevisene uansett hvor de leder, en grunnpillar. Antony Flew har gjort det i et langt liv og i mer enn 50 av dem har det ledet ham til en overbevisning om at Gud ikke eksisterer.

På sine gamle dager har han fått problemer med egen retorikk og sett at bevisene leder i ny og uventet retning. I en alder av nesten 80 år har han snudd. I boken: there is a God – How the worlds most notorius atheist changed his mind, argumenterer han for hvorfor. Han svarer grunnleggende på tre spørsmål:

- Hvorfor har universet en begynnelse?
- Hvor kommer de finstemte naturlovene fra?
- Hvordan forklarer man livet?

Antony Flew har gått gjennom tilgjengelig "bevis" som har ledet ham til konklusjonen at det finnes en Skaper.Se om du er enig?

Hvorfor har universet en begynnelse?
Fysikere har kommet fram til at universet har en begynnelse, og forklarer begynnelsen med big bang. Dette skaper et problem for ateister. Hvordan ble det hele satt i gang. Ingenting kan være ingenting. Ut av ingenting kommer heller ingenting. Man har dypest sett to valg. Tro at universet er uten begynnelse og slutt. Eller tro at det finnes en Skaper uten begynnelse eller slutt. Universet og livet blir da et resultat av denne skaperen. Stephen Hawkins (kjent britisk fysiker og intelektuell) sier: «Så lenge universet har en begynnelse kan vi anta at det har en skaper.»

Hvor kommer de finstemtenaturlovene fra?
Det er symmetri og orden i naturen. Alt eksistere i harmoni med finstemte lover. De er også matematisk presise og henger sammen. Forskeren Paul Davis sier:
«vitenskap er basert på det faktum at universet er fullstendig rasjonellt og logisk på alle nivåer.» Hvor kommer dette fra? Einstein sa:
«Gud manifesterer seg selv i universets lover som en ånd med en enormt mye større kapasitet en mennesket.»

Hvordan forklarer man livet?
Vitenskapsmenn kan forklare hva som må være tilstede for at liv kan eksistere, men er hjelpeløse når de forsøker å forklare hvordan livet oppstod. Forskeren Gerald Schroeder konkluderer.
«Vi velger å tro det umulige: At livet oppstod spontant og tilfeldig.»
Syns du det er logisk? Antony Flew sin konklusjon er:
«Den eneste tilfredstillende forklaringen på at det eksisterer slik et målrettet og selvformerende liv som det vi ser her på jorden er en uendelig intelligent Hjerne.»

Han avslutter sin bok med å si:
«Noen hevder å ha fått kontakt med denne Hjernen. Det har ikke jeg – enda. Men hvem vet hva som vil skje nå? En dag hører jeg kanskje en stemme som sier : Kan du høre meg nå?»

Å tro på Gud er ikke ekstraordinært!
Det interresante er steg nr to som den tidligere notoriske ateisten Antony Flew nå vil finne ut av. Hvordan får jeg kontakt med denne Skaperen, Mastermind og Intelligente Designeren. Den Gud som jo må finnes. Dette er et av de store spørsmål gjennom historien. For 3000 år siden formulerte den jødiske profeten Jesaja problemet:
«Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud."
Vi mennesker er dessverre full av det som har satt skille mellom oss og Gud.»

Jesaja skisserer heldigvis også løsningen.
«Han snakker om frelseren som Gud skal sende når han sier:
"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.»
Han oppsummerer beskrivelsen av menneskehetens frelser med å si:
«Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.»

Jesus – menneskehetens frelser
I et av sine mest berømte sitater sier Jesus: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg." Når han henger på korset så roper han ut: det er fullbrakt! Kirken er grunnlagt av mennesker som møtte Jesus etter at han stod opp fra de døde. Siden da har millioner av mennesker hevdet å ha møtt Gud gjennom Jesus. Og det på en enkelt måte som alle kan forholde seg til. Jesus sier: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg skal leve selv om han dør."

Min egen opplevelse
Jeg er en av dem som har møtt Gud gjennom Jesus. Det har innvirkning på alle sider av livet. Jeg har fått tilgivelse og aksept av Gud. Opplever at han er en del av hverdagen. Har fått mange bønnesvar og sett at Gud har hjulpet meg gjennom vanskelige ting. Troen på Jesus har gitt innhold til livet, hensikt med livet og trygghet for det som skjer etter livet.

VIktige møter

Vi fyller uken vår med møter. Noen er viktige, andre er veldig viktige og et fåtall svært svært viktige. Møter kan gi nervøs neglebiting, herlige sommerfugler og kreative tankevirksomhet. Andre møter tas på rutinen og noen går dessverre rett i glemmeboken. Å møte et annet menneske er nydelig. Som regel handler det om interaksjon som gir noe til begge parter. Et ordtak sier at du er den du er på grunn av stedene du besøker, bøkene du leser og menneskene du møter. Jeg håper det er sant, for jeg har besøkt og fortsetter å besøke masse herlige plasser, jeg leser alt for mange gode bøker og prøver å fylle hverdagen med å møte så mange mennesker som mulig.

