Totusenogni, en opptur. Vi kan la totsuenogni renne gjennom det kritiske filteret, og se at noe rask ligger igjen: Det som ikke skjedde, det som ikke ble gjort, det som gikk galt og det som kunne vært bedre. Alle fornuftige mennesker tar med seg dette videre til forbedring. Men vi velger hvor vi fokuserer. Jeg fokuserer : Totusenogni, en opptur.
Hvorfor?
- Fordi 2009 ble året der ca 80 mennesker har tatt imot troen på Jesus. Det er for meg et wow og en indikasjon på at Sentrumkirken beveger seg i rett retning.
- Fordi 2009 ble lanseringen av Sentrumkirken aktiv, og mer enn 60 stykker valgte å markere sin tilhørighet til kirken gjennom det.
- Fordi 2009 arrangementer utenom den faste kalenderen har vært en opptur. Kongeparken, en sosial og økonomisk opptur. Sensommer, en inspirerende og visjonær opptur. Julebordet, en kreativ og ungdommelig opptur. Skolebesøk i distriktet, en frimodig og utadrettet opptur.
- Fordi 2009 er året Sentrumkirkens visjon og smak ble ferdig. Visjonen beskriver hvem vi er og hva vi gjør. Smaken, opplevelsen av hvordan : Vi tilhører, vi tjener, gjør det med en generøs haug og kreativ snert. Alt sammen sentrert rundt Jesus. Nydelige mennesker som gir en nydelig smak av en nydelige frelser til en eh.. nydelig by. Thats us – Sentrumkirken.
Jeg er takknemlig!
Takknemlighet gir oss slike pene øyne, som ser alt det pene. Min oppfordring : Se på 2009 med takknemlige øyne – se det pene, se det sanne, se det ekte, se det som funker, se det edle, se det beste, se det som folk skryter av. Kan du se totusenogni slik? Søndag 3 januar er det takkegudstjeneste i Sentrumkirken kl 16. Gjør tre ting: Skru på takknemligheten, gjør den konkret og forbered en takknemlighetskollekt til Gud. Har du en takknemlighetshistorie for 2009 du vil dele? Send den til : per.eivind.kvammen@sentrumkirken.org
2010 Here we come
Å se på det norske kirkelandskapet som helhet , er ikke nødvendigvis oppløftende. For å holde hjertet varmt og visjonen levende, fokuser blikket. Blant piler nedover, er det noen som går oppover – der vil vi fokusere. Sånn sett bygger vi kirke i oppoverbakke. Og derfor satser vi. Fra 10 januar 2010 gjør vi to gudstjenester. En på formiddagen kl 11 og en på ettermiddagen kl 16. Søndagsskolen knytter vi til Sentrumkirken 11.
Kommende oppturer
Her finnes mange potensielle oppturer. To mer homogene grupper gir større tilhørighet og trekker flere folk. To møter gir valgmuligheter og gjør det enklere å inkludere nye. Det dobler kapasiteten og setter oss i en posisjon der vi må vokse. Jeg er skikkelig gira på dette og vil gjerne at det griper hele kirken. Jeg vet nemlig at vi kan vokse fra 50 til 100. Vi har gjort det før. Nå trenger vi bare å gjøre det igjen – på to gudstjenester. FEST!
Bli med
Allerede har vi medarbeiderne som trengs for gjennomføring av de seks første søndagene. Vi er en gruppe på 150 pluss, som tilhører Sentrumkirken. Jeg håpert majoriteten av oss sier: Jeg kommer! Dette vil jeg prioritere! Jeg er villig til å sette andre ting til side, gjøre et lite offer. Prioritering fra mange, stor opptur for alle. Når alle kommer er det kjekt. Når det er kjekt, inviterer vi med flere. Når det kommer flere, vokser vi. Når vi vokser, er det flere til å bidra. Og når Jesus får være midtpunktet, blir det bra uansett! Den nydelige kirkesirkel.
God jul - i takknemlighet over det som har vært og med forventning til det som kommer.
Julehilsen fra Per Eivind
fredag 18. desember 2009
søndag 13. desember 2009
Julens mirakel - I kjøtt
Lurer på om det finnes i andre deler av verden? Mat elsket av et helt folk som dukker opp kun en gang i året. Fascinerende. For meg kommer julende seilende i kjøtt, gjennom smaken av fenalår og lukten av pinnekjøtt.
Unnskyldningen vi bruker for å feire jul er at Jesus kom til jorden. Evangelisten Johannes oppsummerer dette mirakelet : I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud...... Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss. Dette mirakelet kalles for inkarnasjon, latin for i kjøtt! Gud ble kjød, ble menneske.
Jesus er derfor Gud som sier : Se, sånn er jeg. Jesajas berømte Jesusprofeti sier : For et barn er oss født , en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skuldre og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
Jesus er sann Gud. Samtidig er han sant menneske. Hvor nydelig er ikke det? Som menneske har Jesus opplevd hele registeret av følelser, vanskeligheter, fristelser, oppturer og nedturer. Han kan føle med alle fordi han har vært der hvor vi er. Prøvd i alle ting, uten å falle, uten å gå i baret, uten å bli det som vi mennesker har blitt.
Derfor er Jesus løsningen på menneskets problem. Hva er så menneskets problem? Jeg vil kalle det et kollektivt fengsel. Dette fengselet kalles i Norge menneskelighet, å ikke strekke til, å feile. Noen drar det kanskje lenger og kaller det egoisme. Bibelen kaller det for synd.
Dette fengselet ser ikke likt ut for alle. Noen er behagelige andre horrible. Det er vel kanskje når det nærmer seg ubehagelig at man vil ut. Det er da folk oppdager fengselet - for ut kommer man seg ikke.
Prøv en dag å leve uten å gjøre, tenke eller oppføre deg egoistisk. Prøv en uke uten å gjøre noe av det samvittigheten protesterer på. Prøv to uker uten å få prikker på de ti bud. Prøv bare et av dem - en uke uten å misunne eller uten å lyve. Klarer du det? Dersom ja, prøv en uke til og fortsett slik. Ser du tegningen?
En fange kan av og til kjøpes fri for løsepenger. Derfor var det Gud ble menneske. Jesus sitt oppdrag var å være løsepenge for menneskeheten. Jesus gav sitt liv for å kjøpe fri menneskeheten. Dette er bakgrunnen for Julens mirakel, inkarnasjonen, Gud kommet i kjøtt.
Jesus sier : Den som tror på meg skal leve selv om han dør. Troen er inngangsporten til det livet som er evig. Troen er utgangsdøren av fengselet vi beskriver på forskjellige måter, men som alle er lukket inn i. Gjennom troen tar vi imot frikjøpelsen. Jeg er enig med Paulus, jeg vil heller være fanget av Kristus.
Husk gjerne på hva som ligger bak at Gud ble menneske når du spiser fenalår og pinnekjøtt om noen dager. God Jul!
Unnskyldningen vi bruker for å feire jul er at Jesus kom til jorden. Evangelisten Johannes oppsummerer dette mirakelet : I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud...... Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss. Dette mirakelet kalles for inkarnasjon, latin for i kjøtt! Gud ble kjød, ble menneske.
Jesus er derfor Gud som sier : Se, sånn er jeg. Jesajas berømte Jesusprofeti sier : For et barn er oss født , en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skuldre og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
Jesus er sann Gud. Samtidig er han sant menneske. Hvor nydelig er ikke det? Som menneske har Jesus opplevd hele registeret av følelser, vanskeligheter, fristelser, oppturer og nedturer. Han kan føle med alle fordi han har vært der hvor vi er. Prøvd i alle ting, uten å falle, uten å gå i baret, uten å bli det som vi mennesker har blitt.
Derfor er Jesus løsningen på menneskets problem. Hva er så menneskets problem? Jeg vil kalle det et kollektivt fengsel. Dette fengselet kalles i Norge menneskelighet, å ikke strekke til, å feile. Noen drar det kanskje lenger og kaller det egoisme. Bibelen kaller det for synd.
Dette fengselet ser ikke likt ut for alle. Noen er behagelige andre horrible. Det er vel kanskje når det nærmer seg ubehagelig at man vil ut. Det er da folk oppdager fengselet - for ut kommer man seg ikke.
Prøv en dag å leve uten å gjøre, tenke eller oppføre deg egoistisk. Prøv en uke uten å gjøre noe av det samvittigheten protesterer på. Prøv to uker uten å få prikker på de ti bud. Prøv bare et av dem - en uke uten å misunne eller uten å lyve. Klarer du det? Dersom ja, prøv en uke til og fortsett slik. Ser du tegningen?
En fange kan av og til kjøpes fri for løsepenger. Derfor var det Gud ble menneske. Jesus sitt oppdrag var å være løsepenge for menneskeheten. Jesus gav sitt liv for å kjøpe fri menneskeheten. Dette er bakgrunnen for Julens mirakel, inkarnasjonen, Gud kommet i kjøtt.
Jesus sier : Den som tror på meg skal leve selv om han dør. Troen er inngangsporten til det livet som er evig. Troen er utgangsdøren av fengselet vi beskriver på forskjellige måter, men som alle er lukket inn i. Gjennom troen tar vi imot frikjøpelsen. Jeg er enig med Paulus, jeg vil heller være fanget av Kristus.
Husk gjerne på hva som ligger bak at Gud ble menneske når du spiser fenalår og pinnekjøtt om noen dager. God Jul!
søndag 6. desember 2009
Flamingo i Tessaloniki
Da jeg passerte grensen mellom Hellas og Makedonia, på vei til Skopje fra Tessalonik, oppdaget jeg et kasino kalt Casino Flamingo. Funderte litt på det navnet. Jeg er fascinert av fugler. Flamingo har jeg begynt å like etter at Mirjam for en måned siden pekte på et bilde i fugleboka. «Mingoe», sa hun. Wow hvilken intelligent liten jente. Her snakker vi ikke om pipip.
Tilbake i Hellas etter å ha hatt et spennende lederseminar i Skopje, fant jeg ut av flamingonavnet. Rett utenfor Tessaloniki finnes et svært deltaområde. Her vadet det hundrevis av flamingoer. Den lokale misjonæren Tommie Naumann tok meg med ned for å se på dem. Hvem hadde trodd at disse fantastiske fuglene var å finne her i Europa? Hvilket nydelig syn. Rosa og grasiøs, en perfekt jentefugl. Som skapt for å beundres.
Jeg beundrer også Tommie Naumann. Sentrumkirken sponser ham og arbeidet hans nå på tredje året. Dette er en mann som har gitt opp den trygge tilværelsen i Skandinavia og som stadig pusher grensene for sin egen komfort. Seks år i Skopje Makedonia har etterlatt en livskraftig kirke som har startet mange nye kirker rundt om i hele landet. Vi får være med å trene ledere og støtter Zoran en av nøkkelpersonene i dette arbeidet økonomisk.
Tommie og kona Gunilla flyttet for seks år siden til Tessaloniki i Hellas. Det har vært mange misjonærer i Hellas de siste årene. De fleste har reist hjem fort og uten å etterlate seg særlig mye. Jeg hadde det privilegium å få preke i the network community, kirken som Tommie har startet. Etter år med hardt arbeid er det nå en liten men oppegående kirke. Mange, kanskje de fleste av de 40-50 menneskene som utgjør denne herlige gjengen har fått sitt avgjørende møte med Jesus her.
Har selvfølgelig lest i Paulus sitt brev til Tessalonikerne. Ikke mange tenker over at denne byen fortsatt eksisterer. Den har to millioner innbyggere. Av disse to millioner, er det kun ca 2000 evangeliske kristne. Tommie sin kirke er kanskje den første nye kirken som har blitt startet her i min min levetid. For meg setter det ting i rett perspektiv. Gjennom Tommie og Gunilla pionerer vi noe nytt i den delen av Europa som først fikk evangeliet. En ny kirke i Tessaloniki. Nye kirker i Makedonia og nye ledere gjennom lederskolen. Vi skriver historie. Me like.
Å se flamingo i Tessaloniki er nydelig. Å se en all-in skandinavisk misjonær som har gitt hele sitt hjerte for å nå mennesker i Tessaloniki med evangeliet, er nydeligere. Det finnes altså flamingo i Europa. Den har vært sett i Norge og. Nærmere bestemt i Orrevannet på Jæren. Jeg forventer også å finne noen nydelige all-in misjonærer som er villig til å satse og pushe grensene for sin egen komfort.
søndag 22. november 2009
Hva sier folk om Jesus?
Noen tenker Jesus er en harmløs høytidsskaper
Julen er en tid der mennesker fra alle religioner kommer sammen for å tilbe Jesus Kristus
Bart Simpsons
Noen tar Jesus til inntekt for sine meninger
Jesus var den første sosialist, den første til å arbeide for et bedre liv for menneskeheten.
Mikhail Gorbachev – Tidligere president i Sovjetunionen
Jesus var en av de første store lærere til å forkynne basisprinsippene om individualisme
Ayn Rand - Forfatter av Atlas Shrugged også kalt kapitalismens bibel.
Noen bryr seg ikke og mener Jesus er irrelevant
Kristendommen vil avta. Den vil forsvinne og krympe. Jeg trenger ikke diskutere det. Jeg har rett og vil bli anerkjent for å ha hatt rett. Vi er mer populære enn Jesus nå. Jeg vet ikke hva som vil forsvinne først – Rockn roll eller kristendom. Jesus var ok, men hans disipler var kjedelige idioter. Det er de som har ødelagt det for meg
John Lennon fra Beatles i 1966
Mange har stor respekt for Jesus
Aleksander, Caeser, Charlemagne og meg selv har grunnlagt riker, men på hvilken grunnvoll lot vi vårt geniale skaperverk hvile? På makt. Jesus Kristus grunnla et rike på kjærlighet og til denne time så er det millioner av menn som vil dø for ham.
Napoleon Bonaparte
Ikke sammenlign meg med Jesus. Han er en stor mester, en stor mester.
Dalai Lama
Mennesket trenger bare å stole på Kristus undervisning og adlyde den, og det vil bli fred på jord.
Leo Tolstoj
Som barn mottok jeg intstruksjoner både i Bibelen og Talmud. Jeg er en jøde, men jeg er betatt av den lysende skikkelsen fra Nasaret. Ingen kan lese evangeliene uten å føle et virkelig nærvær av Jesus. Hans personlighet pulserer i hvert ord. Ingen myte kan være fylt med slikt liv.
Albert Einstein
Jesus, mer enn en god mann og god morallærer?
Jeg ville likt å spørre ham om han virkelig var født av en jomfru, fordi svaret på det spørsmålet vil definere historien.
Larry King
Paulus sier :
Men er Kristus ikke oppstatt, da er vår forkynnelse intet og den tro dere har er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår. For dersom de døde ikke oppstår , da er heller ikke kristus oppstått. Men er ikke kristus oppstått da har dere en unyttig tro og da e dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus (morallæreren, eksempelet og profeten Jesus) da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
Ikorinterbrev 15:14-19
En mann som var komplett uskyldig, gir seg selv som et offer for andres gode, inkludert sine fiender, og han blir løsepengen for verden. Det var en perfekt handling.
Gandhi
Så det du sitter igjen med er: Enten var Kristus den han sa han var – Messias – eller en komplett skrulling. Og da mener jeg skrulling på linje med Charles Manson. Ideen at sivilisasjonen halve klon er en del av har fått sin skjebne forandret og snudd opp ned av en skrulling syns ikke jeg er troverdig.
Bono
Hvem er så Jesus for meg?
Jeg kan gjøre alt gjennom Jesus som bor i meg
Kaka
Jeg følger Jesus.
Jesus er min Gud
Jesus er min Mann
Jesus er mitt liv
Jesus er min kjærlighet
Jesus er mitt alt i alt
Mor Theresa
For meg er Jesus den som har gitt meg tilgivelse og fred med Gud
Gjennom ham har jeg blitt fornøyd med meg selv
Gjennom ham vet jeg at jeg er akseptert
Gjennom ham og på grunn av ham vet jeg at jeg har en evighet sammen med Gud i vente
Gjennom ham har jeg fått oppleve kjærlighet som når lenger enn bare mitt eget liv
Jesus er trygghet.
Jesus er livets sentrum som gir mening til alt det andre herlige som tilsammen er livet mitt.
Hva tenker du?
torsdag 12. november 2009
Å ha sitt hjem under en stein
Jeg er nosk – min kone er makedonsk Jeg er fra Sandnes med 60 000 innbyggere - hun er fra Skopje med 700 000 innbyggere. Min oppfatning av gøy skjer utendørs og helst på et fjell - hennes oppfatning av gøy handler om et bord, stoler/sofa, kaffekopp pluss samtale og foregår aller helst innendørs.
Dette er toppen av et vierforskjelligisfjell. Forskjellene kuliminerer i faktumet at jeg er mann, skikkelig mann liker jeg å tro. Hun er kvinne og da mener jeg kvinne med stor K. Denne åpenbare forskjellen er kilde til innlysende gleder i vårt forhold, men også frustrasjon og irritasjon. Til tross for forskjeller, uenigheter, misforståelser og at det noen ganger oppleves som om vi befinner oss på forskjellige planeter, er livet sammen nydelig. Ikke helt sjelden vil jeg bruke ordet fest. Kanskje en festreise, så får jeg slengt på min livsmetafor.
Hvorfor? Jeg elsker min kone! Hvilket nydelig utgangspunkt. Jeg har bestemt meg for at mitt liv tilhører henne! Dette går heldigvis begge veier. Vi tilhører hverandre. Mitt hjem er ikke leilighet 322 i Solaveien 3. Hjemmet mitt er ikke avhengig av Ikea møbler og stort bad. Mitt hjem er hvor hun er. Derfor er jeg overbevist om at vi kunne skapt et fantastisk hjem under en stein eller i en tømmerkoie uten vann eller strøm. Tviler forresten på om vi er enig om det. Poenget er ihvertfall at vår bestemmelse om å tilhører hverandre skaper et hjem. Vår bestemmelse om hvilken retning livet vårt reises i hjelper oss å finne ut av forskjellighetene. Sa jeg at reisen vår sammen er fantastisk spennende? Den er det!
Jeg har en annen stor kjærlighet i livet – Jesus. Jeg tilhører Ham. Denne tilhørigheten er evig. Jesus lover: den som tror på meg skal leve selv om han dør. I mellomtiden vil jeg si at mitt hjem er der hvor han er. Jesus kaller kirken sitt hus. Det er grunnen til at kong David for tre tusen år siden skrev : «En ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig, at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager.» Å gjøre Jesu hjem til sitt hjem er smart. Selvfølgelig fant kong David ut dette også. Han skrev : de er plantet i Herrens hus og blomstrer...
Uavhengig av hva slags nasjonalitet du har, hva din bakgrunn er og hvilken familie du kommer fra, kan du få en tilhørighet som er evig og som forandrer alt. Å tilhøre Jesus er livets store pluss. Tilhører du Ham? «Flytt inn» der han bor. Gjør kirken til din familie. Da skapes et hjem hvor livet leves, troen utforskes og oppdraget utføres sammen med andre. Sa jeg at denne reisen er fantastisk spennende? Den er det!
Dette er toppen av et vierforskjelligisfjell. Forskjellene kuliminerer i faktumet at jeg er mann, skikkelig mann liker jeg å tro. Hun er kvinne og da mener jeg kvinne med stor K. Denne åpenbare forskjellen er kilde til innlysende gleder i vårt forhold, men også frustrasjon og irritasjon. Til tross for forskjeller, uenigheter, misforståelser og at det noen ganger oppleves som om vi befinner oss på forskjellige planeter, er livet sammen nydelig. Ikke helt sjelden vil jeg bruke ordet fest. Kanskje en festreise, så får jeg slengt på min livsmetafor.
Hvorfor? Jeg elsker min kone! Hvilket nydelig utgangspunkt. Jeg har bestemt meg for at mitt liv tilhører henne! Dette går heldigvis begge veier. Vi tilhører hverandre. Mitt hjem er ikke leilighet 322 i Solaveien 3. Hjemmet mitt er ikke avhengig av Ikea møbler og stort bad. Mitt hjem er hvor hun er. Derfor er jeg overbevist om at vi kunne skapt et fantastisk hjem under en stein eller i en tømmerkoie uten vann eller strøm. Tviler forresten på om vi er enig om det. Poenget er ihvertfall at vår bestemmelse om å tilhører hverandre skaper et hjem. Vår bestemmelse om hvilken retning livet vårt reises i hjelper oss å finne ut av forskjellighetene. Sa jeg at reisen vår sammen er fantastisk spennende? Den er det!
Jeg har en annen stor kjærlighet i livet – Jesus. Jeg tilhører Ham. Denne tilhørigheten er evig. Jesus lover: den som tror på meg skal leve selv om han dør. I mellomtiden vil jeg si at mitt hjem er der hvor han er. Jesus kaller kirken sitt hus. Det er grunnen til at kong David for tre tusen år siden skrev : «En ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig, at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager.» Å gjøre Jesu hjem til sitt hjem er smart. Selvfølgelig fant kong David ut dette også. Han skrev : de er plantet i Herrens hus og blomstrer...
Uavhengig av hva slags nasjonalitet du har, hva din bakgrunn er og hvilken familie du kommer fra, kan du få en tilhørighet som er evig og som forandrer alt. Å tilhøre Jesus er livets store pluss. Tilhører du Ham? «Flytt inn» der han bor. Gjør kirken til din familie. Da skapes et hjem hvor livet leves, troen utforskes og oppdraget utføres sammen med andre. Sa jeg at denne reisen er fantastisk spennende? Den er det!
søndag 1. november 2009
Velkommen hjem
Ikea sitt slagord er visst kom deg hjem. Det passer oss nordmenn. Vi skryter av å elske utendørsaktiviteter som tur, ski, fjellklatring og flaggplanting på et annet kontinent. Hørte nettopp et foredrag av en som hadde vært på alle kontinentenes høyeste fjell. Tre av disse fjelltoppene klatret han med kona, et med sønnen og et med svigermor. En erketypisk norsk familie. Men i praksis er de fleste av oss først og fremst hjemmekjære. Vi elsker å reise og utforske, særlig Spania, men er mer enn noe annet glad for å komme hjem. Ingen plass er som Norge, ingen sted som Rogaland (stakkars den som gifter seg med en Rogalanding – jeg vil hjem, jeg vil hjem, jeg vil hjem) og ihvertfall ingen sted som Sandnes.
Når grensene til nye Europa åpnet seg var hele Norge livredde for en invasjon av Europeere som ville bosette seg. Alle ønsker seg jo mer enn noe annet til Norge – drøymelandet. Faktumet er vel at mange har kommet til Norge for å jobbe, tatt pengene våre med seg og bygget et herlig hjem, hjemme.
For vi tilhører og er glad i stedet vi tilhører. Et sted vi føler oss hjemme. De færreste flytter vekk derfra. En undersøkelse som jeg mener å huske sånn ca korrekt, sier at flesteparten av oss bosetter seg mindre enn 10 kilometer fra oppvekststedet. Ta en kort test selv.
Hvorfor er vi så opptatt av hjemmet vårt? Jeg tror det gir tilhørighet, røtter og trygghet. Hjemmet hjelper å definere oss som mennesker. Winston Churchill sa : først former vi bygningene, så former de oss. Tror det gjelder for hjemmet vårt også. Først så former vi hjemmet og så former det oss.
Jeg elsker å komme hjem. Særlig etter å ha vært på reisefot. Liker forresten å reise også. For to tusen år siden fortalte Jesus en historie om å komme hjem som har blitt gjenfortalt i generasjoner. En sønn spurte etter arven sin, som sannsynligvis var stor. Han fikk den og drog til et fjernt land. Der spadde han bort penger på spill, damer og fine hoteller. Når det var tomt begynte han å jobbe som grisefarmer, men fikk det ikke til å svive. Da drømte han seg hjem. Tjenerne der hadde det mye mye bedre. Bestemmelsen var enkel : jeg biter stoltheten i meg og drar hjem. Kanskje jeg får være fars tjener?
Han var ventet, men ikke slik han ventet seg. Han mumlet fram sin innøvde unnskyldning : Far jeg har feilet grovt både mot Gud og mot deg. La meg få være en tjener på gården din. Før han var ferdig, slo faren armene rundt sønnen og sa velkommen hjem. Jeg har ventet på deg. I neste øyeblikk er hele gården i full forberedelse av en grillfest. Han fikk komme hjem.
Denne faren er selvfølgelig bildet på Jesus selv. Alt begynte med ham, alt skal slutte med ham og evigheten fortsetter med ham. Ingen plass er noe menneske mer hjemme enn sammen med ham. Det er å komme hjem. Et hjem som gir tilhørighet, røtter og trygghet. Kirken er hans familie. Å tilhøre Jesus er også å tilhøre hans familie. Sentrumkirken er min kirkefamilie. Vi ønsker at dette fellesskapet skal smake av Jesus. Vi ønsker å sette andre mennesker i fokus og tjene. Vi ønsker å være en kirke av generøse mennesker som gir med haug på både til Gud og til mennesker. Vi ønsker å tenke nytt og være kreative i hvordan vi gjør kirke. I alt dette ønsker vi å skape et hjem hvor mennesker kan tilhøre, slå røtter og kjenne seg trygg. Vi sier velkommen hjem!
Når grensene til nye Europa åpnet seg var hele Norge livredde for en invasjon av Europeere som ville bosette seg. Alle ønsker seg jo mer enn noe annet til Norge – drøymelandet. Faktumet er vel at mange har kommet til Norge for å jobbe, tatt pengene våre med seg og bygget et herlig hjem, hjemme.
For vi tilhører og er glad i stedet vi tilhører. Et sted vi føler oss hjemme. De færreste flytter vekk derfra. En undersøkelse som jeg mener å huske sånn ca korrekt, sier at flesteparten av oss bosetter seg mindre enn 10 kilometer fra oppvekststedet. Ta en kort test selv.
Hvorfor er vi så opptatt av hjemmet vårt? Jeg tror det gir tilhørighet, røtter og trygghet. Hjemmet hjelper å definere oss som mennesker. Winston Churchill sa : først former vi bygningene, så former de oss. Tror det gjelder for hjemmet vårt også. Først så former vi hjemmet og så former det oss.
Jeg elsker å komme hjem. Særlig etter å ha vært på reisefot. Liker forresten å reise også. For to tusen år siden fortalte Jesus en historie om å komme hjem som har blitt gjenfortalt i generasjoner. En sønn spurte etter arven sin, som sannsynligvis var stor. Han fikk den og drog til et fjernt land. Der spadde han bort penger på spill, damer og fine hoteller. Når det var tomt begynte han å jobbe som grisefarmer, men fikk det ikke til å svive. Da drømte han seg hjem. Tjenerne der hadde det mye mye bedre. Bestemmelsen var enkel : jeg biter stoltheten i meg og drar hjem. Kanskje jeg får være fars tjener?
Han var ventet, men ikke slik han ventet seg. Han mumlet fram sin innøvde unnskyldning : Far jeg har feilet grovt både mot Gud og mot deg. La meg få være en tjener på gården din. Før han var ferdig, slo faren armene rundt sønnen og sa velkommen hjem. Jeg har ventet på deg. I neste øyeblikk er hele gården i full forberedelse av en grillfest. Han fikk komme hjem.