Noen møter gir neglebiting.
Sannsynligvis har jeg aldri bitt så mye negler som da jeg ba om et møte med min tidligere sjef i Stavanger. Min ide om å slutte som ungdomsleder i denne Stavangerkirken og starte en ny kirke i Sandnes var jeg redd ikke kom til å falle i god jord. Har du hatt slike møter? Som du gruer deg til, men som du vet er nødvendige. De er bra, men først når de er unnagjort. Sånn også med dette. Etter en lang prosess på nesten to år, kom Sentrumkirken på plass.

Noen møter gir sommmerfugler
Jeg har aldri hatt så mye sommerfugler som da jeg lurte med meg tre kamerater på roadtrip nedover Europa. Den hemmelige endestasjonen var Makedonia. Møtet som ikke var booket, var med Vesna. Spørsmålet som jeg brygget på gav meg store sommerfugler i nydelige farger. Svaret gav meg en kjærest, et år senere en forloved og halvåret etter det en fantastisk vakker, herlig, nydelig kone.

Noen møter gir kreativ tankevirksomhet
I løpet av uken prøver jeg å få booket inn ihvertfall en kreativ dugnad med staben/frivillige på Sentrumkirkekontoret. Det gir kreative ideer og tanker foran, under og i etterkant av møtet. Jeg er heldig/flaksen/velsignet/lykkelig, (velg det som passer) som får jobbe sammen med så herlig kreative/dyktige/overgitte/tjenestevillige/entusiastiske/morsomme (velg det som passer) mennesker.

Hva er det viktigste møtet?
Hva er det viktigste møtet du har hatt? Hva er ditt viktigste møte gjennom uken? Det viktigste møtet blir glemt av mange. Det møtet som har i seg kraft til å forandre alt, det møtet som kan fylle opp og gi ny energi, det møtet som gir nytt perspektiv på det som skjer i livet. Det er møtet som er for viktig til å gå i glemmeboken. Det er ikke avkrevd og gir ikke neglebiting. De som tar seg tid til dette kan fortelle om forandret liv, forandret fokus, tydelig hensikt og positiv framtidstro.

Telt til å møtes i
Moses, en av de store heltene i Bibelen satte opp et telt der Israelsfolket kunne møte Gud. Han plasserte det strategisk i leiren for å gi så mange som mulig et plass for det viktigste møtet. Om du ikke har satt opp et telt i hagen, kan det likevel være greit å rydde tid i kalenderen og tydeliggjør for deg selv og andre at du vil bruke tid til å møte Gud. Gjør det møtet til det viktigste og høst fruktene av å kjenne Gud. Det er absolutt noe jeg vil bruke livet mitt til.

Hvordan møter jeg Gud?
Moses sa : «Dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» Jesus sier : «Jeg er veien sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» Den eneste oppskriften som finnes for å møte Gud er et helt hjerte og at du kommer gjennom Jesus. Troen på Jesus er veien som leder til Gud, døren som åpner opp til fellesskap med Gud og kartet som gjør at man finner Gud. Avtal et møte!

Et møte som forandrer alt.

Bill Clinton er kjent for sitt vinnende vesen og sterke karisma. Han er en av de populære amerikanske presidentene. Til og med i Norge var han godt likt. Ikke engang skandalen med Monica Lewinsky klarte å rokke ved den populariteten. Snarere fikk den pil oppover.

1 november 1999 besøkte Clinton oss. I Norge elsker vi å hate amerikanere generellt og amerikanske presidenter spesielt. Det rare er at når de besøker oss, så er det kun sære aktivister fra Blitz og Rød ungdom som husker på å hate. 1 november 1999 var ikke noe unntak. Det var 17 mai stemning i Oslo. Tror rød ungdom også viftet med norske flag og smilte.

Førskolelærer Ingeborg Heldal står utenfor slottet sammen med masse barn. Garantert med forventninger om å oppleve festen og kanskje få et blikk av Clinton. Han kommer forbi, smiler som bare en amerikansk president kan og stopper opp. Ikke for å løfte opp et barn, men for å håndhilse på Ingeborg og si hei. Ivrige kameraer dokumenterer hendelsen. Bilder av Clinton og Ingeborg går over hele verden. Onde tunger påstod at Clinton stoppet opp på grunn av en viss likhet med Monika Lewinsky. Nå trenger ikke påstander om likheter bety noe som helst. Noen mener faktisk at jeg ligner på Jan Thomas – Nuff said.

For de av oss som ikke mistenker Clinton for annet enn å være en hyggelig mann, som er glad i mennesker og derfor stopper for å gi mennesker oppmerksomhet, så er dette interessant. Hvorfor? Fordi 1 november forandret Ingeborg Heldal sitt liv for alltid. Hun ble intervjuet på TV og i aviser. Gjorde en god figur og ble spurt om å være programleder. Etter flere runder på TV endte hun opp der hun er i dag, som sjefsredaktør i Cosmopolitan.

Ingen ved sine fulle fem påstår at man blir sjefsredaktør i et stort blad kun på grunnlag av et 10 sekunders møte med Clinton. Faktumet er likevel at dette sparket det hele i gang. Clintons sjarm, berømmelse, posisjon og karisma dryppet over på Ingeborg. Hun var smart nok til å ta imot og har bygget livet sitt på det. Me like.