Denne faren er selvfølgelig bildet på Jesus selv. Alt begynte med ham, alt skal slutte med ham og evigheten fortsetter med ham. Ingen plass er noe menneske mer hjemme enn sammen med ham. Det er å komme hjem. Et hjem som gir tilhørighet, røtter og trygghet. Kirken er hans familie. Å tilhøre Jesus er også å tilhøre hans familie. Sentrumkirken er min kirkefamilie. Vi ønsker at dette fellesskapet skal smake av Jesus. Vi ønsker å sette andre mennesker i fokus og tjene. Vi ønsker å være en kirke av generøse mennesker som gir med haug på både til Gud og til mennesker. Vi ønsker å tenke nytt og være kreative i hvordan vi gjør kirke. I alt dette ønsker vi å skape et hjem hvor mennesker kan tilhøre, slå røtter og kjenne seg trygg. Vi sier velkommen hjem!
søndag 25. oktober 2009
livs-viktig eller viktig for livet om du vil
Gi meg et ord for livet. Hva blir det?
Livet er et helvete, livet er en rosedans, livet er et cruise, livet er en kamp, livet er et mysterium, livet er meningsløst, livet er party party – forresten det var to ord.
Hvordan du ser livet, vikler seg inn i hvordan du lever livet. Hvis livet ditt er en kamp, er du sannsynligvis opptatt av å sloss. Noen kristne er slik. Slåss mot de som ikke mener det samme, slåss mot politikere med kjedelige meninger, sloss mot andre religioner og sloss generellt mot alt i samfunnet de ikke liker. Ofte tror jeg de sloss av vane.
Jeg liker en god slosskamp, så lenge jeg slipper å være med selv og når det handler om to muskelbunter i en boksering. Liker en god krig også, så lenge den foregår i en bok eller film. Å være soldat er ikke gøy. Trene hele livet for noe som bør unngåa. En soldat vil selvfølgelig prøve ut sin dyktighet, og oppdager at krig ikke er gøy. En nødvendighet kanskje, men alltid en kjedelig nødvendighet. Ikke bruk livet på å sloss.
Jeg påstår at livet er en reise.
En reise har et utgangspunkt og et mål. Mitt liv er en rundreise. Den begynner og ender med Gud. Jeg liker nesten alt en reise bærer med seg. Jeg elsker å sitte på flyplasser, sitte på tog, sitte i bil, sitte på en båt. Jeg elsker å reise til og med når jeg må sitte på en buss, og særlig når jeg kan reise til fots. Pass, biletter og securitykontroller er stresset som skaper den nødvendige balansen.
Hvofor er det så gøy å reise?
Folkene man møter.
Det fine man får sett.
De gode historiene som kommer ut av det.
Den gode maten man får smake.
Det trenger ikke være eksotisk. Interessante mennesker, nydelig utsikt, rare ting og god mat kan man få absolutt over alt.
Ikke alle reiser er like interessante. Etter å ha reist i mange mange mange år og vært i imponerende 37 land kan jeg si at den kjekkeste reisen er den som er gjort med en hensikt eller oppdrag. Setter deg i kontakt med de herlige menneskene, gir deg de gode opplevelsene og tar deg til de interessante stedene. Livet er en slik hensiktsreise.
Jeg tenker at hensikten med mitt liv er å gi de gode nyhetene om Jesus til de som ikke har hørt gjennom å bygge kirker som tiltrekker seg den nye generasjonen. Du kan gjerne oppsummere det i å gi Jesus til en ny generasjon. Så langt vil jeg bruke ord som innholdsrikt om livet. Har nok herlige minner til å skrive en bok som jeg ihvertfall ville lest selv.
Jeg er såpass positiv når jeg ser på mitt eget liv at jeg vil trekke fram et annet ord også. Eventyr. Livet er et eventyr. Hvorfor? Det er alltid noe uventet, noe litt overnaturlig og noe spennende som skjer i et eventyr. Det dukker alltid opp et monster i en eller annen form og selvfølgelig en prinsesse.
Finn hensikten med livet ditt og bli med på en eventyrreise.
Livet er et helvete, livet er en rosedans, livet er et cruise, livet er en kamp, livet er et mysterium, livet er meningsløst, livet er party party – forresten det var to ord.
Hvordan du ser livet, vikler seg inn i hvordan du lever livet. Hvis livet ditt er en kamp, er du sannsynligvis opptatt av å sloss. Noen kristne er slik. Slåss mot de som ikke mener det samme, slåss mot politikere med kjedelige meninger, sloss mot andre religioner og sloss generellt mot alt i samfunnet de ikke liker. Ofte tror jeg de sloss av vane.
Jeg liker en god slosskamp, så lenge jeg slipper å være med selv og når det handler om to muskelbunter i en boksering. Liker en god krig også, så lenge den foregår i en bok eller film. Å være soldat er ikke gøy. Trene hele livet for noe som bør unngåa. En soldat vil selvfølgelig prøve ut sin dyktighet, og oppdager at krig ikke er gøy. En nødvendighet kanskje, men alltid en kjedelig nødvendighet. Ikke bruk livet på å sloss.
Jeg påstår at livet er en reise.
En reise har et utgangspunkt og et mål. Mitt liv er en rundreise. Den begynner og ender med Gud. Jeg liker nesten alt en reise bærer med seg. Jeg elsker å sitte på flyplasser, sitte på tog, sitte i bil, sitte på en båt. Jeg elsker å reise til og med når jeg må sitte på en buss, og særlig når jeg kan reise til fots. Pass, biletter og securitykontroller er stresset som skaper den nødvendige balansen.
Hvofor er det så gøy å reise?
Folkene man møter.
Det fine man får sett.
De gode historiene som kommer ut av det.
Den gode maten man får smake.
Det trenger ikke være eksotisk. Interessante mennesker, nydelig utsikt, rare ting og god mat kan man få absolutt over alt.
Ikke alle reiser er like interessante. Etter å ha reist i mange mange mange år og vært i imponerende 37 land kan jeg si at den kjekkeste reisen er den som er gjort med en hensikt eller oppdrag. Setter deg i kontakt med de herlige menneskene, gir deg de gode opplevelsene og tar deg til de interessante stedene. Livet er en slik hensiktsreise.
Jeg tenker at hensikten med mitt liv er å gi de gode nyhetene om Jesus til de som ikke har hørt gjennom å bygge kirker som tiltrekker seg den nye generasjonen. Du kan gjerne oppsummere det i å gi Jesus til en ny generasjon. Så langt vil jeg bruke ord som innholdsrikt om livet. Har nok herlige minner til å skrive en bok som jeg ihvertfall ville lest selv.
Jeg er såpass positiv når jeg ser på mitt eget liv at jeg vil trekke fram et annet ord også. Eventyr. Livet er et eventyr. Hvorfor? Det er alltid noe uventet, noe litt overnaturlig og noe spennende som skjer i et eventyr. Det dukker alltid opp et monster i en eller annen form og selvfølgelig en prinsesse.
Finn hensikten med livet ditt og bli med på en eventyrreise.
fredag 16. oktober 2009
Gi meg en god grunn til å besøke London
Me like London
Jeg har massive inntrykk fra London som jeg gjerne skulle delt med mange flere. London Hillsong gjorde en rocknroll konferanse. Påstår at det topper det aller aller meste. Gjennom årene har jeg vært med på.....det aller aller meste.
Noen forstår ikke vitsen.
«Hvorfor alle disse konferansene?»
«Som om vi ikke har nok møter?»
«Kirken blir intern, selvopptatt, opplevelsesfokusert og kirkefolk skal konferanse seg gjennom livet.»
«For ikke å snakke om kostnadene.» Reise, konferanseavgift, hotell pluss pluss plus er jo ikke gratis.
Trenger vi konferanser?? Mitt svar er et rungende JA. La meg forklare hvorfor.
Hvorfor alle disse konferansene?
Jeg slutter meg entusiastisk til Bill Hybels sitatet : Kirken er verdens håp. Da er plutselig mitt engasjement i kirken viktig. Med en hverdag som helst er altkonsumerende og fokus som kan gå i hytt og pinevær, er det viktig å mate det som er viktig.Hillsongkonferansen har motto: to champion the cause of the local church. Det merkes! Jeg kommer hjem pumpet full av inspirasjon til å bygge en kirke som utgjør en forskjell.
Som om vi ikke har nok møter?
Jeg har vært på roadtrip flere ganger. På det meste kjørt 7000 km. Det er kjempegøy! Slike turer lærer man mye av. En ting er at bensinstasjon er viktig! Kompaniskapet mellom enkelte stasjoner og McDonalds er ekstra viktig. Her kan man bunkre alt som trengs, bensin, kaffi, cola, sjokolade og BigMac. Disse jevnlige stoppene er faktisk helt avgjørende for å komme fram. Da får det heller være at det forsvinner tid penger og fokus. En saftig konferanse med herlig fokus gir inspirasjon og bunkrer opp både visjon, tro, håp og ny giv for alt det som ligger foran. Bring it on! Å bli inspirert sammen med tusenvis av andre er priceless. I tillegg dukker plutselig Ingrid opp på storskjermen.
Kirken blir intern, selvopptatt, opplevelsesfokusert og kirkefolk skal konferanse seg gjennom livet?
Gud gjøre noe i Hillsong. For meg handler det om mer enn å bare bli imponert over store tall. Jeg har blitt imponert over menneskene. Fantastiske mennesker, 100% dedikert til de driver på med, samtidig full av humor, full av «hekkan» og full av attraktivt liv. Mennesker som gir tro på at en vanlig mann som meg selv kan lykkes. Jeg lar meg også inspirer av at tusenvis av europeere har møtt Jesus gjennoom Hillsong. Det vil jeg smittes av. Konferansen er en måte.
Hva med kostnadene?
Noen ting skal ikke måles i penger. Når man har vært på ferie blir det feil å legge sammen flybilett, hotell, middag pluss alt det andre og dele det på gøyfaktoren. Man planlegger ferie ut fra tilgjengelig kapital, bestemmer seg og så koser seg. Mennesker som er lidenskapelig opptatt av et band, et fotballag og lignende betaler gladelig sjokkerende summer for å være tilstede de rette plassene. Jeg vil påstå at Hillsong konferansen er en slik type investering. Det handler om å være på rett plass. Det får sannsynligvis konsekvenser for flere enn deg selv.
Hvorfor ikke sette av datoen, begynne å sette tilside litt penger og bli med? Kombiner selvfølgelig med kjekt hotellbesøk, shoppedag i Kingsroad/Oxfordstreet og kanskje en musikal på toppen. Neste år flyttes hele herligheten til O2 arena. La deg inspirere av denne videon http://www.hillsongconference.co.uk/ London baby
Jeg har massive inntrykk fra London som jeg gjerne skulle delt med mange flere. London Hillsong gjorde en rocknroll konferanse. Påstår at det topper det aller aller meste. Gjennom årene har jeg vært med på.....det aller aller meste.
Noen forstår ikke vitsen.
«Hvorfor alle disse konferansene?»
«Som om vi ikke har nok møter?»
«Kirken blir intern, selvopptatt, opplevelsesfokusert og kirkefolk skal konferanse seg gjennom livet.»
«For ikke å snakke om kostnadene.» Reise, konferanseavgift, hotell pluss pluss plus er jo ikke gratis.
Trenger vi konferanser?? Mitt svar er et rungende JA. La meg forklare hvorfor.
Hvorfor alle disse konferansene?
Jeg slutter meg entusiastisk til Bill Hybels sitatet : Kirken er verdens håp. Da er plutselig mitt engasjement i kirken viktig. Med en hverdag som helst er altkonsumerende og fokus som kan gå i hytt og pinevær, er det viktig å mate det som er viktig.Hillsongkonferansen har motto: to champion the cause of the local church. Det merkes! Jeg kommer hjem pumpet full av inspirasjon til å bygge en kirke som utgjør en forskjell.
Som om vi ikke har nok møter?
Jeg har vært på roadtrip flere ganger. På det meste kjørt 7000 km. Det er kjempegøy! Slike turer lærer man mye av. En ting er at bensinstasjon er viktig! Kompaniskapet mellom enkelte stasjoner og McDonalds er ekstra viktig. Her kan man bunkre alt som trengs, bensin, kaffi, cola, sjokolade og BigMac. Disse jevnlige stoppene er faktisk helt avgjørende for å komme fram. Da får det heller være at det forsvinner tid penger og fokus. En saftig konferanse med herlig fokus gir inspirasjon og bunkrer opp både visjon, tro, håp og ny giv for alt det som ligger foran. Bring it on! Å bli inspirert sammen med tusenvis av andre er priceless. I tillegg dukker plutselig Ingrid opp på storskjermen.
Kirken blir intern, selvopptatt, opplevelsesfokusert og kirkefolk skal konferanse seg gjennom livet?
Gud gjøre noe i Hillsong. For meg handler det om mer enn å bare bli imponert over store tall. Jeg har blitt imponert over menneskene. Fantastiske mennesker, 100% dedikert til de driver på med, samtidig full av humor, full av «hekkan» og full av attraktivt liv. Mennesker som gir tro på at en vanlig mann som meg selv kan lykkes. Jeg lar meg også inspirer av at tusenvis av europeere har møtt Jesus gjennoom Hillsong. Det vil jeg smittes av. Konferansen er en måte.
Hva med kostnadene?
Noen ting skal ikke måles i penger. Når man har vært på ferie blir det feil å legge sammen flybilett, hotell, middag pluss alt det andre og dele det på gøyfaktoren. Man planlegger ferie ut fra tilgjengelig kapital, bestemmer seg og så koser seg. Mennesker som er lidenskapelig opptatt av et band, et fotballag og lignende betaler gladelig sjokkerende summer for å være tilstede de rette plassene. Jeg vil påstå at Hillsong konferansen er en slik type investering. Det handler om å være på rett plass. Det får sannsynligvis konsekvenser for flere enn deg selv.
Hvorfor ikke sette av datoen, begynne å sette tilside litt penger og bli med? Kombiner selvfølgelig med kjekt hotellbesøk, shoppedag i Kingsroad/Oxfordstreet og kanskje en musikal på toppen. Neste år flyttes hele herligheten til O2 arena. La deg inspirere av denne videon http://www.hillsongconference.co.uk/ London baby
søndag 4. oktober 2009
Gjør et statement
I matten lærte jeg å sette to streker under svaret. Vet ikke helt hvorfor, men antar at det er for å demonstrere tydelig hva man mener er rett. Studieteknikk lærte meg å sette strek under det viktige i en tekst. Da kan man skumme over senere og få med seg det som er....... viktig.
Jeg tror på å sette streker under ting i livet. Sett to streker under det som er rett og strek under det som er viktig. Gjør et statement.
Generøsitet er å gjøre et statement.
Generøsitet er å gi uten å tanke på å få igjen.
Generøsitet er å gi med haug på.
Generøsitet er å gi slik at folk blir overrasket.
Generøsitet er å ta det man skulle ha selv og gi det bort.
Jeg vil sette to streker under mitt forhold til Jesus. Han er sannheten! Hvordan gjør man et slikt statement? Ved å være generøs mot Ham. Gi generøst både av ord, tid, talenter, tankevirksomhet og eiendeler. To streker skal vise igjen – derfor er det greit å klemme til ekstra innimellom. Ta det man kunne brukt på seg selv og gi det til Gud.
Jeg vil sette strek under mennesker. Mennesker er herlige, verdifulle og viktige. Hvordan gjør man et slikt statement? Ved å gi generøst. Gi uselvisk og med haug. Generøsitet som overrasker.
Ingen kan være generøs alltid, på alle områder, med alle mennesker. Velg hva du vil sette to streker under – hva som er rett. Hva du vil understreke. Gjør et statement. Vær generøs!
Jeg tror på å sette streker under ting i livet. Sett to streker under det som er rett og strek under det som er viktig. Gjør et statement.
Generøsitet er å gjøre et statement.
Generøsitet er å gi uten å tanke på å få igjen.
Generøsitet er å gi med haug på.
Generøsitet er å gi slik at folk blir overrasket.
Generøsitet er å ta det man skulle ha selv og gi det bort.
Jeg vil sette to streker under mitt forhold til Jesus. Han er sannheten! Hvordan gjør man et slikt statement? Ved å være generøs mot Ham. Gi generøst både av ord, tid, talenter, tankevirksomhet og eiendeler. To streker skal vise igjen – derfor er det greit å klemme til ekstra innimellom. Ta det man kunne brukt på seg selv og gi det til Gud.
Jeg vil sette strek under mennesker. Mennesker er herlige, verdifulle og viktige. Hvordan gjør man et slikt statement? Ved å gi generøst. Gi uselvisk og med haug. Generøsitet som overrasker.
Ingen kan være generøs alltid, på alle områder, med alle mennesker. Velg hva du vil sette to streker under – hva som er rett. Hva du vil understreke. Gjør et statement. Vær generøs!
mandag 28. september 2009
Hva skal du på søndag?
Jeg prioriterer kirke på søndager fordi :
1 jeg har tro på den. Jesus sier han snakker gjennom kirken, handler gjennom kirken og fyller alt med sitt nærvær gjennom kirken. Jeg vil være med.
2 jeg vil vise min takknemlighet. Lovsang er min respons til Gud. Musikk/sang/bevegelse/ engasjement/begeistring som smaker takknemlighet for det Jesus har gjort. Tilbedelse har den ekstra touchen beundring og ærefrykt. Kirken samles på søndag for å tilbe Gud - Im in.
3 forkynnelse preger tanken og livet positivt. Jeg ønsker en livslang prosess for å bli mer lik Jesus. Søndagens forkynnelse pusher meg i den retningen, sammen med mange andre.
4 jeg trengs for å skape atmosfæren. Jeg har noe å gi. Alle som er tilstede bidrar. Holdningen, måten jeg møter mennesker på og hvor jeg fokuserer gjør kirken levende. Ikke plastikk mennesker, men mennesker med passion. Derfor vil jeg ikke bare komme, jeg vil delta - med passion.
5 jeg ønsker at mine venner som enda ikke tror eller som ikke tror så mye skal få møte Jesus. Den enkleste måten er at de får møte kirken og Jesus gjennom den. Viktig å huske at det er vanskelig å invitere til noe man ikke er med på selv. Count me in.
6 det er miljøet jeg ønsker for min datter. Min bønn er at mine barn skal få vokse til å elske Gud og elske hans hus. Heldigvis er jeg en del av en kirke som tenker på de yngste. En kirke som tilrettelegger for min uberskjønne datter. WOW. Jeg setter av søndagen for meg selv og familien.
7 jeg tror på gode rutiner. De viktige tingene i livet skjer når de blir rutiner. Familietid, tur. (lørdag er turdag) fotball og sosialt skjer ikke av seg selv. Gjennom kirkehistorien har kristne satt av søndagen til kirke. Allerede i apostlenes gjerninger møttes de troende på den første dagen i uken(søndag). Hebreerbrevet oppmuntrer troende til ikke å holde seg borte når kirken samles. Kjekkest når alle kommer. Søndag = kirkedag er en god rutine som pusher i rett retning.
8 det hjelper meg til å komme på samme side som de jeg er kirke sammen med. Å ha varmt godt fellesskap er en ting – det er bra. Å få enhet i troen, enhet i visjonen og enhet i hvordan man lever ut visjonen, er sprengkraft. Det skaper en kirke som har gjennomslag i samfunnet. Det tror jeg på.
9 jeg vet at det er godt for meg selv. Kirken handler først om Gud, så om andre. Får jeg med meg dette, oppdager jeg at det går bra for tredjemann, nemlig meg. I en stor gruppe mennesker er det alltid noen som kan dra meg opp når jeg er nede. Som identifiserer seg med mine utfordringer og vanskeligheter. Jeg vil ikke miste kontakten med det miljøet for alt i verden.
10 jeg tenker at kirke er viktigere enn så mye annet bra man også kan bruke søndagen til. Det tenker jeg ikke fordi jeg er pastor, det er en verdi jeg har naglet fast uavhengig av hvem som skulle være min arbeidsgiver.
For deg som ikke tror, eller ikke tror så mye er sikkert ikke alt dette like relevant. Likevel burde kirken være interessant for deg. Pasjon og trøkk som inspirerer, fellesskap og nettverk som gir muligheter, et stadig fokus på Gud som pusher deg til å finne ut av om du tror, hjelp til å leve livet og forhåpentligvis også svar på endel av livets viktige spørsmål. Alle har godt av å henge i en kirke :-)
Sees på søndag
1 jeg har tro på den. Jesus sier han snakker gjennom kirken, handler gjennom kirken og fyller alt med sitt nærvær gjennom kirken. Jeg vil være med.
2 jeg vil vise min takknemlighet. Lovsang er min respons til Gud. Musikk/sang/bevegelse/ engasjement/begeistring som smaker takknemlighet for det Jesus har gjort. Tilbedelse har den ekstra touchen beundring og ærefrykt. Kirken samles på søndag for å tilbe Gud - Im in.
3 forkynnelse preger tanken og livet positivt. Jeg ønsker en livslang prosess for å bli mer lik Jesus. Søndagens forkynnelse pusher meg i den retningen, sammen med mange andre.
4 jeg trengs for å skape atmosfæren. Jeg har noe å gi. Alle som er tilstede bidrar. Holdningen, måten jeg møter mennesker på og hvor jeg fokuserer gjør kirken levende. Ikke plastikk mennesker, men mennesker med passion. Derfor vil jeg ikke bare komme, jeg vil delta - med passion.
5 jeg ønsker at mine venner som enda ikke tror eller som ikke tror så mye skal få møte Jesus. Den enkleste måten er at de får møte kirken og Jesus gjennom den. Viktig å huske at det er vanskelig å invitere til noe man ikke er med på selv. Count me in.
6 det er miljøet jeg ønsker for min datter. Min bønn er at mine barn skal få vokse til å elske Gud og elske hans hus. Heldigvis er jeg en del av en kirke som tenker på de yngste. En kirke som tilrettelegger for min uberskjønne datter. WOW. Jeg setter av søndagen for meg selv og familien.
7 jeg tror på gode rutiner. De viktige tingene i livet skjer når de blir rutiner. Familietid, tur. (lørdag er turdag) fotball og sosialt skjer ikke av seg selv. Gjennom kirkehistorien har kristne satt av søndagen til kirke. Allerede i apostlenes gjerninger møttes de troende på den første dagen i uken(søndag). Hebreerbrevet oppmuntrer troende til ikke å holde seg borte når kirken samles. Kjekkest når alle kommer. Søndag = kirkedag er en god rutine som pusher i rett retning.
8 det hjelper meg til å komme på samme side som de jeg er kirke sammen med. Å ha varmt godt fellesskap er en ting – det er bra. Å få enhet i troen, enhet i visjonen og enhet i hvordan man lever ut visjonen, er sprengkraft. Det skaper en kirke som har gjennomslag i samfunnet. Det tror jeg på.
9 jeg vet at det er godt for meg selv. Kirken handler først om Gud, så om andre. Får jeg med meg dette, oppdager jeg at det går bra for tredjemann, nemlig meg. I en stor gruppe mennesker er det alltid noen som kan dra meg opp når jeg er nede. Som identifiserer seg med mine utfordringer og vanskeligheter. Jeg vil ikke miste kontakten med det miljøet for alt i verden.
10 jeg tenker at kirke er viktigere enn så mye annet bra man også kan bruke søndagen til. Det tenker jeg ikke fordi jeg er pastor, det er en verdi jeg har naglet fast uavhengig av hvem som skulle være min arbeidsgiver.
For deg som ikke tror, eller ikke tror så mye er sikkert ikke alt dette like relevant. Likevel burde kirken være interessant for deg. Pasjon og trøkk som inspirerer, fellesskap og nettverk som gir muligheter, et stadig fokus på Gud som pusher deg til å finne ut av om du tror, hjelp til å leve livet og forhåpentligvis også svar på endel av livets viktige spørsmål. Alle har godt av å henge i en kirke :-)
Sees på søndag
søndag 20. september 2009
I love my church
Hvorfor engelsk? Jeg elsker kirken min blir klissete. Jeg er glad i kirken min blir døllt. Jeg liker kirken min altfor svakt. Jeg sitter igjen med : I love my church. Forresten, I love the church også. Ok. Hvorfor?
Det har sammenheng med Jesus
Jeg tror på Jesus! Jeg tror at han døde for mine synder. Jeg tror at han stod opp igjen. Jeg tror at han lever i dag. Troen på Jesus gir meg tilgivelse for fortiden, nytt liv i dag og håp for evigheten. Min bestemmelse er å følge Ham. Har funnet ut at Jesus er opptatt av kirken, gav sitt liv for kirken, bygger kirken og her kommer det, elsker kirken. Jeg vil gjøre det samme. Dypest sett er jeg ikke med i kirken på grunn av alt den betyr for meg – Jeg joiner kirken fordi jeg vil være med på det Jesus gjør.
Jeg ønsker å se verden med Guds briller
Kirken føles ikke alltid viktig og innflytelsesrik. Nyheter og aviser nevner kirken helst når en prest, biskop eller pastor dummer seg ut. Fort gjort å plassere kirken i periferien av det som er viktige. Med Guds briller blir det annerledes. Kirken som du ser er ikke i periferien av verden, men verden er i periferien av kirken. Jeg vil se verden slik Gud ser den. Kirken er ikke bare viktig, den er sentrum. Me like church, fordi jeg prøver å se verden gjennom Guds briller.
Jeg tror at kirken er verdens håp
Stopp litt sier du kanskje. Håpet er i hendene på verdensledere og mennesker med stor innflytelse. De kan forandre systemet og gjøre verden til et bedre sted. Gode systemer er bra, men alt kan utnyttes av egoistiske mennesker. Kirken er verdens håp fordi den er opptatt av å se menneskehjertet forandret. Jesus forandrer hjerter. Resultatet er en kirke som tjener sine omgivelser.
Kirken startet de første sykehus
Kirken startet de første barnehjem
Kirken startet de første skolene og universitet
Kirken gikk i bresjen for å avskaffe slaveriet
Kirken finner stadig nye områder i samfunne hvor den kan tjene.
I dag er kirken en massiv global aktør for å gi mennesker en bedre hverdag. Kirkens budskap om Jesus er det samme. Resultateter er også det samme: mennesker som tjener og gir verden håp. I love the church fordi kirken er verdens håp.
Hva med det andre
Jeg har ikke glemt at negative ting har skjedd i kirkens navn. Også kirken har en historie med ledere og medlemmer full av egoisme, grådighet, maktsyke og materialisme. Det er hva som skjer når kirken mister fokuset og glemmer budskapet som den er grunnlagt på. En kirke grunnlagt på Jesus er verdens håp
I love the church – på tross av
I alle mine fantastiske opplevelser av kirken er det også dette å si:
Jeg har blitt dårlig behandlet.
Jeg har opplevd vonde konflikter.
Jeg har opplevd stagnasjon og tilbakegang.