Nok om Ingeborg og heller litt om deg. Hva ville du gjort om Clinton stoppet for å ta deg i hånda og slå av en prat? Hva med Bono, Obama, ekteparet Pitt/Jolie, Bill Gates eller Steve Jobs? Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Tror jeg hadde vært skitnervøs. Det til tross for alle dører som kunne åpnet seg gjennom et kort møte med en av disse. Tror kanskje jeg i mine verste øyeblikk kunne trukket meg unna. Det som kanskje er mer sannsynlig er at jeg ikke hadde vært tilstede der jeg har sjansen til å treffe en av disse. Hadde Steve Jobs paradert storgaten hadde jeg nok studert det hele fra balkongen.

Dersom et møte med Clinton eller Brad Pitt har mulighet til å totalt forandre et menneskes liv og livskurs, hva gjør så et møte med Gud? Opp gjennom historien har utallige mennesker møtt Gud på en måte som har merket dem og omgivelsene for livet. Hans Nilsen Hauges Gudsopplevlse på et jorde, er et relevant norsk eksempel. Hverken Hans Nilsen Hauge eller Norge ble det samme etterpå. Han gikk Norge på kryss og tvers. Alle steder han kom, hjalp han mennesker til et møte med Gud. Gjennom det ble titusenvis løftet ut av fattigdom og håpløshet nesten 200 år før vi fikk olje. Dette er et voldsomet eksempel, men jeg bruker det fordi det er enkelt å sjekke opp mot historien. Til og med sekulære historikere har vansker med å forklare så håndfaste forandringer for så mange, på så kort tid

Nok om Hans Nilsen Hauge og heller litt om deg. Hva ville du gjort om Gud ville møte deg? Han er langt mer tilgjengelig enn disse svært så menneskelige kjendisene. Lar du usikkerhet og fordommer holde deg borte, betrakter du fra behørig avstand, eller våger du å ta et steg mot Ham? Gud selv sier: «de som søker meg, finner meg.» Moses møtte Gud. Han skrev dette: «Og dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» Gjør det, det blir et møte som forandrer alt.

Skrevet i en aldri så liten eufori

Til alle dere fantastiske mennesker som var med og gjorde 10 januar til en av de kjekkeste datoene i Sentrumkirkens historie.

Jeg vet ikke hva som gjør meg mest glad. Valget står mellom at vi drog nærmere 200 (en annen måte å si 172 på) til de to møtene og at stemningen både kl 11 og 16 var eventyrlig bra. Når jeg tenker på at vi alle sammen bidrar til stemningen blir jeg ekstra glad. Det betyr at mange likte seg. At det ikke var nysgjerrige besøkende fra andre kirker som fylte opp stolene gjør gleden til en aldri så liten eufori. Det betyr at drømmesituasjonen med reprise til helgen, helgen etter det, helgen etter det og helgen etter det igjen, er innen rekkevidde.



På søndag er det ikke åpning, ikke marsipankake og heller ikke DJ show med Trygve Stakkeland. Men herlige møter kl 11 og 16, med mye folk, god stemning og en fortsettelse av fokuset på hvem Gud er. Helgen som kommer er begynnelsen på Sentrumkirkens hverdag. (Hverdager er kjekkest for de er det flest av - Lars Tore Jørgensen) Bli med videre, få med noen venner og gjøre hverdagshelgene til en lang og nydelig fest :-)

Bli med, bli med, kom, kom

Ønsker å begynne dette året med å invitere alt som kan krype og gå av venner og bekjente til åpning av Sentrumkirken 11 på søndag. Har du ikke vært i Sentrumkirken på mange år? Dette er en nydelig anledning. Har du aldri vært i Sentrumkirken før? Søndag er din beste mulighet så langt. Thomi og Dani har et minshow på søndagsskolen. Her er det bare å fylle opp bilen med barn fra nabolaget. Trygve Stakkeland opptrer som en slags gjestetaler med en DJ mix du aldri har hørt maken til! Selvfølgelig blir det spretting av marsipankake, pluss mye annet som skjer når en kirke kommer sammen. Fullt hus er en herlig drøm.

Dersom Sentrumkirken 11 ikke passer for deg, så blir du med på Sentrumkirken 16. Dette er det nydelige – en multiplikasjon. Vi kjører Sentrumkirken to ganger hver søndag. Her blir det samme greiene. Det vil si at det blir reprise også på Trygve Stakkelands herlige DJ mix. Selvfølgelig blir det også reprise på marsipankakespising. Det eneste som mangler på ettermiddagen er søndagsskolen. Mer valgmulighet, flere folk. Særlig hvis det er mange som inviterer.

Er du allerede med i Sentrumkirken? Ikke gå glipp av hverken åpningen eller oppfølgingen i uken som ligger foran. Så har du sikkert familie og venner som du kan ta med på søndag. Gjør det!! Jeg gleder meg. Totusenogti blir en fest – det tipper ihvertfall jeg.