Ser du tegningen? Jeg vet at kirken er langtfra perfekt. Sannsynligvis vil dette skje igjen. Kirken er mennesker og mennesker er uberegnelige. Alt går ikke alltid min vei. Til tross for det sier jeg : I love the church.
Kirken er familie
Jeg er utrolig glad i familien min. Gjennom den får jeg tilhørighet, røtter, nettverk, trygghet og identitet. Kirken er også familie. Det høres cheesy ut, men kirken er brødre og søsken. Uansett hva slags familiebakgrunn, kan man koble på kirkefamilien. Der kan du tilhøre, slå røtter, bygge nettverk, kjenne trygghet og få identitet. Ingen familier er perfekte og ingen kirker er perfekte. Begge deler har en hovedingrediens som stryker over feil og mangler, nemlig kjærlighet. Det høres rosa ut, men det er sant. I love my church – fordi den er familie, en stor familie!
Kirken er oppdraget
Alt det Jesus gjør samler han sammen i kirken. Jeg liker å vite hva livet mitt handler om. Jeg liker også å vite hva jeg skal gjøre. Hva slags metafor har du på livet? For meg er livet et oppdrag som skal utføres og et eventyr som skal leves. Kirken gir meg en hensikt å leve for, et nobelt oppdrag som skal utføres og et spennende eventyr å leve.
søndag 13. september 2009
Bål
Nabohuset brenner.
For ikke veldig lenge siden ble min arbeidsdag i langgata 7 stoppet av at det veltet ut røyk fra vinduet i et nabohus. Da det var klart at det ingen ble skadet, var jeg øyeblikkelig fascinert. Tok meg en «luftetur» ut av kontoret og fikk med brannmennenes innsats fra orkesterplass. Flammer har en forførerende virkning på meg
Bålkrangel.
Jeg elsker å gå på tur. Jeg elsker bål. Disse to lidenskapene er en kilde til stadig uenighet eller krangel light mellom meg og Vesna. Så fort jeg er kommet meg ut i skogen er jeg hylklar for å samle ved, spikke fliser og fyre opp. Når vi pakker til tur vil jeg pakke med meg kaffikjelen og fyrstikker selv til en rundtur på bogafjell. Vesna forstår ikke bål. Hvorfor komme hjem med bållukt i håret. Hvorfor risikere at hele skogen brenner ned. Hvorfor alt dette «stresset» med å fyre et bål når varm kaffi kan tas med i en termos.
Hvorfor vinner jeg bålkrangelen?
Jeg på den andre siden mener at et middels bra bål er mer interessant enn en middels bra film. Et fantastisk bål er kun slått av de virkelig storslåtte filmene. Dersom folk flest og kanskje menn spesielt fyrte et bål i uken, ville den mentale helsen i landet sannsynligvis forbedres drastisk. Problemer løses rundt et bål, store utfordringer blir små rundt et bål, gode samtaler flyter lett rundt et bål, vennskap styrkes rundt et bål og de store spørsmålene om livet, kjærlighet, Gud og evighet er enkle å prate om rundt et bål.
Ild – Jaaaaaaa!
Ild er bra. Den er vakker, varmer, skaper energi og fortærer/renser unna. Noen mennesker har ild i øynene. Den fanatiske ilden som kommer sammen med skylapper, er jeg ikke interresert i. Den attraktive gløden i øynene som gjør noen mennesker svært interessante, trakter jeg etter. Øynene speiler hjertet sies det. Ildfulle øyne, betyr brann i hjertet. Nå kommer den noenlunde gode sammenligningen. Viktigere enn å fyre bål er det å fyre «hjertebålet». Bål ut, bål inne, bål i hjertet...
Fare fare.
Ild må kontrolleres, ild må mates, ild må ha oksygen, ild må ikke slokkes. Ild ut av kontroll er farlig og ild som slokker er verdiløs.
Per Eivinds 5 på topp liste for fyr på bålet:
Det brenner når Bibelen åpnes.
To av Jesus sine etterfølgere er ute på en reise. Jesus går sammen med dem, men de har ikke fått med seg at han er oppstått og forstår ikke hvem det er. De setter seg ned for å spise. Under måltidet begynner Jesus å undervise fra Gamle Testamentet om at Messias måtte dø og stå opp igjen. Da forstår de to hvem som er sammen med dem. Etterpå sier de til hverandre: Kjente vi ikke hvordan det brant i hjertet da han åpnet Skriftene for oss.
Prøv det. Åpne opp Bibelen, lese og legg på bønnen : Jesus «åpne opp Skriften» for meg. Det begynner å brenne i hjertet. Et bål lever ikke på veden fyrt for et år, en måned eller en uke siden. Min Bibel åpnes stadig. I den grad det brenner i hjertet, har det sammenheng med det.
Det brenner når man er nær andre mennesker som brenner.
Jeg liker mennesker med lidenskap. Jeg syns det er viktig å være sammen med mennesker som brenner. Det smitter! Jeg liker kirken. Den er full av mennesker som brenner for det samme. Det er utrolig inspirerende. Når jeg er litt utenfor så kan jeg henge rundt mennesker med fyr på. Mennesker som brenner for andre ting enn meg inspirerer også. De får meg til å tenke på det som jeg syns er viktig. Vil du brenne, møt noen som brenner!
D.H.Å.
Uten oksygen kveles selv det største bål. Det ble sagt om Jesus at han skulle døpe i Den Hellige Ånd og ild. Den Hellige Ånd har blir sammenlignet med mange ting. Det som funker best her er vind. Kontakt med eller et møte med Den Hellige Ånd er oksygen på bålet. Dette kan høres høytflyvende ut, men er høyst reelt og tilgjengelig for enhver som søker. Du får trøkk på bålet når du finner møtepunktene med Den Hellige Ånd.
Det brenner når du ser det store bildet.
To menn gjorde samme oppgaven på en stor arbeidsplass. Når de ble spurt om hva de gjorde svarte den ene: Jeg hugger stein. Den andres svar var det mer fyr i: Jeg bygger en katedral. Når vi forstår hva livet handler om, når hvorforspørsmålene blir besvart og vi ser at mitt lille liv er en del av noe større, da brenner det. Gjør det til en prioritet å se det store bildet. Ta en titt på det igjen og igjen.
Det brenner når du er takknemlig.
Bitterhet og klaging er brannslokkere. Det går utover både en selv og omgivelsene. Takknemlighet er en sikker vinner som forebygger klaging og bitterhet. Å stadig finne grunner for takknemlighet holder fyr på bålet. Det burde ikke være vanskelig. Selv i de verste livssituasjoner er det ting takknemlige øyne kan feste seg på.
Så her er det bare å spikke flis, samle ved og fyre opp...
For ikke veldig lenge siden ble min arbeidsdag i langgata 7 stoppet av at det veltet ut røyk fra vinduet i et nabohus. Da det var klart at det ingen ble skadet, var jeg øyeblikkelig fascinert. Tok meg en «luftetur» ut av kontoret og fikk med brannmennenes innsats fra orkesterplass. Flammer har en forførerende virkning på meg
Bålkrangel.
Jeg elsker å gå på tur. Jeg elsker bål. Disse to lidenskapene er en kilde til stadig uenighet eller krangel light mellom meg og Vesna. Så fort jeg er kommet meg ut i skogen er jeg hylklar for å samle ved, spikke fliser og fyre opp. Når vi pakker til tur vil jeg pakke med meg kaffikjelen og fyrstikker selv til en rundtur på bogafjell. Vesna forstår ikke bål. Hvorfor komme hjem med bållukt i håret. Hvorfor risikere at hele skogen brenner ned. Hvorfor alt dette «stresset» med å fyre et bål når varm kaffi kan tas med i en termos.
Hvorfor vinner jeg bålkrangelen?
Jeg på den andre siden mener at et middels bra bål er mer interessant enn en middels bra film. Et fantastisk bål er kun slått av de virkelig storslåtte filmene. Dersom folk flest og kanskje menn spesielt fyrte et bål i uken, ville den mentale helsen i landet sannsynligvis forbedres drastisk. Problemer løses rundt et bål, store utfordringer blir små rundt et bål, gode samtaler flyter lett rundt et bål, vennskap styrkes rundt et bål og de store spørsmålene om livet, kjærlighet, Gud og evighet er enkle å prate om rundt et bål.
Ild – Jaaaaaaa!
Ild er bra. Den er vakker, varmer, skaper energi og fortærer/renser unna. Noen mennesker har ild i øynene. Den fanatiske ilden som kommer sammen med skylapper, er jeg ikke interresert i. Den attraktive gløden i øynene som gjør noen mennesker svært interessante, trakter jeg etter. Øynene speiler hjertet sies det. Ildfulle øyne, betyr brann i hjertet. Nå kommer den noenlunde gode sammenligningen. Viktigere enn å fyre bål er det å fyre «hjertebålet». Bål ut, bål inne, bål i hjertet...
Fare fare.
Ild må kontrolleres, ild må mates, ild må ha oksygen, ild må ikke slokkes. Ild ut av kontroll er farlig og ild som slokker er verdiløs.
Per Eivinds 5 på topp liste for fyr på bålet:
Det brenner når Bibelen åpnes.
To av Jesus sine etterfølgere er ute på en reise. Jesus går sammen med dem, men de har ikke fått med seg at han er oppstått og forstår ikke hvem det er. De setter seg ned for å spise. Under måltidet begynner Jesus å undervise fra Gamle Testamentet om at Messias måtte dø og stå opp igjen. Da forstår de to hvem som er sammen med dem. Etterpå sier de til hverandre: Kjente vi ikke hvordan det brant i hjertet da han åpnet Skriftene for oss.
Prøv det. Åpne opp Bibelen, lese og legg på bønnen : Jesus «åpne opp Skriften» for meg. Det begynner å brenne i hjertet. Et bål lever ikke på veden fyrt for et år, en måned eller en uke siden. Min Bibel åpnes stadig. I den grad det brenner i hjertet, har det sammenheng med det.
Det brenner når man er nær andre mennesker som brenner.
Jeg liker mennesker med lidenskap. Jeg syns det er viktig å være sammen med mennesker som brenner. Det smitter! Jeg liker kirken. Den er full av mennesker som brenner for det samme. Det er utrolig inspirerende. Når jeg er litt utenfor så kan jeg henge rundt mennesker med fyr på. Mennesker som brenner for andre ting enn meg inspirerer også. De får meg til å tenke på det som jeg syns er viktig. Vil du brenne, møt noen som brenner!
D.H.Å.
Uten oksygen kveles selv det største bål. Det ble sagt om Jesus at han skulle døpe i Den Hellige Ånd og ild. Den Hellige Ånd har blir sammenlignet med mange ting. Det som funker best her er vind. Kontakt med eller et møte med Den Hellige Ånd er oksygen på bålet. Dette kan høres høytflyvende ut, men er høyst reelt og tilgjengelig for enhver som søker. Du får trøkk på bålet når du finner møtepunktene med Den Hellige Ånd.
Det brenner når du ser det store bildet.
To menn gjorde samme oppgaven på en stor arbeidsplass. Når de ble spurt om hva de gjorde svarte den ene: Jeg hugger stein. Den andres svar var det mer fyr i: Jeg bygger en katedral. Når vi forstår hva livet handler om, når hvorforspørsmålene blir besvart og vi ser at mitt lille liv er en del av noe større, da brenner det. Gjør det til en prioritet å se det store bildet. Ta en titt på det igjen og igjen.
Det brenner når du er takknemlig.
Bitterhet og klaging er brannslokkere. Det går utover både en selv og omgivelsene. Takknemlighet er en sikker vinner som forebygger klaging og bitterhet. Å stadig finne grunner for takknemlighet holder fyr på bålet. Det burde ikke være vanskelig. Selv i de verste livssituasjoner er det ting takknemlige øyne kan feste seg på.
Så her er det bare å spikke flis, samle ved og fyre opp...
søndag 6. september 2009
Tre uforbeholdne bokanbefalinger
I sist blogginnlegg kom en skryteliste over alle bøkene jeg har lest det siste halvåret. I ettertid innser jeg at et par av dem nok var fullført før jul. Andre som skulle vært med forsvant. Jeg vil dra fram tre uforbeholdne anbefalinger. Bøker som har utfordret meg og formet hva jeg tenker på om dagen.
Først : Født for en hensikt Brian Houston
Brian Houston er en fantastisk mann. I tillegg til å ligne på Nicolas Cage er han også herlig vis. Hans budskap er preget av whyfaktoren. Det handler mye om ord som vanskelig lar seg oversette til norsk. Cause, purpose og destiny. Vi trenger bedre norske ord som betyr det samme. Sak og hensikt høres i beste fall tamt ut. Destiny er det ikke engang et skikkelig norsk ord for. Uansett er det et kraftfullt innhold i denne boken. Mye her som fikk meg til å tenke. Mye som satte ting på plass. Og mye som jeg ønsker å gi videre. Kjøp og les!
Second : It – how churches and leaders can get it and keep it
Noen bøker er skrevet av mennesker som har opplevd mye og har en historie å fortelle. Andre bøker er skrevet av forfattere som bare er dyktige med pennen. De beste bøkene er en blanding. This one is it. Craig Groeschel skriver om it. Har du vært i menigheter som har det? Har du vært i menigheter som ikke har det? Har du vært i menigheter som hadde det men som nå har mistet det? Groeschel leder en menighet som virker til å ha det. Han er også ærlig å sier at på et tidspunkt så mistet de det, for så å plukke det opp igjen.What is it? It en herlig og uforklarlig røre av Gudfaktor og menneskelige faktorer. Boken er ikke en ABC, men den gjør leseren sulten på å oppleve IT. Kjøp og les.
Tredje : BIBELEN
Jeg blir aldri lei av å lese Bibelen. Bibelen har kraft til å påvirke måten vi tenker på mer enn noen annen bok. I filipperbrevet (forøvrig en av mine favorittbøker) skriver Paulus : La det sinn være i dere som og var i Kristus Jesus. Dette betyr rett og slett å la Jesu tanker være våre tanker. Jeg kommer ikke på noen bedre måte å la dette skje på en å lese Hans Ord. Tankens kraft er enorm! Når min tanke er preget av Jesus er det eksplosivt. Derfor leser jeg Bibelen. Den siste tiden har jeg hoppet mellom Message, Bibelselskapets nye oversettelse og min gamle favoritt oversettelse fra -88.
Message
Er du komfortabel med Engelsk? Er du ny for bibelspråket? Eller føler du at du kan Bibelen ganske godt?
Les Message. Den er oversatt av en teolog, pastor, dikter og forfatter. Alt det kan merkes i flowen av the Message.
Det norske bibelselskapet 2007
Har du lyst på en frisk opplevelse av Nytestamentet. Les Bibelselskapets nyeste oversettelse. Den er også velskrevet.
Norsk Bibel 1988
Selv så er jeg tilbake til 88 oversettelsen og trives kanskje aller best der. Bibelen er nydelig. Les les.
Skulle gjerne ha laget en link til disse bøkene slik at de bare ligger et tastetrykk unna, men får det ikke til. Søk etter titlene på amazon.com. Kos deg!
Først : Født for en hensikt Brian Houston
Brian Houston er en fantastisk mann. I tillegg til å ligne på Nicolas Cage er han også herlig vis. Hans budskap er preget av whyfaktoren. Det handler mye om ord som vanskelig lar seg oversette til norsk. Cause, purpose og destiny. Vi trenger bedre norske ord som betyr det samme. Sak og hensikt høres i beste fall tamt ut. Destiny er det ikke engang et skikkelig norsk ord for. Uansett er det et kraftfullt innhold i denne boken. Mye her som fikk meg til å tenke. Mye som satte ting på plass. Og mye som jeg ønsker å gi videre. Kjøp og les!
Second : It – how churches and leaders can get it and keep it
Noen bøker er skrevet av mennesker som har opplevd mye og har en historie å fortelle. Andre bøker er skrevet av forfattere som bare er dyktige med pennen. De beste bøkene er en blanding. This one is it. Craig Groeschel skriver om it. Har du vært i menigheter som har det? Har du vært i menigheter som ikke har det? Har du vært i menigheter som hadde det men som nå har mistet det? Groeschel leder en menighet som virker til å ha det. Han er også ærlig å sier at på et tidspunkt så mistet de det, for så å plukke det opp igjen.What is it? It en herlig og uforklarlig røre av Gudfaktor og menneskelige faktorer. Boken er ikke en ABC, men den gjør leseren sulten på å oppleve IT. Kjøp og les.
Tredje : BIBELEN
Jeg blir aldri lei av å lese Bibelen. Bibelen har kraft til å påvirke måten vi tenker på mer enn noen annen bok. I filipperbrevet (forøvrig en av mine favorittbøker) skriver Paulus : La det sinn være i dere som og var i Kristus Jesus. Dette betyr rett og slett å la Jesu tanker være våre tanker. Jeg kommer ikke på noen bedre måte å la dette skje på en å lese Hans Ord. Tankens kraft er enorm! Når min tanke er preget av Jesus er det eksplosivt. Derfor leser jeg Bibelen. Den siste tiden har jeg hoppet mellom Message, Bibelselskapets nye oversettelse og min gamle favoritt oversettelse fra -88.
Message
Er du komfortabel med Engelsk? Er du ny for bibelspråket? Eller føler du at du kan Bibelen ganske godt?
Les Message. Den er oversatt av en teolog, pastor, dikter og forfatter. Alt det kan merkes i flowen av the Message.
Det norske bibelselskapet 2007
Har du lyst på en frisk opplevelse av Nytestamentet. Les Bibelselskapets nyeste oversettelse. Den er også velskrevet.
Norsk Bibel 1988
Selv så er jeg tilbake til 88 oversettelsen og trives kanskje aller best der. Bibelen er nydelig. Les les.
Skulle gjerne ha laget en link til disse bøkene slik at de bare ligger et tastetrykk unna, men får det ikke til. Søk etter titlene på amazon.com. Kos deg!
torsdag 3. september 2009
Les
Gutenberg forandret verden. Med hans trykkpresse ble Bibelen og andre bøker masseprodusert. Dette var med på å utløse reformasjonen. Hvorfor? Det skrevne ord er sinnsykt kraftfullt! Nedskrevne ord kommuniserer det samme igjen og igjen, helt ordrett. I tillegg høres ting tøffere, kulere, morsommere og nydeligere ut når det leses. Kanskje fordi du kobler på fantasien. Mennesker uten fantasi må aldri lese.
Morfars verden
Min morfar lærte seg å lese når han var nærmere 40 år. For ham var det muligheten til å stupe inn i en ny og fantastisk verden. Hos morfar lærte jeg å bli glad i bøker. Ikke et besøk uten en å dra med hjem en stabel indianerbøker. Morfars glede over bøker får meg til å tenke på hvor feil vi bruker gaven å lese. Vi leser at Brad Pitt er kul, Angelina Jolie er pen, Bush er dum og Viking tapte på hjemmebane, igjen.
Du leser for lite
Majoriteten av oss er ikke klar over hvor god stimuli det er å lese. De fleste leser derfor alt for lite!!
Det ligger utrolig med kunnskap, ideer, innsikt, inspirasjon og oppmuntring klar i bøker. De fleste vil i valget mellom bok og film, velge film. Jeg er selv filmfan. Problemet med film er at den ofte kun underholder, eventuellt bedøver deg. Nevn 10 filmer som har forandret verden. Ikke så lett. Nevn 10 bøker som har forandret verden. 10 er for lite tall hvis du skal få plass til de viktigste bøkene som har snudd totalt opp ned på historien.
Les deg gjennom 30 krisen
Utdannelse er ikke noe du er ferdig med etter universitetet. Det er heller ikke begrenset til pensum. Hele livet er en lang utdannelse. Problemet er at etter 30 stopper hodet litt opp. 30 plussere flytter bare rundt på gammelt tankegods. Det blir litt som å drikke vann fra badekaret.Ai. Det er skremmende siden det er mange år siden jeg ble med i 30 pluss gjengen. Le heller ikke for høyt du som er under 30. Å runde 30 skjer ubehagelig fort.
Lesingens under
Her er det bøker kommer inn. Å lese skaper en fritenkt mann eller kvinne. Å lese gir nye impulser. Å lese gir deg for nye ideer. Å lese gir deg ny kunnskap. Å lese gir deg inspirerende historier. Å lese utfordrer livsstilen. Å lese skaper ny tro. Å lese gir nytt håp. Å lese gir deg ny innsikt. Å lese VG nett pluss Se og Hør gjelder forresten ikke.
Per Eivinds lese/skryte liste
Her kan du se min leseliste dette året. Legger den ut først og fremst fordi jeg er stolt over antallet og bredden de representerer. La deg likevel ikke lure. Flere av disse er blitt scannet, ikke lest. Scanning er en teknikk som hjelper deg å hente ut essensen av en bok uten å lese hvert ord, setning og kapittel. Noen lurer på når man får tid til å lese.
Hemmeligheten er :
- I stedet for å se på TV.
- Sent på kvelden om man ikke får sove.
- På natta om man ikke får sove.
- På flyturen (Dette er en bankers for å gjøre ferdig minst en bok).
- På stranda (Her er hemmeligheten til å fullføre mange bøker).
- På lørdager, i godstolen, med kaffikoppen.
- Ellers i små ledige øyeblikk her og der.
Her kommer listen
The King of torts : John Grisham
Wolfs of the plains : Conn Iggulden
Lords of the bows : Conn Iggulden
The tipping point : Malcolm Gladwell
The God delusion : Richard Dawkins
A walk in the woods : Bill Bryson
De som beveger verden : Ayn Rand
It – how churches and leaders can get it and keep it : Craig Groeschnell
21 irrefutable laws of leadership : John Maxwell
Lateral thinking : Edward de bono
6 thinking hats : Edward de Bono
Født for en hensikt : Brian Houston
Making God famous : Mal Fletcher
The pioneer spirit : Mal Fletcher
Den siste seier : Jan Guilou
On writing : Stephen King
Being a contagious christian : Bill Hybels
Training tomorrows leaders : Scott Wilson
Destined to reign : Joseph Prince
World without end : Ken Follett
Dreams of our fathers : Barack Obama
Napoleon : Herman Lindquist
The Message : Eugene Peterson
Nytestamentet : Norsk bibelselskap 2007
Bibelen Den Hellige Skrift : Favoritt oversettelsen 1988
Hva fikk jeg ut av dette?
Min liste er sikkert for underholdningspreget, men fy søren så gøy. Sikkert mye jeg ikke har fått tygget nok på men som var interessant likevel. Mye har jeg sannsynligvis ikke fått prossessert, men tror jeg har lært noe likevel. Majoriteten her er kanskje unyttig, men interessant unyttighet. Ja, Napoleon og Djengish Kahn var store personligheter og utrettet vanvittige ting. Denne boklisten har altså utfordret min tanke de siste månedene. Jeg har gjort innkjøp på amazon med tanke på de kommende månedene. Hva får sette preg på hodet ditt fram til jul?
lørdag 29. august 2009
Er du stor?
Det er menneskelig å beundre storhet. Vi beundrer storhet i arkitektur, musikk, kunst og sport. Vi beundrer store personligheter, store ledere, store skuespillere og mennesker med et stort utseende. Vi strekker oss etter storhet. Vi vil være store. Vi vil være sammen med de store. Vi vil være del av noe stort.
Hva betyr det å være stor?
Mange tenker på oppsiktsvekkende bragder, en over gjennomsnittet personlighet eller et snu deg etter meg på gata utseende. Er de beundrende blikkene dette mefører storhet?
Hvem er størst, giveren eller den som tar imot?
Det er nærliggende å tenke at storhet vil gi meg mye. Er det sånn?
Jeg påstår at giveren er større enn den som tar imot. Storhet er å gi av sin velstand, sin tid, sine talenter og sine ferdigheter. Det er stort å gi bort det man har. Virkelig storhet er å øke kapasiteten til å gi.
Hvem er størst tjeneren eller den som blir tjent?
Det er lett å tenke at storhet får folk til å jobbe for meg. Storhet forventer den beste servicen. Storhet setter omgivelsene på pinne. Storhet tar opp mye plass. Storhet blir ganske enkelt tjent. Jesus sa det helt motsatte til sine venner og etterfølgere :Den største blant dere skal være deres tjener.
Storhet demonstrert
Jesus sin storhet var tydelig fra fødselen. Konger bøyde seg for spedbarnet Jesus. Skirftlærde beundret visdommen til barnet Jesus. Folketaleren Johannes kunngjorde at Jesus var så stor at han selv ikke var verdig å løsne hans skoremmer.
Jesus selv demonstrerte sin storhet ved å gi.Det største han ga var sitt liv. Han sa klart i fra hvorfor. Menneskesønnen har ikke kommet for å la seg tjene men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. Det virker enda. Tilgivelse, fred med Gud og evig liv venter den som tror på Ham. Fordi Jesus tjente og gav.
Vil du være stor?
Gi av det du har og øk din kapasitet til å gi.
Vil du være stor?
Sett deg selv ut av fokus og tjen mennesker rundt deg med det du har.
Store mennesker ser alltid etter mulighet til å gi eller tjene. De gjør det ikke en gang for å være store. Likevel er det slike mennesker de fleste av oss beundrer aller mest.
søndag 23. august 2009
chazown
Den vise kong Salomo skrev hundrevis av ordspråk. Fantastisk lesning! Et av dem sier : Uten chazown går folket vill. Livet leder oss ofte vill. Småbarnsforeldre går seg vill i: Stress, travelhet, krav, fulle need to do lister, pengejag, gjeldsnedbetaling, sammenligning og eiesyke. Unge mennesker går seg gjerne vill i valgmuligheter, forventninger, press fra omgivelser, konstant tilgjengelighet og brutte forhold. Kong Salomo påstår at mangelen på chazown er grunnen.
.
Hva er chazown?
Chazown er hebraisk og betyr noe i retningen av visjon.
Chazown er et bilde av framtiden.
Chazown er åpenbaring
Chazown er også et ord fra Gud
Chazown er i tillegg gudommelig ledelse
Chazown handler rett og slett om å se hva Gud gjør.
Lesere som ikke er inne i bibelsk terminologi får ha meg unnskyldt. Den bibelske definisjonen forholder seg ikke til begrepet visjon uten å gjøre Gud til en sentral del av det. Visjon har selvfølgelig også sekulær anvendelse. En litt for stor visjon er supermotiverende når de rette folkene ser det, tror det og sammen begynner å jobbe mot det.
Å ha chazown
En av mine store helter er Aril Edvardsen. Mye ved ham forble det samme. Den litt for store magen, den herlige barten og det svarte håret gredd fra høyre til venstre. Viktigere enn dette: Aril hadde chazown. Den forandret seg heller ikke. Utvidet seg, ja, men alltid den samme grunntonen. Klimakset var når Aril proklamerte fra lille kvinesdal : "Herfra ska mi teppelegge heile kloden med di goe nyhedan om Jesos." Evangeliet ble senere kringkastet via satelitt. Størst var nedslagsfeltet over den muslimske verden. Aril sa jo : "Mi må nå mosliman". I tillegg førte Arils chazown til at han :
- Grunnla titusenvis av kirker og ga underhold til tusenvis av innfødte misjonærer.
- Ledet et ukjent antall mennesker til tro på Jesus.
- Hadde mer enn 4 millioner mennesker gjennom sitt brevkurs, det nye livet.
Grip chazown.
Chazown handler ikke først og fremst om å lese det, høre det eller forstå det. Det handler mer om å gripe det, tro det og leve det. Chazown leves med lidenskap. Chazown hjelper å meisle ut livskurs. Chazown gir hensikt og verdi. Chazown hjelper å ta valg. Den som griper chazown går ikke vill.
En kirke som har grepet chazown.
Et brasiliansk ordtak sier noe slikt som : Når et menneske drømmer er det bare en drøm. Når flere mennesker drømmer sammen, er det litt mer enn en drøm. Når mange mennesker har den samme drøm, da er ikke lenger en drøm, men virkelighet. Et menneske som har grepet chazown er en drømmer. Flere mennesker som har grepet samme chazown er litt mer enn drømmere. En kirke bygget på samme chazown rocker byen.
Sentrumkirken
Du kan lese Sentrumkirkens drøm:http://www.sentrumkirken.org/7.html
Er du en del av Sentrumkirken? Husk at chazown ikke leses, høres eller forstås. Spør heller :
Er det noe Gud sier her?
Er det et bilde av framtiden jeg kan tro på?
Finnes det her en visjon jeg kan gripe og leve med lidenskap? Som hjelper meg å meisle ut livskurs? Som gir livet hensikt og verdi?
Jeg håper det. Jeg ønsker at livet mitt skal handle om å gi de gode nyhetene om Jesus til en ny generasjon. For meg er dette mer enn et fint slagord. For meg er det chazown.
.
Hva er chazown?
Chazown er hebraisk og betyr noe i retningen av visjon.
Chazown er et bilde av framtiden.
Chazown er åpenbaring
Chazown er også et ord fra Gud
Chazown er i tillegg gudommelig ledelse
Chazown handler rett og slett om å se hva Gud gjør.
Lesere som ikke er inne i bibelsk terminologi får ha meg unnskyldt. Den bibelske definisjonen forholder seg ikke til begrepet visjon uten å gjøre Gud til en sentral del av det. Visjon har selvfølgelig også sekulær anvendelse. En litt for stor visjon er supermotiverende når de rette folkene ser det, tror det og sammen begynner å jobbe mot det.
Å ha chazown
En av mine store helter er Aril Edvardsen. Mye ved ham forble det samme. Den litt for store magen, den herlige barten og det svarte håret gredd fra høyre til venstre. Viktigere enn dette: Aril hadde chazown. Den forandret seg heller ikke. Utvidet seg, ja, men alltid den samme grunntonen. Klimakset var når Aril proklamerte fra lille kvinesdal : "Herfra ska mi teppelegge heile kloden med di goe nyhedan om Jesos." Evangeliet ble senere kringkastet via satelitt. Størst var nedslagsfeltet over den muslimske verden. Aril sa jo : "Mi må nå mosliman". I tillegg førte Arils chazown til at han :
- Grunnla titusenvis av kirker og ga underhold til tusenvis av innfødte misjonærer.
- Ledet et ukjent antall mennesker til tro på Jesus.
- Hadde mer enn 4 millioner mennesker gjennom sitt brevkurs, det nye livet.
Grip chazown.
Chazown handler ikke først og fremst om å lese det, høre det eller forstå det. Det handler mer om å gripe det, tro det og leve det. Chazown leves med lidenskap. Chazown hjelper å meisle ut livskurs. Chazown gir hensikt og verdi. Chazown hjelper å ta valg. Den som griper chazown går ikke vill.
En kirke som har grepet chazown.
Et brasiliansk ordtak sier noe slikt som : Når et menneske drømmer er det bare en drøm. Når flere mennesker drømmer sammen, er det litt mer enn en drøm. Når mange mennesker har den samme drøm, da er ikke lenger en drøm, men virkelighet. Et menneske som har grepet chazown er en drømmer. Flere mennesker som har grepet samme chazown er litt mer enn drømmere. En kirke bygget på samme chazown rocker byen.
Sentrumkirken
Du kan lese Sentrumkirkens drøm:http://www.sentrumkirken.org/7.html
Er du en del av Sentrumkirken? Husk at chazown ikke leses, høres eller forstås. Spør heller :
Er det noe Gud sier her?
Er det et bilde av framtiden jeg kan tro på?
Finnes det her en visjon jeg kan gripe og leve med lidenskap? Som hjelper meg å meisle ut livskurs? Som gir livet hensikt og verdi?
Jeg håper det. Jeg ønsker at livet mitt skal handle om å gi de gode nyhetene om Jesus til en ny generasjon. For meg er dette mer enn et fint slagord. For meg er det chazown.
tirsdag 18. august 2009
Sensommer
Først av alt en takk til alle som har vært med på å skape Sensommer. Å skape noe sammen med så mange herlig mennesker er fest. Lisa er en av dem som har skapt fest. Hun har jobbet knallhardt både i forkant av og under Sensomer. I tillegg er hun en av disse fantastiske menneskene som står på helt til alt rotet er ryddet bort søndag kveld. Hele tiden med et smil. Nydelig!
For de uinnvidde, så er Sensommer en tredagers fest med Sentrumkirken som vert. En fest full av stemning, volum, varme, musikk, atmosfære, preking, mat, folk og en skikkelig dose Jesus og inspirasjon før sommerferien er definitivt over. En fest bra nok til å kunne gjøres igjen flere ganger. Sett av siste helgen sommerferien 2010 allerede nå!
Mange har fått et herlig møter med Gud disse dagene. Avgjørende valg som vil få betydning for evigheten er tatt. Selv er jeg inspirert, utfordret, vitalisert og full av tro på framtiden. Kanskje fordi jeg også fikk et herlig møte med Gud. Gud er virkelig. Vi er skapt for å kjenne Ham. Han er alltid klar for å møte oss. Livet med Gud er stadige oppdagelser. Vi kan ikke leve i dag på det vi oppdaget om Gud for to, fem eller ti år siden.
I går var jeg ute og fisket sammen med Aaron. Han har satt spor denne helgen med sine prekner. Vi fikk fire nesten fisk og hadde det utrolig gøy. Jeg har latt meg imponere. Han er fra Amerika uten å være veldig amerikansk. Hvordan er det mulig?. Han kan spille fotball. Han forstår ironi. Han både forstår og omfavner europeisk kultur. Alt dette er i sannhet unikt. Det er noe annet som gjør mest inntrykk. En ung mann på noen og tyve som har gitt livet sitt for å tjene Gud samme hva det måtte bety. Og som snakker om lederskap og kirke med en innsikt som om han skulle ha tyve års erfaring. Rundt Aaron finnes det gode resultater og mennesker som lykkes. Jeg har lært mye på få dager. Både på møtene og over kaffekoppen etter møtene.
Siden før vi startet Sentrumkirken har jeg drømt om å få være med å bygge kirker som er en magnet på unge mennesker. Full av liv, full av kreativitet, full av lidenskap, full av humor og selvfølgelig full av folk. Hvor unge mennesker blir kjent med Jesus og får uttrykke sin glede over å kjenne Ham. Å se lokalet vårt stappfullt av unge mennesker som deltar i feststemt lovsang og lar seg inspirere av Jesussentrert preking, tyder på at ting er som det skal være. Sensommer har gitt oss et bilde av Sentrumkirkens nære framtid. Det er ikke lenge til dette er normalen. Felles forventning og felles lidenskap pluss handling gjør det meste mulig. Jeg gleder meg til det som ligger foran.
For de uinnvidde, så er Sensommer en tredagers fest med Sentrumkirken som vert. En fest full av stemning, volum, varme, musikk, atmosfære, preking, mat, folk og en skikkelig dose Jesus og inspirasjon før sommerferien er definitivt over. En fest bra nok til å kunne gjøres igjen flere ganger. Sett av siste helgen sommerferien 2010 allerede nå!
Mange har fått et herlig møter med Gud disse dagene. Avgjørende valg som vil få betydning for evigheten er tatt. Selv er jeg inspirert, utfordret, vitalisert og full av tro på framtiden. Kanskje fordi jeg også fikk et herlig møte med Gud. Gud er virkelig. Vi er skapt for å kjenne Ham. Han er alltid klar for å møte oss. Livet med Gud er stadige oppdagelser. Vi kan ikke leve i dag på det vi oppdaget om Gud for to, fem eller ti år siden.
I går var jeg ute og fisket sammen med Aaron. Han har satt spor denne helgen med sine prekner. Vi fikk fire nesten fisk og hadde det utrolig gøy. Jeg har latt meg imponere. Han er fra Amerika uten å være veldig amerikansk. Hvordan er det mulig?. Han kan spille fotball. Han forstår ironi. Han både forstår og omfavner europeisk kultur. Alt dette er i sannhet unikt. Det er noe annet som gjør mest inntrykk. En ung mann på noen og tyve som har gitt livet sitt for å tjene Gud samme hva det måtte bety. Og som snakker om lederskap og kirke med en innsikt som om han skulle ha tyve års erfaring. Rundt Aaron finnes det gode resultater og mennesker som lykkes. Jeg har lært mye på få dager. Både på møtene og over kaffekoppen etter møtene.
Siden før vi startet Sentrumkirken har jeg drømt om å få være med å bygge kirker som er en magnet på unge mennesker. Full av liv, full av kreativitet, full av lidenskap, full av humor og selvfølgelig full av folk. Hvor unge mennesker blir kjent med Jesus og får uttrykke sin glede over å kjenne Ham. Å se lokalet vårt stappfullt av unge mennesker som deltar i feststemt lovsang og lar seg inspirere av Jesussentrert preking, tyder på at ting er som det skal være. Sensommer har gitt oss et bilde av Sentrumkirkens nære framtid. Det er ikke lenge til dette er normalen. Felles forventning og felles lidenskap pluss handling gjør det meste mulig. Jeg gleder meg til det som ligger foran.
tirsdag 11. august 2009
Takknemlighet
Rask scanning av VG, dagbladet og rogaland avis gir oss innblikk i hva mange nordmenn liker. Ulykker, ting som ikke fungerer, kjendis/misunnelsessladder, klaging, syting, og navlebeskunende selvgodhet. Du finner lite takknemlighet over å være en slags utvalgt verdenselite som lever i en annen virkelighet.
- Verden har global oppvarming, vi får litt varmere somrer, isfri nordøstpassasje og mer penger i kassen.
- Verden opplever finanskrise, vi får mer penger mellom hendene fordi renta går ned.
- Når det er krig i midtøsten får verden høyere oljepriser, vi et oljefond som vokser til himmelen.
Det ser ut til at uansett hva som skjer i verden så klarer vi å få en norsk vri på det som gir oss litt mer. Likevel er det vanskelig å vise takknemlighet. Jeg vil være laks oppover fossen. Jeg er takknemlig!!
Jesus
Først og fremst enormt takknemlig for å kjenne Jesus. Hvis Jesus leser blog vil jeg han skal se min takknemlighet over å være tilgitt, for å ha fått ubetinget kjærlighet, for å ha blitt gitt mening med tilværelsen, for å kjenne en nydelig fred som gir hvilepuls, for helse, over å ha fått det jeg trenger pluss enda mer, for å ha blitt utrustet med fantastiske gaver og talenter og få smake på overnaturlig kraft. Har jeg noe, har jeg fått det!
Vesna
Om Vesna leser min blog, og det gjør hun, vil jeg hun skal se min takknemlighet over å ha en så fantastisk kone. Vil aller helst at takknemligheten skal vise igjen i hverdagen. Takknemlighet over å ha fått en god venn, forståelsesfull partner, entusiastisk medarbeider, overgitt familiebygger og kjærlig elsker. Er i samme åndedrag takknemlig for å ha ei gjennomskjønn datter og tilhøre en i sannhet unik familie.
Kirken
Om noen fra Sentrumkirken leser blog vil jeg gjerne at de skal se min takknemlighet over å tilhøre verdens beste kirke. Det sier jeg ikke for at vi skal måles opp mot andre. Verdens beste kirke er opplevelsen jeg får av å tilhøre en kirkefamilie med så mange herlig mennesker og med en så bra framtid. Så bra at jeg er trygg på at vi vil bli mange mange flere. Å plante, leve, bygge, utvikle, forme, utvide og vokse kirke har fram til nå gitt meg et liv jeg liker å mimre over. Samtidig alltid nye ting å se fram til og strekke seg etter. Det er den beste biten. Er du del av en kirke? Finn fram det som gjør den nydelig, så kommer takknemligheten.
Livet
Jeg er takknemlig for livet. Alle menneskene, alle opplevelsene, all the fun og alle småtingene som tilsammen blir hverdagen. Hvorfor ikke lære seg takknemlighet og entusiasme over disse tingene. Da trenger man ikke helg eller sommerferie for å leve. Så har vi også litt å flyte på når livet gir oss motgang. «Fest er bra, men hverdager er best – for de er det flest av» sitat vismann Lars Tore Jørgensen.
Til slutt må jeg få med takknemlighet over Discovery som sent kveldstid alle hverdager viser Bear Grylls. Spice up my life. Kan du ikke gjøre det, kos deg over noen som gjør det.
Kanskje tenker du at jeg overdriver, idylliserer og glemmer livets harde realiteter. Det gjør jeg sikkert og. Det skal likevel ikke hindre meg i å oppfordre til å skru på takknemligheten. Alle skal ha den innlagt og tilgjengelig. En takknemlighet på on vil påvirke øynene. De blir nydelige. Ser alt det fine. Da kan du ha Louis Armstrong på fullt, blåse i trompeten og synge what a wonderful world.
- Verden har global oppvarming, vi får litt varmere somrer, isfri nordøstpassasje og mer penger i kassen.
- Verden opplever finanskrise, vi får mer penger mellom hendene fordi renta går ned.
- Når det er krig i midtøsten får verden høyere oljepriser, vi et oljefond som vokser til himmelen.
Det ser ut til at uansett hva som skjer i verden så klarer vi å få en norsk vri på det som gir oss litt mer. Likevel er det vanskelig å vise takknemlighet. Jeg vil være laks oppover fossen. Jeg er takknemlig!!
Jesus
Først og fremst enormt takknemlig for å kjenne Jesus. Hvis Jesus leser blog vil jeg han skal se min takknemlighet over å være tilgitt, for å ha fått ubetinget kjærlighet, for å ha blitt gitt mening med tilværelsen, for å kjenne en nydelig fred som gir hvilepuls, for helse, over å ha fått det jeg trenger pluss enda mer, for å ha blitt utrustet med fantastiske gaver og talenter og få smake på overnaturlig kraft. Har jeg noe, har jeg fått det!
Vesna
Om Vesna leser min blog, og det gjør hun, vil jeg hun skal se min takknemlighet over å ha en så fantastisk kone. Vil aller helst at takknemligheten skal vise igjen i hverdagen. Takknemlighet over å ha fått en god venn, forståelsesfull partner, entusiastisk medarbeider, overgitt familiebygger og kjærlig elsker. Er i samme åndedrag takknemlig for å ha ei gjennomskjønn datter og tilhøre en i sannhet unik familie.
Kirken
Om noen fra Sentrumkirken leser blog vil jeg gjerne at de skal se min takknemlighet over å tilhøre verdens beste kirke. Det sier jeg ikke for at vi skal måles opp mot andre. Verdens beste kirke er opplevelsen jeg får av å tilhøre en kirkefamilie med så mange herlig mennesker og med en så bra framtid. Så bra at jeg er trygg på at vi vil bli mange mange flere. Å plante, leve, bygge, utvikle, forme, utvide og vokse kirke har fram til nå gitt meg et liv jeg liker å mimre over. Samtidig alltid nye ting å se fram til og strekke seg etter. Det er den beste biten. Er du del av en kirke? Finn fram det som gjør den nydelig, så kommer takknemligheten.
Livet
Jeg er takknemlig for livet. Alle menneskene, alle opplevelsene, all the fun og alle småtingene som tilsammen blir hverdagen. Hvorfor ikke lære seg takknemlighet og entusiasme over disse tingene. Da trenger man ikke helg eller sommerferie for å leve. Så har vi også litt å flyte på når livet gir oss motgang. «Fest er bra, men hverdager er best – for de er det flest av» sitat vismann Lars Tore Jørgensen.
Til slutt må jeg få med takknemlighet over Discovery som sent kveldstid alle hverdager viser Bear Grylls. Spice up my life. Kan du ikke gjøre det, kos deg over noen som gjør det.
Kanskje tenker du at jeg overdriver, idylliserer og glemmer livets harde realiteter. Det gjør jeg sikkert og. Det skal likevel ikke hindre meg i å oppfordre til å skru på takknemligheten. Alle skal ha den innlagt og tilgjengelig. En takknemlighet på on vil påvirke øynene. De blir nydelige. Ser alt det fine. Da kan du ha Louis Armstrong på fullt, blåse i trompeten og synge what a wonderful world.
lørdag 8. august 2009
Jeg elsker sommeren! Noen av mine beste minner er sommerminner.
Sommeren 99 traff jeg Vesna for første gang på en episk misjonstur til Makedonia.
Sommeren 2000 traff jeg Vesna for tredje gang på en ny misjonstur til Makedonia.
Sommeren 2003 traff jeg igjen Vesna. Denne gangen på en slags roadtrip gjennom Øst Europa sammen med Ådne Hovda, Anders Lunde og Lars Tore Jørgensen.
Sommeren 2004 fridde jeg til Vesna under en slags middelhavsbusk/tre ved siden av Makedonias mest romantiske kloster. Samme sommer startet vi Sentrumkirken.
Sommeren 2001 ba vi med hundre estiske ungdommer til frelse i en nedslitt kommunistisk kino/kulturhall. Vi leverte et forrykende transition show stappfullt av musikk, dans og video. Sytti norske ungdommer var i skyene
Sommeren 2002 var jeg med på å døpe mer tretti estiske ungdommer i det baltiske hav. Lokale pastorer var i skyene. Det var forsåvidt jeg og.
Sommeren 2004 var jeg med på et team som ba med polske ungdommer til frelse. Ungdomsarbeidet i den lille samarbeidsmenigheten vår ble nesten tidoblet. Fra to til 20 pluss.
Sommeren 2006 som var en eneste lang strandtur med venner og familie. Tror ikke det regnet hele sommeren.
Sommeren 2008 hadde vi besøk av nesten hele vår makedonske familie. Herlige dager med bading, spising, soling, fisking, sightseeing og fellesskaping.
Høyt på listen for sommeren 2009 er :
Uberkoselig familiecamping sammen med seks familier fra Sentrumkirken på bortgjemt campingplass i Setesdal
Kveldsbading i fossen med Rune, Fredrik, Odd Inge, Stein Oskar og sikkert flere jeg ikke kommer på i farten.
Familieuke med besøk av Vesnas søskenbarn og hennes nye ektemann.
Sentrumkirkestand i langgata under blink. Bøtter med lapper, kilovis med smågodt, morsomme show med Thomi og Dani og ubergod stemning i minst 10 meters omkrets rundt standen. Yes we can!
Tre dagers mandig fjelltur til bortgjemt shangri la dal sammen med Tormod.
Mirjam første skikkelige gåtur over stuegolvet.
Dagstur til Egersund med Vesna og Mirjam.
Fotballkamp mot intro. (seier selvfølgelig)
Godstemnings Sentrumkirkegrilling på Voll og beste gudstjenestebesøk vi har hatt noen sommerferie.
Barndommen min er ganske lik.
Vi dro på familieleirer, menighetscamp, misjonsturer og hytteturer. Alltid sammen med noen. Kjempegøy. Vi kjørte ikke rundt i Norge for å se fjell, men for å besøke venner. Fjellene var bonus. Min barndom er full av sinnsykt gode minner.
Hva er mitt poeng?
Ikke tenk : Aaah endelig sommer og tid for meg til å slappe av. Det er selvfølgelig viktig å slapppe av. Jeg elsker fluktstolen, kaffikoppen, boken og stranden. Men de beste minnene du skaper for deg og din familie, kommer nesten helt sikkert sammen med andre mennesker. Og ofte når du gjør noe for Gud. Grip derfor mulighetene sommeren gir til å være sammen med andre mennesker og til å gjøre noe for Gud. Vi begynner å nærme oss exit sommerferie, men det kommer en ny sommer.
Sommeren 99 traff jeg Vesna for første gang på en episk misjonstur til Makedonia.
Sommeren 2000 traff jeg Vesna for tredje gang på en ny misjonstur til Makedonia.
Sommeren 2003 traff jeg igjen Vesna. Denne gangen på en slags roadtrip gjennom Øst Europa sammen med Ådne Hovda, Anders Lunde og Lars Tore Jørgensen.
Sommeren 2004 fridde jeg til Vesna under en slags middelhavsbusk/tre ved siden av Makedonias mest romantiske kloster. Samme sommer startet vi Sentrumkirken.
Sommeren 2001 ba vi med hundre estiske ungdommer til frelse i en nedslitt kommunistisk kino/kulturhall. Vi leverte et forrykende transition show stappfullt av musikk, dans og video. Sytti norske ungdommer var i skyene
Sommeren 2002 var jeg med på å døpe mer tretti estiske ungdommer i det baltiske hav. Lokale pastorer var i skyene. Det var forsåvidt jeg og.
Sommeren 2004 var jeg med på et team som ba med polske ungdommer til frelse. Ungdomsarbeidet i den lille samarbeidsmenigheten vår ble nesten tidoblet. Fra to til 20 pluss.
Sommeren 2006 som var en eneste lang strandtur med venner og familie. Tror ikke det regnet hele sommeren.
Sommeren 2008 hadde vi besøk av nesten hele vår makedonske familie. Herlige dager med bading, spising, soling, fisking, sightseeing og fellesskaping.
Høyt på listen for sommeren 2009 er :
Uberkoselig familiecamping sammen med seks familier fra Sentrumkirken på bortgjemt campingplass i Setesdal
Kveldsbading i fossen med Rune, Fredrik, Odd Inge, Stein Oskar og sikkert flere jeg ikke kommer på i farten.
Familieuke med besøk av Vesnas søskenbarn og hennes nye ektemann.
Sentrumkirkestand i langgata under blink. Bøtter med lapper, kilovis med smågodt, morsomme show med Thomi og Dani og ubergod stemning i minst 10 meters omkrets rundt standen. Yes we can!
Tre dagers mandig fjelltur til bortgjemt shangri la dal sammen med Tormod.
Mirjam første skikkelige gåtur over stuegolvet.
Dagstur til Egersund med Vesna og Mirjam.
Fotballkamp mot intro. (seier selvfølgelig)
Godstemnings Sentrumkirkegrilling på Voll og beste gudstjenestebesøk vi har hatt noen sommerferie.
Barndommen min er ganske lik.
Vi dro på familieleirer, menighetscamp, misjonsturer og hytteturer. Alltid sammen med noen. Kjempegøy. Vi kjørte ikke rundt i Norge for å se fjell, men for å besøke venner. Fjellene var bonus. Min barndom er full av sinnsykt gode minner.
Hva er mitt poeng?
Ikke tenk : Aaah endelig sommer og tid for meg til å slappe av. Det er selvfølgelig viktig å slapppe av. Jeg elsker fluktstolen, kaffikoppen, boken og stranden. Men de beste minnene du skaper for deg og din familie, kommer nesten helt sikkert sammen med andre mennesker. Og ofte når du gjør noe for Gud. Grip derfor mulighetene sommeren gir til å være sammen med andre mennesker og til å gjøre noe for Gud. Vi begynner å nærme oss exit sommerferie, men det kommer en ny sommer.
fredag 7. august 2009
Ulv
Starter like godt denne bloggen med å skrive om ulv. Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av dette fantastiske dyret. Jeg hevder hardnakket å ha observert ulv "in the wild". Ikke alle kjøper historien. Observasjonen ble nemlig gjort fra et bussvindu. Til mitt forsvar skal det sies at vi kjørte gjennom det villeste området av Transylvania. Den som har hørt om Dracula og Van Helsing forstår at dette er plassen man ser ulv fra bussvinduet
Hvorfor ulv?
Ulven lager musikk! Hør det her : http://www.dinside.no/343654/en-natt-med-graabein.
Dette hylet er på min ti på topp liste over ting jeg ønsker å oppleve før jeg dør. Dyrepark gjelder ikke.
Ulven er sinnsykt smart!
Ulven mangler ekstreme ferdigheter. Når den likevel er fryktet, er det på grunn av sin intelligens og kreativitet. Ravner har skarpt syn og fordelen av å fly. Ulven kjører derfor samarbeid. Ravnene svever over fjellheimen og lager lyd når noe bevege seg. Ved å følge lyden finner ulven dyr som kan jages og drepes. Den er selvfølgelig også smart nok til å gi ravnen sin del.
Ulven jobber i team!
Når ulven skal ta knekken på et bytte så gjør han det ikke alene. Byttet vil enten være for stort, for hurtig eller for utholdende. Derfor jakter ulven i team. Klisjeen sammen er vi sterke ble oppfunnet av ulven.
Ulven legger en plan!
Detaljstudie av ulvejakt viser at et ulvejaktlag plasserer ut poster på strategiske steder. En ulv plukker ut byttet og jager det mot avtalt sted. Her står nye ulver klart til å ta over. Uthvilte ulver jager hele tiden det stakkars dyret videre. Ulven vinner fordi den har planlagt sine moves.
Ulven er sosial!
Den lever sitt liv sammen med andre. Ensomme ulver har ikke valgt å være ensomme. De har av en eller annen grunn blitt jaget ut av gjengen. En trist skjebne.
Ulv – me like
Hvorfor ulv?
Ulven lager musikk! Hør det her : http://www.dinside.no/343654/en-natt-med-graabein.
Dette hylet er på min ti på topp liste over ting jeg ønsker å oppleve før jeg dør. Dyrepark gjelder ikke.
Ulven er sinnsykt smart!
Ulven mangler ekstreme ferdigheter. Når den likevel er fryktet, er det på grunn av sin intelligens og kreativitet. Ravner har skarpt syn og fordelen av å fly. Ulven kjører derfor samarbeid. Ravnene svever over fjellheimen og lager lyd når noe bevege seg. Ved å følge lyden finner ulven dyr som kan jages og drepes. Den er selvfølgelig også smart nok til å gi ravnen sin del.
Ulven jobber i team!
Når ulven skal ta knekken på et bytte så gjør han det ikke alene. Byttet vil enten være for stort, for hurtig eller for utholdende. Derfor jakter ulven i team. Klisjeen sammen er vi sterke ble oppfunnet av ulven.
Ulven legger en plan!
Detaljstudie av ulvejakt viser at et ulvejaktlag plasserer ut poster på strategiske steder. En ulv plukker ut byttet og jager det mot avtalt sted. Her står nye ulver klart til å ta over. Uthvilte ulver jager hele tiden det stakkars dyret videre. Ulven vinner fordi den har planlagt sine moves.
Ulven er sosial!
Den lever sitt liv sammen med andre. Ensomme ulver har ikke valgt å være ensomme. De har av en eller annen grunn blitt jaget ut av gjengen. En trist skjebne.
Ulv – me like
Abonner på:
Innlegg (Atom)